Anna Wilhelmine var bergenserinne – hun kom til verden der i byen sensommeren 1755 og ble døpt[i] i Nykirken 17 august det året. Fadrene hennes var Frue Vallentinsen; Jomfr Ane Helena Vallentinsen; Commandeur de Ferry; Hr Stiftamtskriver Mr Klow; og Peder Wilhlem Vallentin.
Foreldrene var Obermæter Bendix Nyrop og Adelusia Maria Valentinsen – de hadde giftet seg i Domkirken i Stavanger to år tidligere. Adelusia Maria var selv Stavangerpike, datter av en kjøpmann, og efter kongelig tillatelse ble de viet[ii] hjemme i huset tirsdag 13 februar 1753.
Paret slo seg ned i Bergen og der fikk de sitt første barn, Elisabeth Kierstine, som ble døpt[iii] i Nyirken 1 februar 1754. Fadrene var Frue Commandeurs de Ferry; Frøchen Undal; Hr Stift Amptmand Cicignon; Hr Biscop Pontoppidan; og Hr Obriste Lieutenant von de Velde.
Efter henne fulgte en pike som skulle få navn efter sin mor, Adelucia Birgitta. Adelucia var et høstbarn og ble døpt[iv] i Nykirken 12 september 1756. Denne gangen var fadrene Madme Rømmer; Frøchen Petronella de Ferry; Hr Etats Raad de Fine; Hr Christen Selmer; og Hr Hans A. Møinichen.
Anna Wilhelmine var bare syv år gammel da hun mistet faren. Obermaaler Bendix Nyrop døde sensommeren 1762 og ble begravet[v] 13 august det året.
Moren, som nå var 27, hadde tre døtre i alderen seks til åtte år trengte vel å gifte seg igjen nokså snart. Hun fant en ny mann i Nicolay Christophersøn Femmer, opprinnelig fra Torvik i Møre og Romsdal. Han var på denne tiden rektor ved Katedralskolen i Kristiansand, og skulle senere bli byfogd i Arendal[vi].
Anna Wilhelmine og Nicolai giftet seg rundt midten av 1760-årene, men sted og dato er ikke slått fast.
Nicolaj hadde vært gift tidligere, da med Else Olsdatter Lund; de var blitt viet[vii] i Kristiansand 26 oktober 1747. I dette ekteskapet var det ni barn Bastian Witte (1753); Dorothea Elisabeth With (1754); Anna (1756); Bastian Whitte (1756);og Kirsten (1758).
Rector Mag: Nicolaj Femer og Mad: Else Olsdatter Lunds sønn Hans ble døpt[viii] i Kristiansands Kirke 20 oktober 1748. Han ble holdt over dåpen av Frue Mette Amalia Rosenkrandtz, Hr Stiftsbefalingsmand Barners; fadrene var Biscop Kiærup; Præsident Hans Femer; Mad Helvig, Hr Svenninch Højers;og Jomfr: Kirsten Olsdatter Lund.
Christopher ble født 22 november 1749 klokken ett om eftermiddagen, og døpt[ix] 27 samme måned. Han ble båret av Mad: Præsident Femers, mens fadrene var Hr Hans Engelhart; Monsr Svennich Højer; Monsr Lars Lund; Madselle Helvig Jacobsdatter Friis.
Det er sannsynlig, men ikke funnet belegg for, at eldstesønnen Hans døde før Hans Nicolaj Ole kom til verden – men da den sistes dåp heller ikke er funnet, er det hele nokså usikkert.
Derimot er det sikkert at Dorothea Elisabeth Whitte ble født 23 mars 1752 klokken halv åtte om kvelden og døpt[x] 28 mars. Hun ble båret av Frue Helvig Lund, Commerce Raad Højers; fadrene var Justitz Raad hans Femer; Capitain Johan Georg Østerbye; Raadmand Lars Lund; og Jomfr: Kirsten Brinch.
Året efter ble det en gutt igjen, Bastian Whitte ble født 3 juni 1753 klokken halv syv om eftermiddagen, og døpt 9[xi] samme måned. Da ble han holdt av Frue Stiftamptmand Adelers; fadrene var Hr Justitz Raad og Præsident Hans Femer; Hr Krigs Raad og Raadstue Skriver Hans Danchvart Paasche; Hr Johan Ovid: Mentzer; og Frøchen Catharina Paludan.
