Barbro ble døpt[i] i Oddernes 15 november 1733. Hun ble båret av Aasne Christensdatter Lykkedrang. Fadrene hennes var Erich Benestad; [NN] Natvig; Jens Aanonsen Strømme; Rolf Torgrimsen Benestad; Ingeborg Danielsdatter [NN]; Guri [?] [NN] Lykkedrang; og Guri Torgrimsdatter.
Foreldrene var Jens Thommesen Benestad og Malene Christensdatter Løckedrang, de hadde giftet seg åtte år tidligere. Vielsen[ii] fant sted i Oddernes 1 juli 1725.
Første barn kom til verden allerede samme år. Thomas ble, efter sigende[iii], født i 1725 – men noen passende dåpshandling er ikke funnet.
Efter Barbro skal det ha vært en gutt, Anders – men heller ikke ham er det lykkes å dokumentere. En tredje gutt – Christian eller Christen – ble døpt[iv] 9 oktober 1740. Fadrene var Jørgen Nilsen Ø. Strømme; Jens Olsen Forsberg; Ole Pettersen [NN]; Aase Christensdatter Lykkedrang; Gidske [NN] Benestad; og Kari Aanondsdatter Benestad.
Det har ganske sikkert vært flere barn, men foreløpig er ikke disse funnet.
Vielses-listene mangler i Oddernes i perioden fra 1730 til 1764, slik at Barbros ekteskap ikke kan dokumenteres i førstehåndskilder. Men det skjedde ganske sikkert før senhøsten 1757, for da ble første barnet hennes døpt i Oddernes.
Barbros mann var Tønnes Rolfsen, og man får et lite inntrykk av den økonomien familien var en del av i en artikkel i et verk[v] om Kristiansands bebyggelse i tidligere tider:
«NATVIGS SKIPSVERFT
Også den elvetomt som nå har nr. 8, må være tatt i bruk til trelast-trafikken i byens første tid. Kartet fra 17808 viser brygge her, men ellers vet vi ikke noe om denne tomt før 1753, da skipsbyggmester Søren Thomassen Natvig kjøpte den av rådmann Ole Mørch. Der stod da et pakkhus her, men strandtomten for øvrig ble brukt til skipsverft, hvor en rekke av 23 skuter Natvig bygget løp på vannet.
Søren Thomassen Natvig var en fremragende skipsbygger, som det stod stort ry av. Han hadde hendene fulle av bestillinger både er fra byen og utenbys fra. Det traff at han hadde tre skip under bygging samtidig. Han begynte å bygge skip nede på Tangen i 1743, men i 1753 flyttet han bedriftetn til sitt eget verft ved elven.
Det er sterkt det inntrykk de gamle rådstueprotokoller gir av den interesse for skipsbygging og den innsats Søren Thomassen Natvig og hans nære slekt har gjort i denne virksomhet i og ved Kristiansand fra 1730-40-årene og århundret ut, ja, et godt stykke inn i 1800-årene med. Skipsbyggmestre var nemlig tre av hans sønner, Niels, Thomas og Jacob Natvig. Hans bror, Jens Thomassen Benestad, var også skipsbyggmester. Likeledes dennes to sønner, Thomas Jensen Lyckedrange g Anders Jensen Benestad, og derti svigersønnen, Tønnes Rolfsen Benestad, som for øvrig også var tremenning av Søren Thomassen Natvigs sønner. To av Tønnes Rolfsens sønner, Abraham og senere Bernt Tobias Rolfsen, fortsatte virksomheten på farens verft ved Vestersiden. Det kjøptes i 1840 av O. P. Moe. En tredje sønn, Rasmuss Rolfsen, kom til Bergen og ble stamfar til skipsbyggerslekten på Bradbenken og Elsero. Videre ble en slektning, Niels Torstensen Rodenes, som kom hjem fra Amsterdam, også skipsbygger i Kristiansand.
Da Søren Thomassen Natvig døde 1773, gikk verftet ved elven over til hans eldste sønn, Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Han hadde gått i skole hos sin far og lært seg å bygge veilseilende og vakre fartøyer. Han var i 26 år skipsbyggmester hos Daniel Isaachsen og fikk megen ros for sine skuter. En av dem var en stor Vestindia-farer, utstyrt med 12 kanoner. Ved siden av arbeidet for konsul Isaachsen, drev Thomas Natvig også skipsbygging for andre redere. Han hadde også bestillinger utenbys fra.
