Johana Kierstina kom til verden i Trondhjem sommeren 1754 og ble døpt[i] i Vor Frue Kirke – Mariakirken – 22 juni det året. Fadrene hennes var Else, Otte Bejers; Mad: Maren, Christian Allums; Jomfr: Aletha Bech; Hr Marcus Bang; og Johan Arnt Westergaard.
Foreldrene var Ole Bech og konen Aletha Dons – de hadde giftet seg året i forveien:
«Den 25. Januarii blev ved Hr Jens Schive forreted Copulation hiemme i Huuset imellem Unge Person Monsr Olle Olsen Beck og Eletha Cornelii Datter Dons efter Kongel. Bevilling, som blev fremviist at lyse om u vedkommende Præst, og efter foreviste Qvitteringer for Confirmationen samt Kirkens, Skolens og de Fattiges Contingenter svor disse Personer, at ingen var hinanden forbudne Læd beslægtede, eller noen af dem med noget andet Ægteskabs Baand behæfted, cavere de 2de
Det med at det måtte legges frem en attest for konfirmasjon hadde nok med det år gjøre at Ole Bech var født[ii] i Risør, og altså ikke kjent lokalt i Trondhjem.
Første barn kom til verden omkring tre måneder efter bryllupet, og var en gutt. Han fikk navnet Cornelius efter morfaren da han ble døpt[iii] 17 april 1753. Da var fadrene Hr Krigsraad Rogart; Ole Tangen; Henrich Lysholm; Mad: Abel Dons, og Ane Dons.
Tredjemann var Ole, som ble døpt[iv] 30 oktober 1755. Som fadre fikk han Mad: Ane Marie Busch; Mad: Schierwing; Jomfru Anne Dons; Ole Wahl; Giørgen Gudde; og Michael Bech.
En datter til, Johanna Kinch, kom til verden tidlig på høsten i 1760. Da hun ble døpt[v] 26 september var fadrene Mad Friedlieb; Mad: Didrich Bruns; Jomfr: Bang; Raadmand Alstrup; og Paul Løche.
Egentlig er det, ut fra tidens skikk, litt uvanlig at Ole og Aletha har en datter kalt Johana og en annen som heter Johanna – men kanskje de brukte kallenavn i dagliglivet og dermed ikke la så mye i doblingen.
Noen flere barn ser det ikke ut til å ha blitt, og neste gang man finner tegn fra Johana er i forbindelse med at hun gifter seg. Det skjedde da hun var omkring 26 år gammel. Hennes tilkommende var kjøpmannen Claus Schmidt. De to ble viet[vi] 13 oktober 1780. Bare en kausjonist er nevnt – Peter Schmidt.
Johanas og Claus’ første barn var en pike – Adelheid Elisabeth Alette. Hun ble døpt[vii] 30 juni 1781. Fadrene hennes var Fru Bergraadinde Inger Dons; Mad: Hermischen Schmidt; Jomfr Johanna Bech; Hr Etatsraad Jens Bing Dons; Sr Peter Schmidt; og Carsten Schiødtte Due. Man får også vite at Claus holdt til Standgaten.
Nestemann, bokstavelig talt, var en gutt. Peter, den senere Eidsvoldsmannen, ble døpt[viii] i Vor Frue Kirke av Hr Parelius 12 juni 1782. Fadrene hans var Mad: Aletha Meyer; Mad Maren Maria Kruse; Jomfr: Birgitha Kirsti Qvist; Hr Bergraad Pet: Cornelius Dons; Sr Peter Petersen; og Sr. Cornel. Dons Bech.
Sønnen Olaus Michael ble født tidlig om sommeren 1784 og døpt[ix] 11 juli det året. Som fadre hadde han Mad Maren Marie Kruse [?]; Mad Mette Schmidt; Jomfr: Cath: Ulsers; Hr Cancellie Raad Pet: Mogens Cramer; Hr Nicolaus Schmidt; og Msr Marius Breddahl.
