Ingeborg ble døpt[i] i Holt Kirke i dagene før 5 søndag efter påske i 1731: noen-og-tyvende[ii] april det året. Fadrene er ikke nevnt i kirkeboken
Foreldrene var Tor Jensen og hans kone Else Larsdatter, de hadde trolovet seg Dom. Oculi – 3 søndag i faste, 12 mars[iii] – i 1730. Som kausjonister hadde de Salve Tvete og Aslack [NN] Grimeland. Vielsen[iv] fant sted 3 søndag efter trefoldighet samme år, 25 juni[v], i Holt Kirke.
Ingeborg var første barn, og hun ble fulgt av broren Lars i 1733. Han ble døpt[vi] Langfredag – 3 april – det året. Som fadre fikk han Gunnil Sange; Olle Olsen; Søren Sange; Jan [NN]; og Ragnil Nåle[vii].
Lillebroren Jens kom til verden i 1736 og ble døpt[viii] 22 april det året. Fadrene var Martha Berge; Salve Tuede; Mas Larssen; Torkil [NN]; og Gundbor [NN].
Så var det lillesøsteren Anne, som sies[ix] å være født i 1739, men hvis dåp ikke er funnet. Hun døde antagelig som liten, for en annen Anne så, visstnok[x], dagens lys våren 1741 og ble døpt 21 mai det året. Ingen av dåpshandlingene er funnet.
Dernest fulgte Nils, overraskende mange år senere. Han ble døpt[xi] Hellige Tre Kongers Dag – 6 januar[xii] – 1744 og da fikk han fadrene Sirri Tuede; Salve Tuede; Jørgen Tuede; Lars [NN]; og Tone [?] Berge [?].
Christen skal[xiii] ha meldt sin ankomst i 1746 og døpt 28 august det året, men de sidene[xiv] der dåpen burde være notert i kirkeboken er ødelagt, slik at opplysninger mangler fra 13 februar til 4 september.
Ingeborg burde vært konfirmert omkring denne tiden – hun var nå 15 år gammel – men noe spor efter det er ikke funnet i kirkebøkene.
Fire år senere, da hun var straks over 19 år gammel, giftet Ingeborg seg. Hennes tilkommende var Kasten Henrichsen. Vielsen[xv] fant sted i Holt 28 mai 1750.
Om ham er ikke mye, men noe, kjent gjennom bygdeboken[xvi] for Holt:
«I Laget bodde Carsten Henriksen, f. 1724, d. 1813. Han seilte 1770 med galeas på 17 lester. Eide flere fartøier. Hans sønn Henrik Carstensen bosatte sig i Risør hvor han ble en rik mann. Broren Tor Carstensen, f. 1756, d. 1829, bodde til dels i Laget. Han hadde bl. a. fartøier også en brigg «Anna Helena» på 25 lester. I 1790 hadde han en brigg på 64 ½ kl.».
I første omgang slo de seg visstnok ned i Risør, der de skal[xvii] ha fått sitt første barn, datteren Karen, i 1751. Noen dåp er ikke funnet i Risør, men hun var virkelig nok: man finner henne i folketellingen for 1801[xviii], da som enke og bosatt hos sin bror Henrich Castensen i Uhrene, i gård nummer 261, som lå i første rode i Risør.
Ingeborg var ung da hun ble mor, men det var hennes mor også og efter at Ingeborg fikk barn fikk hun selv to til: de ble født som yngre tanter.
Marte ble født forsommeren 1753 og døpt[xix] 16 juni, da med fadrene Lars Gjeruldsen Tvede; Ole Chrestensen Angelstand; Marthe Invaldsdatter Tvede; Gunild Nilsdatter Tvede; og Kiærsten Olsdatter Tvede.
Ingeborg fikk sitt annet barn, en sønn, samme høst – men nå bodde de i Gjeving. Henrich – som skulle bli Eidsvoldsmann – ble visstnok[xx] døpt 30 oktober 1753, i Gjeving, i andre deler av Holt; i Tvedestrand eller Risør: men dåpen er ikke funnet i kirkebøkene i den perioden det dreier seg om.
