Anna kom til verden i Beitstaden 23 februar 1723 og ble døpt[i] i Beitstad Kirke (den ble vel revet i 1860-årene) 3 søndag i faste – 28 februar[ii] – det året. Fadrene hennes var Major von Heinen; Hr Johan Heffin; Studios Andreas Heiberg; Mad: Angels; Mad: Hammond; og Madame Elen Bruun.
Foreldrene var Sognepresten Elias Eliassen Heltberg og Sophie Heiberg – begge vestlendinger. De hadde visstnok[iii] giftet seg året i forveien – antagelig i Tysnes, der hun var fra, men i det sognet begynner ikke kirkebøkene før 1723.
Annas far var en nokså vidløftig mann til prest å være – her fra et avsnitt[iv] om gården Størvold, som han skaffet seg:
«Elias Eliasen Heltberg var prestesønn, f. i Skånevik 26/10 1688. Gikk i presteelære og ble ein av Thomas von Westens misjonærer i Finnmark. Sogneprest i Beitstad i 1722. G. s. å. m. Sophie Petersdatter Heiberg. Heltberg tok til med sagbruksdrift og trelasthandel. Tjente penger og kjøpte mange gårder i bygda. Hadde sagbruk på Vada, Utvik, Østvik og Vanebu. Åtte kjerkene og kjerkegodset i Fosnes prestegjeld. Var prest i Beitstad i 41 år. Ein virksom og fargerik personlighet. 8 barn. Døde 6/8 1766».
Uansett: paret slo seg tydeligvis ned i Beitstaden, der han var en nokså ny sogneprest. Anna var første barn, og efter henne fulgte en pike til.
Margrethe skal[v] være kommet til verden i 1724, men noen slik dåp er ikke funnet.
Fire år senere ble det, 2 juli 1728, en gutt som fikk navn efter sin far og farfar – Elias – da han ble døpt[vi] 7 søndag efter trefoldighet – 11 juli[vii] – samme år.
Neste barn, Annas lillesøster Ida Sophie, så dagens lys straks efter jul året efter, 28 desember 1729, klokken fem om morgenen. Hun ble døpt[viii] Festo Circumcisiones, nyttårsdagen[ix], 1730. Fadrene hennes var Capitain Morten Coldevin; Fogden Hammand; Studios Christen Olsen; Capitain Bulls Frue; Capitain Graboes Frue; og Mad: Martha Wiind.
Lillebroren Peder Heiberg ble født drøyt halvannet år efter Ide Sophie, 21 oktober 1731 og ble døpt[x] fire dager senere, 25 samme måned. Fadrene hans var Mons Kolberg; Anfind Wada; Baar Bartnæs; Mad: Martha Wiind; Elisabeth Margareta Heiberg; og Anne Qvamseng.
Lillebroren Andreas meldt sin ankomst 13 januar 1734 klokken åtte om morgenen og ble døpt[xi] 2 søndag efter Hellige Tre Konger, 17 januar[xii].
Elisabeth Margrethe så dagens lys 18 september 1736 klokken tre om formiddagen og ble døpt[xiii] 17 søndag efter trefoldighet, 13 oktober[xiv], samme år. Denne gangen var fadrene Hr Capitaine Bull; Hr Lieutenant Kliver; Hr Fogd Tausen; Frue Bulls; Frue Ol: Graboes; og Madame Røst fra Thind.
Anna og Dorthea Kristine er også nevnt i ulike indekser – men ingen av dem er funnet blant barn døp i Beitstaden 1737-1745.
Anna ble konfirmert[xv] i Solberg Kirke – et annet navn for Beitstad Kirke – 3 søndag efter trefoldighet – 14 juni – 1739. Hun er ført op som den andre av pikene, efter Jomfru Anne Graboe: de var ni, og medregnet guttene var kullet på 24 ungdommer denne forsommerdagen.
Åtte år senere, da hun var omkring 24, giftet Anna seg. Den utvalgte – man aner en faderlig hånd på rattet her – var Jørgen Andersen Darre, en 12 år eldre prest opprinnelig fra Stod – mindre enn 25 kilometer øst for Beitstad, og nå residerende kapellan i Overhalla, et stykke lenger nord i Trøndelag.
Vielsen[xvi] fant sted i hennes hjem:
«Ano 1747 d. 12 April efter kongelig naadigste tilladelse af 14de Februar og fremviste Qvitteringer for betalede Consumption af Præsten Hr Jacob Hersleb copulerede udi Bedstaden paa Præstegaarden Soelberg Velærverdige og Vellærde Hr Jørgen Darre Capellan pro Loco til Overhalden Præstegield med Velædle og […] Jomfr Anna Eliasdaatter Heltberg».
