Lucie meldte sin ankomst våren 1805 og ble hjemmedøpt. Moren ble introdusert 3 juni, så hun kan vel være født i midten av april. Dåpen[i] ble bekreftet i Eidanger Kirke 15 mai 1805. Denne gangen var fadrene Mad. Hichmann; Mad. P. Blehr; Jfru Borse; [NN] Hammond; Ltnant Stenersen; Skipper A: Wille; og Erich Blehr.
Foreldrene var Anna Fridericha Bergersdatter og Jonas Rein. De hadde giftet seg da hun var svært ung, knappe 17 år gammel. Vielsen[ii] fant sted i Berg Kirke 23 februar 1796. Hennes tilkommende var Jonas Rein, på denne tiden en residerende kapellan i Skedsmo, der han nylig var blitt enkemann. «Copuleret i Huuset residerende Capellan til Schedberg Præstegield Enkemand Hr Jonas Rein, Jomfrue Anne Fridericha Bergersen, Cautionist: Hr Regimentsquarteermester Lyche, Nicolay Nordbye».
Jonas’ første kone var Anna Cathrine Arbo[iii], en datter av en sogneprest i Lardal i Lågendalen, oppover mot Hvittingfoss, de hadde ikke noen barn. «Anna Cathrina Rein fød Arboe» døde i romjulen 1794 og ble begravet[iv] fra Skjeberg Kirke 2 januar 1795. De hadde ikke noen barn sammen.
Anne Fridrichas og Jonas’ første barn var dødfødt. «Hr Reins dødfødte Søn» ble begravet[v] en gang mellom 4 og 17 juni 1797.
Det ble visst ikke noen flere barn mens de bodde i Skjeberg, og i 1799 var Jonas borte for å søke et bedre kall[vi], noe han fikk i Eidanger og Brevik fra 28 februar 1800 der han overtok sognepresten efter Jacob Nissen Mechlenborg.
Lucies storesøster Anne Cathrine ble født, anslagsvis, ved nyttårsstider 1800/1801Anne Cathrines dåp[vii] ble bekreftet i Eidanger Kirke 10 februar 1801. Fadrene var Madme Sal. Nissen; Jomfr. Maren Hichman; Hr. Aud. Og Sorenskriver Tambs; Hr. Postmæster Chryste; Gr. Ole Grubbe; Hr. Carl Garbo; og Hr Lars Erichsen, Brevig.
I 1801[viii] finner man familien på Ejdanger Prestegård, alle tre. Dessuten Jonas’ seks år gamle søsterdatter, Maren Cathrine Lerche. Tjenerskapet bestod av den 20 år gamle Husholdersken Maren Cathr. Haslund; tjenestepikene Ellen Erichsdatter (28); Marthe (21); og Anne Rasmusdatter (17). dessuten var der tre drenger – Peder Jørgensen (32); Aslach Ingebrethsen (21); og Niels Engebrethsen (18). Litt mindre vanlig var det at de også hadde en amme, den 28 år gamle og ugifte Berthe Marie Pedersdatter. Om det var av kristent sinnelag, eller for å foregå med et godt eksempel, eller en ordning arvet efter forgjengeren, så bodde i huset også legdslemmet Anne Rasmusdatter, en 76 gammel enke.
Året efter fikk Anna Fridricha en gutt. Han kom til verden tidlig i juni, beregnet ut fra at hun ble introduseret 22 juli – samme dag som den hjemmedøpte gutten fikk dåpen[ix] stadfestet i kirken. Oles fadre var madame Sal. Nors:; Madme . Wille; Jomfru Schultz; Hr. Lieut. v. Poulow; Hr. Pastor Schanche; Controlleur Hialkelin ; og Captne Wistendahl.
Omkring denne tiden skaffet Jonas seg en kapellan[x], Christian Richard Skanke tiltrådte 18 juni 1802 eller 1803.
Lucies storesøster Inger Margrethe så dagens lys, gjerne omkring begynnelsen av april vil man tro, for moren ble introdusert samme dag som piken fikk dåpen[xi] stadfestet i Eidanger Kirke, 17 mai 1804. Fadrene hennes var Fru Bûlov; Madme Laurine Blehr; Jfr Juliane Hichman; Auditeur Wessel; Inspecteur Brun; Jacob Larsen; og Student Hans Norss.
Så var det Lucies tur, og derefter lillesøsteren Johanne Fredrikke som ble, efter morens introduksjon 3 juli å dømme, født omkring midten av mai 1807 og døpt[xii] samme dag. Fadrene var Mad. Chrystie; Mad B: Blehr; Jfr. Hichmann; [NN] Barchley; Thom. Blehr; Anders jensen; og Stud. Dichmann i Eidanger.
Året efter ble faren utnevnt til sogneprest til Nykirken[xiii] i Bergen, og hele familien flyttet dit.
Enda et år senere kom Elisabet Laurentia Landmark til verden. Det skjedde 26 juli 1809. Da hun ble døpt[xiv] 19 august var fadrene Madme Anne M. Holtermann; Jomfr Cathrine Gran; V. f. Hr. Amtmand Wibe; Hr Capt. Wetlesen; og Hr Capt. [NN].
Siste barn synes å ha vært Mette Dorthea som ble født 13 oktober 1812. hun ble døpt 19 november samme år og da var fadrene [NN] Madme Rein [?]; Jomfr Sophie Heierdahl; Capellan Hr Balchen; Organist Hr Marcus Ohl; og Klokker Joachim Heiberg.
