Marthe Margrethe ble født på Stein Ringsaker ved juletider 1745 og døpt[i] i Ringsaker kirke 30 desember samme år. Da var fadrene Lieut. Frantz Schinckel; Lieut. Knud Hals; Sr Christopher Ancker; Fru Abel Cathrine Motzfeldt; og Karen Sal. Anckers.
Foreldrene var Lars Nielsen Steen og Ingeborg Cathrine Ancher. De hadde giftet seg et par år tidligere da «Monsr Lars Steen, Handelsmand paa Moss, og Jomfrue Ingeborg Catharina Ancher» ble viet[ii], efter kongelig bevilling, av Garnisonskirken på Akershus.
Gården Stein ligger på Ringsaker: mellom Lillehammer og Hamar, en drøy mil nordvest for Brumunddal og en halvtimes spasertur syd for Moelv – og like ved Mjøsa, slik at lang-distanse-transport var enkelt. Familien og dens bakgrunn er beskrevet i boken «Korn og Klasseskille» fra 1993:
«Landkremmeren på Stein
I 17088 kjøpte Nils Larsen garden Stein, og det gikk ikke mange årene før gjestgiverstedt ble bygdas handelssenter. I 1720-årene var det opprettet en liten krambu som sønnen Lars drev. (Hans Berenhof handlet også med bondekram – i et hus like ved kirken. Ti år seinere var han avløst av Jens Larsen på Sveinhaug.) Kongebesøket i 1733 virket sikkert gunstig på omsetnbingen, for Steen kunne frise med både silkestoffer, silkebånd, kniplinger, bomullsstoffer, hansker, tekanner og mye annet fint (se Del I, Kjøpestoff). Selv om Lars Steen hadde bevilling og betalte avgift, reagerte kjøpmennene i Christiania, for de var bekymre for handelsmonopolet og fortjenesten. I 1741 fikk Lars ordre om å stenge butikken. Offisielt skal det da ha vært stille her noen år, inntil det kom mer orden på landkremmernæringen. Mot å ta borgerskap i Christiania fikk Lars Steen 1753 bevilling til å drive privilegert landkremmerhandel, det vil si at det bare var han som hadde lov til å selge varer i bygda. Vareutvalget var overveldende, og butikken gikk da også godt, for etterspørselen var stor, og alle veier førte til Stein. De handelskarer som forsøkte seg med ulovlig handel, ble anmeldt av kremmeren[iii].»
Og mer alment:
«Steen familien var ikke bare opptatt av handel, men var også kulturelt og politisk interessert. Lars (1698-1771) og Bernt (1757-1819) var gift med prestedøtre, mens Henrik (1789-1869) hadde studert teologi i København. Både materielle, politiske og åndelige impulser spredte seg på ulik vis ut fra dette kulturelle sentrum gjennom flere generasjoner.
Butikken holdt åpen til langt ut på kvelden, og det var ingen forskjell på helg og hverdag. Søndagene var de beste dagene for kremmeren. Da var det alltid mye folk ute og fór, og da hadde de god tid. Hestene stod bundet langs lange stolperekker mens folk slo av en prat over en dram og ventet på å bli ekspedert[iv]».
Marthe Margrethe var sine foreldres første barn, og det skulle bli flere yngre søsken.
Christine fulgte efter Marthe Margrethe, og ble døpt[v] 24 mai 1747. Som fadrene fikk hun Hr Christopher Ancher; Halvor Nilsen Tande; Magdalena Ancher; og Lisbet Tande.
Anne Sophie ble født sommeren 1750 og ble døpt[vi] 14 juli dette året. Fadrene var Fendrich Christopher Schultz; Johan Bremer Halss; Frue Abel Cathrine Motzfeldt; Isabelle Ruus; og Frøken Stine Motzfeldt.
Bernhardina Christiana så dagens lys utpå høsten 1752 og ble døpt[vii] 1 desember det året. Da fikk hun fadrene Major Balthazar Mohrsen [?]; Lieut. Johan Cramer; Hr Søren Leigh; Madame Cramer; og Madame Margarethe Kletter.
