vii Kirsten Gulbrandsdatter

Kirsten[i] har uklart opphav. Både «Kirsten» og «Gulbrand» er vanlige navn: et personsøk i digitalarkivet for perioden 1700-1750 ga rundt 6’000 av det første og 4’000 av det andre navnet, mens «»Kirsten Gulbrandsdatter»» gir ingen tilslag[ii].

I lys av informasjon som kommer for dagen senere i livet hennes, er det likevel fristende å bruke en arbeidshypotese om at det er den rette lille piken som ble døpt[iii] i Garnisonskirkens menighet i Christiania 19 oktober 1736. Fadrene hennes var Ellen Maria [NN]hus; Maria Simmonsdatter; Johan Hermann Kierchhof; og Johan Hendrich Hægermand.

Foreldrene til denne piken var Gulbrand Olsen og Siri Borgersdatter, bosatt i Vaterland – det området der Kirsten skulle tilbringe en stor del av livet.

Ett barn til er kjent, Kirstens lillebror Børre. Han ble døpt[iv] 20 februar 1739, i samme kirke som sin søster. Fadrene var Mette Hansdatter; Karen Petersdatter; Jon [?] Olsen; og Andreas Hansen – det ble med fire denne gangen.

I forbindelse med Børres dåp får man vite litt mer om Kirstens foreldre: faren hadde vært soldat, og familien var bosatt i Møllergaten.

Om de ble boende der er ikke kjent, men man kan merke seg at Kirste ikke er konfirmert i Garnisonskirken, der hun ble døpt – og at hun holdt til i Aker da hun trolovet seg.

Kirsten trolovet[v] seg tidlig i 1761, nærmere bestemt 30 januar det året. Hennes utvalgte var sadelmaker Christian Müller; selv var hun i tjeneste hos Seckman – gjetningsvis[vi] krigskommisær Johan Seckman i Akershus, som døde i 1764. Som kausjonister hadde de Lars Larsen Riis og Christian Christensen. Vielsen[vii] fant sted i Garnisonskirken på Akershus 24 april 1761.

Første barn ble en gutt. «Christian Møller Sadelmager og Hust: Kiersten Guldbrands-Dat. deres Søn» Alexander ble døpt[viii] i Vor Frelsers Kirke – Domkirken – i Christiania 3 mai 1762: han var født 21 april. Som fadre fikk han Maria Berg; Alexandra Schulz; Marthe Maria [NN]; Joh: Herm: Kirkhoff; og Jens Christian Habredorph.

Det skulle ikke bli noen flere barn, for Christian Müller – Salmakeren – døde visstnok året efter. De fleste indekser og lignende synes å være enige om det – men noen passende begravelse er ikke funnet. Med unntak av en som gikk bort i Vestby dette året, og ble begravet[ix] der 24 april: Christen Jensen Møller fra Holm. Om han hadde noe med saken å gjøre eller var helt irrelevant får komme for dagen i tidens fylde.

Men viktigere for Kirsten: hun var enke, ikke den letteste skjebnen for en forholdsvis ung kvinne med et lite barn.

Hun fant seg nokså snart en mann – eller kanskje han fant henne. Han var Johan Samuel Roth, og de var antagelig bekjente, i det minste gjennom Christian – den nye mannen var vever av yrke, og av stilling var han ansvarlig for produksjonsvirksomhet ved tukthuset i Christianie. Johan Samuel omtales av ulike forfattere som «vever[x]»;«Fabrikmester ved Strafanstalterne[xi]»; «Fabrikmester ved Akershus Stifts Tugt og Manufacturhus[xii]»; og «vævermester ved Chr.a tugthus[xiii]». Ved flere av barnedåpene er yrkesbetegnelsen «Liurd-Væver» – hva nå det er for noe rart.

