Søster Wilhelmine Mathea kom til verden 7 februar 1804. Hun ble hjemmedøpt av sognepresten 15 samme måned. Dåpen[i] ble stadfestet i Rygge Kirke 9 april og hadde da fadrene Fru Sophie Larsen; Madame [NN] Vinge; Frøken Else [NN]; Major Huitfeldt; Kapit. Huitfeldt; og Assessor Elieson.
Foreldrene var Aleth Magrethe Mathisdatter Aagaard og Valentin Christian Wilhelm Sibbern; de hadde giftet[ii] seg 19 mai 1802.
De bosatte seg på hans eiendom, Verne Kloster, som han hadde overtatt i 1800, i forbindelse med arveoppgjøret efter faren som var død noen år tidligere.
Bortsett fra en dødfødt datter var, altså, første barn i denne lille familien Søster Wilhelmine Mathea.
Søster var oppkalt efter Valentin Sibberns mor, Søster Huitfeldt. Søster hadde hatt et nokså ulykkelig ekteskap, og mens hun satt med Verne var hun en velstående enke, og hadde mange tilbud om ekteskap. Hun avslo dem alle, inntil hun falt for en av frierne:
«Som det imidlertid oftere gaar efter et Ægteskab, hvori Hjertet kun har havt liden Del, gjør dette senere sine Rettigheder gjældende, og Valget falder da hyppigere mindre heldigt du. Majorinden kastede nemlig tilsidst sine Øine paa en forresten ikke længer ung Lieutenant, Hans Larsen, der ingenlundet var noget bedre eller rimeligere Parti end dem, hun havde afslaaet[iii]».
Dette avstedkom en liten panikk i slekten, og efter hvert ble hun overtalt til å skifte med dem i 1800, og efter mye om-og-men, ble det til at sønnen Valentin overtok Vernø Kloster, hun fikk en større pengesum, og flyttet fra godset i februar 1800[iv]. I første omgang bosatte hun seg på Klommesten litt utenfor Moss.
Og i 1802 fikk hun sin egen utkårede: Lieutenant Hans von Larsen og Fru Majorinde Søster Sibbern ble viet[v] i Moss Kirke 31 juli, uten forutgående forlovelse. Som kausjonister hadde de Raadmand Brandt og Lieutenant v: Sibbern.
«Denne Begivenhed har neppe været uden Indflydelse paa Døtrenes hurtige Giftermaal og Bortreise, Da Larsen var Bondefødt og kun besad en tarvelig Udannelse, var Partiet i enhver Henseende en Mesalliance og betragtedes af Fruens Familie paa begge Sider med ugunstige Øine, uden at dog nogen var istand til at hindre samme; med Tiden syndes ogsaa den første misstemning i nogen grad at have tabt sig; ihvor lidet end den nye Ægtemand passede ind i Omgivelserne[vi]».
Så forholdet var vel blitt litt bedre da Aleth og Valentin fikk sitt første barn og altså oppkalte henne efter farmoren.
Allerede året efter fikk Søster en lillebror. Georg Christian kom til verden 9 juni 1805 og ble hjemmedøpt av sognepresent åtte dager senere. Denne dåpen[vii] ble stadfestet i kirken 9 juli samme år. Fadrene ble Frue Xsten Elieson; Madame Maren Schnitler; Frøken Stine Huitfeldt; Major Huitfeldt; Capitaine Arild Huifeldt; og [NN] Lassen.
Bolette Christine Augusta kom til verden 21 september 1806. Hun ble døpt[viii] 2 oktober i Rygge kirke. Fadrene var Generalinde Huitfeldt; Majorinde Huitfeldt; Madame Vinge; Frøken Else Sibbern; Inspecteur Semb; Regimentskommandant Roll; og Præsten Schnitler.
