Anbiør ble født utpå høsten 1759 og døpt[i] 27 oktober det året. Som fadre fikk hun Nils Mørn; Lars Vik; Eliv Kruum; Sigbiør [?] Biørke [?]; og Ellen Gulliksdatter Takle.
Faren het Lars Andersen, og moren Anna Gudleiksdatter Takla. De hadde trolovet seg første påskedag 1759 og ble viet[ii] i Wangen Kirke 26 juni samme år.
Anbjørs lillebror Kield kom til verden tidlig 1761 og ble døpt[iii] 8 februar det året. Fadrene var [NN] [NN]; [NN] Dyrstad; [NN] [NN]; og Marith Dyrstad.
Tre andre barn av dette ekteskapet er nevnt[iv]: Rannveig (f 1763); Gudleik (f 1766); og Anders (f 1768), men disses dåp er ikke funnet.
Isak så dagens lys tidlig i 1769, men døde bare 1 ½ time gammel. Han ble hjemmedøpt, og ble begravet[v] Dom: Lætare.
Nøyaktig når Anne, Anbiørs mor, døde er ikke kjent, men det må ha skjedd efter Isak, og såpass tidlig at Anbiørs far kunne, anstendigvis, gifte seg påny: det er vel ikke utenkelig at hun gikk bort som følge av komplikasjoner efter fødselen.
Enkemann Lars Andersen Tackle og Ingier Knudsdatter Kinne trolovet seg, med kongelig bevilling, 6 søndag efter påske i 1770, og ble viet[vi] 19 juni. Som kausjonister hadde de Nils Moen og Lars [NN].
Ett år fikk Anbiør en halv-lillesøster. Anna ble døpt[vii] 2 mars 1771. Fadrene var [NN] Sæleim; Mikkel Opland; Mari Wike; Elin Ræne; og [NN] Ougstad.
Så fulgte Knud, han ble døpt[viii] 19 juli 1772 og fikk som fadre Niels Dugstad; Nils Møen; Ole Knudsen Kinne; [NN] Tverberg; og Sigunvor Opeland.
Herbrand ble døpt[ix] 6 oktober 1774; denne gangen var fadrene Peder Svendsen Øvre Lie; Haller Knudsen Store Ringheim; Johannes [NN] Nedre Lie; Birthe Møen; og Rassi Dugstad.
Anbiørs lilelsøster Anna, oppkalt efter Anbiørs mor, ble døpt[x] 1777 med fadrene Knud Store Ringheim; Niels Møen; [NN] Waale i Winjer Otting; Synnøve Gierager; og Huus Kone Britha Andersdatter Hylle.
Brytva ble siste barn av dette paret. Hun ble døpt[xi] 5 januar 1779 og denne gangen valgte foreldrene til fadre John Biørke; Lars Tverberg; Kari Gierager; Jugevin Tverberg; og Britha Johnsdatter Kinne.
Samme år døde Ingegier, Anbiørs stemor, 37 år gammel. Hun ble begravet[xii] Kristi Himmelfartsdag dette året, 13 mai 1779[xiii].
Faren, som drev mye handel med hester, var i Bergen sommeren 1782, og der falt han i vannet fra Sejersbierget og druknet. Lars Andersen Tachle fra Voss ble begravet[xiv] fra Domkirken i Bergen 5 juli 1782, på St Jacobs Kirkegård. Han ble femti år gammel.
Hva Anbjør gjorde de neste årene er ikke kjent: hun var vel kanskje kommet i tjeneste, men så dukker hun opp i ildene igjen i forbindelse med at hun gifter seg.
Anbjør ble trolovet med Soldat Brynjel Andersen Gierager 20 mai 1788. Sponsorene var Siur Pedersen Øvre Werje og Ole Knudsen Kinne OF. Vielsen[xv] fant sted 10 juni samme år.
Første barn var datteren Gudve[xvi] som ble døpt 24 søndag efter trefoldighet – 2 november[xvii] – i 1788. Fadrene hans ble Torjer Tostensen Lie; Knud Andersen Gierager; Brita Knudsdatter Tvilde; Torbiør Joensdatter Lie; og Anna Monsdatter Lie.
Det skulle visst gå syv år frem til neste barn, Synneva, hun ble døpt[xviii] første søndag i faste – 22 februar – 1795. Denne gangen var fadrene Knud Andersen Lykke; Iver Trondssøn Føien [?]; Kari Tormodsdatter Gierager; Mariata Henriksdatter Lykke; og Guri [NN] Lykke.
I 1801[xix] finner man Anbiør og familien på Giærager, døtrene Godve (13) og Synnøve (6) bor sammen med dem. De har en tjenestedreng som heter Lars Larsen, men han har bare halv tjeneste. Brynjels foreldre – Anders Brynildsen og Synneva Brynildsdatter henholdsvis 74 og 78 år gamle, har opphold av gården og holder seg med en tjenestepike, 29 år gamle Guro Nilsdatter. Og for øvrig er gården befolket med inderster, husmenner, og disses ektefeller og barn – til sammen 13 mennesker.
Året efter fikk Anbiør og mannen sitt yngste barn, Anna. Hun ble døpt[xx] 2 mai 1802 og hadde som fadre Gulleik Torbiørensen Tvilde; Siuer Pedersen Gierager; Anna Nielsdatter Øvre Lykke; Berglene Larsdatter Gierager; og Marete Kolbenesdatter Gierager.
De neste årene er både Anbiør og familien fraværende fra kildene, hun levet et stille liv som kone på en gård, som så mange andre. Men efterhvert opprant 1814, Kieler-traktat, Christian Frederik, og hans åpne brev om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny forfatning.
På Voss, som i alle andre menigheter i landet, kom embedsmenn og bønder sammen på Vossevangen 11 mars 1814 for å utpeke sine valgmenn, de som skulle velge representantene som skulle tale Søndre Bergenhus’ sak på Eidsvold. Valget[xxi] falt på Sognepræsten til Vosse Præstegjeld, Georg Burchard Jersin, og Gaardbruger Brynnild Andersen Gjerager.
Valgmennene fra Søndre Bergenhus møttes på Bergens Rådstue 28 mars 1814 og valgte dem som skulle representere amtet på Riksforsamlingen. De valgte var[xxii]:
Siden Koren på denne tiden var Sorenskriver for Voss kan man ikke si at akkurat Vossingene var underrepresentert da Norges forfatning ble utarbeidet.
Efter det som er skrevet, var Brynnild nokså tilbakeholdende under møtet på Eidsvold, og stemte kanskje slik hans egen sogneprest mente var best – altså på selvstendighetspartiet. Men han var med, og helt til slutt deltok han i hyllingen av en ny norsk styreform. Så reiste han hjem igjen, og kom kanskje tilbake til Voss omkring begynnelsen av juni 1814 eller like efter.
Det var et relativt stille liv efter dette: «Han var forlikskommissær frå 1824, og dessutan medhjelpar åt presten i Voss» forteller wikipedia[xxiii], og så mange andre kilder finner man ikke.
Gaardmandskone Ambiør Larsdatter Gjerager døde 11 januar 1838, 78 år gammel. Hun ble begravet[xxiv] fra Wangen kirke 18 samme måned.
Ni dager efter begravelsen døde Forligelsescommissaire Brynnuld Andersen Gierager, 77 år gammel. Han ble begravet 2 februar.