Anna så dagens lys høysommers. Hun ble døpt[i] i Norderhov Kirke mellom 18 og 25 juli – ministerialboken er litt skadet, men klokkerboken[ii] redder situasjonen – det var 19 juli som var dagen – 1717. Fadrene var Christian Müller; Daniel Ramus; Anne Colbiørnsdatter; og Anne Sophie Ramus. Presten som forestod dåpen var Jonas Ramus, en mann fra Aukra som nå var i slutten av sekstiårene, og ikke lenger frisk: han overlot sogneprestembedet til sønnen Daniel samme år, og døde allerede i 1718. Jonas Ramus var gift med Anna Colbjørnsdatter.
Foreldrene var Assessor Lars Michelsen – han var blitt utnevnt[iii] til fogd over Halingdal og Ringerike i 1710 – og Johanna Jonasdatter Ramus. De hadde giftet seg året i forveien. Lars og Johanna ble viet[iv] i Norderhov kirke 6 oktober 1716. Til prestedatter å være holdt Johanna seg svært nær opp til grensen av det anstendige.
Lars Michelsen «var en Tid Foged i Ringerike og Hallingdal; blev 1716 21/1 meddelt Bestalling til at succedere Nicolaus Berg som Vicelagmand i Tønsberg og Fredriksstads Lagdømme; udnævntes 1717 4/6 til Assessor i Overhofretten i Christiania, men blev 1726 7/6 efter Ansøgning paa Grund af Svagelighed forløvet fra at betjene samme Embede. Han udviste et hæderligt Forhold under Krigen 1716, idet han anførte Almuen i den Træfning, der stod på Krogskoven 1716 15/4 og lod opkaste den Forhugning, hvor dengang de Svenske bleve slagne; Stedet kaldes endnu «Skandsen[v]».
Anna var første barn i foreldrenes ekteskap – og hun skulle bli det siste, for moren døde måneden efter at hun selv var kommet til verden. Johanne Ramus ble begravet[vi] fra eller i Norderhov Kirke 17 august 1717.
Det gikk ikke så lenge før Lars Michelsen giftet seg på nytt: han hadde sikkert et travelt liv og lite tid til å se efter et lite pikebarn. Den utvalgte var Anne Marie Krefting. Hennes opphav, og hvornår de to ble viet er ikke slått fast.
De fikk minst ett barn sammen, datteren Johanne, som ble født sommeren 1722 og døpt[vii] i Norderhov kirke 20 juli det året.
Annas barndom ble, det hele tatt, noe urolig. Ikke lenge efter morens død flyttet faren – med Anna, vil man tro, og kanskje før hun var født, til gården Hverven, som Michelsen mente å ha fått av sognepresten som medgift i forbindelse med ekteskapet. Det var ikke Ramus enig i, og selv om han tapte i retten lokalt, vant han i de neste to rettsrundene. I mellomtiden hadde Michelsen brukt penger på å sette bygningene i stand, og de ville han naturligvis ha oppgjør for, dersom gården likevel ikke var hans egen. Dette ville han få utbetalt av boet efter Jonas Ramus, og på noe tidspunkt kom det til forlik mellom Fogden og enken Anne Colbjørnsdatter, som påtok seg å betale det dreiet seg om.
Med før det arveskiftet gjennomføres – men også her ble det diskusjon, for Lars Michelsen ønsket at enkelte gjenstander skulle taes ut av boet før oppgjøres, og overlates uten vederlag til Anna, i egenskap av arvelaters datterdatter. Skiftet ble gjort opp under et møte på gården Bjerke, som Michelsen hadde kjøpt og flyttet til[viii].
I 1724 eller 1725 ble Annas far utnevnt til lagmann for Frederikstad og Tønsberg Lagdømme, med bosted i Moss, dit han flyttet, sikkert med Anne Krefting og datteren Johanne. Anna var med, men kom senere til grandonkelen P. Colbjørnsen i Halden, før hun kom tilbake til mormoren på Norderhov[ix].
Om Lars og Anne fikk noe barn på Moss er ikke slått fast. Lars døde visstnok[x] 10 mars 1730 – men noen bekreftelse på det er ikke funnet i kirkebøkene.
Anna var født for tidlig til at hun ble omfattet av den lovbestemte konfirmasjonen, og den neste gangen man får et glimt av henne er i forbindelse med at hun gifter seg.
Noen år senere døde Annas mormor, Anna Colbjørnsen, og siden også onkelen, sogneprest Daniel Ramus, var gått bort uten livsarvinger, arvet Anna tilslutt gården Hverven, som faren hennes hadde måttet gi fra seg[xi]. Anna Colbjørnsen ble begravet i månedsskiftet juli/august 1736.