Dert er nok Bastian som døde 9 desember 1753, klokken fem om formiddagen og ble begravet[xii] 13 desember: navnet er ikke nevnt.
Et knapt år senere kom en ny Dorothea til verden; det skjedde 28 oktober 1754, klokken halv syv om formiddagen. Da hun ble døpt[xiii] 5 november ble hun båret av Frue Justits Raad Femmers. Fadrene var Hr Stiftsbefalingsmand Adeler; Justits Raad Hans Femmer; Cancellie Raad Andreas Østerbye; og og Jomfrue Anna Kirstine Østerbye.
Datteren Anna meldte sin ankomst klokken fire om formiddagen 17 januar 1756 og ble døpt[xiv] 9 februar samme år. Hun ble holdt over dåpen av Frue Capitain Sandbergs. Fadrene var Hr Biscop Paludan; Cap: Adeler; Raadmand Numsen; og Jomfrue Hegelund.
Helt i slutten av samme år, 29 desember klokken to om morgenen, ble sønnen Bastian Whitte født. Da han ble døpt[xv] 9 januar 1757 var det Frue Bispinde Paludans som bar ham. Fadrene var Justits Raad Hans Femmer; Sr Jørgen Nielsen Moe; Monsr Studiosus Nicolaj Engelhardt; og Jomfrue Johanne Cathrine Wiborg.
Sistemann i denne flokken var Kirsten. Hun så dagens lys 17 september 1758 klokken halv tolv om formiddagen. Hun ble døpt[xvi] 25 september samme år.Denne gangen ble dåpsbarnet holdt av Mad: Christine, Jørgen Moes. Fadrene var Raadmand Lars Lund; Byfoged Lars Faye; Monsr Anders Kierulf; og Jomfru Karen Tyrholm.
«Rector Mag: Femmers Kiæriste ved navn Else Olsd: Lund» døde i Kristiansand 31 august 1759, klokken 6 om formiddagen, og ble begravet[xvii] i kirkens kjeller 6 september : det ble ringt med alle klokkene og brent lys.
Dermed fikk Anna Wilhelmine ett eldre og fem yngre stesøsken da moren giftet seg for annen gang – som anført, er ikke sted og tid slått fast.
Men, en eller annen gang før slutten juli 1766 ankom Anna Wilhelmine og moren Kristiansand, for efter at halv-lillesøsteren Else Petronelle ble født klokken halv elleve om formiddagen 21 juli det året, og denne piken ble døpt[xviii] i Kristiansand domkirke 28 juli. Else Petronelle ble båret av Højvelbaarne Frue Geheime Raadinde Anne Beata, Geheime Raad Adelers. Fadrene var Frue Helvig, Commerce Raad Højers; Frøken Ambrosia Paludan; Geheime Raad Adeler; og Berg Raad Numsen.
Med andre ord: om Anna Wilhelmine var av bra familie i Bergen og på morssiden – så kom hun inn i et miljø som var akademisk og skolert, tross alt var faren rektor ved katedralskolen, og med forbindelser til de øverste lag av Kristiansands-samfunnet: dette var borgerskapet i blomstring.
Hvordan hun fikk det er vel diskutabelt: hun var «stedatteren» hos Rector Femmer, og dette ble nok forsterket da Adelucia, Anna Wilhemines mor, døde kort efter at Else Petronelle ble født. Hun gikk bort 30 juli 1766 og ble begravet[xix] i kirkens kjeller, hun også, 4 august. Det ble brent lys og ringt med alle klokker.
Stefaren giftet seg visstnok[xx] på ny, men heller ikke denne vielsen er gjenfunnet. Hans tilkommende var Charlotte Frederica Steen, hun var bare ti år eldre enn Anna Wilhelmine. Hun hadde vært gift før, men det er ikke funnet noen barn i det eller det andre ekteskapet.
At moren døde, og at stefaren fikk seg en ny kone, bidro sikkert til at det passet alle å føyse Anna Wilhelmine av gårde til Stavanger, der hun hadde morsslekten – og at hun giftet seg før hun var seksten år gammel.
