Anne så dagens lys senvinteren 1744 og ble døpt[i] «Dom. Lætare» – 8 mars[ii] dette året. Det sies at hun ble døpt i Bergs Kirke, efter en historie[iii] om det gamle Eiker – men det var nok Haug som var ment, den som brant i 1818. Fadrene hennes var Mari Ulleren; Mallene Olsdatter; Peder Berg; Tore Schalpe; og Anders Leeberg.
Faren het Simon Hobbelstad, moren Maria Olsdatter. det er antagelig disse to som forlover seg i Eiker 30 mars 1740: de to det dreier som i kirkeboken er Soldat Simon Hanssøn og Maria Olsdatter Wolstad. Vielsen fant sted 2 søndag efter påske, også kalt Misericordia Domini – som falt 1 mai[iv] dette året.
Første barn var en gutt, han så dagens lys efter knapt ett års ekteskap og ble døpt[v] 3 påskedag, tirsdag 4 april[vi] 1741. Fadrene hans var Lisbeth Haabelstad; Kiersti Kolberg; Tore Schalpe; Christopher Loe; og Lars Staur [?].
Så var det ikke flere unger før Anne, og efter henne ble det en gutt igjen. Hans kom til verden 1748 og ble døpt, også han, Miskunnsøndagen, 28 april[vii] det året. Da fikk han fadrene Mad: Dorothe Lemmich; Jomfrue Else Hammer; Peder Berg; Mads Morsnæs; og Anders Sem.
Hans døde antagelig som ganske liten, for et par år senere ble en annen gutt gitt samme navnet. I mellomtiden fikk Anne en lillesøster, Else, som ble døpt[viii] 8 juni 1749. Denne gangen var fadrene Marthe Aas; Mallene Vear [?]; Peder Bergh; Christopher [NN]; og Nils Bryn.
To år senere var det Hans «den annen» som stod for tur: han ble født henimot slutten av august 1751 og døpt[ix] 5 september samme år. Hans fikk fadrene Anne Berg; Anne Elefsdaatter Mosnes; Jon Lille Bye; Christopher Wolstad; og Anders Sem.
De to siste barna skal[x] begge ha vært piker. Ingeborg i 1754 og Olaug i 1760 – men ingen av disse barnas dåp er funnet i kirkebøkene. Heller ikke Anne Simensdatters konfirmasjon er funnet – den fant vel sted i slutten av 1750-årene.
Anne skal ha giftet[xi] seg da hun var omkring 18 år – 17 november 1762 er oppgitt som dato. Brudgommen var da Borger eller Børger Christophersen Hoen.
Første barn fikk navnet Anne, og skal[xii] ha kommet til verden i 1764, men hennes dåp er ikke funnet.
Nestemann var Christopher, han som senere skulle komme til Eidsvoldsforsamlingen. Han ble døpt[xiii] i «Hovedkirken» i Eiker 11 søndag efter trefoldighet, 30 august, 1767. Fadrene hans var Anna Pedersdatter; Else Simonsdatter; Anders Graw; Niels Ullern; og Christen Pedersen.
Så, litt over to år senere, ble det en pike igjen. Hun ble døpt[xiv] 4 mars 1770 og fikk da fadrene Ingebor Jacobsdatter Bryn; Else Simonsdatter; Oluf Winding [?]; Ole Simonsen; og Niels Ulleren.
Ingebor kom til verden tidlig på sommeren 1772 og ble døpt[xv] 28 juni det året. Fadrene hennes var Mari Bruseland [?]; Anne Grav; Niels Bryn; Ole Simonsen; og Hans Simonsen.
Nok en pike meldte sin ankomst nokså nøyaktig tre år senere: Else ble døpt[xvi] 2 juli 1775. Som fadre fikk hun Christi Simonsdatter Ulderen; Ingeborg Simonsdatter Aas; Niels Olsen Bryhn; Mads Larsen Budschland; og Hans Simonsen Aas.
Sønnen Simon meldte sin ankomst våren 1778 og ble døpt[xvii] 19 mai det året. Som fadre ble han gitt Madme Sarah Lovise Smith; Jomfrue Elisabeth Nyrop; Hr Gabriel Omsted; Hr Otto Omsted; og Hr Holtrodd [?]
Simon døde nokså snart, og ble begravet[xviii] 6 september – han ble altså ikke mer enn knappe fire måneder gammel.
Han ble fulgt av en gutt til, som efter tidens skikk fikk navn efter sin avdøde storebror, Simon. Simon «den annen» ble født 1 januar 1780, og døpt[xix] 1 søndag efter Hellige Tre Konger – 9 januar[xx] – samme år.
To gutter til skulle det bli: Ole og Hans. Ole ble født 10 juni og døpt[xxi] trefoldighetssøndagen – 15 juni – 1783 og hadde fadrene Anen Andersdatter Aas; Giørand Larsdatter Winsvold; Mads Larsen Busland; Børger Andersen Løe; og Ole Nielsen Ulleren.
