xliv Friderica Juliana Maria Stoud

Frederikke kom til verden i Christiansand 16 januar 1758, klokken 11 om eftermiddagen – altså sent på kvelden. Hun ble døpt[i] 24 samme måned og ble holdt over dåpen av Frue Anna Catharina, Hr. Cap: Sølings. Fadrene var Hr Justitz Raad Jacob Weinwich; Hr Cancellie R: Andreas Østerbye; Auditeur Henrich Røyen; og Frøch. Barfod.

Foreldrene var Justitz Raad Jens Stoud og Frue Karen Reisner. De hadde giftet seg 13 år tidligere, vielsen[ii] fant sted 9 november 1745, uten forutgående trolovelse i henhold til en kongelig bevilling, og hjemme i huset heller enn i kirken.

Jens Stouds valg av livsledsager og tidspunktet for inngåelse av ekteskap går kanskje frem av denne passusen[iii]:

«Stoud var en dansk kansellisekretær som hade betalt 3000 rgdl. for «expectansebrev» (løfte om utnevnelse) på amtmannsembetet i Lister og Mandal når amtmann Resen døde. Resen døde først i 1745, men Stoud må altså faktisk ha tatt over embetet tidligere. Han satt i embetet til sin død i 1766. Han var en fremrakende administrator administrator som holdt embetsforretningene i mønstergyldig orden»

Første barn av dette ekteskapet var Else Bolette som ble født utpå høsten 1746 og døpt[iv] 19 oktober samme år. Hun ble båret til dåpen av Frue Else Bolette Bircherød, Hr Commerceraad Brinchs; fadrene var Hr Oberst Joachim v: Wartenberg; Hr Biscop Mag: Jacob Kærup; Hr Commerce Raad Søren Brinch; og Frøchen Ivarica Kærup.

Sønnen Andreas Ludvig meldte seg sommeren 1748 og ble døpt[v] 15 juni det året. Han ble holdt over dåpen av Frue Else Bolette, Hr Hr Commerce Raad Brinchs; Hr Oberste Bdenhaupt; Hr Major Biørn; Frue Assessorinde Undahls; og Jomfru Elen Dorthea Tybring.

Datteren Karen ble født sommeren 1749 og ble døpt[vi] 8 juli det året. Hun ble båret Else Bolette Brincherød, Hr Commerce Raad Brinchs; fadrene var Frue Ambrosia Sophia Kærup, Hr Commerce R. Brinchs; Borgermester Hans Berg; Raadmand Corfitz Numsen; og Monsr Christian Brinch.

To år senere ble det tvillinger, begge piker. Martha Maria og Ellen Dorthea kom til verden 28 april 1751, klokken 10 ½ om formiddagen, og ble døpt[vii] 5 mai.

Martha Maria[viii] ble holdt over dåpen av Frue Bispinde Nyrop, mens fadrene var Hr Capitain Frølich; Hr Cancellie R: v: See; Hr Raadstueskrifver Niels Berg; og Jomfr: Ingeborg Andrea Resen.

Ellen Dorothea[ix] ble båret av Frue Commerce Raad Brinchs; fadrene var Hr Capitain Østerbye; Lector Mag: Tobiæsen; Monsr Lars Brinch; og Jomfr: Christine Brinch.

To år senere ble det, pånytt, en datter da Ussle Dorothea ble født 3 februar 1753 klokken 11 ½ formiddag. Da hun ble døpt[x] 10 samme måned ble hun holdt av Frue Majorinde Biørn; fadrene var Hr Stiftsbefalingsmand Adeler; Hr Biscop Paludan; Raadmand Ole Mørch; og Jomfr: Maria Tobiæsen.

Ussle fikk ikke leve opp: hun døde klokken to om morgenen 5 oktober 1753 og ble begravet[xi] 11 samme måned.

Seks måneder senere kon nok en pike til verden, og hun fikk – som man kunne vente – navn efter sin avdøde storesøster og ble hetende Ursula Dorothea. Hun ble døpt[xii] 23 mars 1754 og ble båret av Frue Commerce Raad Brinch; mens fadrene var Obrist Lieut: Stack; Hr Major Sandberg; Hr Capitain Müller; og Mad: Mørch.

