Anne Birgithe ble født 23 januar 1812 og hjemmedøpt 2 februar. Da dåpen[i] ble stadfestet i kirken 29 mars var fadrene Hr Obristel: Jugier; Hr Lieutte: Möller; Hr Regimentsqvartermæster Roll; Hr Capt: Burchard; Frue Etatsraadinde Falsen; Frue Haugbarth Falsen; og Jomfru Inger Bøchman.
Foreldrene var Elisabeth Severine Bøckman og Christian Magnus Falsen. De hadde giftet seg i Drøbak Kirke året i forveien. Vielsen[ii] fant sted i Drøbak 6 april 1811. De var jevngamle.
Begge to hadde vært gift tidligere. Elisabeth Severine med Brede Plade Stoltenberg, en kjøpmann og enkemann fra Drøbak, der de ble viet[iii] i huset 25 februar 1804. Brede selv var da enkemann med flere barn: Henrich, som ble døpt[iv] – kanskje i Drøbak Kirke – 3 mai 1787. Johan Christian ble døpt[v] 11 april 1788. Enda en gutt som fikk navnet Henrich ble døpt[vi] 22 januar 1791. Alminneligvis ville dette bety at den første Henrich i familien var død, men noen begravelse er ikke funnet. Sara Maria Theodora ble døpt[vii] 6 september 1792 og Friderics dåp[viii] et år senere, 11 oktober 1793. Så fulgte en gutt som fikk navn efter sin far, Brede Plade, da han ble døpt[ix] 28 juli 1795. Så fulgte Fridericha Antonethe, hennes dåp[x] fant sted 12 september 1797. Enda en gutt, Ulrich Anton, ble døpt[xi] 25 januar 1799. Sistemann, Jacob’s, dåp[xii] fant sted 30 september 1800.
Elisabeth og Brede skulle få to barn sammen.
Laurentius – efter hennes far, som var bedre kjent som Lars – ble døpt[xiii] i Drøbak 24 januar 1805. Fadrene hans var Johan Christian Rode; Hr Lieuttenant Kremmik; Hr Insepcteur Thode Nicolaus Heis; Johan Christian Stoltenberg; Mad: Sallie Samuelsen; Jfr: Anne Clarine Bøchman; Jfr Inger Bøchman; og Jomfr. Maren Samuelsen.
Annet barn var en pike. Ulrica Mathea ble døpt[xiv] to år senere, 23 januar 1807. Denne gangen var fadrene Capt. Thodberg; Jørgen Carlsen; Samuel Samuelsen; Harri Par; Johan Larsen Bøchman; Mad: Petra Carlsen; Mad: Salig Angel; Jfr. Marthe Samuelsen; og Jfr Marthe Gierdrum.
Elisabeth Severine ble enke da hun var 26 år gammel, for mannen, Brede Plade, døde da han bare var 45 og noen måneder. Han ble begravet[xv] i Drøbak 12 mars 1808
Christian Magnus hadde også vært gift tidligere. Han giftet seg med sin første kone, Anna Birgitte Munch, 30 januar 1804. Vielsen[xvi] fant sted i Slottskirken på Akershus.
Første barn i dette ekteskapet var Henriette Edevolla. Hun levet bare tre dager og ble begravet[xvii] i Ås 27 juli 1809.
Neste barn var Enevold Munch. Han kom til verden på Wollebech i Ås 6 oktober 1810, og ble døpt[xviii] i Ås Kirke – den som var viet til Sta Maria og som ble revet i 1866[xix] – 29 november. Fadrene hans var Reigmentsqvatermæster Falsen; Lieuttenant v: Möller; Hagbart Falsen; Andreas Lundholtz; Lieuttenant v: Aars; Frue Etatsraadinde Falsen; Frue Möller; og Jomfrue Marthe Samuelsen.
Dermed begynte Anne Birgithes mor sitt annet ekteskap med å ha ansvar for tre av sin første manns barn, sine egne to, og ett av sin nye ektemanns: det var kanskje like godt at familien Falsen var velstående.
