Martha Margrethe kom til verden i Åfjord, ganske langt i nordvest i Sør-Trøndelag. Det er ikke bevart kirkebøker der fra den tiden hun skal[i] være født, i 1748.
Foreldrene var presten Svend Tostrup og Dorothea Carstensdatter Tostrup – de hadde giftet seg i Trondhjem 26 juli 1747. Vielsen[ii] fant sted hjemme i huset men under Vor Frue Kirkes autoritet. Brudeparet va søskenbarn, og de hadde kongelig tillatelse til å gifte seg – efter at han hadde lagt frem kvitteringer for betalt «Consumptionen»; Skolens og de Fattiges Kontingenter, og attest for at det var skiftet efter den første konen, Martha Margrete Midelfart.
Om foreldrene forteller bygdeboken[iii] for Åfjord litt:
«7. Svend Tostrup, f. 6. august 1708, begravet ved Å 11. juli 1751, var sønn av Henrik Tostrup og hans kone Karen Eriksd., borgerfolk i Trondhjem. Han ble 1725 student fra Trondhjems skole og 25 juli 1733 sogneprest til Værøy i Nordland. Den 1. desember 172 ble han forflyttet til Åfjorden.
Han var 2 ganger gift: Første gang med Martha Margrete Midelfart, annen gang 26. juli med Dorothea Carstensdatter Tostrup, som senere ble gift med ettermannen i kallet. Hun var datter av kjøpmann Carsten Tostrup i Trondhjem.
Barn (de kjente):
Med første kone:
Hans Midelfart Tostrup, f. ca. 1742, d. 1805, handlende på Surendalsøren».
Akkurat når Martha Margrete døde er ikke kjent, men det må ha vært en god stund før han giftet seg påny: ett år var ofte sett på som et praktisk minimum av anstendighet – selv om det finnes mange unntak. Og som prest hadde han sikkert muligheten til å skaffe seg hjelp med sønnen.
Martha Margretha Midelfart var første barn i det nye ekteskapet, og altså oppkalt efter farens første kone – som skikken ofte var.
Neste barn, Marthas lillesøster, var Elen Dorothea som antagelig var født nokså kort tid før kirkebøkene begynner i 1750.
Martha var ikke mer enn omkring to år gammel da hun mistet sin far. Svend Tostrup ble begravet[iv] i Åfjord Kirke femte søndag efter trefoldighet – 11 juli[v] – 1751.
Marthas mor forble i enkestand ett års tid eller litt mer: delvis hadde hun barn å se efter, delvis var det vel slik at preste-enker ikke bare mistet forsørgeren når mannen døde, men også hjemmet.
«Eftermannen» som nevnt i bygdeboken var Andreas Bredahl Wessel; han var født 1714 og dermed kanskje en del eldre enn henne. «19 Sept. [1752] lev i Huset uden tillysning efter Kongel. Allernaadigst Dispensation copuleret[vi] Præsten Anders B. Wessel med Mad: Dorothea H. Tostrup af residerende Pastor i Biørnøer Hr [NN] Støren»
Bygdeboken[vii] inneholder en liten karakteristikk av Wessel, som kanskje kaster lys over den stemningen Martha skulle vokse opp i – hun var ikke mer enn fire år gammel da moren giftet seg:
«Andreas Bredahl Wessel får av Hr. Erlandsen den velfortjente attest for å ha vært en lærd, ordentlig og streng embetsmann».
Det første barn i dette ekteskapet kom til verden året efter bryllupet. Marthas halv-lillesøster ble født tidlig på høsten og døpt[viii] 20 september – av Pastor Johan Støren i Biørnøen. Da fikk hun navnet Helena Friderica og fadrene Hr Johan Støren; Lieut: Johan Christopher Wessel; Sedselle Margrete Berg; Inger Pedersdatter Arnevig; og Sedselle Christophersdatter Monstad.
