x Anne Thue Ross Brodtkorb

Anna Thue ble døpt[i] i Kvernes Kirke i Kristiansund 12 november 1753. Fadrene hennes er ikke notert.

Foreldrene var Lieutenant Eilert Christian Brod Korb og Anna Thue Ross: han er nevnt i forbindelse med dåpen, hun ikke. Disse to hadde giftet seg året før. Som det står i kirkeboken: «Den 7de Septembr. Comminister Copuleret hjemme i Huset efter Kongl: Tilladelse Welædle og Welbyrdige Hr Lieutenant Eilert Christian Brod Korf med Høiædle Jomfrue Anna Thue Roos»: de ble altså viet[ii] 7 september 1752.

Som offiser er Brodtkorb omtalt hos Ovenstad[iii]:

        «Brodtkorb, Eilert Christian.  – F. 5/6 1721 kl. 12 natt. Sønn av oberst Tobias Brodtkorb og Anna Dorothea Holck. – Uoff. ved 3. Trondhj. nasj. inf.regt. til 13/8 1748, da han fikk avskjed med prlnt.s kar. –  Var i 1762 veier og måler i Kr.sund N. – Hadde denne stilling til sin død, 17/1 1806, 85 ½ år gl. – Gift: 1) Med Anna Thue Ross, f. 1737, død 20/1 1766, datter av agent Lars Larsen Ross. – 3 sønner og 1 datter. – 2) 1767 med Anna Møllman Tønder, f. 1740, død 15/11 1801 i Hasselviken, datter av amtmann i Romsdalen, Christian Ulrich Tønder og 1. hustru Anna Møllmann.»

Morens bakgrunn er litt mindre direkte kjent, men hennes far var av en slekt som hadde drevet handel på Nordlandene fra Trondhjem, og efterhvert kommet til å slå røtter i Kristiansund: ekteskapet brakte det militære/offentlige Norge sammen med det kommersielle.

Anna var første barn, og hun ble fulgt av fire gutter.

Lillebroren Tobias så dagens lys året efter henne selv, og ble døpt[iv] 4 november 1754. Heller ikke denne gangen er fadrene notert.

Tredjemann var Hans Rasmus Peter. Han ble døpt[v] 8 april 1756.

Jens Kaasbøl, nest siste barn i denne flokken, ble døpt[vi] 11 mai 1758.

Og så, til slutt, Laurits Lassen. Han ble døpt[vii] 11 april 1760.

Hvordan familien levet i Kristiansund er ikke direkte kjent, og da Anna var omkring 13 år gammel døde moren. Anna Thue Ross døde i januar 1766 og ble begravet[viii] 20 den måneden.

Med fem barn er det ikke overraskende at Annas far giftet seg på nytt nokså snart. Det skjedde et drøyt år efter konens død. Den nye hustruen var Anna Mølman Tønder, da hun giftet seg holdt hun til i Hemne i dagens Sør-Trøndelag – rundt ti mil fra Kristiansund på moderne veier.

De hadde kongelig tillatelse til å bli viet[ix] i huset, og den fant sted 19 mars 1767.

Det ser ikke ut til at det ble noen barn i dette ekteskapet – ingen er funnet så langt, i det minste.

Anna ble konfirmert[x] skjærtorsdag 1769, 29 mars[xi] dette året. Hun er ført om som den første av de 13 pikene i dette kullet som, sammen med fem gutter, var på 18 ungdommer denne våren.

Neste gang hun kommer til syne er i forbindelse med at hun gifter seg – og det skjedde da hun var omkring 18-19 år gammel.

Hennes utvalgte – av hvem sier ikke historien – var Johan Koren Christie som allerede var byfogd og skulle bli postmester i Kristiansund.

Med kongelig bevilling ble de to viet[xii] hjemme i huset 20 oktober 1772.

De skulle få en hel del barn: seks gutter og fire piker.

Første barn kom til verden året efter bryllupet. Edvard Ejlert ble døpt[xiii] 18 august 1773.

Peter Frideric Korn ble døpt[xiv] 12 april 1775. Peter Frideric levet ikke opp men døde samme sommer. Han ble begravet[xv] 8 juli 1775.