Bolette fikk ikke leve opp, men døde 7 desember, knappe tre måneder gammel. Hun ble begravet[ix] 13 samme måned. Dødsårsaken er oppgitt som «Slag»
Så skulle det bli en gutt igjen. Mathias August meldte sin ankomst 7 desember 1807. han ble hjemmedøpt av sognepresten samme måned, og fikk dåpen[x] stadfestet i kirken 25 januar. Denne gangen var fadrene Fru Obestinde Motzfeldt; Madame Brandt; Jomfrue Debes; Kammerherre Staffeldt; Major Hvidtfeldt; og Sorenskriver Hjort.
Sistemann i denne flokken var Carl. Han ble født 11 april 1809 og hjemmedøpt av sognepresten fem dager senere. Da dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 21 juli samme år var fadrene Oberstinde Dreschel; Fru Hvitfeldt; Frøken Kreus; Oberst Motzfeldt: Major Hejs; og Commerceraad Broch.
Året efter, da Søster var omkring seks år gammel, mistet hun sin mor. Fru Alette Magrete Sibbern fra Klosteret døde «hastig» 30 mai 1810 og ble begravet[xii] i Rygge 7 juni.
Faren forble enkemann i ett års tid, og giftet seg på ny i 1811. Hans utkårede var Anne Cathrine de Stockfleth fra Birkerød, nord for København, og datter av Viceadmiral i den danske marinen, William Walker Stockfleth, og Johanne Georgine van der Vieth – de hadde giftet seg i København i 1767, men i hvilken kirke er ikke kjent. Som kausjonister hadde de Hans Excellence Wiceadmiral William de Stockfleth, Storkors av Dannebrogen; og Hr Capitaine v. Larsen. Vielsen[xiii] fant sted, efter kongelig bevilling, hjemme i huset 13 mai 1811.
Første barn var Alethe Wilhelmine Georgine, som ble født 28 februar 1812 og hjemmedøpt 7 mars. Da dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 30 april samme år, fikk hun navn efter farens første kone og fadrene Frue Conferenceraadinde Sommerhielm; Frøken Else Sibbern; Madame Velde; Hr Vice Admiral Stockfledt; Hr Oberstlieutenant von Rohe; og Hr Postmester [NN].
Neste gang ble det en gutt da William Walker Valentin så dagens lys 5 desember 1813 og hjemmedøpt av sognepresten 13 samme måned. Dåpen[xv] ble stadfestet i Rygge kirke 7 januar 1814. Denne gangen var fadrene Frue Conferenceraadinde de Sommerhielm; Madame Betsy Bergh; Frøken Else Sibbern; Admiral Stocfledt; Baron Vedel Jarlsberg;
William Walker Valentin ble døpt en uke før Kielertraktaten ble undertegnet, og dermed ga støtet til en rekke begivenheter i Norge: fra avhendelsen av landet, til Christian Frederiks ambisjon om å få Norges trone, notabelmøtet der han ble overtalt til å søke politisk støtte i folket, heller en å forlite seg på arveretten – som hans far hadde frasagt seg også for efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket med beskjed om å utpeke representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Det var litt ulike måter å gjennomføre disse valgene – de ble gjort i en omgang i kjøpstedene, to på landet – og i de militære avdelingene var det en blanding.
Aggershuus ridende Jæger-Corps, der Anne Cathrines mann var major, møttes brigadevis, avla ed, og bestemte valgmenn 22 februar 1814, og disse valgmennene kom sammen i Oberstlieutenant Nilsons Qvarteer i Christiania 12 mars samme år, og valgtet[xvi] da Major Valentin Christian Wilhelm von Sibbern, til representant – ved stemmeflertall.
Som en sann godseier og aristokrat stilte Sibbern også til valg som representant for, først Rygge, der de stemmeberettigede møttes på prestegården 18 mars og utpekte[xvii] ham og Bonden Michael Christiansen Gribsrød til valgmenn for sognet.
