134 Anne Cathrine Jonasdatter Rein

Anne Cathrine ble født, anslagsvis, ved nyttårsstider 1800/1801Anne Cathrines dåp[i] ble bekreftet i Eidanger Kirke 10 februar 1801. Fadrene var Madme Sal. Nissen; Jomfr. Maren Hichman; Hr. Aud. Og Sorenskriver Tambs; Hr. Postmæster Chryste; Gr. Ole Grubbe; Hr. Carl Garbo; og Hr Lars Erichsen, Brevig.

Foreldrene var Anna Fridericha Bergersdatter og Jonas Rein. De hadde giftet seg da hun var svært ung, knappe 17 år gammel. Vielsen[ii] fant sted i Berg Kirke 23 februar 1796. Hennes tilkommende var Jonas Rein, på denne tiden en residerende kapellan i Skedsmo, der han nylig var blitt enkemann. «Copuleret i Huuset residerende Capellan til Schedberg Præstegield Enkemand Hr Jonas Rein, Jomfrue Anne Fridericha Bergersen, Cautionist: Hr Regimentsquarteermester Lyche, Nicolay Nordbye».

          

Jonas’ første kone var Anna Cathrine Arbo[iii], en datter av en sogneprest i Lardal i Lågendalen, oppover mot Hvittingfoss, de hadde ikke noen barn. «Anna Cathrina Rein fød Arboe» døde i romjulen 1794 og ble begravet[iv] fra Skjeberg Kirke 2 januar 1795. De hadde ikke noen barn sammen.

Anne Fridrichas og Jonas’ første barn var dødfødt. «Hr Reins dødfødte Søn» ble begravet[v] en gang mellom 4 og 17 juni 1797.

Det ble visst ikke noen flere barn mens de bodde i Skjeberg, og i 1799 var Jonas borte for å søke et bedre kall[vi], noe han fikk i Eidanger og Brevik fra 28 februar 1800 der han overtok sognepresten efter Jacob Nissen Mechlenborg.

Og der ble altså Anne Cathrine født.

I 1801[vii] finner man familien på Ejdanger Prestegård, alle tre. Dessuten Jonas’ seks år gamle søsterdatter, Maren Cathrine Lerche. Tjenerskapet bestod av den 20 år gamle Husholdersken Maren Cathr. Haslund; tjenestepikene Ellen Erichsdatter (28); Marthe (21); og Anne Rasmusdatter (17). dessuten var der tre drenger – Peder Jørgensen (32); Aslach Ingebrethsen (21); og Niels Engebrethsen (18). Litt mindre vanlig var det at de også hadde en amme, den 28 år gamle og ugifte Berthe Marie Pedersdatter. Om det var av kristent sinnelag, eller for å foregå med et godt eksempel, eller en ordning arvet efter forgjengeren, så bodde i huset også legdslemmet Anne Rasmusdatter, en 76 gammel enke.

Året efter fikk Anna Fridricha en gutt. Han kom til verden tidlig i juni, beregnet ut fra at hun ble introduseret 22 juli – samme dag som den hjemmedøpte gutten fikk dåpen[viii] stadfestet i kirken. Oles fadre var madame Sal. Nors:; Madme . Wille; Jomfru Schultz; Hr. Lieut. v. Poulow;  Hr. Pastor Schanche; Controlleur Hialkelin ; og Captne Wistendahl.

Omkring denne tiden skaffet Jonas seg en kapellan[ix], Christian Richard Skanke tiltrådte 18 juni 1802 eller 1803.

Så gikk det to år til Inger Margrethe så dagens lys. Det skjedde gjerne omkring begynnelsen av april, vil man tro, for moren ble introdusert samme dag som piken fikk dåpen[x] stadfestet i kirken, 17 mai 1804. Fadrene hennes var Fru Bûlov; Madme Laurine Blehr; Jfr Juliane Hichman; Auditeur Wessel; Inspecteur Brun; Jacob Larsen; og Student Hans Norss.

Lucie melde sin ankomst året efter og ble hjemmedøpt. Moren ble introdusert 3 juni, så hun kan vel være født i midten av april. Dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 15 mai 1805. Denne gangen var fadrene Mad. Hichmann; Mad. P. Blehr; Jfru Borse; [NN] Hammond; Ltnant Stenersen; Skipper A: Wille; og Erich Blehr.

