4b Anne Cathrine de Stockfleth

Anne Cathrine ble født på Eschemose, der familien kanskje bodde, i Birkerød på Sjælland våren 1785 og hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i Birkerød Kirke 28 april dette året. Hun ble båret til dåpen av Frue Fühl, hennes datter Frøchen Fühl i Bircherød holdt henne. Vitnene var Hr Capitaine Tønner og Hr General Adjutant Løvenørn, begge av Søe Etaten; Hr Major von Steuten; og Hr Tolder Didrichsen fra Norge.

Foreldrene var Viceadmiral i den danske marinen, William Walker Stockfleth, og Johanne Georgine van der Vieth – de hadde giftet seg i København i 1767, men i hvilken kirke er ikke kjent.

Første barn var en pike, Fridrica Ulrica. Hun kom til verden i Købehavn og ble døpt[ii] i Holmens Kirke 11 september 1769. Fadrene hennes ble Kammerherre Birkman; Baron Prøich [?]; Conferentse Raad Suhm; Frøken Hein; og Frøken Cold.

Det skulle bli ganske mange barn, men de er vanskelige å finne i kirkebøkene uten å kjenne til hvilken kirke de ble døpt i, og i enkelte tilfeller også når det er antydet svar på det spørsmålet. En stamtavle[iii] over hele slekten regner med disse barna, foruten Anne Cathrine og Fridrica Ulrica:  Johan Georg (f 1773); Hannibal (ukjent år); Frederik Waldemar (1777); Juliane Cathrine Ernestine (1781); Cathrine Nicoline (1785); Valdemar (1787); og Johan Frederik.

Samme stamtavle[iv] forteller om faren, William:

«Født 16/4 1736 i Norderhov. Opholdt sig 1748 i Kirke Helsinge Sogn paa Sjælland i Huset hos Faderens Søster Oberstinde von Brüggemann, 1753 Kadet, 25/12 1755 Sekondl., 1756
Interinsekvipagemester, 1759—63 Skoleofficer (Adjudant) ved Søakademiet, 17/1 1760 Premierl., 9/12 1767 Kaptainl., 1769 Næstkommanderende i Linieskibet »Sjælland« (i Eskadre), 8/3 1770 Kapt., 1771—72 Chef for Chebekken »Lindormen« (i Eskadren i Middelhavet), 1773 Chef for Fregatten »Langeland« (i Eskadre), 1774 Chef for samme Skib (Vagtskib paa Kbhvns. Red), 1779 Chef for Linieskibet »Mars«, 1780 og 81 Chef for Fregatten »Christiania« (i Eskadre og paa Konvojeringstogt), 18/10 1781 Kommandørkapt., 1784 Chef for Linieskibet »Wagrien« (Besejlingstogt i Østersøen), 1788 Chef for Linieskibet »Ditmarchen« (i Eskadre), 1790 Chef for Linieskibet »Mars« (i Eskadre), 31/7 s. A. Kommandør, 1795 Chef for »Sjælland«, 23/3 1796—22/12 1797 Chef for 1. Division, 22/12 1797 Kontreadmiral, 1801 Chef for den norske Sø-Defension i det søndenfjeldske og i Bergen Stift, 4/9 s. A. Formand i Kommissionen angaaende den norske Sø-Defensions Indretning, 6/4 1804 Viceadmiral, 9/2 1808 Storkorsridder (S. K.), 4/4 s. A. Medlem af Kommissionen angaaende Uddeling af Prisepenge, 25/3 1814 Afsked og bosatte sig i Norge. Som Chef for Linieskibet »Wagrien« (1784) var der overdraget Stockfleth det særlige Hverv at undersøge de Armanske Søuhre. Betænkning afgivet ved Skr. 3/10 1784 til den i Videnskabernes Selskab nedsatte Kommission over bemeldte Uhre. 30/6 1779 optaget i den danske Adelsstand.
1767 m. Johanne Georgia van der Vith, * 6/5 1749 i Kbhvn., † 13/1 1797 s. St. (Datter af Kapt., Ekvipagemester Johan Georg van der Vith og Cathrine Nicoline von Bryggemann)».