Anna var da tilbake i Norderhov, om hun da noensinne hadde forlatt stedet; det går frem av mormorens testamente – dette beskrives i Stamtavle over slekten Bernhof[xii]:
«Alle hendes Børn døde før hende; den eneste som synes at have blidgjort hendes sidste Dage, var hendes 18 aarige Datterdatter Anna Larsdatter (II. 131), hvis Moder døde tidlig, og til hvem hun ved Testamente, datere Gudsgaarden i Norderhov 1736 19/7, legerede sin betydelige Formue. «Og under jeg ingen beddre alle disse mine Midler, end den som er min eneste og kjereste, – den rette og lovlig Arving, min Datterdatter Anne Larsdatter, som nu er i mit Hus, det vel forestaar og mig til al Fornøielse omgaar og vil da, at hun skal nyde og beholde alt det, jeg nu eier of til min Død eiendes vorder».
På denne tiden har man også dette vidnesbyrdet[xiii] om Anna:
«Præsten H. lichfeldt sige om hende 1736 17/9 i Anledning af Mormoderens Skifte: «Hendes Forstand ved jeg ikke annerledes at raisnnere, end som et schieligt ungt Fruentimmer veil eigner og anstaar, og har jeg hørt af hendes sal. Mormoder, som sagde mig, at Hr. Oberstl. Colbjørnsen havde skrevet hende til og glædet hende i hendes Alderdom, at der var god og sunde Forstand hos hendes Datterdatter». Til hendes Formue hørte ogsaa Norderhovs 4 Kirker, som 1739 14/4 solgtes til Almuen»
Den utvalgte var Capitain Christian Petersen, og de ble viet[xiv] – efter kongelig bevilling – hjemme i huset i Norderhov 21 mai 1737. Som kausjonister hadde de Obriste de Plate og Capitaine Birch.
Kaptein var Christian blitt et par år tidligere, men når han var kommet til Norge er ikke kjent. Ovenstad har et meget kort avsnitt om ham:
«Petersen, Christian. – Sønn av borger og handelsmann i Helsingør, Hans Petersen. Regt.kv.mest. og aud. ved 2. opl. nasj. inf.regt. 5/5 1727. – Kpt.s kar. 3/6 1735. – Avgått i 1741. Hans efterfølger blev ansatt 2/6 1742».
En samling[xv] informasjon om embedsmennene under eneveldet forteller litt mer om Christians liv og karriere:
«Petersen, Christian. Født 27.12.1701 i Helsingør, død 19.09.1775. Sønn av passkriver Hans Petersen. Gift 20.05.1737 med Anna Ramus, født 1717, død 1791, datter av lagmann i Tønsberg og Fredrikstad og assesor i Overhoffretten Laurids Michelsen (- 1730) og Johanna Ramus (- 1717).
Offiser fra 1722, fra 1748 oberstløytnant. Zahlkasserer i Norge 1741-1760. Opplands amt 1760-1768. Bergen stift og Søndre Bergenhus amt 1768-1772. Etatsråd 1776».
Anna Ramus Larsdatter og Christian Petersen bosatte seg på Norderhov, gjetningsvis på Trøgstad, som Christian kjøpte[xvi] i 1738.
Samme år fikk de sitt første barn, Anna Catharina. Hun ble døpt[xvii] i Norderhov kirke 24 februar 1748 og fikk da fadrene Justits Raad Stockfleth; Capitain Birch; Capitain Lieutnant Selmer; Fr Rye; Mad. Borch; og Jomfr: Michelsen.
Det ble enda en pike året efter. Hun ble døpt[xviii] 25 november 1738. Da ble navnet Johanne Sophie og fadrene Obriste Rye; Lieutenant Rye; Fogden Viel; Fr. Stockflet; og Fr. Birk.
Johanne Sophie døde visstnok[xix] som ung.
Halvannet år senere, 13 april 1741, ble første sønn døpt[xx]. Han fikk navnet Hans Jonas. Denne gangen var fadrene [NN] Bay; Colbjørn Jacobsen; Mad: Tandberg; Mad: Palludan; og Inger Blichfeldt.
Bare tre uker senere ble Annas mann utnevnt[xxi] til Zahl-kasserer i Norge 4 mai 1741. Samme utnevnelse ble bekreftet 14 februar 1747[xxii]. Dermed ble det å flytte til Christiania for Anna og familien.
Det var der datteren Johanne Elisabeth kom til verden sensommeren 1742, Christiania. Hun ble døpt[xxiii] i Garnisonskirken på Akershus 6 august det året, og da fikk hun fadrene General Arnolt; General Major Rappe; Casserer Brant; Generalinde Landsberg; og Jomfru Riis.