Johanne Fredrikke ble, efter morens introduksjon 3 juli å dømme, født omkring midten av mai 1807 og døpt[xii] samme dag. Fadrene var Mad. Chrystie; Mad B: Blehr; Jfr. Hichmann; [NN] Barchley; Thom. Blehr; Anders jensen; og Stud. Deichmann i Eidanger.

Året efter ble Jonas utnevnt til sogneprest til Nykirken[xiii] i Bergen, og hele familien flyttet dit.

Enda et år senere kom Elisabet Laurentia Landmark til verden. Det skjedde 26 juli 1809. Da hun ble døpt[xiv] 19 august var fadrene Madme Anne M. Holtermann; Jomfr Cathrine Gran; V. f. Hr. Amtmand Wibe; Hr Capt. Wetlesen; og Hr Capt. [NN].

Siste barn synes å ha vært Mette Dorthea som ble født 13 oktober 1812. hun ble døpt 19 november samme år og da var fadrene [NN] Madme Rein [?]; Jomfr Sophie Heierdahl; Capellan Hr Balchen; Organist Hr Marcus Ohl; og Klokker Joachim Heiberg.

I 1814 ble det, i Bergen som i andre deler av landet, holdt valg til Riksforsamlingen som skulle holdes på Eidsvold, og Jonas ble fjerde representant for Bergen – byen hadde fire, mer enn noen annen by i landet.

Han gjorde visst en god figur der, som en sterk og klar tilhenger av selvstendighets-partiet. På Eidsvold traff for øvrig Jonas Rein folk han kanskje kjent fra tid en i Østfold: På kirkegården ved Berg kirke står en bauta over Eidsvoldsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount.

Året efter, i 1815[xv], finner man Anna Fridricha og familien i Bergen. Sammen med henne og Jonas bor barna Anna Catharina; Ole; Inger Margarth.; Lucia; Johanna Fridricha; og Elizabeth Laurentzia.  I motsetning til i Eidanger hadde bare en enkel tjenestepike – et var 16 år gamle Synneve Larsdatter, «Tjener Eller Dagleier».

Omtrent på denne tiden burde Anne Cathrine vært konfirmert – men noen slik handling er ikke funnet. Men hun ble nokså sikkert konfirmert, for senere giftet hun seg.

Året efter, i 1815[xvi], finner man Anna Fridricha og familien i Bergen. Sammen med henne og Jonas bor barna Anna Catharina; Ole; Inger Margarth.; Lucia; Johanna Fridricha; og Elizabeth Laurentzia.  I motsetning til i Eidanger hadde bare en enkel tjenestepike – et var 16 år gamle Synneve Larsdatter, «Tjener Eller Dagleier».

Året efter døde biskopen i Bergen, Johan Nordahl Brun – ikke bare en bror i geistligheten, og en overordnet, men også en venn av Jonas Rein fra tiden i Kjøbenhavn og det Norske Selskab, og Jonas var en av talerne[xvii] ved minnestunden. Men hans sterke forsvar for selvstendighet kostet ham nok muligheten til å ta over efter vennen.

Hvordan det var eller ikke, så var det ikke et enkelt liv for Anna Fridricha; for å sitere det som står i Norsk Biografisk Leksikon[xviii]: «Allerede fra ungdommen av var Jonas Rein plaget av nervøsitet og hypokondri. Han hadde et vanskelig sinn, og mange av hans samtidige fryktet ham for hans kvasse tunge. … Reins siste år var triste. Welhaven forteller at han henfalt til “den sorteste Melancholi”, han var bestandig sykelig og viste seg ofte “bitter og menneskefiendsk”. Han døde 1821 og etterlot seg kone og seks mindreårige døtre».

Anna Fridrichas mann, Sognepresten Jonas Rein til Nykirken i Bergen, bosatt i 4 rode, nummer 59, døde 21 november 1821 og ble begravet[xix] 5 desember.

Dødsfallet ble omtalt i Den Norske Rigstidende[xx] 17 desember samme år:

        «Bergen, den 5te December. – den 21de f. M. døde her i staden den af sine Digterværker og som geistlig Taler bekjendte Jonas Rein, Sognepræst til Nykirkens Menighed. Han var født paa Nordmøer den 18de Februar 1760, hvor hans Fader, der siden døde som Sognepræst til Jevnakers Menighed i Aggershuus Stift, den gang var Præst. I Aaret 1791 blev han beskikket til Sognepræst il Kautokeino i Finmarken, hvor han dog ei kom hen, da General-Auditeur Wessel, Herre til Hafslund, kaldte ham til residerende Capellan til Skjieberg. Herfra forflyttedes han i Aaret 1800 til Sognepræst i Eidangers Præstegjeld, og dernæst i Aaret 1808 til Sognepræst til Nykirkens Menighed i Bergen. Han var først gift med Anna Cathrine Arboe, og siden med Anna Fredrike Bergersen, med hvem han avlede 12 Børn, og som med 6 deraf gjenlevende begræde hans Tab».

