Amalia Margrethe kom til verden på Nielstrup Gods i amtet Maribo på Lolland og ble døpt[i] i Våbensted Kirke 10 mars 1723. Noen fadre er ikke notert.
Amalia Margrethas far var Jr Hof-Juncher Lerche; moren kan ha vært Louise von Reichau, men det gjenstår å bekrefte. Faren var antagelig[ii] ikke eier av Nielstrup.
Foreldrene skal[iii] ha giftet seg året i forveien, 11 mars 1722, visstnok[iv] i Nysted Kirke i Musse i samme amt, men den vielsen er ikke funnet.
To år efter Amalia ble det en pike til da Christiana Ernestina så dagens lys høsten 1724. Hun ble døpt[v] 9 oktober. Commandeur Suhms Frue bar henne, og fadrene var Juncher [?] Knud [NN]; ritmæsterinde Koss [?]; Lieutenant Rescken [?]; og Hylle [NN] fra Overbysgaard.
Neste, kjente, barn meldte sin ankomst syv år senere: det kan vel ha vært noen i mellomtiden, som ikke er sett: en Carl er nevnt[vi] i 1728, men ikke funnet i kirkeboken.
I 1731 var det Ulricha Cathrines tur – ble født 5 august det året og hjemmedøpt. Denne dåpen[vii] ble stadfestet i kirken 12 søndag efter trefoldighet – 12 august[viii] – samme år. Ulricha ble holdt over dåpen av Frøchen Kirstien Reichow; fadrene var Herr Holch på Ousebye Gaard; Cammer Juncher Reichow; og Frøchen Else Bülow.
I løpet av de neste par årene forlot antagelig familien Nielstrup og flyttet til Stadagergaard i Vennerslund på Falster, naboøyen. Der kom Cecilie Elisabeth til verden, kanskje[ix] i 1733, men det er ikke funnet noen dåp som korresponderer med dette.
Tre år senere fikk Amalia enda en lillesøster. Hun fikk navnet Armgaard Sophie da hun ble døpt[x] 14 april 1736. [NN] [NN] Winterfelt paa Ousebyegaard bar barnet; fadrene var Grevinde [NN] paa […]gaard; Hr Obriste Lieutenant Schyler og hans sønn, [NN] Schyler paa Agerup.
Amalia Margrethe ble faderløs, og moren hennes enke, da Cammer Juncher Lerche døde høsten 1746 og ble begravet[xi] i Sakskiøbing Kirke.
Med det svinner Amalia og resten av familien fra kildene i noen år. I motsetning til de fleste andre, finner man heller hvornår hun giftet seg, men det må ha vært i annen halvdel av 1740-årene, for hennes først barn var ektefødt og kom til verden 1749.
Mannen hun giftet seg med var en nordmann, juristen Andreas Bendeke, han var ti år eldre enn henne og fra Christiania, men det er ingenting kjent om hans tidlige karriere. Han må ha gjort det noenlunde godt, for han ble efterhvert sorenskriver i Vang på Hedemarken.
Bendeke hadde nok[xii] vært gift en gang tidligere, med M. Korseberg – om hvem intet er kjent.
Første barn var en pike, Christina, som kom til verden nettopp i Vang og ble døpt[xiii] i Vang Kirke 27 november 1749. Fadrene hennes var General Major Reichaug; Vice Laugmand Jentoft; Hr. Bendiche; Fru Reichaug; og Fru Herslev.
Nestemann var en gutt som så dagens lys utpå senvinteren 1751 og ble døpt[xiv] 12 mars det året. Da fikk han navnet Christian Fridrich og fadrene General Major Reichaug; Obriste Tadderud; Qvarteermæster Lemmich; Madame Cramer; og Jomfru Dop.
En uforklart lang pause i barnefødsler fulgte efter Christian Fridrich: kan hende var Amalia ikke frisk, kan hende det var en tilfeldighet – eller de kan ha oppholdt seg annetsteds, for den saks skyld utenfor Norge.
Uansett: det er ikke funnet noen barn før 12 år efter Christian Fridrich. Claus – den senere Eidsvoldsmannen – kom til verden henimot slutten av 1763 og ble døpt[xv] – i Vang – 14 februar 1764. Fadrene var Frue Lund på Kjønsrud [?]; Jomfrue Wendelboe; Reg. Qvart. Lund; Provsten Bendeche; og Studenten Rohde.
Amalia skulle ikke få et langt liv. Hun døde, visstnok[xvi], bare 44 år gammel. Hvornår hun ble begravet er ikke kjent.