Neste barn, Elisabeth, ble døpt[ix] i Å Kirke torsdag 6 mars 1755, med fadrene Jonas Berg; Lage Tørresen Melland; Anne Martine Bull; Berete Andersdatter Raaness; og Ingebor Tørrisdatter Raanes.
Litt over ett år senere det Christophers tur til å bli døpt. Sognepresten hadde nettopp vært syk, slik at det ikke var gudstjeneste på Kristi Himmelfartsdag: bare lesning og undervisning av ungdommen[x]. Men annen pinsedag – 7 juni[xi] – 1756 var han på plass igjen og døpte[xii] sønnen. Denne gangen var fadrene Stud. Richards Hagerup; Claus Johansen Berdal; Peder Christophersen Monstad; Raanni Simonsdatter Strand; og Anne Marie Monstad.
Det skulle bli seks barnefødsler til i løpet av de følgene 11 årene, fem gutter og en pike.
Det begynte med Sven Tostrup, som ble døpt[xiii] 15 mars 1758. Som fadre ble valgt Jonas Gudde; Jens Tørresen Raaness; Madme Elen Gudde; og Malena H., Christ. Galschødts.
Så fulgte Carsten Tostrup. Han ble døpt[xiv] av kapellanen Richard Hagerup i Roan Kirke 2 mai 1759. Barnets fadre var Niels Larsen Børsmark; Christen Henriksen Monstad; Niels Johansen Mølslæt; Anne Hansdatter Melland; og Elen Christensdatter Monstad.
Efter dette var tid for Peter, han kom til verden 1760 og ble døpt[xv] første søndag i advent – 30 november[xvi] – det året. Peter fikk fadrene Peder Svensen Hellevig; Peder Nielsen Schursæt; Johan Olsen Imsen; Esther Pedersdatter Berdal; og Kirsten Samuelsdatter Frøenyset.
To år senere gikk det ikke så godt; Marthas mor Dorothea nedkom med et dødfødt barn som ble begravet[xvii] Allehelgensdag, 1 november, 1762.
Rundt 1763-64 ble nok Martha konfirmert men det er ikke lykkes å finne dette i kirkeboken.
Den eneste piken blant de seks siste barna, Maren, kom til verden henimot slutten av 1764 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xviii] ble stadfestet i kirken 8 januar 1765. Hun fikk fadrene Hr Henric Tostrup; Steffen Hansen Morchenes; Martha Margrete Midelfart Tostrup – «vår» pike i, kanskje, hennes første handling som voksen – Malene Christensdatter Morchenes; og Margrete Olsdatter Prestegården.
Maren skulle ikke få leve opp. Hun døde, omkring et halvt år gammel, og ble begravet[xix] 7 søndag efter trefoldighet, 21 juli[xx], 1765.
Sistemann i denne flokken var Johan Abraham. Han ble døpt[xxi] 19 mars 1767. Fadrene ble Jonas Berg; Peder Steffensen Arnevig; Ole Nielsen Arnevig; Else Ludvigsdatter Mandal; og Berete Olsdatter Stiern.
Tre år senere, da hun var omkring 22 år gammel, giftet Martha seg. Hennes tilkommende var en offiser, Hans Henrich Holck, men noen vielse er ikke funnet – hverken i Åfjord eller i Hyllestad, der han holdt til: de kan jo gjerne ha giftet seg et helt annet sted. Og i Hyllestad, der kun den kronologiske listen er bevart for denne perioden, registrerte man i en god del tilfeller bare antall vielser på en bestemt dag – uten navns nevnelse.