«Hans den annen», som var født i 1780, døde antageligvis mellom Oles dåp og sin egen seksårsdag, for sistemann i barneflokken fikk samme navn som ham, men begravelsen er ikke funnet.
Hans, «den tredje», ble født 22 september og døpt[xxii] 16 søndag efter trefoldighet – 1 oktober[xxiii] – 1786. Fadrene hans var Ingeborg Simonsdatter Loe; Ingeborg Olsdatter Hobbestad; Lars Sehested; Lieut. Dorph; Simon Fogner; og Nils Horne[NN].
Noen år efter dette sies det at Annes mann døde[xxiv], 51 år gammel. Han ble begravet[xxv] 14 oktober – vinternatt – 1790. det er ikke lykkes å finne begravelsen i kirkeboken.
Som alltid i denne tiden blir kvinnene mindre synlige i kildene efter at de slutter å få barn, i dette tilfelle tidlig i firtiårs-alderen.
Neste gang hun kommer til syne er i folketellingen i 1801[xxvi]. Da er hun enke og både «Huusmoder» og «Gaard Bruger» på Wolstad. Sammen med henne finner man sønnene Simen og Ole – de her, henholdsvis, 22 og 19 år gamle.
Hun har tre tjenestepiker: Anne Johannesdatter (28); Eli Christensdatter (26); og Tolline Nielsdatter (24). Og i tillegg er det en husmann på gården – 40 år gamle Torkel Wolstad Eje, med 31 år gammel kone, Else Jacobsdatter, og to barn – Thorer (8) og Inger (4).
Uansett, årene gikk, og Anne syslet vel med sitt på gården og i nabolaget. Året 1814 opprant, og folket ble bedt om å nominere valgmenn som skulle velge representanter til Eidsvolds-forsamlingen. I Annes sogn samlet de stemmeberettigede seg i Hougs Hovedkirke 4 mars 1814 og utpekte[xxvii], som valgmenn, Sognepræsten Provst og Ridder Frederik Schmidt og Gaardmanden Christopher Borgersen-Houen, hennes Annes sønn.
Valgmennene fra alle sognene i amtet møttes i Hougsund i Eger Præstegjeld 30 mars, og der valgte de representanter til selve riksforsamlingen. Buskerud Amt bestemte[xxviii] seg til å sende Provst Schmidt, Ridder; Foged Collett; og Christopher Houen.
Forsamlingen møttes 10 april, og avstanden fra Eiker til Eidsvold var i lenger den gang enn den er nå, så Frederik ble antagelig ikke å reise før et par dager på forhånd, med mindre han hadde noen ærend underveis.
Under selve forsamlingen var Hoen, som mange andre bønder, tilbakeholdende og efterlot ikke noe sterkt inntrykk, men stilte seg på selvstendighetspartiet sammen med Schmidt.
På den annen side, mens han var på Eidsvold tok han seg til å skrive[xxix] til sin kone, minst en gang – Anne fikk sikkert høre om det:
«Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardbruker Christopher Hoen, til hans Hustru,
Dateret Lysager i Eidsvold den 13de April 1814
(Meddelt af Konservator Albert J. Lange).
Eidsvoldsmand Christopher Bergensen Hoen blev født paa Gaarden Voldstad i Eker Præstegjeld den 26. August 1767. Faderen Berger Christophersen var Gaardbruger. 24 Aar gammel blev han Ejer af Gaarden Hoen i Øvre Eker og bosatte sig fra 1827 paa sin Fædrenegaard Voldstad. Han var en i Bygden meget anseet Mand og indtog, som den rigeste der, en indflydelsesrig Stilling. Alle Hverv, som Bygden hin Tid kunde raade over, blev ham betroet. I de trange Aar 1807-180u blev han af Greve Wedel overdraget at uddele Kornsurrogater, særlig Islandsk Mose, blant Befolkingen, var fra 1810-24 Bestyrer af Eker Kornmagazin, senere blev han Matrikuleringskommisær m. m.
Til Rigsforsamlingen valgtes han som 3de Repræsentant for Buskeruds Amt (Provst Schmidt og Foged Collet var hans Medrepræsentanter), hvor han, ligesom de to øvrige, sluttede sig til Falsens Parti, det saakaldte «Selvstændighedsparti». Han var, som de fleste andre Bønder, meget lidet talende i Forsamlingen, og af Forslag fra ham kjendes kun et, som han fremlagde i Forening med Repræsentanterne Apenæs (Borre) og Huvesad (Mo, Telemarken) om Bøndenes Eneret til at eje Jord paa Landet. Han døde paa sin Ejendom paa selve Frihdsdagen, 17. Maj 185, og ligger begravet paa Haugs Kirkegaard i Eker Præstegjeld.
Hiærtelskede kiære Kone og Søn.