Så fulgte Nicolaus Christian, som ble hjemmedøpt. Dåpen[x] ble bekreftet i kirken 29 januar 1786. Denne gangen valgte Johana og Ole, som fadre, Kammer-Junkerinde Brochdorff; Mad: Karen Knudtzen; Jomfr: Abel Bech; Hr Justitz Raad Bang; Hr Lieutenant Christian Roggert; og Hr Hans Finne Wiingaard.
Datteren Abel Margrethe så dagens lys utpå 1787 og ble døpt[xi] 4 mars det året. Fadrene hennes var Frue Etats Raadinde Collin; Fr Over Auditeurinde Karen Thode; Jomfr. Karen Hiorth; Hr Justitz Raad Henr: Horneman; Hr Stiftamt Henrich Christensen; og Sr Christoph: Frimann Omsen.
To-og-et-halvt år senere ble det en gutt igjen da Jacob Gottlieb skal ha meldt sin ankomst i slutten av november 1789 og blitt døpt[xii] 6 desember det året.
De to siste barna var visst[xiii] begge piker. Først ute var Dorthe Cornelia, dernest Johanne Christine – men ingen av disse er funnet i dåpsinnførselene.
I 1801[xiv] finner man Johanna Bech i Strandgaden – 4de Rode, Hus 48 – i Trondhjem. Der er hun sammen med mannen, Kiøpmand Claus Schmidh. Barna Acteheit (20); Peter (19); Olaus (17); Abel (14); Jacob (13); og Johanna (6).
Hverken Nicolaus Christian eller Dorthe Cornelia er nevnt, og man må vel anta at de døde som små – uten at noen begravelse er funnet.
Ved siden av «kjernefamilien» bestod husstanden av handelsbetjenten Johann Schmidt (22) – sikkert en slektning – og tre tjenestepiker. De var Clara Nielsdatter (38); Marith Andersdatter (28); og Karen Olsdatter (26).
I huset finner man – som leieboer – den 68 år gamle enkemannen Jens Bing Dons, «Etats-raad og nyder pension som justictarius» og hans tjener, Peder Dahl (30).
I årene efter dette ser man ikke noe til Johana – og et er antagelig som normalt for kvinner i denne tiden: de satte ikke spor efter seg i kildene i noen stor grad. Claus fortsatte sitt kjøpmannskap, og Johana sikkert sitt hjemmeliv – med litt for selskapelighet, kanskje menighet, litt musikk og litteratur, og muligvis veldedighet. Begge to opptrer fra tid til annen som fadder i andres barnedåp. Claus handlet med mange ting: sitroner[xv], puddersukker[xvi],
I 1803 fikk de en ny leieboer[xvii]:
«Regimentschirurg Steffens er flyttet til Hr. Claus Schmidt, og er at træffe hiemme om Morgenen Kl. 10 og om Eftermiddagen fra Kl. 3 til 4».
Året efter giftet sønnen Peter Schmidt seg med Anna Sophie Grundt – han var ett år yngre enn henne. Ved hjelp av en kongelig bevilling datert 4 juli skulle de ble «Copuleret i Huuset» onsdag 25 juli 1804, da vielsen[xviii] fant sted. Som kausjonister hadde de Ursin og Claus Schmidt.
I 1806 ga Claus, sikkert med sin kones vitende og vilje, 10 riksdaler til en innsamling[xix] til fordel for dem som var rammet av brannen i Trondhjem 14 mai 1805.
Samme år mistet ekteparet to gjess, som de hadde på gården Sundland: de fløy sin vei lørdag 8 november 1806, og Claus utlovet[xx] en dusør til den som kunne få dem hjem igjen.
Det er ikke funnet noe dokumentarisk belegg for det, men det er verdt å merke seg at et personalhistorisk verk[xxi] om mennesker i Trondhjem inneholder følgende passus, knyttet til et avsnitt om Peter Christian Buck:
«Sad i engelsk Fangenskab 1808 sammen med gamle Claus Schmidt og Ackermann».