To år senere ble det en gutt igjen da Claus Christopher kom til verden 31 mars 1756 klokken halv ti om kvelden, og ble døpt[xiii] 6 april det året. Han ble holdt over dåpen av Fru Stifts[…] Adelers; fadrene ble Frøken Adeler; Justits R: Søren Brinch; Foged Andreas Tostrup; og Sorenskriver Christian Fridrichsen.

Friderica mistet sin far da hun var omkring 10 år gammel: Jens Stoud døde 19 februar 1768, klokken 3 om formiddagen, og ble begravet[xiv] 1 mars det året.

Som det fremgår senere, flyttet efter hvert Friderica til sin onkel, Pastor Vogelius i Asker: man aner at familien var i økonomisk forlegenhet efter overhodets bortgang.

Om hun ble konfirmert der, eller hjemme i Kristiansand er ikke slått fat, men det må ha skjedd omkring 1772-74, er der omkring.

Hvordan det enn hadde seg, så er neste gang hun kommer til syne i forbindelse med at hun gifter seg i en alder av straks over 19 år. Den utvalgte var Peter Blom og de skal være viet i Asker 7 mars 1777 – uten at det er lykkes å finne en slik vielse i de kirkebøkene som har overlevet derifra.

Dette bryllupet nevnes i forbindelse med noen bemerkninger[xv] omkring sønnens, Gustav Peter, opphav, som tydeligvis var gjenstand for sladder mot slutten av 1800-årene:

«Det har været en almindeligt utbredt Tro, at den senere Amtmand G. P. Blom (f. 4de Juli 1785) skulde væreet en Frugt af en blant Grev F. A, Wedels ulovlige Forbindelser, og denne Fortælling er endog bleven optagen i et trykt Skrift (O. A. Øverland, Norges Historie, V, S. 2548).

Det hele kan dog kun være løs Digtning, og Historiens tidligee mundtlige Udbredelse kan ogsaa for en Del paavises at være en Frugt af ondskabsfulde Bagvaskelser. Grev F. A. Wedel var om Høsten 1784 ikke i Norge. Samme Sommer havde G. P. Bloms Moder netop ligget i Narselseng og kunde da heller ikke have været tiltrækkende som Objekt for en Forfører. G. P. Blom var selv sjette Barn, og derhos var hans Forældres sociale Stilling en saadan, at Historien allerede af den Grund bliver høist usandsynlig.

Det har været fortalt, at Moderen 1784 var Husjomfru paa Jarlsberg og i al Hast blev gift. Men Frederikke Juliane Marie Stoud, Datter af Amtmand, Justitsraad Jens Stoud, var viet i Asker Kirke 7de Marts 1777 af sin Onkel, Pastor Vogelius, hos hvem hun levede efter Faderens Død, til Cand. theol. & jur., senere Kammerraad Peter Blom, der efter sin Fader, Gustavus Blom, arvede Aas, Jaren og Holm ved Strandstedet Holmsbo i Hurum, samt den derværende Trælasthandel.

Det kan tænkes, at der i 1884 har været en anden Historie med en Husjomfru, som er giftet bort i al Hast fra jarlsberg. Men det har været ligesaa ugrundet som uretfærdigt at sætte dette i Forbindelse med G. P. Bloms Fødsel».

Hvordan det var eller ikke var med vielsen, så skulle paret slå seg ned i Hurum, og der fikk de en hel serie barn.

Peter Blom hadde vært gift tidligere, da med Kirsten Michaelsdatter Malling. De var blitt viet[xvi] i Skoger kirke 23 august 1773.         

Parets første barn var en gutt, Michael Malling, som så dagens lys høsten 1774 og ble døpt[xvii] i Hurum Kirke 29 oktober det året. Da var fadrene Kjøbmand Gustavus Jansen Blom; Cancellie Raad Jan Blom; Købmand Hans Jørgen Blom; Barbara Malling, Madame Sal: Bye Foged Mallings; og Jomfrue Helvig Michaelsdatter Malling.

Fødselen må hav vært vanskelig, for samme dag som Michael ble døpt, ble moren Kirsten begravet[xviii]. Hun var i sitt 20 år.

Peter og Fridericas første barn var Kirsten Karine; hun kom til verden forsommeren 1778 og ble døpt[xix] i Hurum 2 juni det året. Fadrene hennes var Hr Jens Mørch; Gustav Gustavsen Blom; Hans Arboe fra Strømsø; Mad: Anna Christiana, Sal Bloms; og Frøken Sophia Hvidtfelt.