Han ble fulgt av Anne Thue Ross, hun ble døpt[xvi] 7 august i 1776.

Dernest fulgte en gutt, Jens Kaasbøl. Hans dåp er ikke funnet, men forfatteren av en slektsoversikt[xvii] må ha sett den, for han forteller at gutten ble født 30 oktober det året og at, da han ble døpt, hadde han fadrene Frue Agentinde Kasbøl; Tolderinde Pettersen; Jfr. Anne Margrete Brodtkorb, Capt. Brodtkorbs datter; Morten Lossius; Apotheker Ole Bornemann Bull;og Capt. Brotkorb.  

Enda en gutt meldte sin ankomst året efter. Wilhelm Frimann Koren ble født 7 og døpt[xviii] 18 desember 1778. Fadrene er ikke notert, men W. H. Christie[xix] oppgir dem: Kjøbm. Lukis’s Kone; Kjøbm. Neumanns Kone; Jfr. Elisabeth Pristed; Major og Krigscommis. Tordenskjold; Administrator Ulrik Fredrik Paasche; og hans Rasmus Brodtkorb.

Så ble det Eilert Christians tur: selv om foreldene hadde brukt «Eilert» tidligere, var eldstegutten slett ikke død. Uansett, Eilert Christian Brodtkorb ble døpt[xx] 9 mars 1780. Kirkeboken har ikke med fadrene, men W. H. Christie, i sin oversikt[xxi], lister dem opp: Frue Anna Mølman Brodtkorb; Frue Eidsken Edvardine Bull, f. Storm; Jfr. Anne Thue Lesly, Skipper Henrik Foss, Jens Kaasbøl Brodtkorb, og Mr William Lesly.

Året efter ble det en pike: Magdalene Margrethe så dagens lys 26 april 1781 og ble døpt[xxii] 14 mai samme år. Igjen må man til W. H. Christie[xxiii] for fadrenes navn: Frue Majorinde Tordenskjold; Mad. Margrete Christiansen; Jfr. Johanne Susanne Wideross; Toldinspect. Fredrik Schjeldrup; Mad. Moses; og stud. philos. Hans Ross.

Neste barn, Anne Johanne Mølman, ble døpt[xxiv] 13 september 1782. Heller ikke denne gangen er fadrene notert i kirkeboken, men igjen har W. H. Christie[xxv] en liste: Mad. Sophie Ross; Mad. Sara Grøn; Jfr. Johanne Thode; Kjøbm. Christian Christensen; studiosus Lars Lassen Brodtkorb; og Tolder Søren Petersen.

Året efter fikk Anne en dødfødt datter[xxvi] – det skjedde 22 desember 1783.

Så ble det påny en gutt. Werner Hosewinkel ble døpt[xxvii] 3 mars 1785 og fikk fadrene – i henhold til W. H. Christie[xxviii] – Tolderinde Petersen; Jfr. Mette Margr. Friis Luytkis; Jfr. Elisabet Ross; Controlleur Teilmann; Kjøbm. Thomas Moses; og Kjøb. Karsten Thostrup Ross.

Annes og Johans datter Kathrine Elisabeth Ulrike ble født 29 juli 1786 og døpt[xxix] knapt tre uker senere, 17 august. Denne gangen, forteller W. H. Christie[xxx], var fadrene Mad. Christiane Pristed; Henninge Foss; Jfr. Anne M. Juel; Prest Gabriel Dreier; Kjøbm. Daniel Bendicts Neumann; og studiosus Lauritz Ross.

Helt til slutt i denne store flokken kom en gutt, Hartvig Caspar. Han meldte sin ankomst 12 juli 1788 og ble døpt[xxxi] 1 august samme år. Som for de foregående barna må man stole på W. H. Christie[xxxii] for å få vite hem fadrene var: Mad. Mette Elisabeth Brodtkorb, f. Ross; Jfr. Grete Thiel; Kjøbm. Henrik. C. Diedriksen; Mr. Walter Miln; og Kjøbm. Ross.

