Elsebe ble døpt[i] i Leikanger Sogn 16 september 1748. som fadre hadde hun Hr Heiberg; Stevling Lem; Madame Kahrs; Jomfrue Giertrud Lem; og Jomfru Dorothea Heiberg.
Foreldrene var Hans Sørensen Lem[ii], godsherre på Frønningen, og Maren Sophie Christence Heiberg[iii]. De hadde giftet seg et par år tidligere. I ulike indekser og lignende er det samstemthet om at datoen var 19 oktober 1746, og stedet Kaupanger i Sogn – men kirkebøkene for den datoen er ikke bevart, så det har ikke vært mulig å verifisere opplysningen.
Den stemmer imidlertid rimelig godt overens med at Maren – eller Marie -Sophie Christence og Hans Lem fikk et barn, tilsynelatende det første, året efter.
Christen ble vistnok født sensommeren 1747 og døpt 19 august det året, men heller ikke denne begivenheten er funnet igjen i noen kirkebøker – hverken i Kaupanger eller i Leikanger.
Da hun var året gammel fikk Elsebe en lillebror, Søren. Han ble døpt[iv] i Leikanger 24 september 1749, og hadde da fadrene Sognepræsten Gerhard Geelmuyden; Monsr Hans Zacharias Floor; Monsr Christen Heiberg; Frue Commerce Raad Falches; og Madame Floor.
Enda en lillebror, Hans, meldte sin ankomst halvannet år efter dette og ble døpt[v] 2 mai 1751. Denne gangen var fadrene Lieutenant Heiberg; Monsr Niels Knagenhielm;Monsr Albert Jersin; Madame Mette Catharina Heiberg; og Madame Elsebe Thestrup.
Dernest ble det en lillesøster da Catherine Sophie så, visstnok[vi], dagens lys sensommeren 1752 – men dåpen er ikke funnet.
En gutt fulgte. Ludvich ble født forsommeren 1754 og døpt[vii] 25 juni det året. Denne gangen var fadrene Mons. Niels Knagenhielm: Mons Gert Falch; Studios Testrup; Frue Lieutenant Heiberg; og Madam Knagenhielm.
Tilsist, i denne flokken ble det en pike. Gjertrud kom til verden våren 1758 – det kan tenkes det har vært svangerskap i mellomtiden – og ble døpt[viii] 17 april dette året. Gjertrud fikk fadrene Jørgen Johan Ibsen; Monsr Samuel Leganger; Frue Cancellie Raadinde Catharina Elisabeth Knagenhielm; Jomfru Johanna Margaretha Geelmuyden; og Jomfr Sophia Heiberg.
Bare et år senere mistet Elsebe moren sin da Marie Sophie Christence døde tidlig på sommeren. «Frue Marie Soph: Christ: Lem, 30 an: 6 m: 1 Diem» ble begravet[ix] 8 juni 1759.
En avskrift[x] av kirkeboken, for 18 juni 1760 – originalteksten er, simpelthen, ikke funnet – inneholder dette:
«Monsr. Hans Lem udj Fronningen haver 9 Børn 4 Sønner og 5 Døttre, som vell opføres udj Deris Faders Huus, og informeres af Monsr. Jacob Jersin»
Dette antyder at Elsebes far hdde vært gift en gang før han kom sammen med hennes mor, et faktum som kan utforskes, og at hun i 12-års alderen hadde en huslærer som het Jacob Jersin, navnet på hennes fremtidige mann.
Senere samme år giftet Elsebes far, «ekmd. og borger i Sogn», seg på nytt. Hans’ tilkommende var Øllegaard Jersin Hanning og hun holdt til i Bergen. Vielsen[xi] fant sted «i huset» 14 april 1760, og er registrert under Domkirkens sogn. Øllegaard[xii] var datter, født 1720, av Peder Pedersen Hanning, en gang residerende kapellan i Kristiansand, og Margrethe Snemann.
