Jørgine ble døpt[i] i Strømsø kirke tirsdagen 11 april 1797. Fadrene var fadrene Madam: Malling; Jfr: Petronelle Strøm; Hr Hans Bang; Hr Carlsen; Hr Kirkegaard junior; og Hr Gram junior.
Foreldrene var Anna Catharina Gram og Nicolay Sheytly, de hadde giftet[ii] seg, efter kongelig bevilling og uten forutgående trolovelse eller lysning, mandag 12 april 1790: de hadde nok tyvstartet samlivet en anelse, for første barn, Maren kom til verden tidsnok til å bli døpt[iii] i Strømsø kirke – efter å ha blitt hjemmedøpt av residerende kapellan P: N: Hesselberg – tirsdag 5 oktober 1790. Fadrene var Frue Justits Raadinde Gram; Jfr: A: C: Frisenberg; Hr Justits-Raad Bartholomæus Gram; Hr Lieut: Lund; Hr Borgermester Strøm – begge disse fra Bragn.; og Hr Johannes Arbo.
To år senere fikk Maren en lillebror da Leonhard så dagens lys. Han ble hjemmedøpt, som sin søster, av kapellanen Hesselberg, og fikk dåpen[iv] stadfestet i kirken torsdag 23 februar 1792. Fadrene var Frue Borgermæsterinde Strøm fra Bragnæs; Jfr. Mathæa Gram; Hr Kammer Raad Frisch; Hr Søvrensen, en prest av noe slag; Hr Malling; og Hr Arveschoug.
Et langt år senere ble det en pike. Bartholomæa kom til verden tidlig i 1793 og ble hjemmedøpt av kapellanen Hesseleberg. Da denne dåpen[v] ble bekreftet i kirken fredag 5 april same år var fadfrene Frue Pohlmand; Jfr: B: G: Weyer; Hr Justits Raad Blom; Regiments-Qvartermæster og Byfoged Ring; Regiments-Feldskiær og Chirurgus Staib; og Hører ved Kongsberg Latinske Skole Stenersen.
Enda en lillesøster fulgte knappe to år senere. Magdalena Christina ble født helt i slutten av 1794 eller tidlig i 1795, og hjemmedøpt av kapellanen Hesselberg. Dåpen[vi] ble stadfestet i kirken tirsdag 27 januar 1795. Da var fadrene Frue Kammer Raadinde Frisch; Jfr: Lenken Gram; Hr Byfoged Vinsnæss på Bragnæss; Inspectur Engelhardt; Peter Nicolai Arbo; og Skibs-Capt. Christen Møglestue.
Så var det Jørgine, og efter henne, en gutt og to piker. Gutten var Johan Peter og han ble båret til dåpen[vii] 11 desember 1798. Fadrene hans var Frue Justitsraadinde Gram; Jomfrue Susanne Malling; Commendeur Bierk; Justitsraad Tønder; Inspectgeur Dajon; og Sr. Reich.
I 1801[viii] finner man Jørgine, sammen med en høygravid mor, i gård nummer 1 i «Stor Gaden Neden Kirken». moren er 30 og faren, Magazin forvalter Nicolai Schejtlie, er 51. Det synes som at alle barna fremdeles levet: Leonhard (10); Bartholomæa (8); og Johan Peter (3). Ved siden av familien var det, som sedvanlig, et tjenerskap – fem i tallet: en mann og fire kvinner. De var husjomfruen Anne Matthea Witsteen (26); og pikene Anne Jørgine Isachsdatter (19); Jørgine Olsdatter (23); og Marie Pederdatter (42). Den enslige mannen var Ole Knudsen, en «gaardskarl» på 28.
Folketellingen ble tatt opp tidlig i februar og noen måneder senere nedkom Magdalenas mor med lillesøsteren Mathea. Hun ble døpt[ix] 22 juli 1801 og fikk da fadrene Madme v. Cappelen; Jomfr. Bang; Hr By Foged Wulfsberg; Doctor Arbo; Hans Malling; og Petter N. Arbo.