Det samme antydes senere i samme bok[xxii]:
«CLAUS PEDERSEN SCHMIDT
ovennævntes Fader, der oftere i forrige og dette Aarhundrede gjenfindes i Bladene i 1794 som en af Byens «12 Mænd». Døde i Septbr. 1831. Oprindelig Flensborger. Gift med Johanne Beck, død 1840. Sad i Krigsfangenskab (engelsk) med Buck og Ackermann».
I 1810 solgte Claus og Johana gården i Strandgaten til Matz Jenssen, som åpnet sin egen butikk[xxiii] der i August det året.
En måned tidligere ble en del innbo og varer solgt unna:
«Torsdagen den 19de d.M. Kl. 2 Eftermiddag, bliver udi Kiøbmand Claus Schmides forhen eiende og iboende Gaard her i Byen, afholden Auktion over endeel Meupler og Kiøretøi, bestaaende af en Faiton, en Kurvogn og en Kariol; ligesaa bortsølges endeel Kramvare, bestaaende af Silketøier, Silkebaand, Florer, Knapper, Jeernfang og andre Vare; horver trykte Fortegnelser er at faae os Kiøbmand Hans Nissen.
Trondhiem, den 16de Juli 1810.
Udbye».
Efterhvert opprant 1814 med Kielertraktat og det som fulgte av det: Johanas sønn Peter var altså involvert på flere måter, her i fremstillingen fra Norsk Biografisk Leksikon[xxiv]:
«De opposisjonelle tendensene i Trondheim kom på ny til syne under Christian Frederiks besøk i februar 1814. Schmidt medvirket nå til en adresse, ført i pennen av by- og rådstueskriver Carl Valentin Falsen, som uttrykte ønsket om at prinsen innkalte deputerte fra alle stender til «en Kongress» for å lage en konstitusjon for Norge. Adressen ble underskrevet av noen av de fremste borgere og embetsmenn, og biskop P. O. Bugge gav den sin moralske støtte. Så vidt vites, var dette første gang kravet om et konstitusjonelt styre ble reist på bredt grunnlag overfor Christian Frederik. Underskriverne våget riktignok ikke å overrekke adressen til prinsen direkte, men via stiftamtmann Trampe hadde han fått lese en avskrift, og hans overraskelse over det dristige utspillet la en klar demper på besøket.
Likevel kan adressen ha hatt avgjørende betydning for prinsens taktikk. Rett etter reisen til Trondheim innkalte han til notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar, hvor han lot seg overbevise (av Georg Sverdrup) om å la seg velge til konge av folkets representanter fremfor å innta tronen i kraft av Kongelovens arverett.
Valget av deputerte til Riksforsamlingen fra Trondheim by ble komplisert. De som først ble valgt, nektet å motta valget, og også Schmidt, som var valgmann, motsatte seg å dra til Eidsvoll. Først etter overtalelse fra byens elite lyktes det å få Schmidt og justitiarius Rogert til å la seg velge. Uviljen er nok noe av forklaringen på den tilbakeholdenhet de to trønderne viste under selve Riksforsamlingen, enda Schmidt 18. april ble valgt inn i den viktige finanskomiteen. En tidligere antakelse om at han soknet til unionspartiet, synes imidlertid å være feil. Ved alle viktige avstemninger fulgte han selvstendighetspartiet».
12 Mars 1814 var det imidlertid klart: 27 Trondhjemsmenn skrev under på fullmakten[xxv] til de to valgte: Etatsraad, Justitisarius Rogert; og Grosserer Peter Schmidt junior.
Forsamlingen var ment å møtes på Eidsvold 10 april, så i motsetning til en del andre representanter hadde han rimelig tid til å områ seg før avreisen, som kanskje fant sted helt i begynnelsen av april.
Et par år senere kan man se at Claus og Johana har en rimelig god inntekt, for det året stiller han med et innskudd[xxvi] på 24 spesiedaler i Norges Bank – ikke et trivielt beløp, men heller ikke uttrykk for stor rikdom.
Da de solgte gården i Strandgaten flyttet Johana og familien til Dronningens gate. Det var der de bodde da Claus Schmidt, gikk konkurs i 1817[xxvii]:
«Auktion
Mandagen den 21de dennes x Kl. 10 Formiddag, bliver afholden 1sre Gangs Auktion over den Hr Claus Schmidts Concursboe tilhørende Gaard, beliggende i Dronningens Gade. Auktionen afbødes i Gaarden.