Sønnen Hans Jonas døde to år gammel i Christiania og ble begravet[xxiv] fra Garnisonskirken 7 august 1743.
Et knapt år senere, om våren og i samme kirke, ble datteren Mette Marie døpt[xxv] 11 mai 1744. Fadrene hennes var General Major Wovarts; Justits Raad Hein; Seign Darius; Madame Smith; og Mad: Plade.
Med beundringsverdig regelmessighet nedkom Anna med sønnen Wilhelm August sommeren 1746: gutten ble døpt[xxvi] 18 juli det året. Denne gangen var fadrene Geheime Raad von Osten; Gen: Major Sünt; Justits Raad Barchmann; Geheime Raadinde von Osten; og Frøken Schlangbusch.
Wilhelm August ble ikke to år gammel før han døde 22 mars 1748. Han ble begravet[xxvii] 29 samme måned.
Jonas Ramus, oppkalt efter Annas morfar, så dagens lys to måneder senere. Da han ble døpt[xxviii] 20 mai 1748 hadde foreldrene valgt fadrene Justits Raad og President Feddersen; Obriste Biørnsen; Herr Etats Raad From; Frue Obriste Lieut. Rossevig; og Jomfrue Pladd.
Efter to sønner på rad, ble det høsten 1750 påny en pike. Dorothea Sophie ble døpt[xxix] 5 november i nærvær av fadrene Gen: Aud: Schullenburg; Gen. Adjutant Brochenkens; Gen: Lieut: Husman; Frue Obristinde Reichweins; og Frue Cancellie Raad Brants.
Datteren Anne Sophie så dagens lys høsten to år senere. Hun ble døpt[xxx] 10 oktober 1752 og denne gangen var fadrene Etats Raad From; Cancellie Raad Burensunt; Cancellie Raad Stodtz; Frue Justitz Raad Reesen; og Frøken Anne Catrine Pettersens – kanskje eldstedatteren.
Det skulle bli tre barn til, to gutter og en pike. Først en gutt – Hans Fredrik, som ble født våren 1754 og døpt[xxxi] 17 april det året. Som fadre hadde han Commerce Raad Ancher; Krigs Comissaire Sachman; Baltazar Garben; Frue General Auditeur Fleischer; og Madme Witrup.
Utpå høsten samme år døde Anne Sophie og ble begravet[xxxii] 22 juli.
Halvannen uke senere døde Hans Fredrik; han ble begravet 2 august 1754.
Neste siste barn var piken, Catharina Louise, som meldte sin ankomst senvinteren 1756 og ble døpt[xxxiii] 11 mars det året. Fadrene ble General Major Kosbøll; Justiz Raad Morten Eliesen; Niels Tank; Justitz Raad Anchers Frue; og Frøken Biørnsen.
Og familiens «benjamin», yngstegutten Johan Daniel Frederik, den senere Eidsvoldsmannen. Han ble født i desember 1757 og døpt[xxxiv] 29 desember – den siste i Garnisonskirken det året. Fadrene var General Major Romling; Obriste Poumeau [?]; General Auditeur Fleischer; Frue Amptmand Form; Madame Elsen; og Jomfrue Wistrup.
Datteren Dorothea Sophia døde omkring ti år gammel, og ble begravet[xxxv] 5 januar 1760.
Med det forsvinner, inntil videre, Anna og familien fra kildene.
I henhold til verket[xxxvi] om embedsmennene under eneveldet ble Christian 22 januar 1760 utnevnt Amtmann i Oppland Amt eller, som det het den gang, Christians Amt, og våren 1768 som Amtmann i Søndre Bergenhus Amt, og fra samme dato Stiftamtmann i Bergen stift, men ikke fra noen av disse rollene er det funnet noen spor efter ham, eller familien.
Christian døde kanskje 19 september 1775; det er sikrere å slå fast at han ble begravet[xxxvii] i Vor Frelsers Kirke i Christiania 5 oktember det året, 74 år gammel.
Dermed dukker han opp i andre kilder også, i det minste i en avis[xxxviii], måneden efter:
«Christiania den 5te October 1775. Idag Morges blev det Jordiske av Hans Højvelbaarenhed Herr Stiftamtmand von Petersen hensat i vor Frelsers Kirkes Begravelses-Kielder. Paa den salige Herres Liig-Plad var at læse følgende:
Hvad lærte vi af Dig? Den ey fra Døden gruer,
Som lever glad i Gud og døer en ærlig Mand».
Så levet enken videre i Christiania, tilsynelatende i stillhet.
Anna Ramus døde våren 1791, i Christiania. Hun ble begravet[xxxix] i kjelleren i Vor Frelsers Kirke 3 mai det året. Det kostet 20 riksdaler. Senere ble henne legeme ført til Norderhov[xl].