Den første tiden efter at de giftet seg var antagelig ikke så lett for Elisabeth:
«Elisabeth Stoltenberg ble ikke godt mottatt av familien Falsen som mente at han burde valgt en yngre og mer velstående kvinne. Falsens søster Haagine innrømmet seinere at hun hadde tatt feil og at «Lise var den rette for Kristian». Et tidlig portrett av henne viser en nett, feminin og vakker kvinne av middels høyde. Hun levde et liv i omsorg for andre og hadde sterk fysisk og psykisk helse. Hun var rolig og beskjeden med et meglende vesen og ble kalt for «familiens gode engel»».
Anne Birgithe skulle få seks yngre søsken.
Da hun var to år gammel fikk moren tvillinger. Conrad og Hendrik Anthon kom til verden 28 februar 1813, og ble hjemmedøpt 20 mars. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 11 juli samme år.
Conrads fadre[xxi] var Hr Professor Platon Hagbarthe Falsen; Poul Eger; Casper Samuelsen; Mad: Böchman; Mad: Samuelsens; og Jomfru Böchman. Hendrik Anthons[xxii] ble fikk Ritmæster Meyer; Peder Schöyen; Poul Gade; Morten Poulsen; Mad: Angel; Mad: Schöyen; og Jomfru Böchman.
Georg Benjamin så dagens lys 18 mai 1814 og ble hjemmedøpt dagen efter. Bekreftelsen av dåpen i kirken måtte vente til 11 september, sikkert somfølge av farens politiske aktiviteter: han var ikke sentral i disse, for han bodde for langt fra Christiania, med deltok i rådslagning om Mossekonvensjonen 13 august samme år[xxiii].
Fjorten dager senere lot Anne Birgithes far seg utnevnte til amtmann i Nordre Bergenhus – sier Norsk Biografisk Leksikon. Antagelig var beslutningen tatt tidligere, om enn det ikke er funnet utvilsomt belegg for det.
Men det ble gjort forberedelser til avreise, tiltak som må ha blitt iverksatt tidligere, og som gir et inntrykk av de omgivelser Elisabeth Severine levet i til daglig, som i denne annonsen[xxiv]:
«Torsdagen den 8de September førstkommende, om Formiddgen Klokken 10, bliver, i Anledning af Eierens Bortreise, en offentlig Auction fremholdt paa Gaarden Wollebek i Aas Præstegjeld over endeel Løsøre-Effecter, bestaaende i gode Meubler, hvirblandt et 8te Dagers Stueuhr i Mahogni Kasse, et fransk Cabinetuhr, en Mahogni Sopha med 12 ditto Stole, noget Kjøkkentøi, en velindrettet Holsteens Vogn medtilhørende Seler, 2 Spidsslæder og endeel Ridetøi, en betydelig Del godt Gardsredskab af alle Slags, endeel Jern og Spiger,omret et Dossin Engelske Jernspader, nogle udmærkede gode Heste og Storfækreature, samt endeel Spanske Faar m. m., som Alt paa Stedet forevises. Ligeledes bortsælges samme Tid og Sted til den Høistbydende den af mig tilhørende 1/6 Part i Skibet Justitia, drægtig omtrent 8000 Bord, nu beliggende i Drøbak, og tilladet at gaae til England; samme Ski er nyligen sat i complet Stand. Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Wollebek den 28 August 1814. C. M. Falsen».
Så reiste hele familien til Bergen – om de tok landeveien eller rundt kysten er ikke kjent.
I slutten av april 1815 ble det holdt folketelling[xxv] i Norge: for det meste bare rene antall, men noen steder, Bergen medregnet, også med navn og stilling og andre personlig detaljer.
Derfor er det mulig å slå fast at Anne Birgittes og foreldrene da bodde i Rode 16, hus nummer 13, i Domkirkens menighet i Bergen[xxvi]. Det ser ut som de er leieboere, hvilket ikke er overraskende siden de – i teorien – ventet på at embedsboligen skulle bli satt i stad.