Jeg maar herved lade Eder vide hvor ledes ieg lever da Takker ieg Gud for Hilsen og Sundhed hvilke er min Længsel og ønske at høre fra eder igien. Ieg og foged Collett og Bergmester Stenstrup fra Kongsberg og Lensman Apenes fra Grevskabet ligger sammen paa en Gaard heder Lysager, En halv Fierdings vej fra Forsamlingsstædet og ieg of Lensmanden er Senge Kammerrater, Her er meget Snille Folk, vi faar kaffe om Morgenen i Qvarteret som dem faar fra Edvold og skal lave den til for os frokost og midags spiise faar vi alle fælles paa Edsvold i forsamlings stædet, og Amtsviis tre og te Amt hver Dag Spiser ved Hans Høyhed Prinsens Eget taffel i dag tilfalder det os fra Buskeruds Amt, Her er megen Høytidlighed den Siærmusik (Janitscharmusik?) fra Frederichstad staar i Forgangen mens Prinsen spiiser gud give de Fattige og folk i almindelighed ikke savnede det fornødne til Livet, da kunde vi have bedre af at nyde det overflødige. skiønt her spises kun supp og kjød og Pudding kager heller anden kage intet fleere retter til middags og 2de man om en Buttel viin til maden.
Nu maa jeg fortælle noget om vores Foretagender ved Rigsdagen Første Paaske Dag vare vi beordrede at gå i kiærken Her hvor og Prinsen var og Stædes Provst Hr. Leganger giorde en Herlig Prædiken og heele forsamlingen af os ofrede, siden Reiste vi til Edsvold og spiiste og Amtviis bleve vi da indkalte for Prinsen og afleverede vore valg adresser til ham, anden Paaske Dag mødte vi vi om morgenen Kl. 9 ½ slet og da bleve vi opkalte i forsamlings værelset vor Prinsen sad paa en forhøyning omgivet af sine adjutanter, Rigs Raadet og Biskopperne, og Prinsen selv aabnede Rigsdagen med en Prægtigtale til forsamlinge og bad enstendig (): indstændig) at der matte holdes orden og Rolighed og samdrægtighed og Kiærlighed maatte herske og i blant os i at Hævde Norges selvstændighed og Rettigheder saa vil Gud den Høyste sagde han Velsigne vort foretagende og Læste han Sechitair (): Sektretær) et Brev op som var skrevet paa Fransk til den Svenske Konge, og da bad bad Prinsen forsamlingen at velge ved vottering, en over Præsident, en Viise Præsisdent, Etads Raad Roggers (): Rogert) fra Trondhjem blev viise Præsident og Sechritair blev sorenskriver Chreistj fra Bergen.
derpaa Forlod Prinsen forsamlingen med en tale til over Præsidenten at han vilde vedligeholde orden og Rolighed. og saa traadte Presideneren op i hans stæd og saa Foreslog Præsidenten at forsamlingen skulde udvelge en komité af 6 medlememr der skulde udarbeide en takke adresse til Prinsen for den tiid han nu havde Regieret det Norske folk. Disse men ere Obserse Hegeman, Professor Sverdrup, Omsen, Sorenskriver Falsen Byefoged Derchs (): Diriks), Præsten Wærgeland fra Christiansand, og ble mødet udsat til anden dag. og da blev forelæst den da udarbeidede takke adresse, hvorved der frmestd Præsten Værgelan og giore Paastn, at i takke adressen maatte tilføyes at ogsaa Prinsen fremdeles vilde vedblive at Regiere, hvilket blev modsagt av over Præsidenten som sagde at Regieringen nu stod i Nadsionens magt og at man første maa afgiøre ved Rigsdagen Regierings Formen siden komme med det af ham fremsadte, vilket Grev Wedel og Sverdrup ogsaa paastod, og derom blev heele selbet (sic!) Eenige, og da blev atter udvalgt en Comite af 15 medlemmer til at forfærdige Constitutionen deriblandt Grev Wedel, Sverdrup, Falsen Rogers, Jacob Aal, Omsen med flere som er formange at opreigne, og blev opæst Rigsforamlingens Love bestaaende af 16 artikler som di siden skal faa at see, thi her er bog trøkkeri hvori hvardags hanling herefter skal blive trøgt og som ieg da skal sende. – tiiden er ude vi skal møde hils alle venner og Simon Walstad og Christopher Stenseth.
gaarden Lysager i Edsvold sogn den 13de April 1814.
C. Hoen.
Til kiære Kone og Børn — i Hast
naar di skriver mig til da skriv udskriften saaledes. –
Til Bondman Christopher Hoen af De Deputerede ved Rigsforsamlingen ved Edsvold.
send indlagde til Gram[1]»
Så ble det stille igjen – Christopher kom hjem, gjetningsvis, i slutten av mai eller begynnelsen av juni, og så gikk sikkert livet tilbake til et hverdagslige og vante.
Anne Simonsdatter døde 9 mars 1828, 84 år gammel, og ble begravet[xxx] 20 samme måned.