Kirsten og Johan Samuels datter Dorothea kom til verden senhøstes 1765 og ble døpt[xiv] i Tukthus-kirken, den lå inne i selve Tukthuset, tirsdag – i henhold til kirkeboken; andre[xv] sier det var en onsdag – 4 desember 1765. Fadrene var Madm Cicilia. Margaretha Horn; Madm Anna Catharina Krejdahl; Sr Johan Herman Kirkhoff; Mr. Essendrop, Skriver-Karl hos Cammer-Herre Storm; og Krigs-Secretair Sr Hans Haneborg.

Året efter ble det en gutt. Georg Christopher kom til verden senvinteren 1766 og ble døpt[xvi] 26 mars det året. Fadrene hans var Madm Anna Margaretha Bruun; Madm Anniken Witfeldt; Jofr Maren Biørnstad; Hr Ober Inspecteur Henric Brinch; [NN] Peder Orthlein; og Farveren Johan Gotfried Bautler.

Georg Christopher døde allerede våren 1767 og ble begravet[xvii] på Vaterlands Kirkegård – området rundt Møllergaten 19 – 14 mai det året.

Året efter ble det påny en pike, Syrina Christiana. Hun ble døpt[xviii], også i Tukthuskirken, 14 juli 1767. Fadrene var Frue Justiz-Raadinde Sal: Anchers; Jomfr: Holmboe; Doctor og Stiftsprovs Holmboes Syster; Deres Excellence Hr General Lieutenant Mangelsen; Hr baron Gersdorf ved det [NN] regiment; og Hr General Auditeur Fleischer.

Syrina døde sannsynligvis som liten, for en annen pike fikk samme navn noen år senere.

Dernest var det Caspar Herman: han ble døpt[xix] 16. juni 1769 i Tugthus menighet. Fadrene hans var Frue Geheime-Raadinde von Storm; Jomfr Holmboe, Doctor Holmboes datter; Jomfr Cornish, Hr Cornisch’s datter; Hans Excellence Geheime-Raad von Storm; og Hr Justitz-Raad Berent Ancher.

Kirsten fikk en pike senvinteren eller våren 1771, Syrina Christiana ble oppkalt efter sin avdøde storesøster da hun ble døpt[xx] 9 april dette året. Fadrene hennes ble Madme Wang, Kiøbmand Sr Herman Wangs Kiæriste; Jomfr Anna Dorothea Smidt, Msr Krügers datter; Jomfr Catharina Wilhelmina Diedrichsen; Oberinspect: Henrick Brinck; og Inspect: Hans Thorsæter.

Siste kjente barn i denne flokken ble oppkalt efter gutten Kirsten og Johan Samuel mistet i 1767: Georg Christopher. Han ble døpt[xxi] 31 august og hadde da som fadre Frue Ætats Raadinde Schouboe; Madame Jacobsen; Hans Excellence General Huth; Assessor Colbiørnsen; og Assesor Bartholin.

Om det var et tilfelle eller som en bevisst disposisjon, så var det samme år (1773) at Kirstens første sønn, Alexander, kom i lære:

 

«Han blev i sit 10de Aar Elev ved Elephantapotheket i Christiania, hvis Eier, Apotheker Maschmann, tog sig særdeles af ham, kom derefter paa Apothek i Helsingør og derpaa i Kjøbenhavn, hvor han lagde sig efter Lægevidenskaben og blev Amanuensis hos forskjellige bekjendte Læger (Prof. Thode, Livmedicus Aaskow, Hofmedicus Gulbrandt, tilsidst Prof. Callisen)[xxii]».

 

Senere samme høst klarte Kirstens mann å rote bort et av sine smykker, det snakket de sikkert om der hjemme – han måtte avertere tapet i avisen[xxiii]:

 

        «Den 22 de September er tabt en Sølv Knæ-Spænde imellem Tugthuset og Sadelmager-Bryggen; Hvem samme har fundet, skal bekomme en Doceur paa Christianiæ Tugthuus, naar den mælder sig hos
                                                    Roth».