Utenom Anne og foreldrene finner man flere andre i husstanden. Halvbrødrene Lauritz og Uldrick var der, likesom Ennevold og lillebrødrene Conrad og Henrich, samt Georg.
Og flere andre hvis rolle er uklar, og noen tjenere.
Senere samme år, 18 november 1815, nedkom Anne Birgittes mor i Bergen med lillesøsteren Marthe Johanne. Hun ble døpt[xxvii] 29 mars 1816. Fadrene hennes var Mad Fogden Bogby [?]; Fru Karen Biørn; Assessor og Byfoged Georg Jacob Bull; Dr Lars [NN] Groot; og Kiøbmand Jens Rolfsen.
Familiens siste barn ble en pike, Elisabeth Christiane. Hun ble født 27 mai 1820 og døpt[xxviii] i Nykirken tre måneder senere, 27 august. Faderne hennes var Mdme Henninge Krohn; Aagothe Scholtz; Biskop Pavels; Stadshauptmand Albert Krohn; og Assessor Edvard Hagerup.
I 1821 var Anne Birgittes far Stortingsmann – det hadde han vært tidligere også, med lange fravær hjemmefra som resultat – og i den forbindelse møtte han Carl Johan, som tilbød ham en ny stilling og utnevnelse[xxix] til Commandeur af Nordstjerne-Ordenen. Falsen tok imot begge dele, men stillingen bare efter betenkningstid.
Men det gjorde han:
«Befordring
Under 4de Mai er Amtmand over Nordre-Bergenhuus Amt, C. M. Falsen, Commandeur af Nordstjerne-Ordenen, udnævnt til General-Procureur[xxx]».
Når, eller hvorvidt, Elisabeth og familien flyttet til Christiania er ikke kjent, men i september 1822, altså året efter, møtte Christian Magnus – med tittel av General-Procureur- som representant i det annet overordentlige Storting[xxxi], det som behandlet spørsmål om betaling av gjelden til Danmark.
På denne tiden bodde familien i Prinsens Gate 65[xxxii], i en gård de leiet av Johan C. Conradi.
Det ble ikke så svært langt opphold i Christiania. Faren ble, i 1825, utnevnt til stiftsamtmann i Bergen Stift, og familien, begynte forberedelsene til å flytte:
«Mandagen den 25de April førstkommende og følgende Dage, Kl. 2 ½ eftermiddag, bliver, ifølge Reqvisition fra General-Procureur Falsen, offentil Auction afholdt udi hans iboende Gaard her i Byen over endeel Løsøre-Effecter, saasom Meubler, Træboskab, Blik-, Messing-, og Jern-Tøi; endeel Linned, Sengeklæder, Dækketøi, m.v., samt circa 600 Bind vel conditionerede øger i forskjellige Sprog og Videnskaber tilligemed endeel Korker, over hvilket Alt trykte Cataloger i næste Uge ville blive at erholde hos Bogtrykker Lehmann. Condtionerne blive at erfare paa Auctionsstedet.
Christiania, den 6te April 1825 Langberg[xxxiii]».
Også i Bergen førte Anne Birgittes far at han ikke ble tilstrekkelig satt pris på – i Christiania. allerede 1827 søkte han stillingen som høyesterettsjustitiarius, og fikk den: dermed flyttet Elisabeth på ny. Et av motivene for å søke seg bort var visstnok at Stortinget nektet ham den kontorgodtgjørelse Kongen hadde lovet ham, men det ser ut til at det han så vedtaket som en fornærmelse heller enn substansielt galt: Stortinget nekte å bevilge de 414 speciedaler som personlig tillegg til gagen, men gjorde tilgjengelig de 400 som var foreslått som et personlig tillegg for en fullmektig[xxxiv]: det var kanskje ikke pengene det stod på.