I 1801[v] bodde Anne Catrine hjemme hos søsteren Friderikke Ulrikke og hennes mann, sogneprest og forlikelseskommisær Johan Christian Wiibe Stockfleth, på Gusdal prestegård i Vestre Gausdal.

Om hun ble der, eller om hun reiste tilbake til Købehavn og faren, eller noe helt annet er ikke kjent.

Frøken Anne Cathrine de Stockfleth giftet seg da hun var omkring 26. Hennes utkårede var Ritmæster Valentin Christian Wilhelm v. Sibbern. Som kausjonister hadde de Hans Excellence Wiceadmiral William de Stockfleth, Storkors av Dannebrogen; og Hr Capitaine v. Larsen. Vielsen[vi] fant sted, efter kongelig bevilling, hjemme i huset 13 mai 1811.

Valentin Sibbern er omtalt av Ovenstad[vii]:

        «Sibbern, Valentin Christian Wilhelm – F. 9/9 1779 på Vernekloster ved Moss. – Sønn av maj. Georg Christian Sibbern og 2. hustrue Søster Huitfeldt. – Kom i tj.en ca. 1783. – Blev sek.lnt. 28/3 1783, bare 3 ½ år gl. Sek.lnt a la suite ved Smål. Nasj.drag.regt. 1/1 1796. Pr.lnt. ved samme regt.s Rakkestadske komp. 5/12 1800. – Forflyttet til S. Smål.komp. i 1801 og derfra til N. Smål.komp. i 1802. – Juridisk eksamen 5/2 1802. – rittm. ved samme regt. og chef for Rakkestadske komp. 9/11 1809. – Forsatt med sitt komp. til Akershus rid. Jegerkorps 11/5 1811. – Maj.s kar. 2/5 1812. stod der ennu i 1814, hadde fremdeles samme komp. – Amtmann i Smål. amt 28/11 1814. Stiftamtmann i Akershus stift 1822. – Død 1/1 1853. – Gift: 1) 19/5 1802 i Rygge kirke med Alette Margrethe Aagaard, f. 1776, død 1810, datter av sogneprest Mathias Aagaard. 2.) 13/5 1811 med Anne Cathrine de Stockfleth, f. 1785, død 1865, datter av viceadm. William Stockfleth».

Valentin var enkemann, han hadde tidligere vært gift[viii], fra 1802, med Aleth Magrethe Mathisdatter Aagaard, datter av en prest – men hun døde da hun var ganske ung, i 1810. Valentins og Alettes første barn var en dødfødt datter som ble begravet[ix] i begynnelsen av mars 1803.

Året efter gikk det bedre da Wilhelmine Mathea kom til verden 7 februar 1804. Hun ble hjemmedøpt av sognepresten 15 samme måned. Dåpen[x] ble stadfestet i kirken 9 april og hadde da fadrene Fru Sophie Larsen; Madame [NN] Vinge; Frøken Else [NN]; Major Huitfeldt; Kapit. Huitfeldt; og Assessor Elieson.

Knapt halvannet år senere ble det en gutt, Georg Christian. Han så dagens lys 9 juni 1805 og hjemmedøpt av sognepresten 17 samme måned. Dåpen[xi] ble bekreftet i kirken da han var en måned gammel, 9 juli. Denne gangen var fadrene Fru Xsten Elieson; Madame Maren Schnitler; Frøken Stine Hvitfeldt, Major Hvidtfeldt; Capitaine Arild Hvidtfeldt; og Lieutenant Larsen

Bolette Christine Augusta kom til verden 21 september 1806. Hun ble døpt[xii] 2 oktober i Rygge kirke. Fadrene var Generalinde Huitfeldt; Majorinde Huitfeldt; Madame Vinge; Frøken Else Sibbern; Inspecteur Semb; Regimentskommandant Roll; og Præsten Schnitler.