Trondhjem, den 14de Juli 1817.
Udbye».
Annen gangs auksjon ble avholdt tidlig i august[xxviii]. Når tredje gangs auksjon fant sted er ikke kjent, men fjerde og siste gang var i begynnelsen av oktober[xxix].
Bobehandlingen fortsatte utover i det følgende året[xxx]:
«Samtlige herværende Kreditorer og Udenlandskes Befulddmægtigede i Kjøbmand Hr. Claus Schmidts Konkursboe, indkaldes herved til Møde paa Tronhjems Radhuus Løverdagen den 23de dennes Kl. 10 Formiddag, da Ting af Vigtighed i Boet bliver at afgjøre.
Tronhjems civile Skifteret
den 20de Mai 1818. Blom. Udbye».
Og videre på høsten[xxxi]:
«En Skiftesamling i Kjøbmand Claus Schmidts Boe holdes paa Tronhjems Raadhuus førstkommende Løverdagen den 3die Oktober Kl. 11 Formiddag. Boets samtlige vedkommende ville derfor behagentlig møde bemeldt Tid og Sted.
Tronhjems civile Skifteret,
Den 30te Septbr. 1818
Blom. Udbye».
Fire år senere døde[xxxii] Johanas eldre bror Cornelius:
«At min retskafne kjære Svoger, forhenværende Justitssecretair ved Tronhiems Stiftoverret, C. D. Bech omskiftede tiden med evigheden sidstleden 27de August, i det 70de Aars Alder, efter omtrent 1 ½ Aars tiltagende Svagelighed; det opfylder jeg hermed den Pligt, at bekjendtgjøre for Beslægtede og Venner.
Ved vor afdøde Broders Minde giennemtrænges jeg og min, under Livets omvexlinger, trofaste Kone, af Savnets Følelser, over at det Alderdoms Samiv, som hans veldædige Omsortg beredte os, saa hastigen blev opløst. Vor erkjendlighed og vor Kjærlighed følger ham du over Graven hen for Guds Throne, hvor mi maaske snart skulle samles igien.
Trondhjem, den 29de August 1822.
Claus Schmidt».
Antagelig var Johana og mannen flyttet inn hos Cornelius Bech efter konkursen, og skulle vel kunne bli der en stund til, for utpå høsten averterer[xxxiii] de rom tilleie:
«I afdøde Secretair Bechs Boes Gaard ere tvende Underværelser, med eller Uden Seng og Meubler og, om forlanges, Tjenerværelse, strax t erholde tilleie. Man behager at henvende sig til Gaardens Beboer
Claus Schmidt».
To år senere var de ute i et tilsvarende ærend, og averterte[xxxiv] kost og losji ledig for ett eller to unge mennesker. Dette gjentok de i 1825[xxxv].
Samtidig fortsatte arbeidet med konkursboet: det ble annonsert[xxxvi] skiftesamling på Rådhuset 8 oktober 1825.
I 1829 er Claus Schmidt nevnt i en annen sammenheng: åpenbart må han ha stått i forbindelse med Sognepresten i Byneset menighet, et par timers vei med hest og vogn utenfor byen, Christian Martin Eckhoff, som rykker inn en annonse i januar det året:
«De, der fra Trondhjem maatte have Embedsbreve eller Andet at tilstille Undertegnede, ville behage at indlægge Samme hos Hr. Claus Schmidt i Trondhjem, hvor jeg modtager mine øvrige Breve, der ankomme med Posten.
Bynæsets Præstegaaard, den 12te Jan. 1829.
Eckhoff».
Pengesorgene fortsatte, i forlengelsen av konkursen[xxxvii]:
«Mortifications-Stevning.