I løpet av tiden i Bergen er det rimelig å tenke seg at nne Birgitte ble konfirmert – men noen slik handling er, foreløpig, ikke funnet i kirkebøkene.
Og familien måtte si farvel til innbo og løsøre, igjen[xxxv]:
«Løverdagen den 1ste Marts førstkommende, Eftermiddag Kl, 1, bliver i S. T. Hr. Høiesterets Justitiarius Falsens Gaard her i Bye ved offentlig Auction bortsolgt endeel Løsøre-Effecter bestaaende af: Meuler, Træboeskab, Porcellain, Steentøi, Kjøkkentøi, gode Sengklæder, en Arbeidsvogn og endeel gode og velconditionerede Bøger i forskjellige Videnskaber m. v. Hvilket herved bekjendtgjøres.
Bergen den 21 Februar 1828 P. Christensen Consituteret Auctionsdirecteur».
Anne Birgitte og resten av familien var i Christiania godt før 16 juli 1828, for den dagen passerte de grensen ved Magnord på vei til Stockholm[xxxvi].
Senere på året, 22 november 1828, utnevnte Kongen Anne Birgittes far til medlem av en kommisjon som skulle utarbeide en straffelov, men da var han allerede gjennom et vedtak[xxxvii] av 20 september blitt fritatt fra år utøve sine embedsplikter i ett år, sannsynligvis som konsekvens av det slagtilfellet han hadde blitt rammet av i retten den sommeren.
Faren døde litt over et år senere, og dødsfallet ble annonsert[xxxviii] av Anne Birgittes mor:
«At min uforglemmelige Mand, Høiesterets-Justitiarius Falsen, efter flere Aars Svaghed, i dag ved en rolig Død forlod det jordiske i en Alder af 47 Aar 4 Maaneder, bekjendtgjøres herved af hans dybt sørgende Enke for fraværende Familie og Venner.
Lakkegaden den 13 januar 1830. Elisabeth Falsen
født Bøckman».
En kort nekrolog ble publisert[xxxix] samme dag:
«Dødsfald.
Den 13de Januar afgik ved Døden Justitiarius i Høiesteret, Christian Magnus Falsen. Han var født her i Staden 1782, og begyndte sin Embedsbane som Stifts-overretsprocurator. 1807 udnævntes han til Høiesterets-Advocat, 1808 til Sorenskriver i Folloug, 1814 til Amtmand over Nordre-Bergenhuus Amt, 1822 til General-Procureur, 1825 til Stiftmatmand i Bergen og 1827 til Justitiarius i Høiesteret. I Aaret 1819 blev han Ridder, og i Aaret 1821 Commandeur af Nordstjerneordenen. Han var Medlem af den Eidsvoldske Rigsforsamling 1814, af Storthinenge 1815 og 1821 samt af det overordentlige Storthing 1822. Foruden denne udbredte Virksomhed som Embedsmand, har han tillige udgive forskjellige Skrifter, hvoribland, som de vikgtigste, nævnes hans i Forening med J. G. Adler udgivne Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge, og Norges Historie i 4 Dele. Kun kort Tid kunde han fungere som Justitiarius i Høiesteret, da hans Helbredsforfatning nødte ham til at søge Permisjon. Senere var hahn Medlem af den til e Criminal-Lovs Udarbeidelse m.m. beskikkede Commission, indtil har i den allersidste Tid ogsaa hindredes derfra ved de voldsomme Sygdoms-Tilfælde, der nu have gjort Ende paa hans Liv».
Justitiarius i Høiesteret Christian Magnus Falsen, Kommandeur av Nordst.-Ord. ble begravet[xl] fra Aker Kirke 19 januar 1830. Dødsårsaken var lunge-vattersott.
Med farens bortgang ble den økonomiske situasjonen for Anne Birgitte og resten av familien meget vanskeligere.