Valgmennene for alle sognene i Smålenene kom så sammen på Thunøe Præstegaard 21 mars, og valgte[xviii] Major Sibbern og «Jordegods-Eier i Rygge Sogn, Mosse Fogderie, Provst Peder Hount, Sognepræst til Bergs Sogn i Ide og Marker Fogderie» samt Gaardmand Jon Hansen, Dannebrogsmand fra Sørbrønd Vestre i Bergs Sogn.
Fra Værne Kloster til Eidsvold er det en 13-14 mil, eller så, og det var vel gjørlig å tilbakelegge den strekningen på en lang dag – men det er vel like trolig at Sibbern – om han ikke allerede var i Christiania – la veien om sine regimentsfeller i byen og dermed lot Anne Cathrine «hjemme alene» from omkring 7-8 april dette året.
På Eidsvold var Sibbern en forholdvis fremtredende figur, som hadde sine egne selvstendige ideer:
«Halvdan Koht omtaler ham som den minst partibundne av eidsvollsmennene, og det er liten tvil om at han hadde meget realistiske forestillinger om hva situasjonen tillot at man kunne gjøre. Sibbern stemte mot å erklære Norge som et selvstendig kongerike og ble av den grunn regnet med til unionspartiet. Ellers var han en flittig debattant, som ofte uttalte seg om hvordan Grunnloven burde være. Han var konservativ i standpunktet om valgbarhet og valgrett og mente at det bare var opplyste menn som skulle ha disse rettighetene. Som en konsekvens av dette gikk han imot stemmerett for alle bønder. Han ønsket også at Lagtinget skulle fungere som et slags senat[xix]».
Wergeland[xx] hadde denne karakteristikken:
«Major Sibbern. Retsindig, livlig, deeltagende med Følelse for Sagerne og deres bedste udfald. Virksom i Debatterne, men som Militær tilbageholdende i visst Punkter. Af Wedels Farve»
Som alle andre møter tok Riksforsamlingen på Eidsvold slutt – de hadde sin siste sesjon 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem igjen – eller hvor de nå måtte ha lyst til å dra.
Hjemme på Værne Kloster gikk vel livet som vanlig, og Søster Wilhelmine fikk konsentrere seg om skolegang og annet som småpiker av overklassen syslet med.
Sommeren 1815 ble Søsters mor gravid på ny, og nedkom med en gutt 29 mars 1816. Georg Christian ble hjemmedøpt 5 april. Dåpen[xxi] ble stadfestet i Rygge kirke 29 september samme år. Fadrene hans var Fru Larsen på Ramsborg; Fry Dalin på Nøisomhed; Jomfru Trine Schmilles [?]; Admiral Stockfledt; Politimester Sem fra Christiania; og Sognepræsten Hr Wille fra Westbye.
Rundt 1818 eller i løpet av de neste par-tre årene burde Søster vært konfirmert, men den handlingen er ikke funnet i kirkeboken.
Det året fikk hun en lillesøster til, da Juliane Augusta Bolette meldte sin ankomst 13 mars 1818. Hun ble hjemmedøpt 24 samme måned og fikk dåpen[xxii] stadfestet i kirken 13 oktober samme år. Som fadre valgte foreldrene Madame Giertsen; Frue Gryner; Nelle Cappelen; Major Huitfeldt; Krigsraad Siverts; og Advocat Giertsen.
Nok en datter av Anne Cathrine og Valentin så dagens lys knappe to år senere, 8 januar 1820, det var Hanne Conradine Arilda, og hun ble hjemmedøpt. Bekreftelsen av dåpen[xxiii] i kirken kom 30 juni samme år. Fadrene ble Frue Røyeldorph på [NN]; Madame Johanne Gudes fra Moss; Jomfru A. G. Bergh fra Moss; Statsraad Sommerhielm; Kammerraad Radich; Capit. Lassen; og Capit Ribborn.
Fredrikke Nicoline Wilhelmine Nytaarnia ble født nyttårsdagen 1823 og som sine søsken, hjemmedøpt. Dåpen[xxiv] ble bekreftet i kirken 13 mai samme år. Hun hadde fadrene Frue Wilhelmine Sibbern, Sem; Fru Sibbern på [NN]; Frøken Larsen fra Ramberg; Hr Statsraad Rosenkrantz; Hr [NN] Sem; Hr Capitaine Sibbern; og Hr Hagbart Falsen [?].