På ett eller annet tidspunkt efter at hun ble enke flyttet Anna Fridericha – det var vel vanskelig å bli boende i en embedsbolig – men hun reiste ikke så langt: hun ble værende i rode 19, men kom til gård nummer 40[xxi].

Med det mister man Anne Cathrine av syne noen år – inntil hun gifter seg i 26-års alder. Hennes tilkommende var den to år yngre styrmannen Andreas Thomsen, sønn av Henrich Thomsen og Helena Elizabeth Rasmussen[xxii]. Som forlovere hadde de B. Nielsen og Hans Brynildsen. Vielsen[xxiii] fant sted i Domkirken 5 august 1827.    

Da var de to allerede foreldre: Anne Cathrine fikk sitt første barn, en datter, 22 juni 1827 – og fikk det ikke hjemmedøpt. Jentungen ble døpt[xxiv] i Nykirken – der barnets morfar altså hadde vært prest i en årrekke – 5 august 1827 – samme dag som foreldrene giftet seg. Hun fikk navnet Jonasine Frederike og fadrene Fru Annne Frederikke Rein; Jfr. Helene J. Thomsen; Mægler Berent Nielsen; Bagermester H. Brÿnildsen; og Lieutenant Rein.

Dette er et eksempel på en praksis som ble fulgt av enkelte kloke prester, som forstod seg på ungdommen. Å være styrmann på denne tiden var langt på vei sesongarbeid, og to unge svermende mennesker, hvorav han snart skulle på sjøen i mange måneder, kunne la naturen gå over opptuktelsen – og mens han var på havet oppdaget hun at hun var svanger. De kloke prestene lot da nåde gå for rett – og for å unngå at barnet ble uektefødt ventet de med dåpen til foreldrene var lovformelig gift. Dette skjede neste utelukkende med sjøfolk: unge landkrabber fikk gifte seg på flekken, eller akseptere konsekvensene. I dette tilfelle hjalp det nok at den unge damens mor var enken efter sogneprestens forgjenger, og selv hadde giftet seg i 17-årsalderen.

Neste barn var og så en pike. Helene Elisabeth ble født 5 april 1829 og døpt[xxv] i Nykirken 20 samme måned. Fadrene hennes ble Mad. Helene Elisabeth Thomsen; Frøken Inger M. Rein; Seilmager J. Westbye; Diderik Brynildsen; og Hans Brynildsen.

I mai 1831 var mannen Andreas blitt skipper, og averterte[xxvi] i avisen at han tok imot fraktgods til Lofoten.

Senhøstes samme år kom sorgen for Anne Cathrine: eldstedatteren Jonasine døde av «Strubesyge» 19 november 1831. Hun ble begravet[xxvii] 25 samme måned, 4 ½ år gammel.

Den første – og eneste – gutten i flokken kom til verden 11 september 1836. Jonas Rein – efter morfaren – ble døpt[xxviii] i Nykirken 25 samme måned og fikk fadrene Fru Anne Frederikke Rein; Mad. Catharina M. Brynildsen; Skipper Thomas Lootz; Skipper M. L. Bentzen; og Kjøbmand Niels Nielsen.

Den nest yngste datteren fikk navn efter mormoren, Anne Frederikke. Piken kom til verden 23 september 1839 og ble hjemmedøpt av sogneprest Flottmand 4 oktober. Dåpen[xxix] ble bekreftet i kirken 22 desember samme år. Anne Frederikkes fadre ble Mad. Andrine Nielsen; Jfr Elisabeth Lucretia Rein; Skipper H. L. Hansen; Skipper hans Hansen; [NN] P. H. Schrøder.

I 1841 var det bybrann i Trondhjem, og det ble organisert innsamling av penger til å hjelpe dem, også i Bergen. Ved denne anledningen bidro Andreas Thomsen med 1 speciedaler: ikke noe spesielt stort beløp. Imidlertid: her går det frem at Anne Cathrine og familien var bosatt i rode 3 eller 4[xxx].