Et siste sitat fra Follo Historielag illustrerer:
«Elisabeth Falsen satt i meget vanskelige kår, eiendomsløs og med en liten pensjon og 7–8 uforsørgede barn og ungdommer. Huset i Lakkegata måtte selges sammen med de beste møblene og sølvtøyet. De tre eldste sønnene fikk ved hjelp av Falsens brødre friplasser av staten til utdannelse og gjorde karriere i forsvaret og som embetsmenn.
Elisabeth Falsen skapte et felles hjem i en leid leilighet i Pilestredet 16 for resten av familien som besto av den yngste sønnen, fire døtre og hennes søster kjøpmannsenken Inger. Kvinnene skaffet seg beskjedne inntekter ved utleie av husrom og søm av finere herreskjorter[xli]».
Dermed er det ikke overraskende at Anne Birgitte giftet seg da hun var omkring 24 år gammel. Hennes tilkommende var offiseren Christopher Andreas Lange, en fire år eldre ungkar og sekondløytnant, sønn av kjøpmannen Bernt Christopher Lange fra Fredrikshald. (Kirkebokføreren har klart å skrive Anne Birgittes fars navn feil, og kaller ham Magnus Christian). Forloverne var en slektning av ham i Drammen, og Sorenskriver Paal Falsen på Eger. Vielsen[xlii] fant sted, efter kongelig bevilling, hjemme i huset 30 desember 1836.
Avisen – Den Norske Rigstidende[xliii] – tok inn en notis, men klarte å få Anne Birgittes navn feil:
«Lieutenant Christopher Andreas Lange og Frøken Amalie Birgitte Falsen den 4de Januar i Vor Frelsers Menigdhed»
Anne Birgitte og Artilleriløytnant Christopher Andreas Lange fikk sitt første barn året efter, da Marie Elisabeth ble født på Rikshospitalet 4 september 1838. Hun ble døpt[xliv] sammesteds 20 september, og da fikk hun fadrene Madame Lange; Frøken N: Aas; Frøken M: Falsen; Oberstløytnant Müller; Stadsfysicus Döderlein; Kjøbmand Dybwad; Cand: Jur: E. Falsen; og [NN] O. Lund.
Neste barn var også en pike. Likesom storesøsteren ble hun født på rikshospitalet – det skjedde 28 september 1840. Og der ble hun døpt[xlv] 11 oktober samme år. Denne gangen var fadrene Fru E. Falsen; Fru F. de Seue; [NN]Kaptein Heyerdahl; Lieutenant Falsen; Cand. jur. Lassen; og Cand. jur. E. Falsen.
Tredje, fjerde, og femte barn var også piker. Rekken begynte med Elisabeth. Hun kom til verden 16 juli 1842 og ble døpt[xlvi] i Garnisonskirken 29 samme måned, St Olavs dag eller Olsok. Elisabeth fikk fadrene Mme M. D. Schjøtz; Fru J. L. Bergh; Frøken E. Falsen; Amtmand C. Fals…; Procurator E. Bergh; og [NN] Lange.
Et par år senere var det Ida Charlottes tur. Hun så dagens lys 2 august 1844 og ble døpt[xlvii] i Garnisonskirken 29 september samme år. For henne valgte foreldrene fadrene Fru Jannike Bøcher [?]; Frøken Lise Falsen; Frøken Christiana Vibe; Generaladjutant [NN] [NN] [NN]; og Bureauchef Kristiansen.
Den siste piken i denne serien var Christiana Magna som meldte sin ankomst 14 februar 1846 og ble døpt[xlviii] 10 mai. Fadrfene hans ble Fru Kathinka Falsen, født Pedersen; Mdme Elise Dybwad, født Lange; Frue Christiane Dybwad; [NN] [NN] [NN] Mejdell; Inspecteur Hr Falsen; og Aud. med. Emil Lange.
I 1848 ble Christopher Andreas Lange forfremmet til stabskaptein ved 3. bataljon[xlix], og det var vel det som førte til at familien flyttet til Bærum.
