Methe Catharine kom til verden i Fredrikshald og ble hjemmedøpt. Da dåpen[i] ble stadfestet i kirken 10 juli 1795 – antagelig Berg Kirke – var fadrene Madame [NN], Hustrue til Kiøbmand Sr Claus Wiel [NN] på [NN]; Madame Karen [NN] Fearnley, Hustrue til Kiøbmand Sr Lars Steen, boende paa [NN]; Jomfru Bergithe Mamen, værende i sine Forældres Huus; Hr General Major v Mansbach; Hr Capitain v: Kiøbing; Hr Capitain v Bentzen; og Hr Cancellie Raad og Bye Skriver de Zigler, boende i Kirkegaden.
Foreldrene var Sorenskriver Halvor Hejerdahl og Marthe Dorthea Hieronimusdatter von Bassøe; de hadde giftet seg to år i forveien. Som kausjonister hadde de major Heierdal og Hr Sorenskriver Bassøe. Vielsen[ii] fant sted i Rakkestad Kirke 1 juni 1770.
Paret bosatte seg visst i Skjeberg, der de fikk sitt første barn, sønnen Christian. Han ble døpt[iii] i Skjeberg Kirke langfredag – 29 mars[iv] – 1771. Fadrene ble Frøken Mejer; Jomfr. Grønbech; Major Hejerdahl; Capt. Lund; og sorenskriver Bassø.
I løpet av det følgende året flyttet familien til Fangøe i Aremark, der Anne Margrethe kom til verden.
Anna Margaritha så dagens lys om våren og ble døpt[v] i Aremark Gamle Kirke – den ble revet i 1850 – 3 juni 1772. Fadrene var Jomfr Isabella Dorothea Leganger; Elisa Bassø; Hr Lieutenant Hans Petter Hagerup; Monsr Petter Bassø; og Monsr Hans Neerbye.
Efter henne fulgte en gutt.
Han ble oppkalt efter morfaren, Hieronymus, da han ble døpt[vi] 5 august 1773. Det var denne gutten som skulle bli Eidsvoldsmann. Denne gangen var fadrene Madme Else Bassøe; Madm. Anna Margaretha Bruun; Sorenskriver Hieronymus Bassøe; Hr Lieutenant Hans Eilert Hejerdahl; og Sr Jacob Norbech.
Så ble det en pike igjen med Else Dorthea som ble døpt[vii] 19 februar 1775. Til fadre fikk hun Hr jens Aalborg; Hr Lieutn. Hans Eyl; Heyrdal; Studios Mr Heyrdal; Madme Hiort fra Legom; Jomfr: Karen Bassøe; og Jomfr Cæcilia Elster.
Fødselen må ha ført til komplikasjoner, og Anne Margrethe mistet sin mor, Martha Dorothea, som døde i løpet av de neste to ukene, bare 24 år gammel. Hun ble begravet[viii] 3 mars 1775: «Hendes Ihukommelse være Velsignet».
Efter noen år som enkemann fikk Anne Margrethes far muligheten for å bli sorenskriver for Ringerike og Hallingdal, og flyttet med familien til Storøe i Hole sogn.
På denne tiden giftet Halvor Heyerdahl for annen gang. Denne gangen var bruden Maren Cornisch, datter av Johannes eller Johan Cornisch som en gang hadde vært kapellan i Aurskog, men senere kom til Vår Frelsers – Domkirken – i Oslo. Hvornår disse to ble viet er ikke slått fast.
Derimot er det klart at de slo seg ned i Hole, der de fikk sitt første barn, en gutt. Han ble døpt[ix] i Hole Kirke 3 september 1779. Ved den anledning fikk han navnet John Cornisch efter morfaren og fadrene Madame Hesselberg; Jomfru Anne Dorph Hejerdahl; Hr Major Piro; Lieut. Blenderman; og Forvalter Peter Essendrop.
To år senere fikk Anne Margrethe en halvlillesøster da Marthe Dorthea – oppkalt efter Anne Margrethes avdøde mor – kom til verden sensommeren 1781. Da hun ble døpt[x] 18 august var fadrene Forvalter Essendrops Kone; Jomfr: Abel Schnitler; Jomfru Anne Pauline Essendrop; Foged Christian Dorph; Toldskriver Jacob Hartvig; og Christen Krefting.
Efter dette, i løpet av de neste to årene, fra 1783, fikk Anne Margrethes far en ny stilling som sorenskriver, denne gangen i Nedre Romerike[xi], og visstnok bosatt på hjemgarden Rakkestad i Høland[xii].
Efter å ha flyttet hit fikk Ane Margrethes foreldre enda en datter. Edle Valentina ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xiii] stadfestet i 4 januar 1784. Denne gangen var fadrene Madame Lassen; Jomfrue Abelsted; Major v. Hejerdahl; Hr Lassen; og Procurator Løche.