Ovenstad[xxii] har dette å fortelle om ham:
«Holck, Hans Henrich Hornemann von, – F. 2/6 (2/7) 1735 i Norge. – Sønn av obl. Ole (Oluf) Holck og Ellen Jensdatter Rosendahl. – Kom i tjenesten ca. 1751 og var kom.sersj. da han 9/3 blev fenr. ref. ved 1. Bergenh. nasj. inf.regt. – Sek.lnt. ref. 15/10 1760. Virk. fenr. ved Vigske komp. 4/3 1761, men han blev allerede 18 s. m. virk. sek. lnt. ved regt.ets Søndmørske landv.komp. – Pr.lnt.s kar. 26/5 1762. – Kpt. og chef for samme komp. 27/4 1763. – Landv.ets organisasjon blev imidlertid sløifet fra 5/7 1763, og H. blev fra 1/5 1765 satt på vartpenger, 120 rdl. årl. – Bodde da i Eivindvik. Kpt. ved 3. Trondhj. nasj. inf.regt. og chef for Biørnørske komp. 1/1 1766. – Dette regt. blev nedlagt fra 1/7 1766, og H. blev da atter utsatt på vartpenger, 175 rdl. årlig. – Ved den nye hærordning fra 1/5 1769 blev han atter ansatt, nu som chef for Vestre Ytre Sognske komp. fra s. d. – avskjed fra 1/4 1786 med 200 rdl. årl. pens. – Bodde i juni 1801 på gården Lervig i Ytre Sogn. Død 19/8 1809. – Gift: Fikk 30/8 1769 tillatelse til ekteskap med Marthe Margrethe Midelfart Tostrup, f. 26/6 (20/6) 1748».
Paret slo seg, kanskje, ned på gården Leirvik i Hyllestad i Sogn, som Holck hadde overtatt fra sin far i 1768. Faren hadde kjøpt stedet for 30 riksdaler i 1745, efter en stor brann, og satt opp nye hus. Bygdeboken[xxiii] forteller videre:
«I 1769 var det komne andre hus på garden. Det grommaste var våningshuset medi storstove og to soverom til. Dessutan daglegstove og kjøkken med avdelt spiskammers. Dei to stovene hadde jarnomnar. På loftet var ei lita ark og eit panelt, lite kammers. Huset hadde tydeligvis vore dårlig vedlikehalde, då det var «brøstfeldigt» og øvre del av veggane trong utskifting. Huset var taksert til 100 riksdalar. Dette var ei tid med minimal prisstigning, så verdien på våningshuset jamført med verdien på gården 24 år før seier sitt!».
Med andre ord: Martha kom til standsmessige, men noe nedslitte forhold, som sikkert ble forbedret nokså snart.
Første barn – av mange – var en pike, Ellen Marie, som kom til verden i 1771. Hun ble døpt[xxiv] i Gulen 7 juni det året og fikk da fadrene Hendrich Hegebøe; Ole Braasta; Hans Corporal; Mari Bøe; og Magnilde Aas.
Tidlig om høsten året efter så Nille Susanne dagens lys og ble døpt[xxv] 12 september. Fadrene hennes var Mons Has; Peder og Hans Bøe; Lasse Tveiten; og [NN].
Den første gutten skulle gjør det godt i livet – han ble Eidsvoldsmann. Ole Elias meldte sin ankomst ved nyttårstider og ble døpt[xxvi] 21 januar 1774. Fadrene var Hr Lieutenant Værgeland; Sergeant Claus Brekke; Lasse Risnæs; Jomfrue [NN]; og Halfri Nessie.
En tredje pike, Elisabeth Marie, ble født følgende år, og døpt[xxvii] 25 juni. Som fadre hadde hun Einer Bøe og Hustrue; Hendrich Ruschedal og hustru; og Giøe Hansdatter Braasta.
Nestemann var gutt: Andreas Vessel, som ble født forsommeren 1777 og døpt[xxviii] 5 juni. Ved denne anledningen valgte foreldrene Østen Nessie; Ole og Anders Brennedal; Martha Jørgensdatter; samt Brithe Olsdatter Brennisdal.
Svend Fridrick Christian ble døpt[xxix] 21 januar 1781. Fadrene – eller for å bruke ordet i den kronologiske listen[xxx], «Daabsvidnerne» – var Hans Iversen Aas; Claus Hermansen Leervigen; Jens Mogensen Leervigen; Sigri Mogensdatter Heggebøe; og Hans Thomasdatter Aas.