Nest barn var en gutt, Johan Christopher Vogelius, som så dagens lys ved juletider 1779: han ble hjemmedøpt 29 desember det året. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 29 januar 1780, og hadde da fadrene Johan Christopher Wogelius, Sognepræst til Ascher; Elow Næschill, Skipper i Holmestrand; Mad: Wogelii; og Jomfr: Engel Blom fra Drammen.

Datteren Kirsten Karine døde, bare to år gammel, sent på våren 1780 og ble begravet 28 mai det året.

Lillebroren, Johan Christopher, døde omtrent samtidig, og ble begravet 3 juni.

Da det ble en gutt til, våren efter, fikk han navnet Johan Christopher Wogelius som sin avdøde storebror ved dåpen[xxi] 31 mai 1781. Denne gangen var fadrene Justice Raad Jan Blom; Major Grüner; Niels Qvist Blom; Mad: Engel Rømøe; og Jomfrue Maren Mørch.

Neste barn var en pike, og hun fikk også navn efter henne som gikk bort. Kirsten Karine ble født tidlig på høsten 1782 og døpt[xxii] 19 august det året. For henne ble fadrene Hr Johannes Arboe; Hr Gen: Adjut: Emanuel Blom; Hr Hans Jørgen Blom; Mad: Elisbeth Maria Malling; og Jomfrue Hedevig Malling.

Det skulle bli en pike neste gang, også: Susane Cathrine meldte sin ankomst våren 1784 og ble døpt[xxiii] 25 mai. For henne valgte man fadrene  Hr Forvalter Essendrop paa Glasverket; Hr Gabriel Cappelen i Holmestrand; Hr Frideric Lorentzen; Madame Karen Blom; og Jomfrue Anna Margaretha Blom paa Hoff.

Susane ble fulgt av lillebroren Gustavus: det var han som, under navnet Gustav Peter,  skulle bli Eidsvoldsmann mange år senere. Han ble hjemmedøpt av prsten 4 juli 1785. Denne dåpen[xxiv] ble bekreftet i kirken 15 august samme år, med fadrene Madme Anna Cathrine Arboe;  Jomfrue Eliesebeth Sophia Malling; Hr Cammer Raad Krag; Jacob Arveschoug; og Peter Arboe.

Datteren Susanne døde sensommeren 1787, 3 ½ år gammel, og ble begravet[xxv] 12 august det året.

Slik det ble, var neste barn en pike, og hun fikk navn efter den nyss avlidne: Susanne Cathrine. Dette barnet ble født utpå vinteren 1789 og hjemmedøpt. Dåpen[xxvi] ble bekreftet i kirken 2 februar. Da var fadrene Toldbetjent Sr Hans Hjort; Skipper Sr Hans Niemann; Skipper Hr Gustavus Næschill; Madme Anne Margrethe Cappelen; og Jomfr Karen Brink.

Så fulgte Johan Christian – han ble hjemmet, og fikk dåpen[xxvii] bekreftet i kirken 13 februar 1797. Da var fadrene Mad: Susanna Bakker; Jomfr Friderica Christina Ravert; Jomfrue Brink; Hr Gabriel v: Cappelen; Hr Hans Jørgen Blom; og Hr Gustavus Blom.

Og helt til slutt, sønnen Jens Ludvig. Han ble døpt[xxviii] 8 oktober 1799. Som fadre hadde han Mad: Scwach; Susanna Blom; Kirsten Blom; Nils Carlsen; Michael Malling; og Christen Jacobsen Holst.

I 1801[xxix] finner man Friderica, nå 44 år gammel, sammen med sin 58 år gamle mann – som ventet – i Holmsboe. De har fem barn hos seg: Kirsten Karine (19); Susanna Cathrine (12); Gustavus (16 er registrert hos foreldrene men egentlig i Schioldborg ved Haderslev i Danmark: han går vel på skole der. Johan Christian og Jens Ludvig er, henholdsvis, 4 og 2 år gamle – og naturligvis hjemme hos foreldrene.

I tillegg til foreldre og barn finner man også i huset Andrea Ivericha Brink, den 28 år gamle kusinen av Friderica; hun var «Fattig og i familiens omsorg».

