Bergitte Andrea Margaretha ble født 30 juni og døpt[i] i Korskirken 12 august 1810. Fadrene hennes var Fru Heiberg; Jfr. Kirsten Norman; [NN]amtmand Bull; og Kammerjunker Bjelke.
Foreldrene var Ernesta Birgitta Margaretha Stenersen og Peter Motzfelt. De hadde giftet seg omkring 1804, da hun var den 15 år gamle datteren av byfogden og han en norsk offiser nokså nylig ankommet, og 27 år gammel.
Peter Motzfeldt er nokså knapt omtalt av Ovenstad:
« Motzfeldt, Peter. – 2. sek.lnt. ved artilleriet fra 1/1 1796. (K.r. 30/12 1795). – 1. sek.lnt. 29/4 s.å., beordret til Fr.stad. – Sek.lnt ved 13.artill.komp i Fr.stad 1797. Fortsatt til Vestindien som artill.pr.lnt. 28/5 1802. – Det er antagelig den samme som efter hele året 1808 å ha vært i engelsk fangenskap ble kpt. A la suite ved det norske artilleri i 1809. – Han førest ved 12. artill.komp.s detasjement i Bergen og gasjeres som komp.chef. Stod der ennu i 1814».
Deres første barn – Berntine Christiane – kom til verden på St Thomas, en av de danske besittelsene i Karibien, utpå året 1805 og ble døpt[ii] der en gang på sommeren: noen indexer og slike kilder sier 23 august, men kirkebokinnførselen er utydelig.
Efter at britene besatte St Thomas kom Peter Motzfeldt i fangeneskap[iii]: Kapteinen i den danske armes artilleri, «Peter Moterfeldt», ble tatt inn 21 desember 1807, og ser ut til å være kommet til Portsmouth fra hvor han ble løslatt 20 juni – det tok vel en tid før han kom derifra. I en annen fortelling[iv] var han fange i Portsmouth, og kom hjem til Norge i april 1809 efter en utveksling av fanger.
Før dette, imidlertid, hadde foreldrene fått sitt annet barn – sønnen Ulrik Anton. Han ble døpt[v] før 13 april 1807, om plasseringen av kirkebokinnførselen hans like før en annen dåp som foregikk den dagen. Fadrene var Major Stabel; Capt. [NN]; Fru Frisch; Kapt. Kæring [?]; [NN] Krogh; Jomfru [NN]; og [NN] Aarøe. Kirkeboken er meget utydelig.
Det er ikke kjent når moren tok seg fra St Thomas til Norge – det kan ikke ha vært enkelt for henne hvis hun måtte reise på egen hånd med to barn å ta vare på. Men om mannen kom dit i 1809, så var hun på plass sommeren 1810 – for da fikk hun altså Bergitte i Bergen.
To år senere ble det en pike til. Jacobine Ida Sophie så dagens lys 9 juni 1812. Hun ble døpt[vi] 10 juli og fikk da som fadre Mad. Rein – gjetningsvis, sognepresten Jonas Reins[vii] kone Anna – Frøken M. Bjørn; Biskop Brun; Cancelli Raad Sæby; og Ingenieur Capt. V. Wetlesen.
Efter sin hjemkomst til Norge hadde Peter Motzfeldt gjenopptatt sin karriere som offiser, i rollen som sjef for en artilleriavdeling Bergen. Ifølge biografer[viii] levet han et godt liv i selskap med de toneangivende intellektuelle i Bergen, spesielt Sorenskriver Christie. Det var fra Bergen og Artillerikorpset han ble valgt til å delta i Riksforsamlingen i 1814, og dermed reiste fra byen engang tidlig i 1814 – slik at Ernesta alene måtte se efter familiens liv og levnet. Men økonomisk hadde de sikkert noenlunde trygt, og mannens venners hustruer utgjorde sikkert et nettverk hun kunne trekke på ved behov.