Den neste eier av tomten, skipsfører Søren Thomassen Natvig, drev antagelig ikke selv skipsbygging, men har formodentlig leiet ut verftet».
Det første barnet som Barbro og Tønnes fikk var en pike, på denne tiden bodde de på Giærmunstad. Hun ble døpt[vi] i Oddernes Kirke 11 desember 1757, og fikk navnet Malene. Fadrene hennes er tilnærmet uleselige – foreløpig.
To år senere ble det en gutt, Rasmus. Han kom til verden klokken 7 om morgenen 21 januar 1760. Da han ble døpt[vii] 26 januar ble han båret av Aase, Søren Natvigs, mens fadrene var Elen, Jacob Flensborgs; Berte Jansdatter; Søren Natvig; og Petter Glud.
Så fulgte en pike. Magdalene ble født klokken halv syv om eftermiddagen 4 august 1762. Hun ble båret til dåpen[viii] 8 august, av Ingeborg, Nils Natvig. Fadrene var Berthe, Aage Hansens; Tone Sørensdatter Natvig; Jens Thomassen Bennestad; og Søren Thorkildsen.
Fjerde barn var en gutt. Jens ble ble født på formiddagen, rundt klokken 10, 24 juli 1765. han ble holdt over dåpen[ix], 31 juli, av Birthe, Aage Stensøes – fadrene var Torborg, bent Justnæs; Walborg Christensdatter; Jens Thommasen Bennestad; og Tomas Sørensen Natvig.
Jens fulgtes av Gunnild som meldte sin ankomst klokken halv fire om morgenen 10 september 1767. Da hun ble døpt[x] 17 samme måned ble hun båret av Madm Else Kristine, Raadm. Jørgen Moes. Fadrene var Madm Else Bolette, Raadm Lars Rendrups; Jomfr. Johanne Maria Halkiær; Sr Rasmus Knudsen; og Mons Thorn Christensen Reymerth.
Gunnild skulle ikke få levet opp: «Tønnes Rolfsen Bennestads og Barbro Jensd. lidet Pige-Barn døde d 14 Dec. Klokken 1 ½ Fomiddag, og ble begravet paa Kirkegaardens Nordøste-side». Begravelsen[xi] fant sted 17 desember.
Nest barn var en gutt. Thommes kom til verden klokken fire om morgenen 28 februar 1769 og ble døpt[xii] 7 mars samme år. Da ble han båret av Beata, Daniel Kosvigs, men fadrene ble Christence, Søren Christansens; Gunild Povelsdatter Halling; Thomas Govertsen Stensøe; og Thorn Christensen Rejmertz.
Thommes levet antagelig ikke opp, for fire år senere kom en annen gutt til verden som fikk samme navn: men noen begravelse er ikke funnet
En pike som fikk navn efter sin avdøde søster så dagens lys 20 mai 1771 klokken halv elleve om kvelden. Gunnild ble båret til dåpen[xiii] av Madme Anne Marie, Sr Paulus Tønnesens. Fadrene var Madme Maren, Sr Peter Bøegs; Todne Sørensdatter Natvig; Abraham Nilsen Just; og Povel Nilsen Halling.
Sommeren 1773, 26 juli klokken halv fire om eftermiddagen, mistet Barbro og Tønnes et barn, en pike – navnet er ikke notert i forbindelse med begravelsen. Den fant sted 29 juli. Pikebarnets alder er oppgitt til å være to år, så det dreiet seg nok om yngstedatteren Gunnild. Barnet ble stedt til hvil på kirkegårdens sydvestre side.
To og et halvt år senere kom Thommas til verden, det skjedde 10 november 1773, klokken ni om kvelden. Da han ble døpt[xiv] – og fikk navn efter sin avdøde storebror – 18 november samme år ble hun båret av Madm Kirstine Petronelle, Hr Johan Martin Houges. Fadrene var Madm Andrea Anthonette, Sr Anders Mølbachs; Jomf. Anne Severine Moe; Monsr Thorn Rejnerth; og Mosnr Peter Mastrander fra Berge.
De siste tre barna i denne familien var alle gutter. Ole Christian ble født første juledag 1775, godt efter lunsj – klokken halv fem om eftermiddagen. Han ble døpt[xv] annen nyttårsdag 1774 og ble båret av Madm Johanne Hansdatter, Sr Claus Mørchs. Fadrene var Madm Anne Catharine, Sr Michael Frichs; Jomfru Helene Barbroe Sørensdatter Natvig; Mons Thomas Norberg; og Monsr Thorn Rejmerth.