Året efter dette måtte Anne si farvel til en av guttene sine – Wilhelm Koren: han var bare litt over ti år gammel. Han ble sendt til Bergen[xxxiii], der den eldre broren Edvard allerede gikk på skole. Det vil si: elevprotokollen[xxxiv],[xxxv] synes å si at det var først året efter – men det var jo fremdeles smågutter det dreiet seg om. Noen år senere – i 1800, efter at de to første var ferdig – begynte Werner Hosewinckel[xxxvi] der også.

I årene som fulgte ser man ikke noen til Elisabeth i kildene: hennes mann fortsatte sin embeds-gjerning og drev sine forretninger: økonomisk hadde hun nok ikke å savne.

I 1801[xxxvii] finer man Anne Thue Brodkorb sammen med mannen i Waagen nummer 6 i Christiansund, i Kvernes Prestegjeld. Mannen betegnes som Postmæster; han er 56 år gammel mens hun nå er oppgitt å være 47. Sønnen Edvard E. er blitt student men er regnet med i husstanden; Jens K driver med handel og bor hjemme; og hjemmeboende er også de fire døtrene Anne Thu; Magdalene; Anne Johanne; og Chattarine. Familien hadde godt med tjenerskap: to drenger og fire piker. Drengene var 40 år gamle Ole Olsen og 31-åringen Tølløv Tølløvsen. Pikene var Anne Sophie Omeide (25); Margrete Pettersdatter (24); Siri Halvorsdatter (40), som var enke; og Ingebor Bertilsdatter (50). Og til slutt, en «logerende», den 47 år gamle, ugifte, Johanne Magrete Lange.

Igjen blir Anne borte fra synsfeltet i årene som følger – og, for så vidt, mannen hennes også. Hvordan de levet kan man bare tenke seg – men i og med at yngstepiken nå var 15 år gammel, var vel det største strevet over for Anne.

Det ble imidlertid utfordrende tider i tiden som kom: med Napoleonskrigene fulgte både forretningsmuligheter og forsyningsutfordringer, og Kristiansund ble heller ikke spart for krigshandlingene.

Noen av barna var i Kristiansund, andre ikke. Sønnen Wilhelm Frimann var i Danmark og studerte, for derefter å arbeide i det Danske Kanselli frem til 1808 og, så vende tilbake til Norge for å bli sorenskriver i Nordhordaland fra 1809, men med bosted i Bergen. Om han fortalte sin mor om de to sønnene han hadde fått utenfor ekteskap er vel ikke helt sikkert, men senere i livet, da de to guttenes mor var død, gjorde han rett og skjel for seg, hentet dem til Norge, lyste dem i kjønn og tall, og sørget for at de fikk en solid utdannelse. Dermed hørte Anne nok aldri om Karen Marie Berg, Køberhavnerpiken som var guttenes mor.

Da det var blitt Kielertraktat og alt som fulgte av den: 14 mars 1814 ble Wilhelm valgt[xxxviii] som en av fire representanter for Bergen til Riksforsamlingen som skulle samles på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning. Dermed begynte en lysende men kortvarig politisk karriere som sikkert foreldrene var stolt av.

Anne og Johan fikk et langt samliv, og kunne efterhvert feire det i stil, slik det er beskrevet av W. H. Christie[xxxix]:

        «28 Oct. 1822 høitideligholdt de deres Guldbryllup; 10 gjenlevende Børn vare tilstede, Børnene gave dem en Pokal af Kokusskal, prydet med Sølvornamenter, med forgyldt Sølvskaal indeni; den eies af Veimester W. F. K. Christie i Chr.nia. I Procession gik de, Bruden i violet Fløiels Kaabe, foret med fiint, stribet, hvidt Silketøi, med Gjæsterne til Kirken, hvor der fra Alteret holdtes Tale til dem».

Et halvt års tid senere døde Annes mann, Johan. «Kjøbmand, tilforn Byfoged og Postmester» Johan Koren Christie ble rammet av slag og døde 31 mai 1823. Han ble begravet[xl] 7 juni.