Bolette fikk ikke leve opp, men døde 7 desember, knappe tre måneder gammel. Hun ble begravet[xiii] 13 samme måned. Dødsårsaken er oppgitt som «Slag»

Så skulle det bli en gutt igjen. Mathias August meldte sin ankomst 7 desember 1807. han ble hjemmedøpt av sognepresten samme måned, og fikk dåpen[xiv] stadfestet i kirken 25 januar. Denne gangen var fadrene Fru Obestinde Motzfeldt; Madame Brandt; Jomfrue Debes; Kammerherre Staffeldt; Major Hvidtfeldt; og Sorenskriver Hjort.

Sistemann i denne flokken var Carl. Han ble født 11 april og hjemmedøpt av sognepresten fem dager senere. Da dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 21 juli samme år var fadrene Oberstinde Dreschel; Fru Hvitfeldt; Frøken Kreus; Oberst Motzfeldt: Major Hejs; og Commerceraad Broch.

Fru Alette Magrete Sibbern fra Klosteret døde «hastig» 30 mai 1810 og ble begravet[xvi] i Rygge 7 juni.

Og året efter giftet altså Anne Cathrine seg med Valentin Sibbern.

Anne Cathrines første barn var Alethe Wilhelmine Georgine, som ble født 28 februar 1812 og hjemmedøpt 7 mars. Da dåpen[xvii] ble bekreftet i kirken 30 april samme år, fikk hun navn efter farens første kone og fadrene Frue Conferenceraadinde Sommerhielm; Frøken Else Sibbern; Madame Velde; Hr Vice Admiral Stockfledt; Hr Oberstlieutenant von Rohe; og Hr Postmester [NN].

Neste gang ble det en gutt da William Walker Valentin så dagens lys 5 desember 1813 og hjemmedøpt av sognepresten 13 samme måned. Dåpen[xviii] ble stadfestet i Rygge kirke 7 januar 1814. Denne gangen var fadrene Frue Conferenceraadinde de Sommerhielm; Madame Betsy Bergh; Frøken Else Sibbern; Admiral Stocfledt; og Baron Vedel Jarlsberg.

William Walker Valentin ble døpt en uke før Kielertraktaten ble undertegnet, og dermed ga støtet til en rekke begivenheter i Norge: fra avhendelsen av landet, til Christian Frederiks ambisjon om å få Norges trone, notabelmøtet der han ble overtalt til å søke politisk støtte i folket, heller en å forlite seg på arveretten – som hans far hadde frasagt seg også for efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket med beskjed om å utpeke representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.

Det var litt ulike måter å gjennomføre disse valgene -de ble gjort i en omgang i kjøpsteden, to på landet – og i de militære avdelingene var det en blanding.

Aggershuus ridende Jæger-Corps, der Anne Cathrines mann var major, møttes brigadevis, avla ed, og bestemte valgmenn 22 februar 1814, og disse valgmennene kom sammen i Oberstlieutenant Nilsons Qvarteer i Christiania 12 mars samme år, og valgte[xix] da Major Valentin Christian Wilhelm von Sibbern, til representant – ved stemmeflertall.

Som en sann godseier og aristokrat stilte Sibbern også til valg som representant for, først Rygge, der de stemmeberettigede møttes på prestegården 18 mars og utpekte[xx] ham og Bonden Michael Christiansen Gribsrød til valgmenn for sognet.

Valgmennene for alle sognene i Smålenene kom så sammen på Thunøe Præstegaard 21 mars, og valgte[xxi] Major Sibbern og «Jordegods-Eier i Rygge Sogn, Mosse Fogderie, Provst Peder Hount, Sognepræst til Bergs Sogn i Ide og Marker Fogderie» samt Gaardmand Jon Hansen, Dannebrogsmand fra Sørbrønd Vestre i Bergs Sogn.