 

Det er sagt[xxiv] at Johan Samuel døde før 1804, men gitt at det ikke finnes spor av ham i folketellingen i 1801, og en kvinne med samme navn som hans kone er notert i samme som enke, er det naturlig å tenke seg at han var død før dette året. Hans skjebne forblir likevel ukjent.

Livet gikk kanskje ikke så godt for Kirsten, spesielt dersom hun ble enke igjen.

I mangel av andre minimalt plausible kandidater er det godt mulig at det er den rette Kirsten som kommer til syne igjen i 1801[xxv]: man finner en kvinne ved det navn, enke for annen gang efter en høker – men ti år for ung – i Daarehuset i Christiania: en av de 19 «vanvittige» – det var ikke mye variasjon i diagnosene, ser det ut til – lagt inn der.

Kirsten Gulbrandsdatter, Enke efter Vævermester og Høker Johan Samuel Roth, 69 år gammel, døde i Christiania i 1805. Hun ble begravet[xxvi] på Vaterlands kirkegård[xxvii] fra Oslo Domkirke 8 januar dette året. Det ble ringt i storklokken.


[i] Mange takk til: Wenche Hillstrand; Grethe Flood; Lene Benedicte Lauritzen; Berit Knudsen; og Dag T. Hoelseth for verdifulle bidrag. Se https://forum.arkivverket.no/topic/221948-johan-samuel-roth/?tab=comments#comment-1876388
[ii] Mange takk til: Wenche Hillstrand; Grethe Flood; Lene Benedicte Lauritzen; Berit Knudsen; og Dag T. Hoelseth for verdifulle bidrag. Se https://forum.arkivverket.no/topic/221948-johan-samuel-roth/?tab=comments#comment-1876388
[iii] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 12
[iv] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 24
[v] SAO, Aker prestekontor kirkebøker, L/L0002: Forlovererklæringer nr. 2, 1734-1773
[vi] Olai Ovenstad, Militærbiografier – Den norske hærs officerer 1628-1814 (Bind II: I-Ø, samt Tillegg A-Ø), p 389/626, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html
[vii] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1757-1776, s. 112
[viii] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1743-1786, s. 354-355
[ix] SAO, Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1750-1779, s. 103
[x] Sprauten, Knut, Byen ved festningen : fra 1536 til 1814, [Oslo ]:Cappelen, 1992, p 372, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069
[xi] Christensen, Thv., Arendals Kommunes Portrætsamling, [s.n.], 1892, p 39, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062808026 
[xii] Olsen, Bent Olav | Larsen, Anne Sofie Frøyshov | Larsen, Øivind; Norges leger : 1996. B. 4 : Magelssen, A.-Schübeler, F.C, p 169, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052606011
[xiii] Finne-Grønn, S.H., Risør-slegter : thor Straten med den Carstensenske legatfamilie, Publisert – [Forfatteren], fotnote pp 84-85, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021603002
[xiv] SAO, Kristiania tukthusprest Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1758-1828, s. 156-157
[xvi] SAO, Kristiania tukthusprest Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1758-1828, s. 162-163
[xvii] SAO, Kristiania tukthusprest Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1758-1828, s. 66-67
[xviii] SAO, Kristiania tukthusprest Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1758-1828, s. 168-169
[xix] SAO, Kristiania tukthusprest Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1758-1828, s. 176-177
[xx] SAO, Kristiania tukthusprest Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1758-1828, s. 182-183
[xxi] SAO, Kristiania tukthusprest Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1758-1828, s. 186-187
[xxii] Christensen, Thv., Arendals Kommunes Portrætsamling, [s.n.], 1892, p 39, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062808026
[xxiv] RA, Lassens samlinger, F/Fa, s. 6
[xxv] Folketelling 1801 for 0218cM Oslo menighet, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058217000812
[xxvi] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1787-1806, s. 1124-1125
[xxvii] RA, Lassens samlinger, F/Fa, s. 6