Maria ble døpt[i] – antagelig i Hoff Kirke – på Toten 6 november 1754 og hadde da som fadre Hr Capt. Fremming; Fend: Biering; Auditeur Raae; Frue Obriste Lieut: Freming; og Jomfru Selmer.
Foreldrene var Cancelie Raad David Christiansen Sommerfeltz og hans kone, Benedicte Christine Hof. De hadde trolovet[ii] seg på Toten 6 oktober 1741. Kausjonistene var Cancellie Raad Nernset og Hr Ole Hammer. Vielsesdagen er ikke notert i kirkeboken.
Om farens familie, og også morens, kan man lese i en publisert slektshistorie[iii]:
«III A 2. David Christiansen Sommerfeldt, sorenskriver, kanselliråd, døpt i Vardal 1. okt 1717, d. i Toten 20 april 1773. Han begynte tidlig å arbeide på sin fars kontor, exam. jur. 1738, adjungeret faren som sorenskriver i Toten, Vardal og Biri s. å., overtok embetet 1741 o overtok samtidig Sukkestad hvor han bodde, samt Stenberg, ble titulær kanselliråd 1751, var kst. amtmann 1759-60. Han var foregansmann på jordbrukets område. G. i Toten m. Benedicte Christine Hof, døpt i Spydeberg 17 aug. 1723, d. 1774, datter av sogneprest i Toten og Prost i Toten og Valdre hr. Ole Hannibal Hof (1694-1759) og Anna Sophie Boyesen (1702-1765). Prost Hof var sønn av stiftsprost i Christiania mag. Anders Willumsøn Hof (1667-1732) og Kirstine Olsdatter Pharo (1666-1738), og Anna Sophia Boyesen var datter av sogneprest i Spydeberg hr. Peter Boyesen (1670-1750) og Karen Christophersdatter Stockfleth (1672-1734)».
Første barn var en pike, Anne Sophie, som ble døpt[iv] 16 desember 1743. Fadrene hennes var Ole Hannibal Hoff; Sorenskriver Christian Sommerfelt; Sorenskriver Helle Juul; Mad Hoff; og Jomfr: Neruset.
Neste gang ble det en gutt. Christian så dagens lys rundt nyttårstider eller like efter, og ble døpt[v] 12 januar 1746. denne gangen var fadrene Sorenskriver Christian Sommerfelt; Secreter Niels Røen; Fru Nerenst; og Maria Anna Hoff.
Enkelte indekser nevner en datter, Maria, som skal[vi],[vii] være døpt 6 november 1746, men dette er ikke verifisert gjennom kirkeboken.
Derimot er det klart at en småpike ved navn Maria døde, bare fire år gammel, og ble begravet[viii]17 november 1750. Hun er nevnt som «Soren Skriver David Sommerfeltis Pige» – så et er nok hun som skal være født i 1746.
Datteren Maren, derimot, kom nokså sikkert til verden våren 1748, hun ble døpt[ix] palmesøndag – 7 april[x] – dette året. Marens fadre var – det er ikke helt enkelt å lese, for dåpen er skrivet inn i margen på kirkeboksiden – Fogeden Dorp; Canselie R. Nærnst; Mad. Svabe; Madme Dorp; og Jomfru Holmboe.
To år senere ble det enda en pike, Else Chirstine Carine. Da hun ble døpt[xi] 3 juli 1749 fikk hun fadrene Major Tandberg; Lieut: Heidemann; Mons: Christop Moe; Fru Heiusner; og Jomfru Hoff.
Det skulle bli seks barn til.
Dorothe Øllegaard så dagens lys tidlig i 1752. Hun ble døpt[xii] 28 januar 1752 og denne gangen var fadrene Hr Cancellie Raad Wisløff; Obriste L. Rumoe; Hr Soren Skriv. Poulson; Frue Cancelie Raadinde Wisløff; og Jomfru Fritzner.
En gutt kom til verden senvinteren året efter og ble døpt[xiii] 5 mars 1753. Da fikk han det storartede navnet Ole Hannibal og faderne Obriste Lieut. Sippelin; Capt. Rouch; Fru Gudes; Frøken Heusner; og Jomfr Nernste.
Så var det altså «vår» Marias tur, og efter henne fulgte lillebroren Frid. Andreas. Han ble døpt[xiv] 9 juli 1756 og for ham var fadrene Leiut. Dare; Leiut. Bøyesen; Hr Tis Wilde; Fru Rørs; og Jomfr. Berg.
Anne Marg. – antageligvis Margrete – var drøyt ett år yngre enn Frid. Andreas; hun ble døpt[xv] 20 september 1757. Anne fikk fadrene Hr: Capit. Freming; Capt: Stilug; Capt: Stilcher; Frue Fremming; og Mad: Bom Hoff.