Fra Værne Kloster til Eidsvold er det en 13-14 mil, eller så, og det var vel gjørlig å tilbakelegge den strekningen på en lang dag – men det er vel like trolig at Sibbern – om han ikke allerede var i Christiania – la veien om sine regimentsfeller i byen og dermed lot Anne Cathrine «hjemme alene» from omkring 7-8 april dette året.

På Eidsvold var Sibbern en forholdvis fremtredende figur, som hadde sine egne selvstendige ideer:

«Halvdan Koht omtaler ham som den minst partibundne av eidsvollsmennene, og det er liten tvil om at han hadde meget realistiske forestillinger om hva situasjonen tillot at man kunne gjøre. Sibbern stemte mot å erklære Norge som et selvstendig kongerike og ble av den grunn regnet med til unionspartiet. Ellers var han en flittig debattant, som ofte uttalte seg om hvordan Grunnloven burde være. Han var konservativ i standpunktet om valgbarhet og valgrett og mente at det bare var opplyste menn som skulle ha disse rettighetene. Som en konsekvens av dette gikk han imot stemmerett for alle bønder. Han ønsket også at Lagtinget skulle fungere som et slags senat[xxii]».

Wergeland[xxiii] hadde denne karakteristikken:

        «Major Sibbern. Retsindig, livlig, deeltagende med Følelse for Sagerne og deres bedste udfald. Virksom i Debatterne, men som Militær tilbageholdende i visst Punkter. Af Wedels Farve»

Som alle andre møter tok Riksforsamlingen på Eidsvold slutt – de hadde sin siste sesjon 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem igjen – eller hvor de nå måtte ha lyst til å dra.

Hjemme på Værne Kloster gikk vel livet som vanlig, og Anne Cathrine fikk konsentrere seg om barn og familie, og slike ting som gifte kvinner i høyere samfunnslag holdt på med – selskapelig, med hensyn til menigheten, og – mannens fravær – driften av eiendommen.

Senere samme år, efter at det var blitt forhandlet med svenskene, og det var klart at det skulle bli en union, måtte man velge representanter til et overdordentlig Storting som skulle fatte de forfatningsmessige og andre beslutninger som fulgte av dette.

Deler av Smaalenene var på den tiden besatt av svenske tropper, slik at det ble holdt flere valg[xxiv]: I Moss møttes 10 valgmenn fra «de av fienden ikke besatte prestegjeld» 14 september, og valgte Major Sibbern. fra de prestegjeldene som var bestatt – og der valgmennene møttes på Rakkestad prestegård, valgte man Provst Hount, Provst Aschehoug, og Sorenskriver P. W. Manthey.

Dermed var Anne Cathrine mest for seg selv resten av året, men samme år avsluttet mannen sin militære karriere da han ble utnevnt til amtmann i Smålenene (Østfold)[xxv], og dermed kunne han vel føre et litt mer lokalt liv. Uansett kan man merke seg at i flere av barnedåpene er hun nevnt som Trine Stockfledt: det var vel det navnet hun brukte i det daglige.

Sommeren 1815 ble Anne Cathrine gravid på ny, og nedkom med en gutt 29 mars 1816. Georg Christian ble hjemmedøpt 5 april. Dåpen[xxvi] ble stadfestet i Rygge kirke 29 september samme år. Fadrene hans var Fru Larsen på Ramsborg; Fry Dalin på Nøisomhed; Jomfru Trine Schmilles [?]; Admiral Stockfledt; Politimester Sem fra Christiania; og Sognepræsten Hr Wille fra Westbye.

Nest gang ble det en pike da Juliane Augusta Bolette meldte sin ankomst 13 mars 1818. Hun ble hjemmedøpt 24 samme måned og fikk dåpen[xxvii] stadfestet i kirken 13 oktober samme år. Som fadre valgte foreldrene Madame Giertsen; Frue Gryner; Nelle Cappelen; Major Huitfeldt; Krigsraad Siverts; og Advocat Giertsen.

