393 Marie Johnsen

Marie kom til verden i Kristiansand 30 april 1816 og ble døpt[i] 8 mai samme år. Som fadre fikk hun Fru Margarethe, Conf. P. Isaach Jonsens; Jfr. Johanne Cathrine Olrog; O. C. Mørch; Major Jcb Dietrichsen; og Styrm. Geding [?].

Foreldrene var Catharine Margrethe Nilsdatter Nedenæs fra Mandalskanten, og Peder Johnsen Quernenes, en styrmann fra Dybvåg – de hadde giftet seg seks år tidligere: vielsen[ii] fant sted i Kristiansand 1 november 1810.

Første barn var en gutt. Johannes ble født 11 januar 1812, og døpt[iii] i Kristiansand29 samme måned. Fadrene hans var Mad. Margrethe Olrog; Jfr. Christina Tondahl [?]; Kapt: Stibolt; Krigsraad Langeland; og Secretair Schrøeder.

Året efter ble det nok en gutt, Niels. Han så dagens lys 25 oktober 1813 og ble døpt[iv] 7 november samme år. Denne gangen var fadrene Else, Matr. Gunder Rasmussens Hustru; Birthe Christiansdatter Drame [?]; Snedk. Asmus Kleive; Matr. Jens Terkildsen; og Raadmd. Andreas Blauw [?]. Ved denne anledningen er det notert at Catharines mann var knyttet til Flodbatteriet.

Så ble det 1814, Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev fra Christian Frederik med oppfordring til sivile og militære enheter i landet om å utse valgmenn som kunne velge representanter til en forsamling som skulle samles på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning.

For familien var det sikkert like så viktig at familien fikk ny bolig: i januar 1814 kjøpte de det huset som i moderne tid har adressen Skippergaten 43 i Kristiansand.

De ulike avdelinger og skip i Søe-Defensionen møttes snart efter og de valgmenn de utpekte – for Christiansands Verft var det nettopp Catharinas mann som ble utsett – møttes med sine kolleger i Frederiksværn 3 april 1814, og valgte[v] fire menn til å representere våpen-grenene: Commandeur og Ridder Fabricius; Lieutenant Konow; Under-Officier Peter Jonsen; og Matros Even Thorsen.

Når Eidsvolds-forsamlingen skulle begynne allerede 10 april, er det vanskelig å tenke seg annet enn at Catharine var alene hjemme i Christiansand fra en eller annen gang i annen halvdel av mars 1814 – for ellers hadde ikke Peder kommet frem i tide.

Under forhandlingen var Peder ikke av de mest iøyefallende, som mange av de lavere klasser holdt han en lav profil: han stilte seg på selvstendighetspartiets side, avgav votum når det var krevet, og bekreftet fra tid til annen muntlig hva han hadde stemt. På ett punkt grep han inn, sammen med med-representanten fra Søe-Defensionen, Even Thorsen, den eneste representanten som ikke kunne lese og skrive, og satte frem et forslag[vi] omkring verneplikten:

«Dernæst blev oplæst et forslag, indgivet af

Peder Jonsen og even Thorsen, dateret den 10de

PM. Det lyder som følger:

«P. M.

        Med Hensyn til Søfolket, som staaer i Kongens Tjeneste, andrage vi, efter vore Committenters Forlangende, denne vor Mening for den ærede Rigs-Forsamling:

        Det vilde være ønskelig, om det kune indrettes saaledes for Søfolket, at, naar en Mand havde været til Orlogs i 3 paa hinanden følgende Aar, hva enten paa Brigger, Kanon-Baade, eller Flaade-Batterier, han da maatte blive fri for Tjenesten i 1 eller 2 Aar; thi naar en Mand skal uafbrudt være til Orlogs i 5 til 6, ja 7 Aar, og han har en stor Familie, at underholde, er ikke har anden Støtte end den Udkommanderede, maa denne familie i høieste Grad forarmes.

        Men, gjælder det om at forsvare Landet imod en angribende Fiende, og Ingen kunde undværes, da skulle og ville Alle være lige forpligtede til at værne om vort Fødeland.

        Vi indsee heel vel, at dette vort ringe Skrift ikke kan komme i Betragtning ved Constitutionens Lægning; vi anmode derfor den ærede Forsamling, paa vore Kammeraters Vegne, om at dette maatte blive henviist til den i § 108 omtalte Committee, der skal udarbeide de nærmere Bestemmelser ved Værenpligten.

Eidsvold den 10de Mai 1814

Ærbødigst

Peder Jonsen. Even Thorsen»

Alle forsamlinger tar slutt, og på Eidsvold rundet de av 8-10 dager senere, og de fleste representantene reiste hjem igjen. Catharines mann avsluttet visstnok den militære løpebanen, og kom seg på sjøen igjen, først som styrmann, senere som skipper på barken «De Tvende Brødre[vii]».

