Anna kom til verden i Rollag. Det skjedde i 1738. «Mit eget Barn – Anne Heggelund» ble døpt[i] i Rollag Kirke 4 mai 1738. Fadrene hennes var Ober Førster Hopstock; Msr Jens Møller; Knud [NN]; Maren Bøchman; Maren Hofmand-[NN]; og Aase fra [NN].
Foreldrene var Jens Trulsen Krog – han var sogneprest[ii] i Rollag fra 1735 til 1773 – og Christine Marie Hegelund. De hadde giftet seg mens han var sogneprest i Ørskog i Møre og Romsdal, det sies[iii] at det skjedde i 1727 og, siden hun kan ha vært fra Bergen, kan vel vielsen ha funnet sted der. Men – noen slik er ikke funnet i kirkebøkene på noen av stedene.
Jens Krog hadde vært gift tidligere, da med Catharina Magdalena Thomasdatter Scheen. efter sigende[iv] viet i 1713. Det er nevnt fem barn[v], av disse ble minst to født før den perioden det finnes kirkebøker for: Thomas, f 10 mai 1714; og Truls, f. 26 juli 1715. I denne perioden var han kapellan hos sin far i Ørskog, men i 1720 ble han utnevnt til sogneprest til Kjelvik i Finnmark, det var det største tettstedet på Magerøyen, der Nordkapp ligger.
Når det er sagt, er heller ikke de andre tre barna funnet i kirkeboken: de skal[vi] ha vært Fredrik Christian Holberg, ukjent fødselsår; Hans Hagerup, f. 1723; og Maren Hoffmann, ukjent fødselsår.
Catharina Magdalena Thomasdatter Scheen, barnas mor, døde visstnok[vii] 12 november 1725: hun ser ikke ut til å være begravet i Ørskog.
Så giftet altså Annas foreldre seg. Mye er usikkert om denne familien. Det sies[viii] at første barn i dette ekteskapet var Nicolaus Annæus, det andre Cathrina Magdalena, og det tredje Christen – født, henholdsvis, i 1728, 1730, og 1733 – i denne perioden bodde familien i Kjelvik på Magerøy i Finnmark, men kirkebøkene for disse årene er ikke blitt bevart.
Jens Krog ble utnevnt[ix] til sogneprest i Rollag i Telemark og hadde det kallet fra 1735 og forble der til han døde 1752.
I en bygdebok[x] for Rollag finner man litt utfyllende informasjon om Jens Krog, og som kaster lys over Annas bakgrunn:
«1735 Augustinus Flor[xi] blei etterfølgd i Sokneprestembedet av Jens Trulsson Krig, født 1685, som var presteson på Aurskog prestegard. Faren var prost Truls Christensen Krog, 1637-1705.
Sonen var kapellan i Aurskog i 12 år. I 1720 blei han sokneprest til Kjelvik i Finnmark, og var der i 15 år til han fekk embedet i Rollag 1735. Han blei her til sin død i 1752. Herr Jens heldt fram det arbeidet som sokneprestane Winter, Opdal og Flor hadde drivi, når det galdt å setja kyrkjene i stand. Det galdt. m.a. innkjøp av Iver Gunnarsson Øvstruds vakre brudebenk i Veggli yrkje og av brudebenken og dåpfatet i Rollag kyrkje og bygging og paneling av sakristiet der 1739-1745.
Frå herr Jens si hand har vi framleis hans svar på 43 spørsmål frå det danske kanselliet i 1743. Alle spørsmåla gjeld opplysningar som har med Rollag soknekall å gjera frå flesberg-grensa i sud til Vidda i nord. Han gir ein mengd opplysningar om naturtilhøve, dyre- og plantelivet, om folkeliv, næringsverksemd, økonomi, religiøse og moralske tilhøve og språklege tilstander. M.a reknar han opp ei mengde ord og meiningar og personnamn som er sermerkte for presegjeldet. Alle opplysningane er nøkterne og av stort verd. Eit døme tek ein med:
«Rug voxer her, både Vinterrug (som mest såes i de brændte Bråter og udmarker) og Vårrug, …. så og Hveede, men den mest og alminelige Sæd er Byg, blandings Korn og Hafre; litt Hør og Hamp såes og nogle Stæder-». (Hør ell. hårr=lin. (merk her gardsnamnet Hårrvenna = Linåkeren).