Bare noen uker efter at Juliane ble født mistet Anne Cathrine sin far. Kirkebokinnførselen er ikke funnet, og kan nok ha vært litt komplisert, for han bodde visstnok i Vestby, men ble begravet i Bragernes. Likevel – begivenheten ble beskrevet i avisene[xxviii]:

        «Drammen, 25 April. Den brave agtværdige Olding, Viceadmiral og Storkors af Dannebrog, William Walcker de Stockfleth, bisattes Onsdagen den 22 April i det paa Bragernæs Kirkegaard værende Capel, for efter lovbefalet tid at hvile hos sin Forfædre i Familiebegravelsen i Bragernæs Kirke. Lige fulgtes af den Afdødes Slægtninge og adskillige af Drammens agtværdige Borgere, der, uden at være indbudne, dog paa denne Maade ønskede at vise deres Agtelse for en Mand, som fra sit 12te til sit 77de Aar havde været utrættelig i Statens Tjeneste, og til sit sidste Øieblik, i en Alder af over 80 Aar, altid lige elskelig, som Menneske, Christen og orger. Efter Jordpaakastelsen, der forrretedes af Sognepræsten Hr. Søren Tybring, holdtes en Mindetale over den Afdøde».

Nok en datter av Anne Cathrine og Valentin så dagens lys knappe to år senere, 8 januar 1820, det var Hanne Conradine Arilda, og hun ble hjemmedøpt. Bekreftelsen av dåpen[xxix] i kirken kom 30 juni samme år.  Fadrene ble Frue Røyeldorph på [NN]; Madame Johanne Gudes fra Moss; Jomfru A. G. Bergh fra Moss; Statsraad Sommerhielm; Kammerraad Radich; Capit. Lassen; og Capit Ribborn.

I 1821 giftet Anne Cathrines svoger, mannens yngre bror, Henrik Fredrik Arild Sibbern seg med Maren Dorthee Steensen i Kristiansand – paret ble boende der, så de så kanskje ikke så mye til hverandre, men svigerinnene var begge  Eidsvoldsdamer, for denne Sibbern var også representant på Eidsvold, for Ingeniørbrigaden.

Nylaardine Wilhelmine ble født nyttårsdagen 1823 og som sine søsken, hjemmedøpt. Dåpen[xxx] ble bekreftet i kirken 13 mai samme år. Hun hadde fadrene Frue Wilhelmine Sibbern, Sem; Fru Sibbern på [NN]; Frøken Larsen fra Ramberg; Hr Statsraad Rosenkrantz; Hr [NN] Sem; Hr Capitaine Sibbern; og Hr Hagbart Falsen [?].

I hele tiden fra 1814 hadde Anne Cathrines mann møtt på Stortinget, der han også var president i Lagtinget eller Odelstinget, og dermed var nok Anne Cathrine dels alene på Værne Kloster, dels med ham i byen – med hans bakgrunn ville han nok ha en del selskapelighet, og en vertinne var god å ha. Og efter at han ble utnevnt til stiftamtmann i Akershus i 1823, måtte han ta bolig i Christiania mer permanent[xxxi].

Dermed er det naturlig å finne at sønnen Valentin Vilhelm Carelius ble født i Christiania 1 mai 1824, og hjemmedøpt 11 mai av Stiftsprovst Sigwards, i nærvær av flere mennesker som kunne bekrefte handlingen. Denne dåpen[xxxii] ble ikke stadfestet i kirken for gutten fikk ikke leve opp.

Valentin Vilhelm Carelius Sibbern døde 12 mai 1824 og ble begravet[xxxiii] fra Vor Frelsers Kirke – Domkirken – i Christiania 18 samme måned.

Et år senere ble det på ny en gutt – den siste av Anne Cathrines barn – og han kom til verden 23 april 1825. Valentin Frederik Wilhelm Carelius – han fikk omtrent samme navn som den avdøde broren – ble hjemmedøpt[xxxiv], men kirkebokføreren har slurvet – for selv om han har begynt på det har han ikke fullført notater om dato eller av hvem denne hjemmedåpen ble gjennomført. Men han klarte å få med at «Barnet oplevede ikke Hjemmedaabens Stadfæstelse i Kirken».