Og til sist – blant Ingeborgs kjente søsken – Helvig. Hun skal[xxi] være født i 1756, men dåpen er ikke funnet denne gangen heller.
Ingeborgs mor er nevnt i bygdeboken[xxii] også i en annen sammenheng:
«At huldren holdt til inne ved Øksenåsen, det er sikkert. Gamle Tor Jensen fortalte at hans faster, Else Larsdatter, og en kone til gikk i skogkanten ved Albukjæret, hvor Else hadde en nepeåker. Så fikk de se et kvinnemenneske gå midt i åkeren og sanke neper. «Ser du kjærringa der, Else?» sa konen som var med. Jo, Else så henne, hun hadde enda sort stakk med rød kant på. «Jeg skal jage henne av åkeren, jeg», sa Else, og så tok hun en liten omvei for bedre å komme ut i åkeren; men da hun kom frem, var der ingen kjerring, og ingen neper var der tatt heller.
«Det måtte da være huldren?» sa Tor Jensen».
Hvordan det var eller ikke var med huldren, så begynte Ingeborg å forme sin egen familie.
De bosatte seg der han kom fra – Laget[xxiii], et lokalt sentrum for trelasteksport, skipsfart og skipsbygging.
Første barn var Thore – efter morfaren – og han kom til verden rundt månedsskiftet november / desember 1755 og ble døpt[xxiv] 10 desember dette året. Fadrene hans var Else Tveiten; Thore Tveiten; Lars Risøen; Anders Hofsdal; og Anne Hansdatter Tveiten.
Neste barn var visstnok[xxv] sønnen Per som skal ha kommet til verden i 1759, men noen slik dåp er ikke funnet.
Neste fem år senere meldte Olle sin ankomst: han ble døpt[xxvi] 6 januar 1764 og fikk fadrene Anne Lofsdahl; Raney Masdatter; Aasul Grims Land og sønnen; og Olle Tvede.
Den første piken, Else, fulgte forsommeren 1765. Da hun ble døpt[xxvii] 15 juni det året fikk hun fadrene Marte Jensdatter; Else Aasholsdatter [?]; Kirsten Jensdatter; Thore Jensen; og Ole Aaselsen.
Efter Else ble det en pike til – Ingeborg – som kom til verden på vårparten tre år senere. Hun ble døpt[xxviii] 24 april 1768. Denne gangen valgte foreldrene, som fadre, [NN] Henrichsdatter; Ranneig Madsdatter; Else Aaholsdatter; Peder Henrichsen; og Salve [NN].
Helt til slutt – i det minste blant de kjente barna – kom Jens. Han ble døpt[xxix] i Holt Kirke 10 november 1770. Fadrene var Peder [NN] Gievings Kone Berthe; Marthe Thorsdaatter Tvede; Lars Dokkenæs; Niels Thorsen Clem [?]; og [NN] Thorsen i Tvedestrand.
Om alle disse barna levet opp er vel usikkert – men det er ikke slått fast hverken den ene eller den annen vei.
De neste årene i Ingeborgs liv er skyggelagte: som kvinner flest holdt hun opp å sette spor i de skriftlige kildene da hun holdt opp med å føde barn. Hun brukte sikkert kreftene sine som så mange andre: barn, hjem, husdyr, det nære; sikkert noen venninner, sikkert naboer, kanskje menigheten – men ingen ting av dette er det belegg for.
I de fleste tilfeller kan man finne litt om en person i folketellingen for 1801 – men det har seg slik at Holt Prestegjeld, med sognene Holt, Dypvåg, og Flosta, mangler i det materialet som har overlevet[xxx].
Selv om farsnavnet ikke stemmer – det ville ikke være først gang at en feil hadde sneket seg inn i en kirkebok – er det antagelig «vår» Ingeborg Lavet som døde 27 august 1810. Hun ble begravet[xxxi] fra Søndeled Kirke 24 samme måned.