Og en forholdsvis beskjeden tjenerstab: Skrivertiener Jens Mølhoug – han var 36 og i moderne ord «kontorist» hos Peter Blom – samt tjenestepiken Anne Georgine Jakobsdatter, 23 år gammel.

Fridericas man var, først og fremst, handelsmann[xxx]:

        «I sin ungdom hadde Peter Blom studert både teologi og jus, og hadde senere fått tittelen kammerråd, den han sa fra seg i 1817. Mest kjent av hans sønner ble Eidsvolls-mannen, senere amtmann i Buskerud, Gustav Peter Blom, som var født i Holmsbu i 1785. Det er skrevet om ham at han vokste opp i et velstående, harmonisk og musikalsk hjem og ble undervist av privatlærere.

Da han var eldste sønn i en kjøpmannsslekt, motsatte faren seg, enda han selv var noe av en vitenskapsmann, guttens ønske om å gå den akademiske vei, og sendte ham til utlandet for å lære språk. I 1803 vendte han hjem for å overta farens forretning, men fant snart at han manglet interesse for handel.

De var kanskje medvirkende til at faren trakk seg ut av den i 1806. Samme året solgte han i alt 17 laste- og husgrunner under gårdene Holm og Ås til broren Hans Jørgen Blom i Holmestrand, men i 1807 gikk denne konkurs, og eiendommene ble solgt til fremmede. I 1809 solgte Peter Blom resten av eiendommene i Holmsbu til fremmede og flyttet til Strømsø, der han døde i 1825».

Med andre ord: i 1809, da hun var omkring 52 år gammel kom Friderica tilbake til et bysamfunn, et som kanskje lignet det hun hadde vokst opp i, frem til farens død.

Efter dette synes det som om Friderica – og mannen – har levet et stille liv, uten at de satte store spor efter seg i kildene. Den som, derimot, gjorde det var sønnen Gustav.

Han gjorden en utmerket karriere, og da 1814 opprant og det ble undertegnet fredstraktat i Kiel, også avsto kongen Norge. Christian Frederik besluttet å søke Norges krone for seg selv, og da han konsulterte noen av rikets ledende menn overtalte disse ham til å søke en politisk vei til målet, heller enn å gjøre krav på en arverett som kongen hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Efter møtet – ofte kjent som Notabelmøtet – gikk det ut et åpent brev til folket, med oppfordring til å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.

Valgene skulle foregå, på landet, i to omganger: først skulle sognene i hvert amt utpeke valgmenn, og så skulle disse valgmennene møtes amt for amt og velge dem som skulle reise til Eidsvold.

I Våle møttes[xxxi] husfedrene i kirken 25 februar, og der ble de enige om to representanter til valgkollegiet: Sorenskriver Peter August Blom og Gaardmand Ole Larsen Sørbye.

Noe over to uker senere senere møttes valgmennene fra hele Grevskapet på Tinggården Rostad i Vaale Sogn, og efter diskusjon om de forhold som forelå, ble det holdt avstemning, som resulterte i valg[xxxii] av Johan Caspar Herman, Greve av Wedel Jarlsberg; Gustav Peter Blom, Sorenskriver i Jarlsberg Grevskabs Nordre District; samt Ole Rasmussen Apenæs, Forligelses-Commissair og Gaardmand i Borre Præstegjeld.

Fra Våle til Eidsvold er det 15-16 mil på moderne veier: i 1814 hadde vel de områdene man måtte reise gjennom noen av de beste veiene, så et par-tre dager ville vel vært tilstrekkelig for reisen: Valborg Marie sa vel adjø til mannen omkring 7 april 1814 – om ikke han hadde tenkt å gjøre seg noen ærender på veien, og reist tidligere.

Norsk Biografisk Leksikon forteller dette om hans tilnærming under debattene:

«Under oppholdet i Slesvig ble Blom kjent med Adam Smiths liberalistiske teorier, noe som preget ham for resten av livet. Hans politiske syn ble derimot først utviklet i Jarlsberg i nær kontakt med danskehateren, sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, J. C. Berg, og unionspartiets ubestridte fører, grev Herman Wedel. Det var som Wedels våpendrager Blom ble valgt til representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han tok liten del i debattene».

Wergeland[xxxiii] hadde denne karakteristikken:

«Sorenskriver Blom. Et lyst og vittigt Hoved. Wedel ganske hengiven. Liberal Fædrelandsven, men i Forhandlingerne meer tilbageholden end hans livlige og muntre Temperament syntes at tilsige».