Litt senere på året giftet Søster Wilhelmine Mathea Sibbern seg, 19 år gammel. Hennes tilkommende var 41 år gamle Niels Arntsen Sem, Overauditeur og Sorenskriver i Egersund. Efter kongelig bevilling ble de viet[xxv] hjemme i hus 13 mai 1823.
Første barn ble født i Christiania året efter – de må ha holdt til der en stund efter bryllupet, for Niels Sem satt i 1824 på Stortinget. Søster Truine Catharine Alette kom til verden 15 februar 1824 og ble døpt[xxvi] i Domkirken 23 august samme år. Fadrene var Stiftamtmand Sibbern og frue – de stolte besteforeldre – Fru Giertz; Frøken Lassen; Statsraad Krogh; Høiesteretsassessor Langberg; [NN] Aars; Bogholder Hagbart H. Falsen; og Kjøbmand Faye.
Samtidig var Søster såpass ung at hennes egen mor fikk flere barn. Det første av disse var Valentin Vilhelm Carelius som ble født i Christiania 1 mai 1824, og hjemmedøpt 11 mai av Stiftsprovst Sigwards, i nærvær av flere mennesker som kunne bekrefte handlingen. Denne dåpen[xxvii] ble ikke stadfestet i kirken for gutten fikk ikke leve opp.
Valentin Vilhelm Carelius Sibbern døde 12 mai 1824 og ble begravet[xxviii] fra Vor Frelsers Kirke – Domkirken – i Christiania 18 samme måned.
Et år senere ble det på ny en gutt – den siste av Søsters yngre søsken barn – og han kom til verden 23 april 1825. Valentin Frederik Wilhelm Carelius – han fikk omtrent samme navn som den avdøde broren – ble hjemmedøpt[xxix], men kirkebokføreren har slurvet – for selv om han har begynt på det har han ikke fullført notater om dato eller av hvem denne hjemmedåpen ble gjennomført. Men han klarte å få med at «Barnet oplevede ikke Hjemmedaabens Stadfæstelse i Kirken».
Valentin Frederik Wilhelm Carelius døde 3 mai og ble begravet[xxx] 9 samme måned. Det var hverken smittsom sykdom eller «ulykkelig hendelse» som tok livet av ham.
På ett eller annet tidspunkt flyttet søster og mannen til Egersund, der han hadde sitt kontor, og der neste barn så dagens lys. Dette var en pike og hun ble født tidlig i august 1826 og hjemmedøpt 17 den måneden. Denne dåpen[xxxi] ble stadfestet i Egersund Kirke 29 desember samme år. Navnet ble Falentine Egidia. Da var fadrene Capitaine Flinthoug; Lieutenant Aamodt; Toldkasserer Jensen; Frue Hartmann; Frue Hamre; og Jomfrue Høfke.
Et knapt år efter dette døde Søster Wilhelmine Mathea, bare 23 år gammel. Hun og mannen – og sikkert barna – var da i Christiania. Selve begravelsen er det ikke lykkes å finne, men mannen, Niels Sem, rykket inn en annonse i Den norske Rigstidende[xxxii] i begynnelsen av november:
«At min inderlig elskede Kone Wilhelmine, født Sibbern, pludselig blev mig og efterlevende to smaae Børn ved Døden berøvet her i Christiania den 1ste d.M. i en alder af 23 ¾ Aar og efter 4 ½ Aars Ægteskab, bekjendtgjøres herved sørgeligst for fraværende Slægt og Venner.
Christiania, den 3die November 1827. N. A. Sem».
Dødsfallet – og kanskje i enda høyere grad, begravelsen – avstedkom offentlig poesi:
På kirkegården sang man en sang skrevet for anledningen; melodien er ikke bevart: