Johanne Marie ble født i eller nær Kristiansand, der hun ble døpt[i] i Domkirken – den brant ned i 1880 – 4 mars 1749. Hun ble holdt over dåpen av Frue Herr Capitain Kreftings. Fadrene ble President Hans Femer; Sr Johan Georg Østerbye; Monsr Andreas Juel; og Frøchen Ivarica Kærup.
Foreldrene var kjøpmannen Peder Sørensen Halkiær og Else Cathrine Christensdatter Hiøring – de hadde giftet seg 12 år tidligere, året før den nye domkirken ble vigslet i 1738. Selv ble de viet[ii] 10 januar 1737. Johanne Maries mor, Else Cathrine, er nevnt som Madame – kan hende hadde hun vært gift tidligere, men dette er det ikke funnet belegg for – eller imot.
Begge foreldrene var av familier som hadde innvandret fra Danmark; Else Cathrines far var nok født i Christiansand, og da hun var ganske ung – fire år før hun giftet seg – ble hjemmet ødelagt i en bybrann
Hvor mange barn de fikk – og når – er usikkert, men noe er kjent.
Det første, kjente, barnet var sønnen Christen som ble døpt[iii] 13 april 1745. Da ble han båret av Biscopinde Kærup. Fadrene var Amptmand Stoved; Borgermester Hans Berg; Mad: Niels Bergs; og Jomfrue Karen Kierulfs.
Halvannet år senere fikk de en sønn til, og han fikk navnet Søren Christian da han ble døpt[iv] 18 oktober 1746. Han ble holdt over dåpen av Madame Ambrosia Sophia Kærup, Vælædle Hr Commerce Raad Søren Brinchs. Som fadre hade Søren Christian Hr Capitain Sandberg; Raadmand [NN] Numsen; Mad: Ursula Catrine Meldal, Rasmus v. der Burgs; og og Jomfr. Theodora Kerulf.
Selv om begravelsen ikke er funnet, er det nokså sannsynlig at Søren Christian døde som ganske liten, for en annen gutt fikk senere samme navn. Denne Søren Christian ble født klokken ni om formiddagen 5 februar, og ble døpt[v] 12 samme måned i 1750. Mad: Antonette, Hr Borgermesrter Bergs, bar barnet. Fadrene hans var Raadm: Ole Mørch; Andreas Østerbye; Mad: Hellene Thomæd: Rønnow, And: Corneliisens; og Jomf. Faye.
Kirkebøkene for Kristiansands prestegjeld inneholder ikke konfirmasjoner, men Johanne Marie ble, rimeligvis, konfirmert omkring midten av 1760-årene eller et par år senere.
Der med er neste anledning der hun kommer til syne at hun gifter seg. Hennes tilkommende – om hun valgte selv eller ble overtalt er ikke kjent – var Claus Mørch; som hennes far var han kjøpmann og aktiv i byens ledelse. Han var rundt syv år eldre enn henne. De hadde kongelig bevilling til å gifte seg uten forutgående trolovelse, og ble viet[vi] i Domkirken 24 november 1767.
Claus Mørch var i shipping, han hadde fire skuter i 1785, til sammen 230 kommerselester[vii], og det samme antallet en del år senere, de var på til sammen 208 kommerslester[viii], altså litt mindre. Med det tilhørte han «annen division» blant byens redere. På denne tiden hadde Claus også brigantinskipet De tre Sødskende[ix] som en John Tønnesen fikk å føre da han to skipperborgerskap i 1784 -han fortsatte å seile for Claus Mørch og, senere, Johanne Marie som enke, i et hvert fall til 1815, og på lange reiser: en gang eller flere var han i Smyrna!
Første barn ble en pike, Johanne Cathrine. Hun ble født 20 august 1768 klokken 1 ½ formiddag. En uke senere ble hun døpt[x], den 27 august. Hun ble holdt over dåpen av Madme Elisabeth Cathrine, Sr. Peder Halkiers. Fadrene hennes ble Madme Anne, Søren Sørensen Holms Enke; Jomfr. Alhed Cathrine Mørch; Sr Peder Halkier; og Sr Peder Mørch.
Året efter ble det en gutt. Peder kom til verden, det skjedde klokken fire om eftermiddagen 14 september 1769. Da han ble døpt[xi] 21 samme måned ble han båret av Frue Capitain Bergs. Fadrene var Madme Johanne, H. H. Raadm. Mørchs; Jomfr. Johanne Magrethe Mørch; Auditeur Henrich Røjen; og Mønster-Skriver Hans Abell.
Omkring 1770 overtok[xii] Claus Mørch en eiendom i det som i moderne tid heter Henrik Wergelands gate, men tidligere ble kalt Consumptionsgaten, fordi et kontor til oppkrevingen av den skatten en gang befant seg der. Eiendommen – den er borte – lå rett bak der man i 2019 har en co-op forretning i Vestre Strandgate.
Så fulgte nok en pike. Andrea Lovisa så dagens lys kvart over åtte om kvelden 19 juli 1772. Hun ble døpt[xiii] 25 juli. Madm. Lovise, Hr Andreas Biørns holdt henne. Som fadre valgtes Madme Dorothea, Sr Peder Mørchs; Jomfr. Marcihen Arctander; Capitain Andreas Kierulf; og Sr Rasmus Mørch.