Fra 1802 var faren, Nicolai, kommisjonær for Kongsberg verk og for Blåfargeverket på Modum[x] – om han fortsatte som magasin-forvalter er usikkert, det sies han ble satt på vartpenger[xi].
Siste barn i flokken var også en pike, Nicoline Cathrine. Hun ble vel født sensommeren 1806, og hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken fredag 29 august 1806. Da var fadrene Madame Frey; Jomfrue Barbara Malling; Jomfrue Marthe Christine Bang; Hr Justits Raad Gram; Jørgen Windt; Jørgen Omsted; Niels Omsted; og Castberg v. Cappelen.
De neste årene levet antagelig Jørgine, foreldrene og søskene et borgerlig liv på Strømsø. En begivenhet som sikkert betød mye for moren var at hennes far døde. Han gikk bort i september 1809, 86 år gammel. Weyer og Maaler, Hr Justits Raad Bartholomæus Gram ble begravet[xiii] den 30 den måneden. Alle klokkene, også den store, ringte, det var orgelmusikk og lys i kirken, og det kostet, alt sammen, fire riksdaler.
Efter 1811, bodde Jørgine i den nye byen Drammen som ble skapt i 1811. Sikkert fortsatt et liv som for henne dreiet seg om barn, hjem, familie, og – kanskje – menighet, ved siden av slik selskapelighet som mannens posisjon krevet.
Jørgine burde vært konfirmert omkring 1812, men opptegnelse om dette i Strømsø Kirke er gått tapt. Likevel: hun gikk nokså sikkert gjennom seremonien, for senere giftet hun seg.
Efter hvert opprant 1814, med Kieler-traktat og den danske kongens avståelse av Norge, for seg selv og sine efterkommere. Christian Frederik lot seg overtale på et notablemøte å søke kronen gjennom andre midler enn arveretten, og 19 februar gikk det ut et brev til det norske folk – militær og sivile – der det ble bedt om at det ble valgt representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april dette året.
De stemmeberettigede i Strømsø og Bragernes kom sammen i Bragernes Kirke allerede 25 februar og utpekte de valgmennene som skulle møtes med sine kolleger fra Tangen sogn, og faktisk velge de representantene som skulle reise til Eidsvold på vegne av Drammen. Fra Bragernes valgte de Byfoged Winsnes og Ridder Iver Holter; fra Strømsø[xiv] ble det Kjøbmand og Jernverkseier Peder von Cappelen og Forvalter Nicolai Scheitlie.
Disse herrene kom sammen med Mægler Gabriel Faye og Kjøbmand Adam Hiorth fra Tangen, samme dag i «Drammen» – det er litt usikkert hvor det var. Men: de kom frem til at den som burde reise til Eidsvold var Nicolai Scheitlie[xv], Anna Catharinas mann.
Fra Drammen til Eidsvold er det, på moderne veier, omkring 12-13 mil. og det var vel omkring det samme i 1814. Så Nicolai behøvet vel ikke reise før 9 april om morgenen, om han skulle være fremme i tide. Men han kan jo ha gjort seg ærend underveis.
På Eidsvold var ikke Scheitli noen fremtredende skikkelse, men sluttet seg til selvstendighetspartiet og var, visstnok, ganske anti-svensk. Henrik Wergeland[xvi] ga spisse karakteristikker av mange av Eidsvoldsmennene, men ikke noen egen for Anna Catharinas mann, selv om han ble tatt med i en bredere kommentar:
«Af de øvrige kunne dog endnu Kjøbmand Rolfsen, Sognepræst Jersin, Foged Collet, Provst Stabel, Amtmand Bendeke; Forvalter Scheitlie og Kjøbmand Jørgen Aall fratrækkes de resterende nuller. Ikkun mangel paa noget Iøinefaldende i Profilet og Frygt forat faa for mange ensformige Silhouetter betager dem Pladsen imellem disse, men ikke Kravet paa at erindres af Nationen».