To år senere nedkom Barbro med sønnen Abraham. Det skjedde 27 april 1777, klokken halv tre om morgenen. Gutten ble døpt[xvi] 3 mai samme år, og ble da båret av Madme Andrea Anthonette, Hr Wisiteur Anders Mølbachs- Fadrene var Madm Anne, Sr Jens Tordahls; Jomf. Ingeborg Marie Arendrup [?]; Skipper Peter Frantzen Loddens fra Langesund; og Mr Jens Frich fra Bergen.
Efter et gap på over fire år – man kan vel tenke seg at det har vært svangerskap i mellomtiden – nedkom Barbro med sønnen Berent Tobias klokken ni om morgenen 27 mai 1781. Gutten ble båret til dåpen[xvii] 6 juni av Madm Magadalene, Sr Thaarenc Rejmerths. Fadrene var Mademoiselle Bente Marie Abrahamsdatter; Sr. Thaarenc Rejmerth; Monsr Rasmus Rolfsen; og Monsr Mads Christian Schousted.
Hvordan Barbro levet i det daglige i alle disse årene er vanskelig å bedømme: familien hadde sikkert romslig økonomi; det var familie, venner, slekt, og kanskje menighet – som det sømmet seg for en kvinne i de øvre håndtverker-lag av samfunnet, og blant forretningsmenns koner. Mannen hennes var ikke bare en fremragende skipsbygger, men også fremsynt: han sendte[xviii], rundt 1778, sin sønn Rasmus til København for å lære hos Erik Eskildsen, Danmarks den gang mest anerkjente konstruktør. Dermed ble han en av Norges tidligste formelt skolerte skipsbyggere. Før dette hadde han vært i lære i Carlscrona[xix].
Ellers var vel livet preget av Tønnes’ virksomhet, og stadig økende skipsbyggeri:
«I 1773 kjøpte Daniel Isaachesen verft med kjølhalingskraner ved Dronningens gates almenning- Året efter ble også han innvilget kongelige privilegier. I 1776 utvidet Tønnes Rolfsen sitt verft med å kjøpe tomt og brygge av Isaachsen. Han fikk samtidig kranprivilegium, og kunne dermed kjølhale og fortømre skip. Tønnes hadde lært skipsbyggmesterfaget av sin fetter Søfren Natvig. Fra 1770 til sin død i 1792 leverte han 28 skip (17-120 lester). Verftet ble overtatt av hans tre sønner. Den yngste, Bernt Rolfsen, drev det fra 1806 til son død i 1828. Noen år seere ble det solgt til O. P. Moe[xx]».
Barbros mann, Tønnes, ble ikke gammel:
«Tønnes Rolfsen Giftmand gammel 56 Aar døde d 27 Septbr Klokken 11 Formiddag, ble begravet paa Kirkegaardens Sydvestre Side og havde alle Klokkernes Ringen». Begravelsen[xxi] fant sted oktober 1792.
Barbro synes, i det minste formelt, å ha overtatt mannens forretninger – men det var vel sønnene som drev videre.
I 1801[xxii] finner man Barbro i gård nummer 465, Rode nummer 7, i 6te Qvarteer i Christiansand. Hun er enke, 68 år gammel, og lever av at hun «Holder logerende og har skibs værft». To av sønnene bor sammen med henne: Abraham er 24 og benevnt «Skibs bygmester»; Bernt Thobias er 20 og «Bruger krambod handel» – begge ugifte. Der var fem mennesker der som var «tjenestefolk», tre av dem kvinner. «Pikene» var Walborg M. H. Bøhn (15); Ingeborg Hansdatter (24); og Karen Olsdatter (20). De to mannspersonene var begge «læredrenger» Christian Smith (20) og Aanon Olsen (27). Og, til sist, to leieboere: den unge – 22 år – koffardi-kapteinen Svend Bruun og en ung, ugift, kvinne som het Anne R. Steensdatter, hun var 18 år gammel.
Da Barbro døde 2 november 1806 ble det ikke notert hvor gammel hun var, ei heller farsnavnet, kun at hun var Tønnes Rolfsens enke. Hun ble begravet[xxiii] i Kristiansand – men datoen er ikke oppgitt.