Det skjedde visst i nærvær av Hr Tron Norman, Pastor for Sparboens Præstegield; Hr Christian Hersleb, Pastor til Stoeds Præstegield som stod inne for at intet hinder stod i veien for ekteskapet. Begges navn er satt inn under tksten i kirkeboken – men er antagelig ikke skrevet av dem selv: håndskriften er den samme for begge.
Paret slo seg, naturlig nok i den tiden, ned i Overhalla der Jørgen Darre bodde på gården Øvre Veglo[xvii], som var kapellan-gård fra 1689 til 1820.
Første barn var en gutt, Andreas. Han ble døpt[xviii] i Ranum Kirke 8 søndag efter trefoldighet, 27 juli[xix], 1749, efter at Jørgen Darre hadde preket der. Fadrene var Madme Lund; Madmoiselle Ide Sophia Heltberg; Hr Elias Heltberg; Sr Christen Mejer; og Monsr Peder Heltberg.
Neste barn var en gutt. Elias ble døpt[xx] Ranum Kirke 15 søndag efter trefoldighet – 6 september[xxi] – 1750. Fadrene hans var Frue Schultz; Madmoiselle Heiberg; Hr Christian Venviig; Monsr Elias Heltberg; og Nicolai Lund.
Nokså nøyaktig ett år senere fikk Anna og Jørgen en pike. Hun ble døpt[xxii] 23 søndag efter trefoldighet – 14 november[xxiii] – 1751. Navnet ble Sophiæ. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Lieutenant Cortin og hans Frue; Fendrich Ole Lund; Jomfrue Anna Mejer; og Jomfrue Olava Broch.
Mens Christopher så dagens lys våren 1753 og ble døpt[xxiv] Palmesøndag det året, 15 april[xxv]. Denne guttens fadre ble Hans Hagerup Mejer; Hans Wulf; Peder Svendsøn Høyer; Gidschen Raaby; og Anna Barbra Friis.
Petter Michael meldte sin ankomst sommeren 1754 og ble døpt[xxvi] 3 søndag efter trefoldighet – 30 juni[xxvii] – det året. Som fadre fikk Petter Michael Fendrich Graboe; Johannes Schej; Hans Hougum; Berte Wulf; og Sophia Lund.
Et år senere ble det påny en pike – Ingebor Margrete ble født sensommeren 1755 og døpt[xxviii] 20 august det året. Pikebarnets fadre var Madme Lars Drejers; Jomfrue Elisabeth Margrethe Heltberg; Margrethe Hougum; Lauritz Drejer; og Morten Lund.
Peter Henrich – det må være den samme som Petter Michael, i det minste stemmer alderen med det – døde av barne-kopper, bare to år gammel. Han ble begravet[xxix] 15 oktober 1756.
Bare 13 dager senere var søsteren Ingebor Margrethe også død, av samme årsak og bare ett år og fire uker gammel. Hun ble begravet[xxx] 28 oktober 1756.
Nestemann i denne flokken var Jacob Hersleb, den senere Eidsvoldsmannen – han så dagens lys godt utpå høsten 1757 og ble døpt[xxxi] 1 søndag i advent, 27 november[xxxii]. Jacob fikk fadrene Hr Klingenberg; Monsr Kukkuch et Schiøtz; Maren Christina Graboe; og Anna Mortina Bull.
Året efter at Jacob ble født overtok mannen hennes som sogneprest i Overhalla, og da flyttet nok familien til prestegården Grande der i prestegjeldet. Gården er beskrevet i bygdeboken[xxxiii], basert på en inspeksjon samme år:
«Ann 1758, den 2. oktober, holdtes en besktigelsesforretning på Grande prestegård ifølge stiftamtmann Fredrik Rantzovs ordre av 14/8 1758, etter underdanigst ansøkning fra sogneprest Jørgen Darre, datert 26. juli s.a. Forretningenble administrert av sorenskriver Peter Juul, med bistand av fogden Seth Boghardt, og følgende av fogden oppnevnte lagrettemenn: Christen Hansen Engstad, Hans Svendsen Haugum, Halle Melhus, Ingebrigt Melhus, Elling Vibstad og Anders Carlsen Ranum.
Prost Morten Lunds 2 sønner, løitnant Ole Lund og sr. Nicolai Manasse Lund var også tilstede.