*
Da neste barn ble født var Anne Birgitte og familien flyttet ut av byen. Christopher Andreas var blitt forfremmet til artillerikaptein, og nå bodde de på «Chefsgaarden Stokker i Asker».
Dette barnet var en gutt – endelig vil man tro Christopher Andreas kan ha tenkt. Bernt Christopher meldte sin ankomst 27 april 1849 og ble nok hjemmedøpt – med påfølgende bekreftelse av dåpen[l] i Tanum Kirke 19 august, knappe fire måneder senere. Fadrene hans var Fru Christine Lange; Frøken Pauline Vibe; Art. Capit. Harald [?] Nikolai [NN] Wergeland, Ridder af den Keis. Russ. St Anna Orden; Lieutenant Chr. Anker Berg; Lieutenant Ole Olsen; og Stephan Barcley Meydell.
Det skulle gå nesten tre år frem til neste barn – og det ble en pike. Christine Mathilde Keilhau ble født 13 januar 1852 og døpt[li] 14 april i Asker Kirke, den som brant i 1878. Denne gangen var fadrene Moderen; Frøken Marte Falsen; Pastor Gisleved; Pastor Thorkildsen; og Bernt Lange fra Drammen.
Sistemann var akkurat det: en gutt. Balthazar Conrad kom til verden to år efter Christine, 25 mars 1854. Da han ble døpt[lii] i Asker Kirke 9 juni samme år var fadrene Fru Anna Bergh; Frøken Sekunda Lange; Pr. Lieut. Kammerherre Beichmann; Pr. Lieutn. Sjersted; og Pr. Lieutn. Radich.
I oktober 1860 ble Christopher Andreas utnevnt[liii] til tollkasserer i Arendal, og dermed flyttet Anne Birgitte og familien dit.
*
I 1865[liv] finner man Anne Birgitte, nå efterhvert 54 år gammel, og mannen tollkasserer Christopher Andreas Lange på Tyholmen ved Arendal, gård nummer 219. Sammen med dem bor bana Ida Charlotte (22); Christiane Magna (20); Bernt Christopher (17); Christine Mathilde Keilhau; og Balthazar [sic] Conrad (12). Med såpass mange voksne kvinner i huset klarer familien seg med to tjenestepiker: Julie Andersen (24) fra Holmestrand; og Nicoline Amalie Sophie Schutz (21) fra Christiansand.
Ti år senere, i 1875[lv], er Anne Birgitte og manne samme sted, men bare to av barna bor hos dem. De var Christine Mathilde Keilhau og Balthazar Conrad, henholdsvis 23 og 21 år gamle. Christine Mathilde blir forsørget av foreldrene, og det gjør nok Balthazar også, selv om han også «Freqventerer det poletecniske Institut i Hannover». Med en mye mindre husstand klarer familien seg med en eneste tjenestepike, Sophie Erike Olsen fra Holmestrand: hun er 21 år gammel.
I begynnelsen av desember 1880 ble Christopher Andreas Lange, tollkasserer i Arendal og Ridder av St Olavs Orden, innrømmet en pensjon på kr 3200,- fra 1 februar 1881[lvi].
Efter at Christopher Andreas gikk av, ser det ut til, slo han og Anne Birgitte seg ned i Langesund, der de bodde i Nordre Strandgade, gård nummer 124. I folketellingen av 1885[lvii] omtales han som «Pensioneret Embedsmand» og hun som «Ovenstaaendes hustru». Sammen med dem bodde datteren Maria Elisabeth, som i mellomtiden hadde utdannet seg til telegrafistinne. Og en 27 år gammel tjenestepike, Maria Nilsen fra Brevik.
I mars 1888 døde Christopher Andreas Lange, 80 år gammel. Han gikk bort 19 den måneden og ble begravet[lviii] 27. Dødsårsaken var blærebetennelse.
Anne Birgitte bekjentgjorde dødsfallet i Aftenpostens aftenutgave[lix] samme dag:
«Min kjære Mand, fhv. Toldkasserer – tidligere Oberstløitnant i Artilleriet – Christopher Andreas Lange døde idagmorges- stille og rolig – i sit 80 år.