Hvordan det var eller ikke var meldte lillebroren Kjettel Johnson Melsted sin ankomst det året, 10 august 1814. Han ble døpt[ix] 9 september samme år, og da var fadrene Fru Else Magrete Krohn; Jfru Andrea Bull; Capit. i Søe Etaten Henrich Ernst Severin v Dorn; Krigsraad Arnoldus Kahrs; og Secreter og Soren Skriver Wilhelm Christie.
Tilbake til farens karriere: efter at Christian Fredrik hadde abdisert, bestemte statsrådet[x] at det skulle velges et Storting som skulle møte i Christiania 7 oktober 1814. Motzfeldt ble valgt som en av fire representanter for Bergen. Så, mindre enn fire uker efter at yngstesønnen ble døpt måtte Berntines mor klare seg alene igjen. En av handlingene det overordentlige Stortinget gjennomførte var å velge Konge, og i løpet av oktober ble Carl XIII konge av Norge, egentlig Carl II av det riket. Kronprinsen – Carl Johan – kom til Christiania, der han talte til forsamlingen 9 november; efter det avla representantene ed til Grunnloven og Kongen. Det overordentlige Stortinget ble oppløst 26 november. Berntine far ble medlem av statsrådet, reiste dermed til Stockholm og ble vel der til sommeren 1815, da han efter at det første ordentlige Storting trådte sammen gikk ut av regjeringen og kom seg hjem til Bergen.
I 1815[xi] finner man hele familien i Korskirkens Menighed. Moren kalles «Ernissa» – og det er kanskje slik de uttalte navnet. Faren har ikke noe fornavn i det hele tatt – han er N. n. Motzfeld. Barna Benthina; Ulrich; Andria; Jacobina; og Kittel er alle hjemmeboende – tross alt er de unge. Husstanden inneholder også tre tjenestepiker – Elisabeth Bøjedatter; Mettha Kier; og Synneve Peersdatter.
I mai 1816 overtok[xii] Motzfeldt Armédepartmentet, den første av flere regulære statsrådsposter som, blant annet, førte til at Bergitte og familien efterhvert flyttet til Christiania.
Det var der i byen – nøyaktig hvor er ikke kjent – at lillesøsteren Wilhelmine Sophie Cathrine kom til verden 24 juli 1818 og ble døpt[xiii] i Garnisonskirken 12 september samme år. Som fadre hadde hun Frue Dirik Schjødt; [NN] Motzfeldt; [NN] Gedde; [NN] Rasmussen; og [NN] Motzfeldt.
Så skulle det gå nesten fem år frem til neste barn så dagens lys, men så ble det til gjengjeld tvillinger. Peter og Ernst kom til verden 21 januar 1823 og ble hjemmedøpt.
Ernesta og Peter måtte ha forstått at barnet ikke kom til å leve opp, og fikk hjemmedåpen bekreftet av presten i Garnisonskirken. Innførselen[xiv] er datert 26 januar, men det nevnes samtidig at barnet døde 9 dager gammelt, altså noen dager senere, 30 januar. Han ble begravet[xv] 3 februar.
Peter synes ikke å være nevnt under dåpshandlingene, men han er med i listen over begravne måneden efter, for han døde visstnok 16 februar 1823 og ble begravet[xvi] 20 samme måned.
Hans Bull, siste barn i flokken, ble født skuddårsdagen 1824 og hjemmedøpt av stiftsprosten Sivardtz 14 mars samme år. Dåpen[xvii] ble bekreftet i Domkirken 6 august samme år. Denne gangen var fadrene Fru Oberstinde Bache; Madam Lange; Frøken Motzfeldt; Statsraad, Greve Wedel af Jarlsberg; Generalmajor Bull Birch; Amtmand Hagerup; og Student Motzfeldt.
Birgitte Andrea Margareta ble konfirmert[xviii] da hun var 16 ½ år gammel. Det skjedde i Oslo Domkirke i en seremoni forrettet av Stiftsprosten 1 oktober 1926. Karakteren hennes var «Helt udmærket godt». Hun er ført opp som den andre i sitt kull, som bestod av 36 piker.
Fire år senere giftet hun seg. Den utkårede – av hvem kan vel diskuteres – var Carl Arntzen, en jurist som nettopp var blitt høyesterettsadvokat.