Første besiktiges de av prestegårdens huse, som almuen hdde plikt til å vedlikeholde, nemlig:
1. En «Herrestue» eller sengestue med forgang.
Til nødvendig utbedring av bordkledningen behøves 9 tylfter bord a 1 ort 12 skl. pr. tylft. Videre må arbeides 2 fag nye dobbelte vindusluker m.v.. I alt utgifter taksertes til 33 rdl.
2. «Borgerstuen», for det fattes bordkledning på 3 vegger. Hertil trengs 10 tylfter bord for 3 rdl. 3 ort. Nye «muldbenker» og reparasjon av syllene. Videre å murpipen fornyes, for 4 rdl., nytt gulv 3 rdl., rep. av vinduer 2 rdl. I alt for hus nr. 2 – 12 rdl. 8 skl.
3. En hestestald for almue, befandtes i forsvarlig stand, undtatt litt rep. av taket, taksert til 1 rdl.
Altså for reparasjonen av husene, som er «almuen tilhørende» utgjør i alt 47 rdl. 4 skl.
Dernest ble de huse som tilhøre prestegården og som sognepresten har at vedlikeholde overseet. Her ble framlagt en av forrige sorenskriver Rasmus Moss avholdt besiktigelsesforretning den 14. februar 1729, da sognerest Morten Lund kom til stedet, og som viser samme hus.
En dagligstue med kjeller under, et kjøkken og 2 spiskamre, samt en liten stue «Fogedstuen» kaldet, alle med lofter over og med vinduer og pnaling, som alt befandtes i forsvarlig stand, undtatt kjøkkengulvet, en trap i stuedøren og gulvet i forstudøren. Disse reparasjonene taksertes til 4 rdl.
To stabur var gamle, men kunde ennu brukes en tid med litt reparasjon, for 3 drl.
Et ild- eller størhus samt en madstue under ett tak er i god og forsvarlig stand.
To kornstål med treskerom fattes endel reparasjon som sattes til 2 rdl.
To «storfehus» og to «småfehus» i god stand.
To høylader med lem over anslåes å måtte repareres for 3 rdl.
På Grandeøen er 3 store hølader i stand. På Groftøen er 2 store hølader, som også ble taksert at være i fuldkommen stand.
Den samlede åbot at svare av prost Lunds arvinger ble således 9 rdl.
_ _ _
Foruten ovennevnte beskrevne huser med åbotsplikt, ble følgende hus taksert til deres nåværende verdi, som følger:
1 stue med vinduer og al inredning, taksert for 20 rdl.
1 spisebord med madstue og ildhus 5 ‘’
1 smiehus med mur og vinduer 5 ‘’
1 bekkehus kaldet 2 ‘’
1 nøst 4 ‘’
1 høylade i Ytternesset 4 ‘’
1 ditto i Øvrenesset 4 ‘’
1 ditto på Groftøen og en madstue
samme steds 3 ‘’
1 ildhus samme steds 1 ‘’
2 fæhus samme steds 3 ‘’
1 kvernhus med 2 kverner sattes (usett)
– med vedkommendes samtykke – til 60 ‘’
2 stabur som brødrene Lund reserverte seg privat – til egen nytte – ble ikke vurdert. Hr. Darre tillot dem i 1 a 2 år å få bli stående.
Disse «overbygnings huse» ble altså taksert til i alt 111 rdl.
Det synes å fremgå av det forøvrigt protokollerte, at nevnte «overbygningshus» i sin tid var bekostet oppsatt av Morten Lund, og som hans arvinger nå skulle ha godtgjort av gårdens nye bruker».
Efter Jacob fulgte en gutt, Peter Michael, som ble døpt[xxxiv] 4 juli 1759. Han fikk fadrene Hr Lieutn. Heym; Hr Lieutn. Matthias Lund; Peder Borch; Frøchen Anna Elisabeth Sommerskield; og Jomfrue Rebekka Dass.
Året efter ble det en pike, og som for foregående barn fikk hun navn efter den storesøsteren som døde noen år tidligere: Ingebor Margrethe ble døpt[xxxv] 10 oktober 1760.Fadrene er ikke notert denne gangen.
Bygdeboken[xxxvi] nevner i tillegg Sofie, men noe passende dåp er ikke funnet.
Det er ikke funnet noen flere barn, og det er lite å fortelle om resten av Annas liv.
Det livet ble ikke, selv efter tidens mål, langt: hun var bare 39 ½ år gammel da hun døde i 1762, og ble begravet[xxxvii] 8 september det året.
Jørgen Darre levet videre i 29 år, men giftet seg ikke på nytt.