Anne Helene var antagelig født omkring 1738, i Larvik. Usikkerheten omkring dette skyldes at det ikke er overlevet kirkebøker fra Larvik Kirke for den perioden et gjelder.
Foreldrene var Lauritz Sørensen Fabricius og dennes første kone som het Birgitte Marie Christiansdatter Humble. De var blitt viet[i], av Mag: Hersleb, i Christianborg Slotskirke 1 april 1730. Laurtiz var, på denne tiden, allerede byfogd, og skulle senere bli Oberinspecteur for Grevskapet Laurvig: når han ble utnevnt som det første er ikke kjent, men det var før han giftet seg.
Paret bosatte seg i Larvik, der det ikke finnes kirkebøker med dåpshandlinger før rundt 1780. I Hedrum, som Larvik falt under til 1741, er det ingen slike frem til 1751. Dermed er det ingen førstehåndskilder tilgjengelig for barnas fødsel, hverken i Lauritz’ første ekteskap eller i det med den neste konen, Sophie Magdalene.
I ekteskapet med Birgitte Marie var første barn Frederik Johan Ludvig, som skal være født – eller døpt – 7 mars 1731. Så fulgte Søren Christian 7 mars 1732; Ulrikke Eleonore Mørch i 1735; og Anna Helene i 1738.
Birgitte Marie døde nokså snart efter at Anna Helene var født – det sies at hun gikk bort 19 mars 1740.
Det stemmer nok: det ble åpnet en skifteforretning[ii] efter henne 23 august dette året: Anna Helene var blant arvingene, og sies å være 1 ¾ år gammel på denne tiden.
Den neste konen, og altså Ulrikke Eleonores stemor, var Sophie Magdalene Iversdatter Brinch fra Drammen. Hun og faren, Lauritz Sørensen Fabricius, ble viet[iii] i Strømsø Kirke – uten forutgående trolovelse – 11 september 1740.
Det var i 1753 at Antoinette Joachimine så dagens lys, fulgt av Ferdinand Christian i 1754. Så, 3 mars 1758, kom Jens Schow til verden – han som skulle bli Eidsvoldsmann 60 år senere.
Til slutt var det Lauritz, oppkalt efter faren – han kom til verden i 1760.
Året efter døde Antoinettes mor, Sophie Magdalene, bare 39 år gammel. Hun skal ha gått bort 11 juni 1761.
Faren, Lauritz Fabricius, døde bare seks måneder senere: han døde antagelig lille julaften samme år, 66 år gammel.
At han døde er nokså sikkert – for det ble holdt skifte efter ham: registreringsforretningen[iv] er datert Larvik, 23 desember 1761. Det tok over ni år å avslutte skiftet – Fabricius var egentlig konkurs, og hadde ikke vært helt redelig i sin omgang med grevskapets penger – og opplysningene om arvingene er fra avslutningen, ikke åpningen, og datert 22 november 1770. Dermed er opplysningene om når Antoinette ble født noenlunde pålitelige.
I skifteregistreringen er det nevnt fjorten mennesker, utenom arvelater, i ulike roller, deriblandt en rekke barn – flere enn dem som er nevnt ovenfor. Sønnen Lars, født 1761, bor hos hos Hr: Fogden Lembach. Jver Brinch Fabricius hvis alder ikke er nevnt, bor antagelig i barndomshjemmet. Anthoneta Ioachimina er blitt 18 og bor hos hos Hr: Forvalter Knud Mørch. Datteren Birgitha Maria er i Drammen, mens Jens Schow antagelig er i barndomshjemmet: det som er notert er hos «Hr: Ober-Inspecteur Fabricius» – men det betyr antagelig hos den eldre broren av samme navn som har overtatt stilingen efter sin far. Ferdinand Christian er blitt 16, men bosted er ikke oppgitt. Datteren Anne Hellene er, som Antonetha, hos Hr Fogden Lembach i Drammen. Hvor datteren Ulrica Eleonora holder til eller hvor gammel hun er er ikke oppgitt. Sønnen Søren Christian er blitt Sogneprest til Nerstrands menighet. Og Friderich Ludvig er altså oberinspektør over Laurvigs Grevskab. Man får også vite at fogden Lembach, han i Drammen, er en svigersønn – og han hadde giftet seg med Birgitha Maria.
Året efter, i forbindelse med ekstraskatten i 1762[v], finner man Anne Helene Fabricius tilbake fra Drammen, og hos «Hr Tolder Mand» Christian Richard Nyegaard i Larvik. Han er gift med Kirsten Samsing – de har ingen barn boende hos seg. Men de klarer seg godt – de har to tjenestepiker: Aase Nielsdatter og Ane Christine Sørensdatter. Anne Helenes rolle er litt uklar: hun benevnes «Jomfrue Andre» – en slags selskapsdame? Husvære som en vennetjeneste overfor hennes bror? Svaret er ikke funnet.
Noen år senere, i 1767, finner man Anne Helene som fadder i en dåp[vi] – barnet het Amund – som fant sted i Bragernes Kirke 11 juli dette året.
Et dansk websted[vii] opplyser – andre forteller det samme, men er kanskje ikke uavhengige, de heller – at Anne Helene giftet seg i 1770, med tolleren Rasmus Linaae.
Og det kan hende det er riktig: Rasmus Linaae er virkelig nok, og i 1801[viii]-tellingen er han nevnt med sin annen kone, og med sine 54 år på denne tiden, ville ikke et ekteskap med en ung pike i vanskelige omstendigheter med av god familie vært umulig.
Da han døde i 1806 ble det holdt skifte efter Rasmus Linaae. Her er en rekke barn nevnt – men det ser ikke ut til at noen av dem er avlet med Anne Helene: den eldste er født omkring 1783/4.
Og med det kommer den meget nødtørftige fortellingen om Anne Helene til en foreløpig ende.