Dermed ble vel Maries mors liv som sjømannshustruers flest: en daglig tilværelse preget av barn, hus, det nære i byen, og nødvendigheten av å klare seg på egen hånd – avbrudt av mannens hjemkomster og avreiser.

Så meldte altså Marie seg, og efter henne 30 oktober 1818, så Tellef dagens lys. Da han ble døpt[viii] 8 november var fadrene Karen …; Josine Torgusdatter; Herr Morten Christensen Næskild; Jens Amundsen Ring; og Matr. Bernt Andreas Møller.

Nestemann, Peter Christian, meldte sin ankomst julaften 1820. Da han ble døpt[ix] i kirken 5 januar var fadrene Mad. Rolfsen; Jfr. Petronelle Kolding; Stmd. Mathiesen; og Navigateur Nanning.

Foreldrene fikk nok en gutt 21 februar 1823. Han fikk navnet Morten da han ble døpt[x] 13 april samme år, og da var fadrene Birthe, Styrmd Peder Rasmussens; Cathrine Clausdatter; Navigateur Nanning; og Styrmd. Jens Ring. Ved denne dåpen var Catharines mann blitt skipper.

De neste to barna var begge gutter. Henrik kom til verden 25 august 1825. Da han ble døpt[xi] 30 oktober ble fadrene Mad. Bolette, Skibsfører Jens [NN]; Anne Kirstine Mortensdatter Næskild; Skipper Jacob Natvig; Skibsbygmæster J. H. Abel; og Styrmd. Ole Bjørneland.

Elling så dagens lys 22 august 1827 og ble døpt[xii] 7 oktober samme år. Fadrene hans var Dorthe, Skibsbygger J. N. Tommesens Hustru; Grethe Rasmusdatter Faag; Skipper Jacob Natvig; Skibsbygmester Johan Tønnesen; og Styrmand Lars Torstensen.

Marie fikk til slutt en lillesøster: Cathrine Elizabeth meldte sin ankomst 20 juli 1829. Da hun ble døpt[xiii] 18 oktober samme år var fadrene Mad Jensine Biørenstad; Jfr. Marthe Andrea Gregersen; Skibsbygmæster Friis; Kiøbmand Hans Johnsen; Kjøbmand Thor Olsen Fugellie; og Uhrmager Christian Heda.

Marie ble konfirmert[xiv] 3 oktober 1830, 14 ½ år gammel. Presten ga henne karakteren meget godt i kristendomskunnskap og flid, og førte henne opp som nummer 9 av de 42 pikene, som sammen med 32 gutter utgjorde kullet på 80 ungdommer denne høstsøndagen.

Marie mistet sin mor da hun var 16 år gammel: Cathrine Margrethe Nilsdatter, Skipper Peder Johnsens, døde av slag 45 år gammel 2 november 1832. Hun ble begravet[xv] 8 samme måned.

Fire år senere døde faren, 53 år gammel: det skjedde 10 juni 1836. Skibsfører Peder Johnsen ble begravet[xvi] 14 samme måned.

Samme måned giftet Marie seg. Hennes hjertes utkårede var Guldsmedmester Torgje Christensen Landaas, han var 21 år gammel og sønn av Guldsmed Tobias Landaas. Som forlovere hadde de Horne og F. Boch. Vielsen[xvii] fant sted 24 juni, Sankthansdagen, 1836 – ti dager efter hennes fars begravelse.

Én uke senere fikk Marie og Torgje sitt første barn. Cathinka Margrethe kom til verden 1 juli 1836 og ble døpt[xviii] 4 september samme år. Fadrene var Barnets Moder; Handelsborger Jens Hamn; Guldsmedsvend Marcus Landaas; og Barnets Fader.

Neste barn var Peter Tobias. Han ble født 18 august 1839. Ved dåpen[xix] 6 desember samme år var fadrene Madame Marie Landaas; Jfr Andrea Caroline Claussen; Handelsmand Jens Hamne; [NN] Johannes Jacobsen; og Tobias Landaas.

Fødselen var kanskje vanskelig: Marie døde allerede 20 januar 1840, mindre enn 27 år gammel. Hun ble begravet[xx] 25 samme måned. Dødsårsaken er oppgitt å være Konesvaghed [?].


[i] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 732-733
[ii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1776-1818, s. 197-198
[iii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 652-653
[iv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 684-685
[v] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[vi] Den Norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i Aaret 1814 : udgivne efter Hoved-Protocollen. B. 2, Christiania:Trykt hos J. Lehmann og C. Grøndahl, 1814, pp 77-78, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092203016
[viii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 768-769
[ix] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1818-1821, s. 134-135
[x] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1827, s. 29
[xi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1827, s. 97
[xii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1827, s. 144
[xiii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 33
[xiv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 268
[xv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 452
[xvi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 495
[xvii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 365
[xviii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 147
[xix] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 208
[xx] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 520