Og aller sist: Henrikke, som så dagens lys 4 oktober 1842 og ble døpt[xxxi] i Nykirken 23 samme måned. Da var fadrene Fru Brynildsen; Jfr Henriette Thomsen; Capit: [NN] Rein; Skipper Salve Lootz; og Reebslageren [NN].

Her får man også vite at familien bor i gård nummer 28 i 3 rode, antagelig ganske nær Nykirken selv[xxxii].

I løpet av de følgende årene, uten at det er kjent når, eller hvorfor, flyttet Anne Cathrine og familien til Hemne i Sør-Trøndelag.

Det var sikkert godt før 20 februar 1853, da sønnen Jonas Rein ble konfirmert[xxxiii] i Hemne Kirke. Han fikk karakteren i meget god og god i henholdsvis kristendomskunnskap og flid, og er ført opp som den første av tre gutter i dette lille kullet av konfirmanter «utenom tur». Gjetningsvis skulle han til sjøs, og ville få dette overstått før han dro ut.

Anne Cathrines mann, skipsfører Andreas Thomsen, døde i Hemne i Sør-Trøndelag 15 desember 1853, 51 år gammel. Han ble begravet[xxxiv] 17 desember. Innførselen i kirkeboken inneholder bosted, og det kan stå «Kirkesæther» her, antagelig Kyrkseterøra. Det ser også ut som om han ble borte på sjøen, og det kan bekreftes gjennom en liten notis i Christiania-Posten i midten av januar året efter, der det går frem at Andreas Thomsen fra Bergen døde på havet 15 desember[xxxv].

Datteren Henriche ble visstnok[xxxvi] konfirmert 17 mai 1857, også hun i Hemne Kirke.

Ved folketellingen for 1865[xxxvii] finner man Enkemadame Kathrine Thomsen – navnet Anne er droppet – på Støen i Hemne. Sammen med henne bor yngstedatteren Henrikke – hun er nå 23 år gammel. Noen tjenestefolk er der ikke.

Ti år senere, i 1875[xxxviii], var Katrine flyttet til Brækken i Hemne, der hun bodde som «logerende». Hun lever av «Af enkekassen og gratiale» og sammen med henne bor en datterdatter – Olea Mikkelsdatter, en 5 år gammel pike.

Anne Cathrine Jonasdatter Rein eller, som hun het som gift, Thomsen, er ikke funnet i noen senere folketellinger. Antagelig døde hun i løpet av de neste årene, men begravelsen er ikke funnet.


[i] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 93
[ii] SAO, Berg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1770-1814, s. 338-339
[iii] 13a Anna Cathrine Arbo
[iv] SAO, Skjeberg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1792-1814, s. 135
[v] SAO, Skjeberg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1792-1814, s. 19
[vi] Bastian Svendsen/Norsk Slektshistorisk Forening: Mikrofilm 1-1, p 89/234; http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_1/index.html
[vii] Folketelling 1801 for 0813P Eidanger prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058305000004
[viii] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 99
[ix] Bastian Svendsen/Norsk Slektshistorisk Forening: Mikrofilm 1-1, p 89/234; http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_1/index.html
[x] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 106
[xi] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 141
[xii] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 148
[xiv] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 6, 1808-1820, s. 6
[xv] Folketelling 1815 for 1301 Bergen kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01051079002337
[xvi] Folketelling 1815 for 1301 Bergen kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01051079002337
[xvii] Jonas Rein,» I anledning af Biskop J. N. Bruns Begravelse, den 5te August 1816. Fremsagt paa Skuepladsen i Bergen»,  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041313001
[xix] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 463
[xxii] Folketelling 1801 for 1301 Bergen kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390004939
[xxiii] SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Hab/L0002: Klokkerbok nr. A 2, 1821-1839, s. 415
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070307640620
[xxiv] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 206
[xxv] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 214
[xxvii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 539
[xxviii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 93
[xxix] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 5I, 1821-1841, s. 328
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070416650032
[xxxi] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 293
[xxxiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 630/L0494: Ministerialbok nr. 630A07, 1852-1868, s. 229-230
[xxxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 630/L0494: Ministerialbok nr. 630A07, 1852-1868, s. 465-466
[xxxvii] Folketelling 1865 for 1612P Hemne prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038311000559
[xxxviii] Folketelling 1875 for 1612P Hemne prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052360002311