Ifølge Kongl. naadigst Bevilling af 6te October d. A. stevner jeg herved med Aar og Dags Varsel, sub poena præclusi & perpetui silentii, Ihændehaverne af de i si Tid meddeelte men forkomne Interims-Qvitteringer for følgende i Trondhjems Bye paaliggende og erlagte Bank-Indskude til Norges Bang, fc.:
Vagtmester Størseth for 3 Spd. Sølv
Provstinde Garmann 12 «-»
Kjøbmand Claus Schmidt 24 «-»
Høker Erik Røhuus 4 «-»
Matros Ole Olsen Gelein 3 «-»
Skibscapitain Weyde 9 «-»
Ingebrigt Havns Enke 10 «-»
Andr. Gram Løkke 6 «-»
Smed Peter Lund 6 «-»
Handler G. M. Schjølberg 15 «-»
Skrædermester Thomas Nielsen 15 «-»
Mad Elisabeth G. Gadebusch 20 «-»
at møde inden Trondhjems Bythingsret, som holdes paa Raadhuset 1ste Retsdag i Febr. Maaned 1831, almindelig Thingtid, for der og da at see Documeneter og Beviser irettelagte, anhøre Procedure og Paastand, samt modtage Dom, hvorved ovennævnte forkomne Interims-Qvitteringer blive mortificerede, saa de ingen Kraft og Gyldighed for Eftertiden tillægges; Alt efter nærmere i Retten gjørende Paastad.
Trondhjem, den 25de November 1829
Henn. Brinchmann».
Året efter inntraff noe hyggeligere: Johanas og Claus’ gullbryllup, en begivenhet som ble omtalt i avisen[xxxviii]:
«Den 13de October 1830 feirede Jubelparret, Claus Schmidt, 79 1/6 Aar, og Johanne Christine, født Bech, 76 1/3 Aar gamle, den femtigaarige Bryllupsdag. Af de otte Børn, hvormed Himlen velsignede deres ægteskabelige Forbindelse, leve sex. Disse og, forsaavidt de ere gifte, deres Ægtefæller, to og tyve Børnebørn og et Barnebarnsbarn hilsede denne, paa Livets Vandring, sjeldne, festlige Dag med glade og taknemmelige Hjerter. Saa mange af Jubelparrets forommedelte Afkom, som ere her tilstede, forsamlede om Formiddagen hos de kjere Gamle og tolkede, med barnlige Følelser, deres Lykønskninger; men fra den fraværende, elskede, ømt savnede Søn og hans Huus fra de, fra Fædrebo uddragne Børnebørn, frembares skrivtlige Bevidnelser om lignende Følelser og om Dagens Festligholdelse i deres Kredse.
Snart forøgedes Forsamlingen af faa, men kjere Venner og Paarørende, som havde den Godhed at ihukomme Jubelparret og dets Høitidsdag. Gjorde Omstændigheder det end ikke muligt, at opbygge Forsamlingen, ved at opløfte Hjerterne i forenet, lydelig Priis og Tak og Bøn til Alherren i det Høie; O! , mangt et stille, lønlig Suk opsendtes dog til Kraftens og Kjerlighedens evige Throne, til Alfadren, som styrer Menneskenes Skjæbner og tildeler Alt, som god og fuldkommen Gave. Forøvrigt tilbragte Forøldre og Børn samlede i stille, indbyrdes Glæde og Kjerlighed.
Men, imedens Fortidens Minder dybt bevægede de elskede Gamles Bryst; imedens de, i Erindringen, ligesom paany gjennemlevede den svundne, lange Række af kjerlige Samlivsdage, dvælede snart ved overstandne Sorger, snart ved nydt Glæder; imedens de derfra igjen vendte Blikket ut mod den vintende Grav – der dækker saamangen, mangen kjer og elsket og savnet, til Fredens Land hjemgangen Ven og Frænde -, og imedens de velsignede deres Afkom, den Efterslægt som, ihukommende dem og denne dag, skal plante en vennlig Minneblomst paa deres Gravhøie: O! da opstod og næredes, hos deres, i Livets Omvexlinger, ei heller uprøvede Børn, alvorsfulde, betragtningsrige Tanker; de havde saa rørende for Øie Livets yderste Grændser: Barndommen og Alderdommen; Barnet, som fra Livets første Morgengrye begynder Vandringen mod den ubekjendge Fremtid og dens Hændelser, vugget paa Armene af ømme Oldeforældre, hvis hede Dag er overstanden; hvis Gjerning hviler i den sildige Aftenskmring; hvis Blade, i Skjæbnernes store Bog, ligge oprullede og – fast-beskrevne. Den yngre Skare, for hvilken Livet og dets Omstændigheder end straler i Haabets og Forventningernes Yndeglans, jublede imidlertid ludeligere; den fletted Roser, omslynger af Eviggrønt, i Dagens Mindekrands».