Og til slutt, lillebroren Peter Jacob. Han så dagens lys senhøstes 1758 og ble døpt[xvi] 30 november det året. Some fadre valgt foreldrene Lieut. Friming; Fendr: Falch; Frue Freming; Jomfr: Somerfelt; og Monsr: Somerfelt.
Maries lillesøster Anne Marg. døde som liten, drøyt to år gammel; hun ble begravet[xvii] 4 januar 1760.
Litt over tre uker senere døde storesøsteren Else Chirstine – hun ble drøyt ni år gammel. Else ble begravet[xviii] 29 januar 1760.
Det ble en trist vinter: Peter Frid:, en lillebror kjent kun gjennom sin bortgang, gikk bort en måned senere, og ble begravet[xix] 29 februar 1760. Han var «5 fierding Aar» gammel.
Maria ble konfirmert[xx] av sognepresten da hun var knapt 15 år gammel, 19 søndag efter trefoldighet – 1 oktober – 1769. Hun er ført opp først av 29 piker – det var ikke flere enn 17 gutter, så kullet var på 46 ungdommer i hovedkirken denne høsten.
Maries far, Hr Cancellie Raad Sommerfeldt, døde 56 år gammel og ble begravet[xxi] 10 mai 1773.
Moren, forteller slektstavlen[xxii], døde året efter – men oppgir ikke noen dato, og noen begravelse er ikke funnet: som enke kan hun naturligvis ha flyttet til et av barna et annet sted i landet, og gått bort der.
Maria Sommerfelt giftet seg da hun var straks over 21 år gammel. Hennes utvalgte – som det vil vises nedenfor – var Procurator Lars Wejdemann, en 33 år gammel mann av dansk opphav. Som kausjonister hadde de Hr Regiments Qvarteer Mæster Juel og Monsr. Christian Sommerfeldt. De ble viet[xxiii] – i henhold til et kongebrev – utenforegående trolovelse, hjemme i huset, 19 desember 1775.
Da hadde de to allerede fått et barn; Maria nedkom med sønnen Lars en gang i november eller desember samme år – datoen er ikke notert – som ble hjemmedøpt. Da dåpen[xxiv] ble stadfestet i kirken 22 desember ble han båret av Provstinde Heuch, og fadrene var Jomfru Bøysen; Hr Capitain Darre; Hr. Lieutenant Darre; Hr. Lieutenant Falch; og Monsr Ole Hannibal Sommerfeldt.
Med andre ord: man ventet med dåpen til bryllupet var over, slik at barnet kunne bli registrert som ektefødt. Opplyste prester gjorde ofte slik, om de kunne.
På Geni finner man noen linjer om ham, som sies å være hentet fra R. Sommerfeldt Holst: Slægten Sommerfeldt – Sommerfelt. Tillæg av 1922 – men som i seg selv ikke har vært mulig å finne. Likevel: her sitatet, som virker troverdig (med et visst unntak for årstallene mot slutten) og som kaster lys over Marias liv efter giftermålet.
«Lars (Laurs) Weidemann bodde etter sigende først i Gudbrandsdalen.
Han ble senere prokurator på Toten. Som prokurator søkte han gjentagende forskjellige embeter og fikk til slutt ved kongelig resolusjon av 16. desember 1782 kongelig løfte om det første ledige foged-embete i Norge. Rentekammeret uttaler ved de … anledning at «Weidemann ved sin retsindige tjeneste i mange aar som prokurator ikke har erhvervet det fornødne til sin families underhold og derfor allerede i en del aar meget ofte har anholdt om befordring, lever nu med hustru, en søster av d … fortjente amtmann Sommerfeldt, og barn her i staden i maatelige omstændigheter.» desember 1738 ble han foged i Raabygdelaget, 06. juni 1788 foged i Nedenes og 26. august 1801 tok han avskjed».
Hvordan var eller ikke var med Weidemanns virke som prokurator på Toten, så fant han visst fordel i å flytte på seg, til Gausdal, og hvor han virket som prokurator, og der Marie nedkom med sønnen David Sommerfeldt – han ble døpt[xxv] 11 april 1777. Fadrene var Capitain Cold; Hr Foged Hartmann; Hr Grawe; Min Kone og min Datter kognate Marie. Jeg selv havde døbt». Denne gutten skulle senere følge sin eldre bror Lars inn i politikken da han ble valgt til stortingsrepresentant for Arendal i 1815 og 1816[xxvi].