Valentin Frederik Wilhelm Carelius døde 3 mai og ble begravet[xxxv] 9 samme måned. Det var hverken smittsom sykdom eller «ulykkelig hendelse» som tok livet av ham.

Hvor og hvordan Anne Cathrine og familien bodde i Christiania, til å begynne med, er ikke kjent, men gjetningsvis i en leilighet, i det minst frem til våren 1827, for frem til da hadde de til rådighet noen andres have, som ble avertert[xxxvi] til leie 19 desember 1826:

«Hr Assessor Brockmanns store og gode Frugt- og Urtehauge, beliggende ved hans Gaard, der for Tiden benyttes af Hr Stiftsamtmand Sibbern, bliver at faae tilleie, og kan derom handles med
N. Wilse
                                                       i Storgaden».

Fra tid til annen hadde Anne Cathrine og mannen gjester fra andre deler av landet: 30 mai 1827 ankom Fru Sem med to barn og Pige Christiania fra Egersund og bodde hos Stiftsamtmannen[xxxvii]. «Fru Sem» var antagelig Anne Cathrines stedatter Wilhelmine Maria, som var gift med Niels Arntzen Sem, som senere skulle efterfølge Anne Cathrines mann som stiftsamtmann i Akershus[xxxviii].

Wilhelmine Maria døde senere samme år, og mannen rykket inn annonse i avisen[xxxix]:

        «At min inderlig elskede Kone Wilhelmine, født Sibbern, pludselig ble mig of efterlevende to smaae Børn ved Døden berøvet her i Christiania den 1ste d. M. i en Alder af 23 ¾ Aar og efter 4 ½ Aars Ægteskabm bekjendtgjøres herved sørgeligst for fraværende Slægt og Venner.
                    Christiania, den 3die November 1827.                                                                           N. A. Sem».

Anne Cathrines mann var naturligvis opptatt med sin embedsgjerning mesteparten av tiden, men hn må ha vært klar over hva som foregikk i den sfæren, om ikke annet gjennom den selskapelig hun og Valentin sikkert pleiet i Christiania, ved besøk hjemme, ved å motta gjester fra andre deler av landet – og fra avisene. Stort sett var vel hustruer skjermet, men efter torvslaget i 1829, da opptøyer i forbindelse med feiringen av 17 Mai ble slått ned med hård hånd, kom det innlegg i avisen[xl] som kom henne nær:

«(Indsendt).
T. Hr. Statssecretair Due!
        Det norske Folk venter af Hr. Statssecretairens Klogskab, retskaffenhed og Omhu, for at undgaae al Miskjendelse, at De afholder Dem fra alt Referat for Hans Majestæt, i Anledning af Embedsmændenes Misgreb i Christiania den 17de Mai, da Deres Svigerfader, Stiftamtmand Sibbern, staaer i et saa slet Lys hos Nationen, for den Deel han maa antages at have i denne ulykkelige Begivenhed».

Due, Statssekretæren som innlegget stiles til, var Frederik Gottschalk Haxthausen Due som hadde giftet seg med Anne Cathrines datter Alethe Wilhelmine Georgine, visstnok[xli] i 1828.

I slutningen av 1830 ble Valentin Sibbern overtalt til å motta en statsrådspost[xlii], og tiltrådte som sådan samme høst – først i Stockholm, der han ble et drøyt år, derefter som leder av revisjonsdepartementet, fulgt av et år for justisdepartementet, og så tilbake til Stockholm. De neste årene var han innom – igjen – revisjonsdepartementet, så armedepartement og tilbake til justisdepartementet: kongen i Stockholm hadde visst ikke noen synderlig tro på langvarige utnevnelser.

Han fortsatte å veksle mellom å bestyre departementer i Christiania og Stockholm de neste årene, og fortsatte med det til han til slutt fikk avskjed 30 april 1850, mens han bestyrte finansdepartementet og altså befant seg i Christiania[xliii].