Frøken Birgitte Andrea Margarethe Motzfeldt og Carl Arntzen, Stiftsoverretsadvocat, ble viet[xix] i Oslo Domkirke 19 november 1830.
Dette ble notert i Den Norske Rigstidende[xx]:
«Ægteviede.
Carl Arntzen, Stiftsoverrets-Advocat og Frøken Birigtte Andrea Margaretha Motzfeldt, den 19de November i Vor Frelsers Menighed i Christiania».
Halvannet år senere fødte Birgitte parets første barn, en gutt, 28 november 1831. Det skulle gå flere måneder før han ble båret til dåpen, men han ble ikke hjemmedøpt. Han fikk navnet Andreas da han ble døpt[xxi] i Oslo Domkirke 5 mai 1832. Fadrene var Statsraadinde Motzfeldt; Frøken Sophie Arntzen; Høiesterets-Assessor Andreas Arntzen; Lector Motzfelddt; og Bureau-Chef Carelius Augus Arentsen.
To dager senere ble Carl Arntzens forfremmelse av samme dag annonsert i Morgenbladet[xxii]:
«Christiania, den 5te Mai. – Til Expeditionssecretair i Revisions-Departementet er udnævnt Hr. Høiesteretsassessor Carl Arntzen ».
Lille Andreas fikk ikke leve så lenge. Han døde 14 november 1834 og ble begravet fra Domkirken seks dager senere. På denne tiden, går det frem av innførselen, bodde familien i Lector Heibergs gård i Agersgaden.
Dagen før begravelsen ble dødsfallet annonsert i avisen[xxiii]
«Dødsfald.
At det den 14de dennes behagede Gudved Døden at berøve os vort inderlig elskede, eneste Barn, Andreas, 3 Aar gammelt, bekjendtgjøres herved sørgeligst for fraværende Slægt og Venner.
Christiania, den 19de November 1834.
Andrea Arntzen, Carl Arntzen
født Motzfeldt».
Carls karriere fortsatte, og Birgittes liv var sikkert så behagelig som en dame av middelklassen kunne få det i Christiania i første halvdel av 1800-tallet – men man hører ikke mye til henne. Mannen er oftere nevnt i avisene, og noen ganger i forbindelse med tilsynelatende bagateller[xxiv] som denne fra slutten av 1837:
«Bortkomne Sager.
Formeentlig ved Udlaan er Undertegnede frakommet tredie Deel af Gunomia og andet Bind af Ørsteds Haandbog over den danske og norske Lovkyndighed. Den, som maattee være i Besidelse af disse Bøger, i hvilke mit Navn staaer foran, vilde særdeles forbinde mig ved snarest muligt at tilbagelevere dem.
Carl Arntzen
i Prof. Heibergs Gaard i Agersgaden».
Noen uker senere fikk Birgitte sitt annet barn, også denne gangen en gutt. Han ble født 21 desember 1837 og døpt[xxv] i Domkirken 2 april 1838. Fadrene hans var Statsraadinde Motzfeldt; Frøken Jacobine Motzfeldt; Statsraad Motzfeldt; Expedisjons Secretair Karolius Arntsen; og Lieut Oluf Arntsen.
Dåpen var noe av det siste Andrea skulle få oppleve, for hun døde en knapp uke senere. Hun gikk bort som følge av «brystsyge» 8 april 1838 og ble begravet[xxvi] fra Domkirken 14 samme måned.
Dødsfallet ble annonsert i Morgenbladet[xxvii] 14 april:
«Dødsfald.
Dybt nedbøiet af Sorg maa jeg for fraværende Slægt og Venner bekjendtgjøre, at min inderlig elskede Hustru, Andrea Motzfeldt, ikke er mere. Endnu ikke 28 Aar gammel, henslumrede hun blidt Søndagen den 82 Dennes. I 7 ½ Aars lykkeligt Ægtskab skjænkede hun mig tvende Sønner, hvoraf den ældste er gaaet forut og hisset modtager sin forklarde Moder. Den anden, 4 Maaneder gammel, aner ikke hvad han har tabt.
Christiania den 13de April 1838».