Anne – sikkert med hjelp av barna – sørget for at dette ble bekjendtgjort i avisen[xli], med en annonse som bærer preg av å være mer personlig enn de mer vanlige, standard-tekstene:

        «Det blev min tunge Lod at bekjendtgjøre for fraværende Beslægtede og Venner, at min elskede Mand Johan Koren Christie, tilforn Byfoged og Postmester her paa Stedet, efter 4 Dages Sygeleie ved Døden berøvedes mig om Aftenen den 31te Mai, i en Alder af 77 Aar 7 Maaneder og 19 Dage. Ofte var Sygdom og hvasse Torne de Angrebsmænd, Skjæbnen udstillede paa hans Livs Bane; men, trods disse, nøde vi dog den sjeldne Lyksalighed at festligholde vort Guldbryllup den 28de October sidstleden, omgivne af vore endnu levende 10 Børn, der med mig dybt føle hans Savn, og ofre ham velfortjente Erindrings-Taarer. Skrivtlig Condolence, da jeg desuden er overbeviist om at Enhver, han var kjendt af, deeltager i min bittre Sorg, og ønsker meg af Forsynet opretholdende Kraft i min nærværende Stilling.

                    Christiansund, den 4de Juni 1823.

                                            Anne Thue sal. Christie

                                                    født Brodtkorb».

Denne sommeren bragte Anne flere bekymringer, blant annet med hensyn til sønnen Wilhelm:

«Sommeren 1823 ble Christie rammet av slag og måtte søke permisjon fra embetet. Året etter reiste han på kuropphold til Karlsbad (nå Karlovy Vary) og en kortere tid oppholdt han seg i København. Ved hjemkomsten søkte han på ny permisjon, for så å søke avskjed i januar 1825. Først etter et opphold i fødebyen Kristiansund sommeren etter følte han seg restituert fysisk, om han enn kanskje ikke helt gjenvant sin åndelige vitalitet[xlii]».

Så fikk kanskje Anne sønnen hjem igjen en stund, om hun ikke allerede var flyttet til Bergen, det var der hun bodde i slutten av livet.

Anne Thue Brodtkorb, «afg. Postmester Joh. Koren Christies Enke», bosatt ved Toldboden, døde av Alderdom 16 januar 1834. Hun var 80 år gammel, sier kirkeboken. Hun ble begravet[xliii] 24 samme måned.


[i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0839: Ministerialbok nr. 572A02, 1739-1754, s. 218-219
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070913610273
[ii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0839: Ministerialbok nr. 572A02, 1739-1754, s. 132-133
[iii] Olai Ovenstad, Militærbiografier – Den Norske Hærs Officerer 1628-1814, Bind 1 (A-H), p 151/508, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bd_1/index.html
[iv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 408-409
[v] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 410-411
[vi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 414-415
[vii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 416-417
[viii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 454-455
[ix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 630/L0489: Ministerialbok nr. 630A02, 1757-1794, s. 112-113
[x] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 168-169
[xii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 408-409
[xiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 428-429
[xiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 430-431
[xv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 464-465
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070913610494    
[xvi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 432-433
[xvii] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 52, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 434-435
[xix] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 54, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 434-435
[xxi] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 56, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 436-437
[xxiii] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 59, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 436-437
[xxv] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 59, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xxvi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 438-439
[xxvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0841: Ministerialbok nr. 572A04, 1784-1819, s. 235
[xxviii] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 60, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xxix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0841: Ministerialbok nr. 572A04, 1784-1819, s. 236
[xxx] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 64, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xxxi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0841: Ministerialbok nr. 572A04, 1784-1819, s. 237
[xxxii] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 65, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xxxiii] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 54, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xxxiv] Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867, https://www.digitalarkivet.no/view/47/pl00000000004886
[xxxv] Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867, https://www.digitalarkivet.no/view/47/pl00000000004888
[xxxvi] Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867, https://www.digitalarkivet.no/view/47/pl00000000005116
[xxxvii] Folketelling 1801 for 1553P Kvernes prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058427004599
[xxxviii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 25, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002  
[xxxix] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 50, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xl] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0842: Ministerialbok nr. 572A05, 1819-1832, s. 198-199
[xli] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 10.06.1823, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18230610_0_46_1
[xliii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. E 1, 1833-1850, s. 97