Fjerde datter, Christine Chatarina, ble døpt[xxxi] 21 november 1782, i nærvær av Claus Phlaksen; Johannes Johannesen; Magnilde Johannesdatter; og Brite Gullaksdatter Yttre Oppdal.
I 1784, nærmere bestemt 11 juli og i Bøe Kirke – den som ble byttet ut i 1868 – ble Elisabeth Christine døpt[xxxii]. Fadrene hennes ble Østen Ellingsen; Ingeborg Olsdatter Handal, Anders Endresen; Ingeborg Guttormsdatter Lonebotnen; og Mari Hermandsdatter Indre Bøe.
Det skulle bli én pike og tre gutter til. Piken kom først; da hun ble døpt[xxxiii] 16 juli 1786 fik hun navnet Henriette Margrete og fadrene Ole taraldsen Braasta; Mons Lassesen Aas; Magnilde Monsdatter Eilef Aslaksen Handalen; og Aase Monsdatter Handalen.
En av guttene skulle få navn efter faren, Hans. Hans Hornemann ble døpt[xxxiv] i Leervigen 14 desember 1787. Fadrene var Hermund Iversen; Hermund Joensen; Lucie Lassesdatter Brekke; Anna Torkildsdatter Brekke; Endre Rognaldsen Mittakle; og Hermund Olsen Briskedal.
Den fremtidige generalmajoren, Knud Kraft, ble døpt[xxxv] 12 juli 1789. Dåpsvitnene var Jomfrue Ellen Dorthea Holck; Jomfrue Nille Susanna Holck; Anders Simonsen yttre Bøe; Ole Olsen yttre Bøe; og Christian Mathiessen Leervigen.
Og så, helt til slutt, Jacob Elias kom til verden godt utpå høsten 1790 og ble døpt[xxxvi] 21 november det året. Marthas minstemanns fadre ble Einer Johannesen yttre Bøe; Lisbeth Hansdatter yttre Bøe; Eli Lassesdatter yttre Bøe; Hermund Hansen Ruskedal; Anna Monsdatter Ruskedal; og Lasse Larsen Braastad.
Hvordan Martha levet de neste årene er det intet direkte kjent om – men det var vel for offisers- og bondekoner flest: mye hus og barn, mye dyr, kanskje litt selskapelighet, og litt kultur i form av poesi og annen lesning; kanskje menighetsarbeid, og sikkert venninner i nærområdet.
Neste gang man Martha, direkte så å si, er ved folketellingen in 1801[xxxvii]. Her er hun å finne – med litt vanskelighet, for hun kalles Mette – på gården Leervigen i Eivindvig prestegjeld. Mannen hennes, Hans Henriktte Horneman Holk, «Lever af pension og gaarde brug». Sammen med dem finner man barna Elen Dortia (31); Nille Susannaus (30); Ole Elias (28) som er blitt løytnant; Elisabeth Christine (18); Henrike Margrete (16); Hans Hornemann (15); Knud Kraft (13); og Jacob Elias (12). Om de barna som ikke er med er fraværende, eller ikke lenger lever, er ikke kjent.
De hadde fire tjenestefolk, to menn og to kvinner: Mathias Pedersen (25); Anders Olsen (23); Pernille Rasmusdatter (24); og Martha Endresdatter.
Og dermed glir Martha inn i bakgrunnen igjen: i denne tiden satte i kvinner spor i dokumentene annet enn ved betydelige kirkelige handlinger.
Noen år senere, i 1809, døde capitain Holck, hennes mann i neste fire tiår. Han gikk bort en gang i juli, og ble begravet[xxxviii] 31 den måneden.
Tre år senere giftet sønnen Ole Elias seg. Bruden var Jomfru Karen Sophie Hansen. Vielsen[xxxix] fant sted i Lavik kirke 18 august 1812.
det var 1814, det var Kielerfred, det var notabelmøte og Christian Frederik lot seg overtale til å søke en politisk vei til tronen, heller enn å bygge på arveretten – som kongen under alle omstendigheter hadde frasagt seg og sine efterfølgere. Dermed ble det innkalt til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Kjøpstedene, amtene, og militære avdelinger skulle alle ha sine folk i den forsamlingen, og de skulle ikke utpekes, men bestemmes av de stemmeberettigede.