Året efter ble Johanne enke: Claus Schmidt døde av alderdomssvakhet 30 januar 1831 og ble begravet fra Vår Frue kirke 4 februar det året. Han var 79 ½ år gammel.
Dødsfallet ble annonsert[xxxix] i dagene efter dødsfallet:
«At min kjere og retskafne Mand Claus Schmidt, forhen Kjøbmand her i Byen, efter 14 Dages Sygeleie, ved en roli og stille Død gik over til et andet Liv den 30te Januar sidstleden, om Natten Kl. 3, i en Alder af 79 ½ Aar; derom opfylder jeg herved den tunge Pligt at underrette Beslægtede og Bekjendte.
Skjønt hjemkaldelse til Evigheden var den Hedenfarnes still, fromme, i Troe og Haab grundede Længsel; og skjøndt Gravens Fred maa erkjendes at være Vinding for den, af Jordelivets lange, ofte tornefulde Vandring, mødig Olding: O! hans Savn føles ikke destomindre dog ømt; hans Minde lever elsket og velsignet af mig, den femtiaarige Ægtefælle, og vore sex gjenlevende Børn.
Trondhjem, den 31te Januar 1831.
Johanne Christine Bech,
sal. Schmidts».
Den dagen Claus ble begravet ble det publisert et lite vers i avisen[xl]:
«Ved Oldingen Claus Schmidts Grav
den 4de Februar 1831.
_ _ _
Du kun paa Gud fortrøsted Dig;
– han er mild og hjælprig! –
Du vidste, at han Styrer er,
men Faders Hjerte til os Bær.
Det gav din Sjæl en salig Fred,
end midt i Nød og Bitterhed».
Så snart som måneden efter begravelsen, ble Johannas liv enda mer usikkert: det skulle holdes auksjon[xli] over huset hun bodde i:
«Paa Grund af Reqvisition fra Executores Testamenti udi afdøde Secretair Bechs Boe, bliver herved trende Ganges Auctioner berammede over bemeldte Boes tilhørende og i Søndregade her i Byen beliggende Gaard med Grund, som senest har væreet beboet af Claus Schmidt, at afholdes til nedenanførte Tider, fc.:
første Gangs Mandagen den 7de Marts, Kl. 11 Formiddag;
anden Gangs Torsdagen den 10de samme Klokkeslæt, og
tredie Gangs Onsdagen den 16de Marts førstkommende, Kl. 10 Formiddag.
Auctionerne fremholdes i selve Gaarden, og ville Conditionerne for Salget da blive at erfare.
Trondhjem, den 28de Februar 1831.
I Auctionsforvalterens, Hr. Capt., Ridder
Brocks Fraværelse, som constitueret
A. Petersen».
Det er ikke kjent hvor Johanne tilbragte sine siste år, men hun døde 8 mai 1840. Hun ble begravet[xlii] fra Domkirken klokken 11 om formiddagen torsdag 14 mai.
Dødsfallet ble annonsert i avisen[xliii] to dager før begravelsen:
«At forhenværende Kjøbmand Claus Schmidts Enke, Madame Johanne Christine født Bech, elsket og savneet af en talrig afkom og af en indskrænket med kjær Vennekreds, hvis alles Pryd og Hygge hun var, overgik til et bedre liv ved en stille Død sidstafvigte 8de Mai, i den høie Alder af 86 Aar, – bekjendtgjøres herigjennem for deeltagende Beslægtede og Venner af den sal. Afdødes sørgende Efterladte».