Hvis man dømmer efter hva man kan finne om «Fru Sibbern» i avisene de neste årene, får man et klart inntrykk av at Anne Cathrine nok ble i Christiania en stund, men at fra slutten av 1830-årene bodde hun for det meste på Vernø, for hun besøker byen ganske ofte – noen ganger tok hun inn hos Statsråd Sibbern, andre ganger annetsteds: kanskje det var tider da han var i Stockholm.

Men hun var nok ofte med Valentin, for

«Hun var meget musikalsk, hadde vakker sangstemme og var en glimrende vertinne i den store selskapeligheten som ble utfoldet på Væren Kloster, hvor flere av kongefamiliens medlememr var gjester i årenes løp. Prins Christian Frederik besøkte hjemmet i 1814 og var meget sjarmert av husfruen[xliv]»

Hun var også med i Stockholm – og en gang kommer det til syne på sørgeligste vis, idet hun og mannen annonserer[xlv] tapet av et barn:

«Dødsfald.
        «(726) At vor inderlig elskede Sön William Walker Valentin Sibbern ved en pludselig Død blev os berövet, Torsdagen den 13de dennes i hans Alders 23 Aar, bekjendtjøres herved sörgeligst for fraværende Beslægtede og Venner.
        Stockholm den 23 Juli 1837
                    Anne Cathrine Sibbern,         Sibbern
                          födt Stockfleth              Statsraad».

Hvordan hun hadde det i disse årene, hva hun gjorde og hvordan hun levet – bortsett fra at hun rent finansielt hadde det utmerket – er ikke kjent.

Uansett: Sibbern tok altså avskjed, og efter det flyttet han og Anne Cathrine til Carlberg[xlvi], en del av Vernø Kloster som sønnen Carl hadde overtatt da Valentin delte eiendommen i 1841[xlvii].

Sibbern kom ikke til å leve så lenge som pensjonist. Han døde 1 januar 1853, 83 år gammel – i henhold til kirkeboken; noe over 73 i virkeligheten. Han ble begravet[xlviii] i Rygge 7 samme måned.

Anne Cathrine annonserte[xlix] dødsfallet i avisen:

«Dødsfald.
At forhenværende Statsraad, Valentin Christian Wilhelm Sibbern, den 1ste Januar 1853 afgik ved Døden, i en Alder af 73 Aar 4 Maaneder, paa Carlberg Gaard i Rygge, bekjendtgjøres herved af hans dybtsørgende Enke
                    Anne Cathrine Sibbern
                         født Stockfleth».     

De neste årene vekslet vel Anen Cathrine mellom Carlberg, Vernø og Christiania: i neste generasjon ble først svigersønnen Frederik Due og senere sønnen Georg, norsk statsminister i Stockholm.

Et fotografi[l], gjetningsvis fra slutten av denne tiden viser Anne Cathrine på eldre dager:

Anne Cathrine døde i Christiania I August 1865, men det er ikke funnet noen kirkebokinnførsel – hverken der eller i Rygge.

Dødsfallet ble annonsert i Aftenbladet[li]:

«Dødsfald
        At vor kjære Moder, Statsraadinde Anne Catrine sibbern, født Stockfleth, afgik ved Døden i Christiania den 8de Marts i en Alder af 80 Aar, meddeles herved Slægt og Venner.
                                Paa egne og Søskendes Vegne:
Sibbern».

En ukes tid senere ble det en liten notis i Morgenbladet[lii], hentet fra Moss Tilskuer, med litt mer detaljer:

        «Moss, den 18de Marts. Statsraadinde Anne Catrine Sibbern, født Stockfleth, afgik den 8de d. M. ved Døde i Christiania i en Alder af 80 Aar. Hendes Lig blev ført til Værnø Klostergaard, hvorfra det ithorsdags jordfæstedes i Familiens Begravelsessted paa Rygge Kirkegaard. Et usædvanligtalrigt Følge hade samlet sig i Moss, Rygge og omliggende Bygder, og Bygdens Indvaanere havde i Anledning af Begravelsen paa forskjellige Maader lat deres Delatgelse for den Afdøde og for Familien for Dagen. Provsten Wille talte saavel i Sørgehuset som i Kirken, og sagde den Afdøde Farvel ikke alene fra Slægt og Venner, men fra Rygge Menighed, hvor hun saalænge havde levet og gjort sig elsket.
                                (M. Tilsk).»