Langesund 19de Marts 1888
Anne Birgite Lange,
født Falsen»
Begravelsen fant sted i Christiania[lx]:
«Fhv. Toldkasserer, Oberstløitnant i artilleriet
Christopher Andreas Lange
begraves Lørdag den 24. d. M. Kl. 2
Efter begravelsen rykke Anne Birgitte inn enda en annonse[lxi]:
«For venlig Deltagelse ved min Mands fhv. Oberstløitnant og Toldkasserer Langes Begravelse takkes hjerteligst.
Anne Birgitte Lange,
født Falsen»
Tre år senere, i 1891[lxii], var det på ny folketelling. Og i denne finner man Anne Birgitte Lange på Vaterland, gård nummer 114. Sammen med henne bor datteren Marie Elisabeth som er 53 år gammel og ugift. De har hjelp av en tjenestepike, Kirsten Maria Olsen, som er 33 år gammel og fra Holden sogn.
I januar 1902 fylte Anne Birgitte år, og det ble markert i Morgenbladets[lxiii] aftenutgave, 23 januar:
«Byen Rundt.
90 Aar
fyldes idag hersteds af Fru Anne Birgitte Lange, Enke efter Oberstløitnant i Artilleriet, senere Toldcasserer i Arendal, C. A. Lange, Datter av Christian Magnus Falsen og den eneste Gjenlevende af hans Børn».
Bergens Tidende[lxiv] gjenga Aftenpostens notis om det samme:
«90 Aar
var Torsdag Christian Magnus Falsens ældste og nu eneste gjenlevende Barn, Enkefru Anne Birgitte Lange, idet hun er født den 23de Januar 1812. Hendes i vor national Historie navnkundige Fader døde som bekjendt i 1830. Den 4de Januar 1837 ægtede hun daværende Løjtnant Christopher Andreas Lange, senere – i 1860 – Toldcasserer i Arendal, – et Ægteskab som Døden i 1888 opløste, efter at de tvede Gamle Aaret i Forvejen havde kunnet fejre sit Guldbryllup, skriver «Aftenposten»»
En litt lengre notis kom til syne i Morgenbladet[lxv]:
“Dødsfald.
Enkefru Anne Birgitee Lange, født Falsen, der den 27de Januar sidstl. fyldre sit 90de Aar, er efter længere Tids Svagelighed idag afgaaet ved Døden hersteds.
Den Afdøde, Enke efter Oberstløitnant i Artilleriet, senere Toldkasserer i Arendal C. A. Lange, var den eneste gjenlevende af Christian Magnus Falsens Børn og nu den ældste af den Falsenske Slægt. Hun var begavet med et lyst Lune og et lykkeligt Humør g bevarede under en tiltagende legemlig Svaghed lige til det sidste sin Aands Kvikhed og en mærkelig frisk erindring om, hva hun i sin Ungdom havde lært og oplevet.
Af hendes 9 Børn overlever de 7 hende, deriblandt hendes to Sønner Distriktslæge i Nordre Aurdal B. C. Lange og Stadsarkiktekt B. Lange hersteds. Hun efterlader derhos 36 Børnebørn og 20 Børnebørnsbørn».
En dødsannonse kom i Aftenposten[lxvi] noen dager senere:
«Vor Kjære Mor, Anne Birgitte Lange, f. Falsen, Enke efter Obserstløytnant i Artillerieet, senere Toldkasserer C. A. Lange, døde iformiddag, vel 90 Aar gammel.
Christiania d. 26de April 1902.
Begravelsen foregaar fra Kapellet på Vor Frelsers Gravlund Torsdag 1ste Mai kl. 2 ½»
Og i begynnelsen av Mai, i Morgenbladet[lxvii]:
«Enkefru Anne Birgitte født Falsens Børn takker hjerteligst for den udviste Deltagelse»