Han ettergjev også det gamle sagnet om kong Rollaug og kong Ulv. Dette viser nok at Jes Krog var gripen av den interessa for folkedikting som tok til å ovre seg på denne tida».
Tradisjonen seier at prost Krog var Ola Bergseid til hjelp da denne blei avretta for drapet på lensmannssone på Tråen.
Skarprettaren tykte ikkjen han fekk armslag nok, da han skulle svinge øksa. Så sa han: «De står meg for nær, Herr Krog!»
Presten svara: «Hold din munn, jeg har mere med sjelen at gjøre, enn du med legemet!» Så Krog har ikkje vore frøsin.
Men det største som skjedde både på den kyrkjelege fronten og i samfunnssamanheng desse åra, var innføringa av konfirmasjonen 1736 og oppstarting av systematisk undervisning i 1739. Det blei av Krogs store oppgåver å setja desse tiltaka ut i livet.
Gjennom skiftet etter lensmannen Knut T. Fekjan 1741-1744 får ein kjennskap til at sokneprest Krog i 1738 lånte 500 rdl av lensmannen. Inn til Knut Fekjans død var 200 rdl betalt attende. Krog hadde også på si side til gode ein mindre sum fr kyrkjelige avgifter som lensmannen stod til rest med.
Om Herr Jens’ familie – og privatliv ellers er ingen ting å finne.
Tidligare fans ei «blyplate» som var festa til kista åt sokneprest Krog i gravkjellaren under Rollag kyrkje. På plata var inngravera hans vita. Der er det opplyst at han var prost ved sin død 11 april 1752 (sjå Christie: Norsk kirker – Buskerud I s. 350-351).
Frå prost Jens Krog kjem ei stor og gåverik ætt. Men ingen av ætta stoppa i i Rollag. Barna var vel vaksne da familien kom til Rollag. To søner er nemde: prost Thomas Krog, 1714-1785 og fogd Truls Krog, 1715-1804».
Så kom altså Jens Krog og familien til Rollag – fra Ørskog og Kjelvik. Første barn født i Rollag var sønnen Augustinus Flor – oppkalt efter forgjengeren i kallet – som kom til verden i 1735.
Her, i Rollag, finnes kirkebøkene fremdeles. Augustinus ble døpt[xii] i Rollag Kirke 18 mars 1736. Fadrene hans ble Hr Arent Bøhm; Ifver Knudssen [NN]; Jens Kristensen [?]; Ingeborg, Hr Augustinus Flors; samt Giertrud og Maren Floor.
Så fulgte altså Anna Heggelund og efter henne, broren Thøger. Han ble døpt[xiii] 15 juni 1740 og hadde fadrene Studios Laurts Klatved; Ejlert Bruun; Frue Glarim; Maren, Hr Bøchmans; og [NN] [NN].
En rikt navngitt pike, Cathrina Friderica Holberg, så dagens lys i slutten av oktober 1742, og ble døpt[xiv] 4 november det året. Denne gangen valgte man, som fadre, Ole Tostensen [NN]; [NN] Bredjord; Fru Lieutenant Jürgens; Marthe Rising [?]; og Karj [?] Fogthaug [?].
De to siste barna var begge gutter. Eyler Hagerup ble født utpå vinteren, og døpt[xv] 26 februar 1746. Eylers fadre var Hr Laurits Glatland [?]; Capit: Akeleje; Fridrich Chr: Krog; Mad: Fikken; og «min Datter» Maren Hopstock.
Et drøyt år senere døde Annas lillebror Thøger, 7 år og 29 dager gammel. Han ble begravet[xvi] 4 juni 1746.
Til sist i søskenflokken kom en som fikk navn efter den avdøde Thøger Christian. Denne gutten ble døpt[xvii] 26 november 1749. Fadrene var Herbjørn Kongsjord; Esten Kvarnes; Hr Augustinius Flor; Magdalene Krog; Karj Knudsdatter [NN].
