Elisabeth sies[i] å være kommet til verden i 1781, og det oppgis også i verket[ii] om Bergens Stifts biskoper og prester efter reformasjonen.
Der blir det også fortalt at hun levet et ganske langt liv som ugift.
Foreldrene var kapellanen Jacob Christian Jersin, opprinnelig fra Luster, og Elisabeth Marie Lem, og de var blitt gift i Leikanger, hennes hjembygd. Som sponsorer hadde de Hr Capitain de Heiberg og Hr Niels Knagenhielm. Vielsen[iii] fant sted i Fresvig 2 april 1766.
Første barn – Øllegaards storebror – kom til verden tidlig året efter bryllupet. Georg Buchard ble døpt[iv] tirsdag 27 januar 1767 i Tingums Sogn. Fadrene var Hr Oluf Mauritius Sveder; Monsr. Søren Nielsen Hess; Monsr Hans Otto Hanberg; Madame Anna Leganger, nee de Nagel; og Jomfru Inger Maria Hanning.
Øllegaard Margrethe – som skulle bli søster av én, og gift med en annen Eidsvoldsmann og svigerinne av en tredje – ble døpt[v] i Leikanger 20 juli 1769. Fadrene var Sr Hans Lem; Monsr Christen Heiberg Lem; Madame Sara Friis; Madame Ølegaard Lem; og Jomfru Aalche Schultz.
I 1770 fikk foreldrene en datter til, da Maria Sophie Christence kom til verden og ble døpt[vi] 1 oktober det året. Fadrene var Hr Sorenskriver N: Heggelund Holtzrad; Hr Foged Simon Hansen; Madame Dorothea Leganger; Jomfru Kierstine Marie Schrøder; og Jomfru Marie Sophie Lem.
Fire år gikk, og så ble det påny en gutt, da Andreas Urdahl meldte sin ankomst. Han ble døpt[vii] 1 februar 1774. Fadrene denne gangen var Hans Lem; Hr [NN] Hans Sund; Jomf: Else Kierstine Niemand; Jomf: Maren Joh: Lem; og Jomf: Giertrud Lem.
Disse barna mistet moren sin da hun var omkring 9 år gammel – Elisabeth Marie Lem sies, i flere indekser, å ha gått bort 11 mars 1778 i Lærdal; begravelsen er ikke funnet[viii]. Men, i og med at Øllegaards far kunne gifte seg påny i 1780 lyder påstanden rimelig.
14 september 1780 gifter Jacob Christian Jersin seg påny, denne gangen med Cecilie Petronelle Hoel, enken efter presten Hr Peder Andreas Ravn. Vielsen[ix] fant sted på Herøy 14 september 1780.
Cecilie Petronelle hadde flere barn fra sitt første ekteskap med Peder Andreas Ravn, Kapellan i Haram.
Maren var hennes første barn og eldste datter, hun ble fulgt av lillesøster Anne Sophie som ble døpt[x] 10 august 1771. Fadrene var Iver og Ole Mysche; Sr Jens Taanning; Jomfr: Sophie Amalie Johanne Heiberg; samt Marthe Magrete og Eli Olsdatter Kiærstad.
Tredje og siste barn var Thale Hellene. Hun ble døpt[xi] 8 november 1772 med fadrene Mr Peder Tønder; Gunner Olsen; Povl Bodersen [?] Haram; Jomfru Malene Marie Krog; Nelle Andreasdattre; Birte Jonsdatter Haram; og [NN] Nilsdatter
Mange internet-kilder forteller at Cecilie Petronelles første mann døde i 1773, men begravelsen er ikke funnet og kanskje er detaljene feil.
I det nye ekteskapet – for dem begge – var første barn altså en pike, Elisabeth.
Hvordan var og ikke var med yngre halvsøsken, så fikk Maren gjennom morens ekteskap en stebror, Georg Burchardt, som var ett år eldre enn henne.
Øllegaard seg giftet seg da hun var omkring 26 år gammel. Henne tilkommende var residerende kapellan på Voss – han hadde hatt stillingen siden 1793 – Petter Hount, og skulle senere bli Eidsvoldsmann, mange år senere. De ble viet[xii] i huset på Voss 27 august 1795, efter kongelig bevilling.
Samme dag giftet[xiii] stesøsteren Maren Finde seg – med Øllegaards bror og altså sin egen stebror – Georg Buchard, som var blitt personel capellan hos faren året før. Han skulle bli valgt til riksforsamlingen, han også – så Maren ble også Eidvoldsdame. (Øystein Sunde er vel den som best har beskrevet slike slektskapsforhold.)
Elisabeth Lem ble konfirmert[xiv] i Vangskirken 19 søndag efter trefoldighet i 1796 – 2 oktober[xv] dette året – og er ført opp som den andre av 36 piker; medregnet de 38 guttene var de 74 ungdommer i kullet den høstdagen.
Noen år senere, i 1801[xvi], finner man Elisabeth hjemme hos foreldrene på Wangs Prestegård. Faren Jacon Christian Jersin er sogneprest, og konen, Cicilia Petronella Hool, er der også. Videre finner man Elisabeths halvbror, Andreas Undall Jersin, som er litt gjort til Personnel capelland og lever sammen med sin kone, Thale Helena Ravn – datter av farens annen kone, og altså hans egen stesøster. En stesønn, Christopher V. Ravn bor der også – han er en 32 år gammel secondløytnant gifte med Catrine Marie Jersin. En annen stesønn er Arnoldus Lem Jersin, han er 25 år gammel og vanfør. To barnebarn var der også: Jacob Christian Jersin, søn av den personelle kapellanen; og Peter Andreas Ravn, løytnantens sønn: begge var ett-åring. Alt medregnet var der ytterligere 20 personer bosatt på prestegården – noen var tjenestefolk, andre hadde opphold; to «Qvindemennisker» i midten av tyveårene hadde, simpelthen, tilhold der.
Hvor Elisabeth så fant veien er ikke kjent. Hennes vei gjennom livet frem til 1865[xvii] synes ikke å ha efterlatt noen spor. Men i folketellingen for dette året dukker hun opp igjen. Hun har søkt tilflukt hos sognepresten til Finnøy, Torsten Hoel Jersin, som må være en slektning av noe slag. Hun er der som leieboer – og det er flere andre i familien, også: 88 år gamle Katrine M Ravn; Jacob Chr. Jersin på 66; og 22-åringen Katrine E. Jersin, som var født i Bergen. Hun er nevnt som pleiedatter.
Sognepresten og hans kone, Elise H. Jersin, holdt seg med adskillig tjenerskap – men siden de nærmest drev et aldershjem, var det nok behov for det: en husjomfru; to tjenestekarle og tre tjenestepiker.
Elisabeth skulle ikke leve så mye lenger. Enkefru Catharina Maria Ravn gikk bort i 1 mai 1867 og ble begravet[xviii] fra Finnøy kirke 9 samme måned. Knappe tre uker senere, 28 mai, døde Elisabeth. Hun ble begravet[xix] 5 juni.