[iii] Stamtavle over slægten Stockfleth som agnatisk nedstammer fra Eggert Stockfleth (født i Haderslev, begravet 21 marts 1638 paa Bragenæs Kirkegaard ved Drammen) med biografiersamlet og udarbeidet af August von Eyben postmester i Ruds-Vedby trykt som manuskript Kjøbenhavn H. H. Thieles Bogtrykkeri 1929, p 23, http://www.bricksite.com/uf/0_9999/7502/935659202b2ec6fd88b48146948c9bdc.pdf
[iv] Stamtavle over slægten Stockfleth som agnatisk nedstammer fra Eggert Stockfleth (født i Haderslev, begravet 21 marts 1638 paa Bragenæs Kirkegaard ved Drammen) med biografiersamlet og udarbeidet af August von Eyben postmester i Ruds-Vedby trykt som manuskript Kjøbenhavn H. H. Thieles Bogtrykkeri 1929, p 74, http://www.bricksite.com/uf/0_9999/7502/935659202b2ec6fd88b48146948c9bdc.pdf
[v] Folketelling 1801 for 0522P Gausdal prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058256000005
[vi] SAO, Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1797-1813, s. 336-337
[vii] Olai Ovenstad, «Militærbiografier. Den norsk hærs officerer 1628-1814 (Bind II: I-Øsamt Tillegg A-Ø), p 407/626, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html
[viii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 171
[ix] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 249
[x] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 69
[xi] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 71
[xii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 73
[xiii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 250
[xiv] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 75
[xv] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 77
[xvi] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 252
[xvii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 82
[xviii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1814, s. 85
[xix] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 22, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002
[xx] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 39, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xxi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 29, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xxiii] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowskis Forlag, p 26, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xxiv] Lindstøl, Tallak, Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Kristiania:Steen’ske bogtrykkeri, 1914, p 24, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013
[xxvi] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1814-1836, s. 18-19
[xxvii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1814-1836, s. 32-33
[xxix] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1814-1836, s. 40-41
[xxx] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1814-1836, s. 60-61
[xxxi] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1814-1836, s. 32-33
[xxxii] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1823-1824, s. 38-39
[xxxiii] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1823-1824, s. 74-75
[xxxiv] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1824-1830, s. 54-55
[xxxv] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0022: Ministerialbok nr. 22, 1824-1829, s. 38-39
[xliv] Flood, Ingeborg, Rygge. B. 1 : Gårder og slekter, Rygge sparebank, 1957, p 546, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508103
[xlvi] Eiendommen gikk ut av slekten i 2013, se http://carlberg-gaard.no/om.html
[xlviii] SAO, Rygge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1852-1871, s. 297
[l] Titel: Anne Cathrine Sibbern; Ressourcetype Fotografi; Lokalitet Danmark; Person Sibbern, Anne Cathrine (31.03.1785-08.03.1865); Id DP029721.tif; Opstilling Billedsamlingen. Danske portrætter. Sibbern, Anne Cathrine (1785-1865) 8°; Kommentar: Ægtefælle: Sibbern, Valentin Christian Wilhelm, statsråd, Vernekloster (1779-1853); Relateret Det Kgl. Biblioteks billedsamling; Dimension 1017 x 1327 (pixels); Ophavsret: Dette værk er licenseret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommerciel-IngenBearbejdelse 3.0 Unported Licens.Indgår i Hjem/Billeder/Samlinger/Portrætsamlingen/Danske portrætter. http://www.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object474623/da/