Tre år senere fikk Elsebes far og stemor sitt første barn, en pike. Hun fikk navnet Charlotte Amalie da hun ble døpt[xiii] 25 juni 1763. Fadrene hennes ble Signr Søren Hess; Monsr Christen Heiberg; Madam Dorthe Knagenhielm; Jomfr: Giertrud Lem; og Jomf: Elsebeth Lem.
På denne tiden var Øllegaard allerede rundt 43 år, så det er ikke overraskende at det ble med dette ene, felles, barnet.
Listene efter konfirmasjoner er ikke bevart for Leikanger, men Elsebe må rimeligvis ha blitt konfirmert omkring den samme tiden, da hun var 15-16 år gammel. Og uten konfirmasjon ville det ikke blitt noe giftermål.
Som ofte i bemidlede familier, giftet Elsebe seg forholdsvis ung. Det skjedde da hun var rund 17 ½ år gammel. Hennes tilkommende var Jacob Christian Jersin, altså hennes huslærer fra hun var barn: et arrangement som ikke virker helt naturlig i moderne øyne – han må hatt et øye på henne litt for lenge. Uansett, det var slik det ble oppgjort og det var slik det ble. Elsebe Lem og Jacob Christian Giersin ble viet[xiv] 1 april 1766. Som «sponsorer» hadde de Hr Capitaine Heiberg og Hr Niels Knagenhielm.
Jacob Christian Jersin er ikke den best dokumenterte presten i riket, men en minnetavle over ham i Voss kirke gir en komprimert liten biografi[xv]:
«Minnetavla yver Jacob Jersin: «Velærværdige og Vellærde Hr. Jacob Christian Jersin en Søn af Hr. Sorenscriver Georg Buchard Jersin og Christence Heiberg Kom til Verde paa Taie i Lyster den 21de Maij 1736 Blev Lærer ved Cathedral Skolen i Bergen 1762. Til Residerende Capellan i Legangers Præstegield Blev han Kaldet den 14de December 1764. Var første gang gift med Jomfrue Elsebe Lem, og havde med hende fem sønner og fire Døttre. Blev Sogne Præst Herøe Kald paa Syndmøer den 27de September 1775 … ».
I og med at Jacob allerede var bosatt i Lekanger, og virket som kapellan, ble Elsebe og hans første barn født der. Georg Buchard ble døpt[xvi] i Tiugum Kirke, som ble revet i 1863, 27 januar 1767. For første gang er Elsebe omtalt som Elisabeth. Guttens fadre var Hr Oluf Maurietius Sveder; Monsr Søren Nielsen Hess; Monsr Hans Otho Hanberg; Madame Anna Leganger nee de Nagel; Jomfru Inger Maria Henning.
Neste gang ble det en pike da Øllegaard Margrethe så dagens lys to år senere og ble døpt[xvii] i Leikanger 20 juli 1769. Fadrene var Sr Hans Lem; Monsr Christen Heiberg Lem; Madame Sara Friis; Madame Ølegaard Lem; og Jomfru Aalche Schultz.
I 1770 fikk Øllegaard en lillesøster til, da Maria Sophie Christence kom til verden og ble døpt[xviii] 1 oktober det året. Fadrene var Hr Sorenskriver N: Heggelund Holtzrad; Hr Foged Simon Hansen; Madame Dorothea Leganger; Jomfru Kierstine Marie Schrøder; og Jomfru Marie Sophie Lem.
Fire år gikk, og så ble det påny en gutt, da Andreas Urdahl meldte sin ankomst. Han ble døpt[xix] 1 februar 1774. Fadrene denne gangen var Hans Lem; Hr [NN] Hans Sund; Jomf: Else Kierstine Niemand; Jomf: Maren Joh: Lem; og Jomf: Giertrud Lem.
Elisabeth Marie Lem sies, i flere indekser, å ha gått bort 11 mars 1778 i Lærdal; begravelsen er ikke funnet[xx]. Men, i og med at Øllegaards far kunne gifte seg påny i 1780 lyder påstanden rimelig.