Hennes tilkommende var Børge Rosenkilde[xxi], «Negotiant og Handelsmand i Stavanger» – en av byens mest fremstående borgere, enkemann og 21 år eldre enn henne. Vielsen[xxii] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 21 mai 1771. Som kausjonister hadde de Vallentinsen og F. Rosenkilde.
Rosenkilde hadde altså vært gift tidligere, den første konen var Karen Elisabeth Tanch. De hadde giftet[xxiii] seg i Rennesøy 1 september 1767.
Disse to fikk sitt første barn året efter, da datteren Else Maria kom til verden i Stavanger og ble døpt[xxiv] i Domkirken der 20 juni 1768. Hun ble båret til dåpen av Frue Valentinsen. Fadrene var Caitpain Frantzen; Laugmand Geelmuyden; Mad: Fr: Rosenkildes Hustrue; Jomfr: Anna Rosenkildes af Provst Hr Arentz.
Else Marias fødsel førte feil av sted for barnets mor: Karen Elisabeth døde i barselseng, bare 29 år gammel, og ble begravet[xxv] 1 juli 1768.
Så forble altså Børge Rosenkilde enkemann i tre år frem til han giftet seg med Anna Wilhelmine.
Disse to skulle få mange barn sammen. Den første var Peder Valentin, den senere Eidsvoldsmann. Han kom til verden ærbare 15 måneder efter at foreldrene var blitt viet, og ble døpt[xxvi] i Stavanger Domkirke 11 august 1772. Han ble båret til dåpen av Frue Kammerraad Valentinsen, mens fadrene var Capitain Peter Wilhelmsen Valentinsen; Wisiteur [NN] Friderik Rosenkilde; Jomfr: Magdalene Rosenkilde; og Elisabeth Nyrop. Dåpshandlingen ble utført av Hr Holbye.
To år senere fikk Anna og Børge en datter, Karen Elisabeth Tanch, oppkalt efter Børges første kone, slik skikken mange steder var. Hun ble døpt[xxvii] torsdag 28 juli 1774, og da ble hun båret Oberstinde Heusner. Fadrene var Byfoged Schiøtz; Henrich Petersen; Henning Smiths Hustrue; og Jomfr Adellucia Nyrop. Barnet ble døpt av Provst Hr Arentz.
Så gikk det tre år, og en gutt kom til verden. Henrich Wilhelm ble døpt[xxviii] 10 april 1777 og ble båret av Frue Hammers. Fadrene var Kammer Herre Scheel; Provst: Hans Arentz; Hr Børre Petersen; og Fr. Johanna Margaretha Smith.
Henrich Wilhelm skulle ikke vokse opp – han døde om sommeren det året, 14 uker gammel, og ble begravet[xxix] 19 juli 1777. Det ble ringt med den største klokken.
Bare ett år senere meldte Adellucia Maria sin ankomst. Hun ble døpt[xxx] 30 april 1778. Hun ble båret til dåpen av Capitain Vallentinsens Enke Frue. Fadrene ble Laugmand Knoph; Hr Morten Petersen; Gabriel Kielland; og Jomfr: Bolette Frandtzens.
Neste barn ble oppkalt efter morfaren, og ble hetende Bendix Nyrop. Han ble holdt over dåpen[xxxi] 21 juni 1779 av Frue Elisabeth Christina von Knophs, mens fadrene var Major Bernardius von Krogh; Arnoldus von Krogh; Frøken Johanna von Krogh; og Jomfru Anna Margaretha Rosenkilde.
En eller annen gang rundt 1779 flyttet Anna Wilhelmines ste-familie fra Kristiansand til Arendal, der Nicolaj Femmer var blitt byfogd. Stemoren Charlotta Frederica døde der, nokså ung – hun gikk bort våren 1782. Begravelsen[xxxii] fant sted 14 mai – uten at hun nevnes ved navn, det var Justits-Raad Femmers Frue som ble stedt til hvile. Hun var 37 år gammel. Om Anna Wilhelmine hadde noen nevneverdig kontakt med dem er ukjent.