Halvannet år efter dette ble det en halv-lillebror. Niels Rodt meldte sin ankomst våren 1785 og ble døpt[xiv] i Løken Kirke – den som ble erstattet i 1880-årene – 16 mai dette året. Fadrene ble Madme Rebecca Dorthea Gill; Jomfru Else Maria Hiort; Hr Kapit. v. Hejerdahl; Hr Cancellie Raad Bassøe; Hans Christian Lassen; Sr H Østbye; og Sr J: Hejerdahl.
Anne Margrethe ble konfirmert[xv] da hun var nesten 16 år gammel, det skjedde Setskog Kirke – ikke den som er i bruk efter 1846 – 14 oktober 1787. Hun er ført opp som den første av 16 piker; medregnet guttene var kulle på i alt 32 ungdommer denne høstsøndagen.
Anne Margrethes halvbror Hans Olai Fremming så dagens lys rundt årsskiftet 1787/88 og ble døpt[xvi] 20 januar. Fadrene hans ble Madme Kierstine Lassen; [NN] Grethe H: Hejerdahl; Hr Major Hejerdahl; Hr Capitein H: Hejerdahl; og Christian H: Hejerdahl.
Hans Olai døde antagelig som ganske liten, men begravelsen er ikke funnet.
Med tiden fulgte en gutt til og efter tidens skikk fikk han navn efter han som døde: Hans Olai Fremming. Dette barnet ble hjemmedøpt 30 september 1790 og fikk dåpen[xvii] stadfestet i Løken Kirke 16 desember samme år. Da var fadrene Anne Rebecca Nadderi; Jomfrue Karen Malene Ranem; Erik Hejerdahl; Hr Svend Sandene; og Hr [NN] Hieronymus Hejerdal.
Så var det altså Mette Cathrines tur: det foreligger ikke noen uttalt forklaring på at hennes fødsel fant sted i Halden, men kanskje det ligger noen spor i et avsnitt av en bok[xviii] om slekten Heyerdahl:
«Hans Hustru Maren var en stor Skjønhet i sin Ungdom, middels mørk, og havde havt 21 Friere, fortælles der. Da den en Vinter var i Kjøbenhavn kaldtes hun Kristiania Solen og var med paa Baller i Hofkredse. Paagrund af Nervelidelse i senere Aar taalte hun ikke at arbeide eller endog se derpaa og sagde, at «den bør eksemplariter straffes som vil at en svag Kone skal arbeide». Dette blev ikke forstaaet paa den Tid, og hun ble derfor miskjendt af Halvor».
Med andre ord: det kan tenkes at forholdet mellom ektefellene efterhvert var blitt såpass belastet at Maren søkte seg tilbake til en del av landet der hun hadde slekt.
Hva som så skjedde er uklart, men det er svært fristende å tro at det er Mette Cathrine man finner på Gusdals Præstegaard i 1801[xix], da en pike med navnet Matte Hejerdahl, seks år gammel, bodde hos «Sognepræst og 1te forligelses commisair» Johan Christian Wiibe Stockfleth og hans familie. Dette er den eneste pike med et navn som overhodet ligner på Mette, og har riktig alder.
Familien hun bodde hos bestod av, ved siden av sognepresten, dennes kone Friderikke Ulrikke Stockfleth, en 32 år gammel dame som var fem år yngre enn sin mann; husfruens søster, Anne Catrine Stockfleth – hun skulle senere gifte seg med Eidsvoldsmannen Valentin Sibbern – som nå var 16 år gammel.
En søstersønn av husbonden, 18 år gamle Christen Schultz, bodde også på prestegården, ved siden av en 83 år gammel enke som het Else Maar; en 16 år gammel pike ved navn Lovise Ramm men uten forklaring på nærværet; samt et nokså stort tjenerskap, en skredder medregnet. Sognepresten og konen hadde ikke noen egne barn.
Igjen er det usikker hva som så skjedde, hvor lenge hun ble hos Stockfleths, eller om hun ble der overhode.
Hun dukker opp igjen i 1810, da hun ble konfirmert i Rakkestad Kirke 7 oktober. Hun fikk karakteren meget god og er ført opp som den første av 27 piker; sammen med guttene var kullet på 84 ungdommer denne høstsøndagen.
Mette Cathrine er nevnt[xx] som «barn» i forbindelse med et arveoppgjør i Nord-Fron i 1819, og selv om dette ikke er gjenfunnet i originalkilder passer det godt overens med at hennes far døde i Fron 11 november det året. Han ble begravet[xxi] fra Kvam Kirke – den som ble ødelagt under kampene i april 1940 – 23 november 1819.
Og utover dette er det, foreløpig, ikke funnet spor efter Mette Cathrine før hun går bort. Hun døde på prestegården i Stange der broren var sogneprest, 28 juni 1855. Hun ble begravet[i] fra Stange Kirke 6 juli.