Elisabeth Sophie så dagens lys våren 1756. Da hun ble døpt[viii] 10 mai det året var fadrene Captain Zieger; Lieut. Darre; Kondsul [?] Wahl; Frue Ziege; og Jomfru Cramer.
Lillebroren Bernt Ancher ble født høsten 1757 og ble døpt[ix] 21 søndag efter trefoldighet – 30 oktober – dette dette året. Fadrene var Monsr. Friderich Æmelius Keller; Monsr. Andreas Christian Henne; Sergeant Christian Cramer; Frue Isabelle Steen; og Mad: Karen Leigh.
Ytterligere en datter blir nevnt[x] flere steder, men hennes dåp er foreløpig ikke funnet.
Marthe Margrethe ble ganske sikkert konfirmert, for uten det var hun knapt blitt gift, men konfirmasjonslistene for Ringsaker er ikke bevart. Sannsynligvis fant konfirmasjonen sted omkring 1760, da hun var femten, eller litt senere.
I 1771, da Marthe Margrethe var 26 eller så, døde faren hennes. Sr Lars Steen ble 73 år gammel og ble begravet[xi] på Ringsaker 12 september dette året.
Og gifte seg gjorde hun da hun var rundt 28 år gammel, og hennes tilkommende var Hartvig Irgens, som kausjonister hadde de Hr Henrich Ancher og Hr Søren Leigh. Vielsen[xii] fant sted 18 oktober 1774.
Tidspunktet for bryllupet var nok delvis et resultat av Hartvig Irgens’ på denne tiden begynnende karriere[xiii]:
«Christiania 1774. Fredagen den 22. Julii sidstleden blev i vor Frelsers Kirke af Hans Højærværdiged Hr: Biskop Christen Schmidt ordineret til det hellige Prædike-Embede følgende: Hr: Peder Nyborg Hesselberg, Residerne Capellan til Bragernæs og Strømsøe i Bragernæs Provsti. – Hr: Hartvig Irgens, Residerende Capellan til Hofs Præstegield i Øvre Rommeriges Provsti.- Hr: Johan Lakier, Capellan pro persona til Sandeherrets Præstegield i Laurvigs Provsti. – af Ordinandi prædikede Hr: Irgens».
De to bosatte seg, naturlig nok, i Hof, der første barn kom til verden. Lars Johannes ble født høsten 1775 og døpt[xiv] i Hof kirke – den som ble revet i 1858 – 12 oktober samme år. Fadrene ble Sognepræsten med Hustrue; Tørris Mortensen; Morten Tørrissen med Hustrue; og Jomfrue Skaagen – alle fra Biørnebye.
Sønnen Henrik så dagens lys et par år senere, og ble døpt[xv] i Aasnæs kirke 7 november 1777. Denne gangen var fadrene Hr Major Motzfeldt og Frue; Sr Ingvoldsen og Hustrue; og Monsr Halvor Thrane.
Henrik skulle visstnok[xvi] ikke få leve opp; han døde allerede året efter – men begravelsen er ikke funnet.
Våren 1781 mistet Marthe Margrethe sin mor. Ingeborg Catharine Ancher, Enche af Steen, døde[xvii] noe over 60 år gammel og ble begravet på Ringsaker 7 mars 1781.
Noen uker senere kom bedre nyheter: Marthe Margrethe nedkom med en gutt. Aage Christian ble døpt[xviii] i Aasnes kirke 4 mai 1781, og fikk som fadre Hr Lieutn. Koss; Søren Schmidt og Hustrue; Morten Biørnbye; og Jomfrue Steen.
Marthe Margrethe og mannen er ganske utførlig behandlet i verket om prestehistorie i Vang i Valdres[xix], og der finner man også den videre gang i familiens liv.