Offiserer og mannskaper i de to bataljonene i Bergenhusiske Infanteriregiment utpekte valgmenn som kom sammen på gården Hæli i Spydeberg, nord i Smålenene, 31 mars og der valgte[xl] sine representanter: Capitain og tjenesteforrettende Major ved 1ste Feldt-Batallion, Ole Elias von Holck; og Musketeer ved 2den Feldt-Batallion, Niels Johannesen Loftesnæs.
Det vil si: det var ikke helt endefremt, sies[xli] det:
«Då Bergenhusiske infanteriregiment skulle velje sine to representantar til riksforsamlinga, oppstod komplikasjonar. Uavhengig av kvarandre valde både depotbataljonen som låg i Bergen, og dei to feltbataljonane i Østfold kvar sine representantar. Oberstløytnant Otto Synnestvedt og landvernsoldat Sjur Horvig vart valde frå depotbataljonen og reiste til Eidsvoll. Her vart det «efter høyere Ordre trukket Lod» om kven som skulle representere regimentet, og loddtrekkinga fekk det utfallet at Holck og Loftesnæs frå feltbataljonane vart eidsvollsmenn».
Uansett, Ole Elias Holck ble altså medlem av Riksforsamlingen, og om hans innsats der kan man finne noe i Norsk Biografisk Leksikon[xlii]:
«Under forhandlingene var han en av de første som talte for full uavhengighet. 16. april diskuterte man statsformen, og prinsippet om at Norge skulle være et innskrenket og arvelig monarki ble knesatt. Holck foreslo at regentens tittel skulle være ‘konge’, noe som innebar full selvstendighet og dermed satte en bom for unionspartiets bestrebelser på å skape en union med Sverige. Forslaget vakte heftig debatt, men Holcks syn vant frem. Han deltok også senere i debattene som forsvarer av selvstendigheten og gikk f.eks. inn for å bevare odelsretten, som han så som en viktig del av den nasjonale struktur i Norge.
Sommeren 1814 var Holck stasjonert i Østfold og deltok i den kortvarige krigen mot Sverige. Han kom ikke i kamp, og de stadige ordrene om tilbaketrekning irriterte ham. Han innså at kampen for Norges selvstendighet var tapt og uttalte til sin kollega fra Eidsvoll, Peter Motzfeldt, at nå måtte man redde hva som reddes kunne. Holck mente at unionen med Sverige ble inngått på betingelser som ikke trådte Norges ære for nær, og han var senere fornøyd med unionen».
Wergeland[xliii] hadde dette å si om ham: «En klippefast, varmhjertet Patriot. Besad adskillige selvlærte, især historiske, Kundskaber».
Riksforsamlingen tok slutt 20 mai 1814, men Karen Sophie fikk ikke mannen hjem med det første, siden han hadde militære plikter i situasjonen overfor Sverige. Hun hørte nok fra ham, for det var jo postgang – men man kan ikke vite mye om hvordan hun hadde denne tiden.
Skiftet efter ham er oppsummert i bygdeboken[xliv], og viste et overskudd på 2’470 speciedaler – en anseelig sum penger, selv i en inflasjonstid. Martha beholdt gården i mange år, frem til sønnen Knut Kraft overtok i 1823: man må gjette at dette var avtalt innad i familien, og tok hensyn til hans militære karriere og det den medførte.
Bygdeboken[xlv] forteller også at hun tok initiativer: hun fikk tillatelse til å begynne gjestgiveri på gården i 1821, en virksomhet som var der også i 1830 – da var hun 82 år gammel.
Martha levet 8 år til. «Frue Marthe Margarethe Midelfart Tostrup, Enke efter afgangen Kapitain Hans Henrik Hornemann Holk» døde 20 august 1738 og ble begravet[xlvi] på Breche Kirkegård 29 samme måned.