Vedkommende som skriver dette var nok Andreas Pihl, som på denne tiden var sogneprest i Gausdal, men «Hr Grawe» antagelig var hans residerende kapellan, Immanuel Christian Grave[xxvii].
Eventyret i Gausdal varte ikke så lenge – og våren 1779, sannsynligvis tidligere, var familien tilbake på Toten. Idet minste var det der sønnen Christopher Christian så dagens lys og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxviii] ble stadfestet i hovedkirken 4 mai det året. Som fadre hadde han Madame Hoff; Hr Capitaine Bøyesen; Calellanen Hr. Peter Album; Friderich Sommerfeldt; Jomfru Hedevig Borgh; og Moderen, Maria Sommerfeldt.
Heller ikke denne gangen lykkedes visst Weidemann helt ut som prokurator på Toten, og neste gang familien kommer til syne er i København forsommeren 1782, da sønnen Joachim Godske kom til verden. Han ble døpt[xxix] 29 juli i Helligånds Kirke i København, og hadde da fadrene Madame Heirdal, Soren Skriver Hs Hustrue; Mad: Wessel i Fiolstræde; Hr Secretair Wendelboe; Secretair Arbien; og Bendeke, [NN] Bogholder.
Joachim Godsche fikk ikke leve opp, men døde bare 22 uker gammel: det forteller slektstavlen[xxx] – og som slektstavlen selv sier, er det ikke noen innførsel i Holmen Kirk, på hvis kirkegård han skal være begravet.
Weidemann hadde nok reist til hovedstaden for å forsøke å oppnå et embede, og at han hadde tatt familien med seg. Tydeligvis lykkedes han, slik det går frem ovenfor, og også i verket «Rentekammerets norske bestallinger 1660-1814[xxxi]»:
Mens de vantet på bestallingen reiste de tilbake til Toten. Der nedkom Marie med datteren Benedicte Sophie, som i likheten med flere søsken ble hjemmedøpt. Dåpen[xxxii] ble stadfestet i kirken 25 november 1783 med fadrene Provstinde Heuches; Jomfru Anthonette Bergh; Amtmand Sommerfeldt; Const. Sorenskriver Friderich Sommerfeldt; Studiosus Andreas Heuch; og Moderen, Maria fød Sommerfeldt.
En måned senere kom altså embedet, og familien flyttet til Kristiansand. Det var der de fikk neste barn, en gutt. Han fikk samme navn som gutten de hadde mistet i København: Joakim Godske ble født klokken ni om formiddagen 7 mai 1786. Han ble hjemmedøpt[xxxiii] av Hr Doctor og Provst Smith den 12 Maj, men døde to dager derefter og «findes indført blant de Dødes Tal».
Joachim Godske døde 14 mai klokken 4 formiddag, og ble begravet[xxxiv] 19 mai, på kirkegårdens syd-østre side.
Halvannet år senere gikk det bedre: datteren Elisabeth Dorothea Augusta kom til verden 14 august 1787, klokken 11 om eftermiddagen, og ble hjemmedøpt av Hr Dahl 20 august. Da dåpen[xxxv] ble stadfestet i kirken ble hun båret av Frue Edwardine, Hr Biskop Eiler Hagerups, mens fadrene var Jomfru Juliane Friis; Hr Bistbefalingsmand Adeler; Hr Professor Søren Monrad; og Hr General Skibs Maaler Olrog.
Året efter ble altså Lars utnevnt til fogd i Nedenes, og på et eller annet tidspunkt flyttet han og Marie og barna til Vrengen, en times gange sydvest for Arendal. Det var der datteren Olava Frideriche så dagens lys: det sies i november 1790 – men sikrere er det å slå fast at hun ble døpt[xxxvi] i Øyestad kirke 18 juni 1791. Olava fikk fadrene Jomfru Arentz; Jomfru Fasting; Capitain von Arentz; Sr Jacob Bommegaard; og Monsr Wejdemann.
Det var i samme kirke at neste barn, en sønn, ble døpt 17 februar 1793, eventuelt døpt i Øyestad 4 juli 1793: opplysningene gjentas flere steder. Slektstavlen[xxxvii] oppgir 17 februar som fødselsdato – men ingen av delene er blitt bekreftet gjennom kirkebøkene for Øyestad.
To år senere er situasjonen klarere: slektstavlen[xxxviii] forteller at Konrad Ferdinand så dagens lys på Vrængen 15 august 1795, kirkeboken for Øyestad Sogn forteller at han ble døpt[xxxix] der 25 samme måned. Som fadre fikk denne gutten Mad. Qvist; Jomfrue Qvist; Lars Wejdemanns Søn David og Christopher Wejdeman.