Anna Hegelund ble antagelig konfirmert i 15-17 års alder, altså rundt 1753-55, men noen slik begivenhet er ikke funnet i kirkeboken for Rolloug. Men: hun kan jo ha oppholdt seg hos en annen prest en tid, for sin undervisnings skyld, og blitt konfirmert der. Man kan merke seg at hennes halvbror Thomas Georg i 1741 var blitt utnevnt til sogneprest i Davik, der hun skulle komme senere.
For konfirmert ble hun – ellers hadde hun ikke kunnet gifte seg. Men det gjorde hun – nettopp i Davik i Sogn og Fjordane, på sydsiden av Nordfjord og 23-24 kilometer vest for Nordfjordeid. Hennes tilkommende var Johan Daniel Stub, sorenskriveren der.
Det skjedde da hun var omkring 25 år gammel. Vielsen[xviii] fant sted i Davik Kirke 13 juli 1763. Kirken var da bare 13 år gammel, og ble revet igjen og erstattet med den nåværende i 1886.
Det var nok litt om å gjøre å få Anna Hegelund gift: allerede tre år tidligere hadde hun fått et barn, datteren Johanne Maria. Dette pikebarnet skal være døpt i Eid 5 mars 1760 – men noen slik dåp er ikke funnet. Barnets far oppgis å være den sorenskriveren hun senere giftet med, så kanskje det er årstallet eller sognet som er feil. Bare noe dager før den påståtte dåpsdatoen var Anna Heggelund sikkert i Davik, for hun er nevnt som fadder i dåpen[xix], 28 februar, av Karn, datter av Anders Olsen og Dorthe Olsdatter Wais.
Efter at Anna og Johan Daniel hadde giftet seg slo de seg antagelig ned på gården Løkja[xx], som han hadde fått skjøte på i 1763. For jorden ga han 170 riksdaler, for bolighusene 360, og for innboet – 708.
Hovedhuset, som står den dag i dag, ble satt opp av Stub, så der bodde gjerne Anna en gang.
Sønnen Jens – den senere Eidsvoldsmannen – så dagens lys senvinteren 1764 og ble døpt[xxi] i Eid kirke – revet og erstattet i 1859 – 7 mars det året. Fadrene var Hr Sorenskriver L: Stub; Hr Thomas G Krog; Ole Widsteen; Madme Methe Maria Krog; og Jfr: Alida Schonning.
Året efter ble det en pike, Giertrud, som kom til verden om sensommeren og ble døpt[xxii] i 18 august 1765. Giertrud fikk fadrene Sr Poul Glad; Hans Bang Werdal; min Hustru Elisabeth Christine Bang; Jfr. Anne Marie Stub; og Jfr. Clara Marie Abel.
Allerede følgende år skal[xxiii] det ha blitt enda pike, Laurentine Helene. men noen slik dåp er ikke funnet.
Så meldte Christiane Marie sin ankomst. Hennes dåp[xxiv] fant sted «ved Starum» – altså Stårheim Kirke, den brant i 1859 – 24 mai 1767. Fadrene ble Jørgen Løchen; Johannes Løchen; Jomfru Catharina Krog; Magnilde Røst; og Anne Løchen.
Dernest, Povel Schoneviig, som ble døpt[xxv] 23 februar 1770. Denne gangen var fadrene Hr: J: W. Heiberg; Hr: J. A: Krog; Hr Sorenskriver Lars Stub; Jomfru Alida Schonviig; og Jomf: Sophia Stub.
Begge de to siste barna var også piker. Anne Maria ble født våren 1771 og døpt[xxvi] 17 mai. Fadrene hennes var Monsr Jens Krog; Lars Stub; «min Kone»; Jomfrue J: E: [?] Woldahl [?]; og Catharina Krog.
Og, helt til slutt, Nicoline Christiana, som ble døpt[xxvii] 23 november 1772. For dette barnet valgte foreldrene til fadre Mons Tollev Ramm; [NN] Sr Leganger; Professorinde Christina M. Krog; «min Kone» Anna Laurentze Nagel; og Jomfrue Christiana Margaretha Heiberg.
Anna Hegelund døde forholdsvis ung, hun var omkring 35 gammel. Hun ble begravet[xxviii] 19 juli 1773.