Fjerde – og siste kjente – barn var sønnen Ole, den senere Eidsvoldsmannen. Han kom til verden mot slutten av sommeren, klokken halv ni om formiddagen 2 august, 1774 og ble døpt[xiv] en uke senere, 9 august. Han ble båret av Frue Aasille, Hr President Ejlert Hagerups. Fadrene var Jomfr. Annea Højer; Capitain Hans Berg; Lieutenant Mathias Holtermann; og Mons. Niels Moe.
Hvordan Johanne Marie levet i de følgende årene er ikke direkte kjent. Alment sett konsentrerte kvinner seg om barn og hjem, dyr hvis de hadde noen, ofte med naboer og venninner, og i de litt høyere samfunnslag, en del selskapelighet både hjemme og hos andre. Kristiansand hadde kulturtilbud, og poesi, romaner og musikk var viktige kvinnelige sysler – men om Johanne Cathrine drev med slik er naturligvis ikke kjent. Det som er nokså sikkert, er at hun må ha vært tett på sin manns forretningsvirksomhet, for der måtte hun tre inn da Claus døde – og selv om hun hadde sønnen Ole som med-reder var han fremdeles nokså ung.
Johanne Marie ble enke da Claus døde 12 mai 1797, 55 år gammel. Han ble begravet[xv] 17 samme måned.
Bare fem uker efter begravelsen giftet sønnen Ole seg: det hele var nok arrangert en god del tidligere. Hans tilkommende var Cathrine Margrethe Tobiesen. Vielsen fant sted i kirken 27 juni.
Fire år senere, i 1801[xvi], finner man Johanne Marie som «Enke efter første ægteskab» og «Skibs rehderinde» – så hun hadde vel klart seg så noenlunde efter at Claus gikk bort. Hun bodde i gård nummer 548 i rode 9, som lå i 14de kvarter i byen. Sammen med henne finner man datteren Andrea Lovisse Mørch (27), og en datterdatter, Angnette Marie Olrog (12). Johanne Marie holder seg med seks tjenestefolk – to menn og fire kvinner. Mennene var gårdskaren Osmund Larsen (25) og Peder Gundersen (12). Kvinnene var Else M. Iversen (23); Guri Johnsdatter (37); Gunild Halvorsdatter (20); og Gunild Tollisdatter (23).
Sønnen Ole bodde, samme år[xvii], i gård nummer 571 i Rode No 10, i 16de Qvarteer, med kone og barn og tjenerskap – sikkert ikke så langt borte.
Nærværet av 12 år gamle Angnette, datterdatteren, er ikke som man kanskje kunne gjettet et resultat av vidløftighet fra Andrea Lovissa, men ett resultat av hennes eldste søster Johanne Cathrine. Johanne Cathrine giftet seg, omkring 20 år gammel, med General Skibs-Maaler Peder Olrog. De hadde kongelig bevilling og ble viet[xviii] hjemme i huset 22 januar 1788. Det må vært en begivenhet i sosieteten i Kristiansand og ble avertert[xix] i avisen Christiansandske Ugeblade i det nummeret som er datert fredag 1 februar 1788.
Peder – 16 år eldre enn sin kone og av dansk opprinnelse – og Johanne Cathrine fikk to døtre[xx]. Agnete – som nok er en bedre bokstavering enn den i folketellingen – var først. Hun kom til verden i 1788. Den som fulgte var Johanne Elisabeth Mathilde (1789). Agnete døde nokså ung, klokken elleve om kvelden 18 juli 1794. Hun ble begravet[xxi] 24 samme måned.
Hvordan det hadde seg at Agnete bodde hos mormoren er ikke kjent, for søsteren Johanne[xxii] bodde hos sin far og stemoren, og i grunnen like borti gaten. Antagelig var det for at det var hyggelig eller noe slikt.
Uansett, Johanne Marie – og sønnen, gjennom firmaet Mørch og Sønn – var aktiv og hadde både båter og eiendommer. De eiet adskillige skuter, drev trelasthandel og bankiervirksomhet – og et verft, som lå like syd for Kristiansand Jernbanestasjons moderne beliggenhet, ned mot sjøen[xxiii].
Efterhvert som tiden gikk, overlot hun sikkert mer og mer til Ole – slik var tiden. Så opprant 1814, og Cathrines mann ble valgt til annen representant fra Christiansand til Riksforsamlingen på Eidsvold – der var han medlem av finanskomiteen og deputasjonen til den nyvalgte kongen 17 mai[xxiv].
Den andre representanten fra Christiansand var Nicolai Wergeland som var kapellan i domkirken i byen på denne tiden[xxv]. Sønnen Henrik, som har korte karakteristikker av de fleste medlemmene av forsamlingen, nevner ikke Ole Clausen Mørch annet enn som en av to fra Kristiansand.
På denne tiden var nok forretningen gått helt over til sønnen Ole, Johanne er ikke nevnt i forbindelse med sølvskatten.
Johanne var ikke lenger ung, særlig efter moderne mål. Hun levet fremdeles i en del år, men i begynnelsen av februar 1822 var det slutt på kreftene. Hun døde av alderdomssvakhet 7 februar og ble begravet[xxvi] 13 samme måned. Det ble ringt i alle klokkene.