Hvordan det enn var så tok Riksforsamlingen slutt: det siste møtet fant sted 20 mai. Så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller hvor de måtte ønske. Gustav Peter reiste hjem til Valborg Marie Ørn, hans annen kone, på gårde Reggestad i Våle i Vestfold.

I 1816 får man et lite glimt av familiens økonomiske omstendigheter: det ble utskrevet sølvskatt[xxxiv] for å bygge opp kapitalen for den nye Norges bank, og Kammerraad Blom ble bedt om å betale inn – ikke at det var noen frivillighet – 240 speciedaler i aksjekapitalen, en anseeling sum. Man får også vite at de bodde i «Strømsøe og Tangen 1 Qvarteer» – selv om det ikke er helt klart nøyaktig hvor de var: Strømsø og Tangen kirker ligger 23 minutters gange fra hverandre.

Og der, på Strømsøe, bodde Friderica og mannen i årene som fulgte, uten at de satte synderlig spor efter seg.

Peter Blom – han var tross alt eldre enn konen – døde først. Kammerraad Peter Blom døde 23 august 1825 og ble begravet[xxxv] 29 samme måned. Han ble 81 ¾ år gammel.

Konen rykket inn en annonse i Den Norske Rigstidende[xxxvi] samme dag:

«Dødsfald.

        At min inderligelskede og retskafne Mand, Kammerraad Peter Blom, ende sin jordiske Bane ved en rolig og stille Død i Gaar Eftermiddag, næsten 82 Aar gammel, og efter 48 ½ Aars kjærligt Ægteskab, tilkjendegives fraværemde Familie og Venner.

                    Drammen, den 24de August 1825.
                                        Frederikke Juliane Marie Blom,
                                                    født Stoud».

 

Frederiche Juliane Marie Blom levet videre i åtte år og døde 28 februar, 75 år gammel. Hun ble begravet[xxxvii] 7 mars.

Denne gangen var det sønnen Gustav som stod for dødsannonsen, i Morgenbladet[xxxviii] 12 mars 1833:

        «Paa egne og Sødskendes Vegne maa jeg herved sørgeligst nekjendtgjøre for fraværende Slægt og Venner, at vor elskede Moder Enkefrue Frederikke Julian Blom, født Stoud, roligen henslumrede den 28de f. M., noget over 75 Aar gammel.

Enhver, der kjendte hendes bilde Character og retskafne Vandel, vil yde os sin Deeltagelse, o med oss takke Gud, der lod hende døe som hun havde levet. Fred med hendes Støv.

        Drammen, den 6te Marts 1833.         G. P. Blom».


[i] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1755-1778, s. 66-67
[ii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 594-595
[iii] Friis, Jakob; Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814; Fædrelandsvennen, 1941; p 49; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121308162
[iv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 86-87
[v] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 114-115
[vi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 132-133
[vii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 164-165
[viii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 164-165
[ix] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 164-165
[x] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 194-195
[xi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 458-459
[xii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 212-213
[xiii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1755-1778, s. 28-29
[xiv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1762-1794, s. 63
[xv] Nielsen, Yngvar; Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg: Amtmand, Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold, Statsraad, Stortingsmand, Statholder og Prokansler ved det Kgl. Frederiks Universitet : 1779-1840. D. 1: 1779-1812; Fabritius, 1901; p 10 (note 1); https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042307039
[xvi] SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1746-1814, s. 68
[xvii] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 46
[xviii] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 223
[xix] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 61
[xx] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 67
[xxi] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 74
[xxii] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 79
[xxiii] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 85
[xxiv] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 89
[xxv] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 236
[xxvi] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 98
[xxvii] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 115
[xxviii] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 119
[xxix] Folketelling 1801 for 0628P Hurum prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058278000004
[xxx] Eier, Sigfred L., medforfatter Messel, Jan; Hurums historie. 1 : Bygdehistorie inntil 1807; Hurum bygdeboknemnd, 1963; p 314; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101008055
[xxxi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 28, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xxxii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, pp 18-19, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xxxiii] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowskis Forlag, p 29, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xxxiv] Sølvskatten 1816, nr. 17: Buskerud amt, Drammen by, 1816; https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000342177
[xxxv] SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1815-1829, s. 255-256
[xxxvii] SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. I 12, 1830-1847, s. 211