Tidlig i 1782 nedkom Anna Wilhelmine med en pike som skulle få hennes eget navn. Anna Wilhelmine Bredahl – som senere giftet seg med Christopher Hvidt i Sandefjord – ble døpt[xxxiii] 4 februar 1782. Gudmoren var Frue Commandeur Franzsen. Fadrene var Kammerjunker Amtmand Bentssøn; Hr Christen Arentz; Tolder Jens Hviid; og Frøken Karen Ankerman Smith.
Enda en pike så dagens lys følgende år. Henriette Kraft ble døpt[xxxiv] 18 mars 1783. Hun ble båret til dåpen av Laugmand Geelmuydens Enche. Fadrene var Christian Lerkedahl; Johan Garman; Peder Vallentinsen Boalti [?]; og Angille Coldevin Rødde.
Så var det Valentin Christian Valentinsens tur – han ble døpt[xxxv] 12 november 1784. Denne gangen var gudmoren Frue Justits Raad Knophs; fadrene ble Justits Raad Valentin Christian Valentinsen; Byfoged Guldberg; Jonas Barth; og Birigitta Maria Rosenkilde.
Halvannet år senere ble det enda en gutt: Christopher Garmann ble døpt[xxxvi] av Provst Grette 12 januar 1786. Gutten ble holdt over dåpen av Byfoged Guldbergs Hustrue. Fadrene hans var Ole Smith Houg; Claus Winther Rosenkilde; og Jomfr: Maria Elisabeth Britt Engel Arentz Kielland.
Av de tre siste barna bar en pike, de to andre gutter. Piken var Elisabeth Christiane Nyrop, og hun ble døpt[xxxvii] 25 mars 1788. Hun ble båret av Frue Kammer Junkerinde Scheel; Frøken Aboe; Jomfrue Christine Vallentinsen; Hr Lieutenant Klov; Hr Jacob Killand; og Peer Valentin Rosenkilde.
Nest yngste sønn, Arnoldus Christian von Krog, så dagens lys tidlig på vinteren i 1790 og ble døpt[xxxviii] torsdag 11 februar det året. Da ble han båret av S: S: Frue Martha Dorothea Arentz. Fadrene ble S: S: Hr Capitaine Christians: Heusner; S: S: Hr Stads Capit: Gabriel Franke Justland; Hr Johan Rantzau Sehested; Jomfrue Anna Wilhelmina Bredahl Valentinsen; og Karen Elisabeth Tønne Rosenkilde.
Yngstemann i denne store flokken var Peder Klow. Han ble født utpå høsten 1794 og døpt[xxxix] lørdag 25 oktober dette året. Han ble holdt over dåpen av S: S: Frue Laugmand Jacob D: Hvedings Hustrue. Fadrene man valgte var Hr Søe-Capitain von Kleist; Hr Peder Valentinsen Rosenkilde; Bendix Nyrop Rosenkilde; Jomfrue Charlotta Winsnæs; og Audelusia Rosenkilde.
Et par år senere var eldstesønnen, Peder Valentin, kommet hjem efter å ha fått sin utdannelse som kjøpmann i Hamburg, og giftet seg med Charlotte Sophie Winsnæs, i Strand Kirke, halvannen kilometer eller så syd for Tau og en times vei eller så med hest og vogn nordvestover fra Jørpeland. Med andre ord: i Ryfylke. Vielsen[xl] fant sted torsdag 18 august 1796.
I 1800, kan det se ut som, var sønnen Valentin Christian på reise til Nord-Amerika, og var kommet til Baltimore. Der døde han – kanskje. Han er ikke funnet i 1801-tellingen, og i ulike sammenhenger kan man finne disse opplysningene:
“Christian Rosenkilde
Age 17
«Died yesterday morning, of the prevailing fever, Mr. Christian Rosenkilde, a native of Norway, aged 17 years.»
(Baltimore Federal Gazette 18 September 1800)[xli]”
En diskusjon[xlii] på Digitalarkivets brukerforum i annen halvdel av 2018 behandler aspekter av dette.
I 1801[xliii] finner man Anne Wilhelmine, 46 år gammel, sammen med sin 67 år gamle ektemann, i Strand Gaden i Stavanger. Der bor hun sammen med barna Bendix (22); Anna Wilhelmine (20); Elisabeth (13); og Arnoldus. En datterdatter av Børge, mannen, bor der også – 17 åringen Christiane Høyer.