Hvorom allting er, så tok forhandlingen på Eidsvold slutt, de hadde sitt siste møte 20 mai, og så var representantene fri til å reise hjem. Han var ikke helt ferdig med politikken, men var Stortingsrepresentant for Drammen i 1818[xvii], men så var det visst ikke mer.
Hvordan Anna Catharina levet på denne tiden er ikke kjent: den yngste av barna hennes begynte å nærme seg tenårene, og behovet for moderlig omsorg begynte kanskje å forta seg. Men det var sikkert et rimelig behagelig liv, rent økonomisk og materielt.
Noen år senere døde Jørgines far. Nicolai Scheitli gikk bort 4 april 1824 og ble begravet[xviii] 12 samme måned. Han var 71 år gammel. Dødsårsaken var «Nervefeber», i nyere tid heter det tyfoid-feber.
Om Jørgines far hadde sine forretninger i og orden eller ikke er ikke kjent – og ikke undersøkt. Enkelte tegn kan tyde på at det ikke var helt lett for enken, som snart solgte bøkene hans[xix]:
«Mandagen den 14de Juni og fölgende Dage, Kl. 3 Eftermiddag, bliver, ifölge Reqvisition fra Kjöbmand Amundsen paa Enkefru Scheitlies Vegne, som antagen Indcassator, Auction foretagen i hans Bolig i Skibscapitain Möllers Gaard i Kirkegaden her i Christiania over afg. Forvalter Scheitlies Bibliothek, bestaaende af Hurdisike, Historiske og Geographiske, Politiske, topographiske, Selskabet for Norges Vel dets Skrifter, Handelsvidenskabs-Böger, Reisebeskrivelser, Technologie, Oekonomie, Theologie, Philiosophie, Naturhistorie, Chemie, Mathematik, Ordböger, Tidsskrifter, den störste Deel trykte paa Skrivpapiir og veld conditionerede, hvorover trykte Cataloger forinden Auctionen blive at erholde hos Kjöbmand Amundsen i Christiania og Enkefru Scheitlie i Drammen. – Conditionerne opgives paa Auctionsstedet. Lysthavende indbydes. …
Christiania, den 26de Mai 1824.
Arne Arntzen».
Først i slutten av tyve-årene giftet Jørgine seg. Hennes tilkommende var den ett år eldre Knut Hals far Hole i Buskerud. Lite er kjent om ham, annet enn at han var sønn av en tidligere løytnant, senere gårdbruker, og at Knut ser ut til å ha vært involvert i flere rettstvister enn de fleste andre, om skoghandler, om gjeld, over en pante-obligasjon utstedt til faren, en gang fordi han var en av en rekke personer som hadde blitt frastjålet penger – men ikke noen stor sum – og ved én anledning en sak han hadde anlagt mot Colbjørn Olsen og andre, og som ble behandlet også i Stortinget. han hadde saker mot brødrene, mot Finansdepartmentet og så videre: hele tiden ble han beskrevet som «Proprietær». Man får inntrykk av et liv med mye sprelsk finansakrobatikk, og begrensede suksesser, og antagelig en hyppig endring av oppholdssted[xx].
Jørgine – eller Georgine som hun muligens kalte seg selv – er helt usynlig i denne tiden, og det ser ikke ut til at hun og Knud har hatt noen barn.
Knud ble ikke svært gammel. Han døde i Christiania, bosatt i Munkedamsveien, 8 februar 1850, 54 år gammel. Han ble begravet[xxi] fra Domkirken 15 samme måned. Han ble omtalt som Proprietær.
I 1865[xxii] finner man Georgine Hals f. Scheitli i Munkedamsveien, gård nummer 53; hun bor sammen med søsteren Batholomea, og begge beskrives «Som Døttre efter afd. Storthingsmand Scheitlie, pensioneret af Storthinget tilsammen 60 Spd aarlig».
Enkefru Georgine Hals skulle få noen år til, men i 1871, midt på sommeren gikk hun bort. Hun døde 20 juli og ble begravet[xxiii] fra Trefoldighets Kirke 24 samme måned. Da var hun og søsteren flyttet til Stubben 23 – et eller annet sted i Christiania. Dødsårsaken var koldbrann.