Hva som så skjedde i familien er ikke helt forstått. Hva det nå enn var, så fikk Maria datteren Louise Theresia under et opphold i København, der barnet ble født 20 juli 1798 – i henhold til slektstavlen[xl]. I mangel av opplysning om hvilken kirke hun ble døpt i har det ikke vært mulig å søke efter dåpen i kirkebøkene derfra.
Uansett: i 1801[xli] finner man Maria og familien på «Stranda under Asdal» i Øyestad: det vil si, Maria er faktisk ikke til stede men oppgies «for nærværende i kiøbenhavn». Lars selv er «Strandsidder og foged over nedenæs lehn». Av barna finner man David som er 24 år gammel og selv procurator; samt de yngre søsknene Benedicha Sophia (18); Elizabeth Dorthea Augusta (14); Olava Friderica (10); Joachim Goitsche (8); Conrad Ferdinand (5); og – til og med Lovise Theresia (3). Om Lovise er blitt sendt hjem fra København, eller om hun og more er kommet hjem og at moren nå er på et nytt besøk i Kongens by er ikke kjent.
Ellers hadde familien tilstrekkelig med tjenestefolk og andre til å holde huset gående: der var både husjomfru – Anne Magrete Bødker (22) – og husholderske, Maria Antonetta Leibsige (44). Lars hadde en fullmektig boende, 27 år gamle Nils Marcussen Riis; og så var der to piker: Gunhild Christensdatter (31) og Anne Halvorsdatter (24).
Mindre klare roller hadde en fattig enke som losjerte hos familien – 66 år gamle Anne Catrine Hansdatter – og 12 år gamle Anne Margrethe Torsdatter, beskrevet som «Opfostringsbarn». Kanskje det var så enkelt at fogden tok sin del av fattigforsorgen i bygden.
Efter dette taper man Maria og mannen av syne. Sønnen David ble fanget opp av begivenhetene i 1814, da det ble Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, Christian Frederiks beslutning om å ta en politisk vei til den norske tronen, og valgene til representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold og gi Norge en ny styreform. Maria og mannen er ikke nevnt i den forbindelsen, med de fulgte sikkert med.
På Toten møttes de stemmeberettigede i Hovedkirken 4 mars 1814. Der utpekte[xlii] de, som valgmenn, Laurits Weidemann, Stedets Sorenskriver, og Christian Hilstad, Eier og Bruger af Gudderud, som skulle delta i et møte med alle slike i Christians Amt.
Alle valgmennene møttes på Gjestgivergaarden Hund i Vardal 14 mars, og der valgte[xliii] de tre representanter som skulle reise til Eidsvold måneden efter. De tre var Sognepresten i søndre Ourdal, Hans Jacob Stabel; Sorenskriveren for Toten, Bardal og Biri, Lauritz Weidemann; og Bonden, Proprietair og Dannebrogsmand, Anders Lysgaard av Svenes i Biri.
Norsk Biografisk Leksikon[xliv] sier dette om Ditlefines mann under Riksforsamlingen:
«Der var han en kompromissløs talsmann for selvstendighetspolitikken, men i grunnlovsarbeidet gikk han sine egne veier. Han var heller demokratisk i sosiale saker, men sterkt konservativ i konstitusjonelle spørsmål. I et grunnlovsutkast han hadde med seg til Eidsvoll, holdt han stort sett på eneveldet med bare noen få garantier mot kongelig despoti. På den annen side var han sterkt nasjonal i striden om innfødsretten; han ville ikke at Stortinget skulle ha rett til å naturalisere utlendinger. Blant bøndene var han regnet som bondevennlig, og han talte for å grunnlovsfeste odelsretten. Sammen med Georg Sverdrup og Diriks ble Weidemann valgt til redaksjonskomité for den vedtatte grunnloven. De gjorde noen rettelser i konservativ retning»
Riksforsamlingen to slutt 20 mai, da det siste møtet ble holdt – og siden det ikke er mer enn 60-70 kilometer mellom Eidsvold og Stenberg var han nok hjemme samme kvelden, eller neste dag – med mindre han gjorde seg noen ærend underveis.
Men hvor Maria og familien oppholdt seg er ukjent – de dukker egentlig ikke opp igjen før sommeren 1823, da Maria døde. Da bodde hun og Lars hos datteren Olava på gården Krosser på Jeløya utenfor Moss. Maria døde 10 juli det året – af «Krampe-Anfald» og ble begravet[xlv] 18 samme måned. Hun ble oppgitt å være 70 år gammel.
Lars levet videre noen år, og gikk selv bort 25 oktober 1826, omkring 83 år gammel: kirkeboken sier 84. Han ble begravet[xlvi] 31 samme måned. Dødsårsaken var alderdomssvakhet.