Tre barn mangler i folketellingen av 1801. Hvem var de tre barna hun mistet? Ovenfor er gjort rede for to av dem – den tredje som ikke er funnet i 1801 tellingen er Christopher Garman – men han sies[xliv] å ha levet til 1854, og gått bort i London. Hvem vet!
I tillegg finner man – nær sagt, naturligvis – en rekke tjenere og andre ansatte. En av dem var den 24 år gamle kontorbetjenten Christian Aarsland. Av tjenerne var fem menn, og seks kvinner, alle ugifte og i alderen 19 til 70 år. Til sammen var de 18 mennesker i husstanden.
Nå var Anna Wilhelmine midt i 40-årene, og det skulle ikke bli flere barn – men dermed blir hun også mindre synlig i kildene. Man kan vel anta at hun var engasjert i hus og hjem, familie og selskapsliv, kanskje menighet og veldedighet også, og antagelig viste hun – eller måtte vise – interesse for musikk, litteratur og andre kunster.
I 1805 overtok sønnen Peder farens forretninger, og dermed fikk vel både Børge og Anna Wilhelmine stillere dager: ingen av dem var helt unge lenger – selv om yngstesønnen bare var 11 år gammel fremdeles..
En begivenhet – eller, heller, et tiltak – som sikkeret betød mye for Anna Wilhelmine og resten av familien var at sønnen overtok barndomshjemmet, rev det, og bygget et nytt hus – det såkalte Rosenkildehuset i Stavanger, den uten tvil staseligste bygningen i byen, og sikkert et instrument for både privat og forretningsmessig gjestfrihet. Det nye var ferdig i 1812.
Så kom efter hvert 1814 og Kielertraktaten – og riksforsamlingen på Eidsvold. «Kjøbmand og Stadskapitain Peder Valentin Rosenkilde, R. D.» ble tatt i ed som representant nummer 41. Første møte fant sted 10 april, og den gangen brukte man vel henimot et par uker på turen fra Stavanger, sjøveien til Christiania, så han må ha reist fra Stavanger omkring siste søndag i fasten, 27 mars 1814.
På Eidsvold var Peder medlem av finanskomiteen, men gjorde trolig ikke så mye av seg – i det minste ikke i substans. Wergelands bedømmelse av Peder Valentin var at han var “En slags Jakobiner. Og det en uden Hoved” – altså blant de mer radikale medlemmene.
Efter at Grunnloven var blitt vedtatt ble Peder Valentin oppnevnt som medlem av en liten gruppe som skulle forsøke å selge den nye politiske situasjonen til stormaktene i Europa:
«Sammen med Niels Aall og W. F. K. Christie ble Rosenkilde medlem av den delegasjonen Christian Frederik sendte til Storbritannia for å informere om Norges sak. De tre mislyktes imidlertid helt: Ved ankomsten til London i juli forlangte myndighetene at de forlot landet i løpet av ett døgn[xlv]».
Da alt dette var godt og vel tilendebrakt, var Anna Wilhelmine 60 år gammel; Børre var 81. Han levet lenge og gikk bort da han var over 86, det var meget gammelt i den tiden. Han gikk bort 17 februar 1820 og ble begravet[xlvi] 25 samme måned.
Dødsfallet ble notert i Den Norske Rigstidende[xlvii] 24 mars 1820.
Anna Wilhelmine overlevet Børge med syv år og gikk bort 11 juli 1827, 71 år gammel. Hun ble begravet[xlviii] 16 samme måned.
Dødsfallet ble behørig annonsert i Den Norske Rigstidende[xlix] 2 august samme år:
«Sørgeligst tilkjendegives fraværende Slægt og Venner, at vor kjære Moder, Anna Wilhelmina Rosenkilde, født Nyrup, ved en blid og rolig Død, henslumrede Natten til den 11te d. M., i hendes Alders 72de Aar, efterladende sig 9 Børn, 31 Børnebørn og 4 Børnebørns Børn, som med os, hendes herværende Sønner, beklage Tabet af en kjær og god Moder.
Stavanger, den 16de Juli 1827.
Peder Vallentin Rosenkilde Arnoldus Christian Rosenkilde”.