Det begynte godt, for efter flere års iherdige forsøk, fikk Harvig Irgens tilslutt et sognekall, Vang i Valdres: Han var tidligere foreslått til både Nesodden, Kragerø og Kvikne, men uten hell før hans biskopelige bror ga ham en hånd. Utnevnelsen ble datert 17 februar 1786. Vang er, på moderne veier, borti tredve mil fra Hof, men allerede i mars var Hartvig på besøk der. På veien hjem, han reiste med slede, ble han dårlig da han hadde lagt bak seg omkring en tredjedel av veien[xx]:
«Men i neste sekund jaget et sting av smerte gjennom ham. Han kjente seg med ett så elendig.
Det måtte være noe annet enn kulda og den anstrengende reisen til og fra Vang. Best han snarest tok inn på nærmeste overnattingssted.
Ikke lenge etter svinger en slede inn på tunet til storgården Lunde i Etnedalen. Forferdet tar folket på gården imot den medtatte vangsprest. Han får mat i kroppen og vises opp på sitt værelse. Neste morgen den 31. mars 1786 kom den losjerende ikke ned til frokost. De finner ham død i sin seng».
Videre fortelles det at Hartvig Irgens ble begravet på Ringsaker 8 april – men begravelsen er ikke funnet.
Klokere blir man av å lese videre om Marthe Margrethe:
«Da Irgens’ etterfølger ble utnevnt ble det bestemt at enkepensjonen i Vang skulle forhøyes til 40 rd. Enken hade søkt om å få den forhøyet fra 30 til 50 rd. Biskop Schmidt anbefalte søknaden. Hartvigs halvbror, biskop Ole Irgens i Bergen, takke i brev 22.4.1786 Kanselliet for brorens forfremmelse, men «fordristet» seg til å komme med en «tillidsforbøn» om at enkens søknad om nådensår og en liten ekstraordinær enkepensjon måtte bli imøtekommet. Han sendte dette sammen med en tjenestemelding fra sitt eget embete.
Enken Maren Margrethe Irgens måtte flyttet til Vang for levebrødets skyld, og bodde en tid på enkesetet Veflen (Øvre Vøvle) i Høre. Muligens har hun bodd der sammen med madam Stoud, da hennes nådensår var ute i 1793. Begge var flyttet fra Vang før 1801, men i alle fall ble de enige om å forpakte bort gården, i 1795 til Torstein Nilsson, og fra 1807 til Trond Olsen Tune for 40 rd. året. Fra 1812 var Knut Madsson Risteforpakter for 80 rd året (en viss inflasjon var begynt)».
Da Hartvig døde var Marthe Margrethe, visstnok, gravid med sitt fjerde barn, en gutt som naturlig nok fikk navn efter sin avdøde far. Hartvig ble hjemmedøpt i Vang 15 august 1786, og fikk dåpen[xxi] bekreftet i kirken i Ringsaker 10 september samme år. Da var fadrene Hr Lieutenant Fugleberg; Hr Berent Ancher Steen; Frue Fugleberg; og Jomfr: Wahr.
I 1801[xxii] finner man Marthe Magrethe Irgens, 55 år gammel på Ringsaker: hun «Beboer en plads med jord» under Ringsager Præstegaard. Der bor hun sammen med sønnen Lars Johannes, som nå er 26 og secondløytnant; Aage Christian (20) er student; og en 9 år gammel navnesøster, Marthe Magrethe Schjermann beskrives som «søster-datter». De har to tjenestefolk – 26 år gamle Ole Jørgensen og Anne Iversdatter, som er 34.
Helt trygg var kanskje ikke tilværelsen der, men hun fikk hjelp:
«Onkelen, sokneprest Henrich Ancher, fikk etter søknad tillatelse av stiftsamtmannen til å bygsle plassen hennes på livstid, mot en årlig avgift på 6 rd. Dette til tross for at hun egentlig hørte hjemme i Vang. Onkelen var ugift, og det var ingen annen enke i kallet, så plassen kunne bygsles bort til henne».
Enk: Mad: … Irgens i Bækkelund døde 12 juli 1813, og ble begravet[xxiii] 17 samme måned. Presten fikk ikke notert hverken fornavnet hennes eller alderen.