Marit skal være født i Kvikne i 1723 eller 1728, avhengig av hvor man titter, men dåpen hennes er ikke funnet i kirkeboken for Tynset prestegjeld, som omfattet Kvikne og Brubakken, farsgården hennes.
Bygdeboken[i] for Kvikne forteller litt om familien:
«Brynild Ingebrigtson overtok odelsjorda same året faren døde (1713). Alt i 1721 overdrog han eigedome til bror sin, Knut, mot at denne løyste ut dei to søstrene Maren og Karen. Brunild hadde ei dotter, Marit, g.m. Jon Arneso Skåret. – Knut Ingebrigtson var g.m. True Mortensdotter Utgard (Tynset), ei søster til Ola Mortenson Botnan. Dei hadde 8 born: Ingebrigt, Morten, Ola, Arne, Ola, Anne, Marit og Ingrid. Arne kom til Halden og var, så vidt vi veit, ugift. Anne vart 1747 g.m. Karl Mortenson Nordre Lonås, (dei hadde ei dotter, Margrete, som vart g. m. husmann Ola Ålmen, Oppdal). Mari vart g. m. Ola Graneng og vart mor til eidvollsmannen, sorenskrivar Rambech, Ingrid var g. m. ein Tore Ingulvson. Ola d. e. busette seg på Dallvangen. Da buet etter Knut vart oppgjort (1745) synte det eit underskot på 25 rdl. Det hadde altså gått ned med velstandet i hans tid. True døde 1765».
Bubakken var ingen ubetydelig gård, selv om den hadde små begynnelser – bygdeboken[ii] forteller at den ble beskrevet som «rydningspladsen Bubacken» i 1670, og videre at den da hadde en skyld på «5 gråskinn (1/2) kalvskinn» – men i 1723 var skylden 8 kalvskinn. I 1667 hadde gården 1 hest og 3 kyr – i 1723 var det 4 hester, 20 storfe, og 20 sauer, samt en avling på 23 lass høy. Marits farfar hadde fått bygsel her før 1697, da han fikk kjøpe halvparten av gården.
Tynset – Kvikne medregnet – prestegjelds kirkebokrekke begynner først i 1723, så det er ikke mulig å spore foreldrenes ekteskap eller de første barna.
Derimot finner man, endelig, Marits bryllup. Det foregikk sommeren hun fylte 23 år. Den utvalgte var altså Olle Olsen Graneng. Vielsen[iii] fant sted i Kvikne Kirke 23 juli 1751.
Da hadde de vært et par en stund: allerede Dom. Jubilate – 3 søndag efter påske, 2 mai, – 1751 var «Olle Granneggen og Fæstemøen» til nadverd[iv] i Kvikne Kirke.
Tilbake til bygdeboken[v] finner man mer å vite om både Ole og Marit og familien, under avsnittet om Graneng:
«Ola Olson (f. 1722) fekk i 1751 bygselbrev av overstiger Peder Rambech som samstundes tilsette han som «pliktsfut» ved koparverket. – Same året vart han g. m. Marit Knutsdotter Brubakken (f. 1728). Dei fekk desse borna: Ola, Knut, Iver, Morten, Anders, Kristoffer, Mari og Trude. – Ola og Knut flytta ut, den første til Storelvdal og Knut til Rendalen. – Anders vart sorenskrivar (Anders Rambech) og er omtala serskilt på annan stad. – Kristoffer (f. 1771) vart underoffiser og kom omkring 1800 til Bjørnør, er han vart g. m. Anne Bruun i Bergsfjord. Han vart no storbonde med titel «proprietær», ein akta mann i bygda. Ekteskapet gjekk overstyr. Han flytta da til Åfjorden, der han vart g. m. ei frk Schjølbert. Ætta lever framleis i Åfjord og Jøssund. Marit Olsdotter vart i 1778 g.m. Hallstein Brandsnær, og Trude, den yngste, vart i 1784 g. m. Jon Eirikson Resell i Meldalen. – Ola døde i 1793».
Kobberverket i Kvikne kom i gang i førte halvdel av 1600-tallet og ble, offisielt, nedlagt i 1812: utnyttelsen av malmen fortsatte antagelig hundre år til.
Hvordan det var eller ikke var med kobberverket så etablerte Marit og Ole seg som ektefolk, og det ble sikkert, nokså snart, barn – men det er ikke funnet noen passende dåp før i 1767: sikkert til en stor grad fordi det mangler kirkebøker for Kvikne for perioden 1757-1764.
Hvor Iver ble av, eller når han var født, har ikke latt seg spore, men bygdeboken[vi] forteller at han overtok gården efter at faren døde, og at enken hans bodde der i 1802. På den annen side: ingen passende «kandidat» er å finne i folketellingen i 1801.
Morten finner man igjen på gården Volden i Kvikne i 1801[vii]: han er da «Pligtfoged ved værket og huusmand», tydeligvis har han overtatt stillingen efter sin far. Efter alderen å dømme, må han være født omkring 1763.
Det finnes for mange Ole Olsen’er i Storelvdal i 1801 til å kunne gjette seg frem til hvilken som eventuelt var den rette. Knut, på den annen side, kan være to forskjellige: den gifte husmannen[viii] på «Berger No 4 Eller Præsteenke Sædet», eller den ugifte indersten[ix] på Illevold No 2 – begge var født omkring 1757, så det passer så nogenlunde.
Datteren Trude er helt sikkert blant de som ble døpt i perioden da det ikke ble ført kirkebok (eller den er gått tapt) – men henne kan man finner på gården Gelejn i Melhus i 1801[x], og av opplysningene der kan man gjette at hun ble født omkring 1762.
Datteren Marit, derimot, er det ingen ting å se til, noe steds.
Likevel, noe kan dokumenteres: Anders – den senere Eidsvoldsmannen – kom til verden tidlig på høsten i 1767 og ble døpt[xi] i Kvikne 13 søndag efter trefoldighet – 13 september[xii] – det året. Fadrene hans var Sr Michel Schieldrup; Rasmus Aamunsen; Bersvend Pedersen; Ingeborg Lindmand; og Olina Arnesdatter [?].
Fire år senere meldte Christopher sin ankomst langt ut på høsten og ble døpt[xiii] «Siette og Tyvende» søndag efter trefoldighet – 24 november[xiv] – 1771. Denne gangen var fadrene Ellev Erichsen; Hans Caspersen [?]; Knud Olsen Torgaard [?]; Malena Christophersdatter [?]; og Ana Pedersdatter.
Efter dette svinner Marit fra kildene – som kvinner som regel gjorde når de ikke lenger fikk barn som satt spor i kirkebøkene.
Hun ble enke da mannen Ole døde, 66 år gammel, i 1793 og ble begravet[xv] fra Kvikne Kirke 26 mai det året.
I 1801[xvi] finner man Marit hos sønnen Morten på Volden, hun beskrives som enke efter første ekteskap, og «I sønnens brød», altså forsørget av ham. Morten er gift – med Olaug Pedersdatter – men det er ikke notert noen barn der.
Det er ikke lykkes å slå fast hvornår Marit døde og ble begravet.