I 1814 ble det, i Bergen som i andre deler av landet, holdt valg til Riksforsamlingen som skulle holdes på Eidsvold, og Jonas ble fjerde representant for Bergen – byen hadde fire, mer enn noen annen by i landet.
Han gjorde visst en god figur der, som en sterk og klar tilhenger av selvstendighets-partiet. På Eidsvold traff for øvrig Jonas Rein folk han kanskje kjent fra tid en i Østfold: På kirkegården ved Berg kirke står en bauta over Eidsvoldsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount.
Samme år, i 1815[xv], finner man Inger Margrethe og familien i Bergen. Sammen med henne og Jonas bor barna Anna Catharina; Ole; Inger Margarth.; Lucia; Johanna Fridricha; og Elizabeth Laurentzia. I motsetning til i Eidanger hadde bare en enkel tjenestepike – et var 16 år gamle Synneve Larsdatter, «Tjener Eller Dagleier».
Året efter døde biskopen i Bergen, Johan Nordahl Brun – ikke bare en bror i geistligheten, og en overordnet, men også en venn av Jonas Rein fra tiden i Kjøbenhavn og det Norske Selskab, og Jonas var en av talerne[xvi] ved minnestunden. Men hans sterke forsvar for selvstendighet kostet ham nok muligheten til å ta over efter vennen.
Lucie burde vært konfirmert omkring 1820 eller så, men – som for de eldre søstrene – er ikke noen kirkebokinnskrift om dette funnet.
Hvordan det var eller ikke, så var det ikke et enkelt liv for Lucies mor; for å sitere det som står i Norsk Biografisk Leksikon[xvii]: «Allerede fra ungdommen av var Jonas Rein plaget av nervøsitet og hypokondri. Han hadde et vanskelig sinn, og mange av hans samtidige fryktet ham for hans kvasse tunge. … Reins siste år var triste. Welhaven forteller at han henfalt til “den sorteste Melancholi”, han var bestandig sykelig og viste seg ofte “bitter og menneskefiendsk”. Han døde 1821 og etterlot seg kone og seks mindreårige døtre».
Anna Fridrichas mann, Sognepresten Jonas Rein til Nykirken i Bergen, bosatt i 4 rode, nummer 59, døde 21 november 1821 og ble begravet[xviii] 5 desember.
Dødsfallet ble omtalt i Den Norske Rigstidende[xix] 17 desember samme år:
«Bergen, den 5te December. – den 21de f. M. døde her i staden den af sine Digterværker og som geistlig Taler bekjendte Jonas Rein, Sognepræst til Nykirkens Menighed. Han var født paa Nordmøer den 18de Februar 1760, hvor hans Fader, der siden døde som Sognepræst til Jevnakers Menighed i Aggershuus Stift, den gang var Præst. I Aaret 1791 blev han beskikket til Sognepræst il Kautokeino i Finmarken, hvor han dog ei kom hen, da General-Auditeur Wessel, Herre til Hafslund, kaldte ham til residerende Capellan til Skjieberg. Herfra forflyttedes han i Aaret 1800 til Sognepræst i Eidangers Præstegjeld, og dernæst i Aaret 1808 til Sognepræst til Nykirkens Menighed i Bergen. Han var først gift med Anna Cathrine Arboe, og siden med Anna Fredrike Bergersen, med hvem han avlede 12 Børn, og som med 6 deraf gjenlevende begræde hans Tab».
På ett eller annet tidspunkt efter at hun ble enke flyttet Anna Fridericha – det var vel vanskelig å bli boende i en embedsbolig – men hun reiste ikke så langt: hun ble værende i rode 19, men kom til gård nummer 40[xx].
Det neste man ser til Lucie er i forbindelse med at hun gifter seg. Det skjedde i Kristiansund da hun var omkring 33 år gammel. Hennes tilkommende – og gjetningsvis valgt av henne selv – var Ungkarl og Reebslagermester Frantz Jørgen Sørvig, en to år eldre kar, sønn av Knud [NN] Sørvig, og født i Bergen. Som forlovere hadde de And. Thomsen og Johan A. Brÿhn. Vielsen[xxi] fant sted i Kristiansund Kirke 13 juli 1838.
Det var ikke et ekteskap hun «måtte» inngå: første barn fulgte i anstendig avstand fra bryllupet. Anne Frederiche Josephine[xxii] kom til verden i Kristiansund 8 mai 1839 og ble hjemmedøpt av Madame Lorentzen. Dåpen[xxiii] ble bekreftet i kirken 11 oktober samme år. Da var fadrene Hans Clausen; Mad. Maria Walther; Hans Walther; Mad. Anne Christie; Jacob Winæs; og Jomfru Christiane Baaren [?].
Neste – og tilsynelatende siste – barn var en sønn. Han fikk ved dåpen navnet Jonas Rein efter morfaren, men dessverre er kirkebøkene for den mest sannsynlige datoen bevart i kun noen få fragmenter, skadet av brann. Men det sies[xxiv] at han kom til verden 13 oktober 1842.
Lucies vei gjennom livet efter dette er hyllet av tåke: på ett eller annet tidspunkt ble hun enke; på ett eller annet tidspunkt forlot hun Kristiansund; på ett eller annet tidspunkt landet hun i Larvik: hva som skjedde når og i hvilken rekkefølge er ukjent.
Men, i 1865[xxv] finner man Lucie Sørvig, født Rein, i Larvik. Hun er enke og lever av «Pension af Statscassen». Sammen med henne bor Josephine Sørvig som er blitt lærerinne; og Jonas Rein Sørvig som har valgt seg sjøen som levevei og er styrmann.
Ti år senere, i 1875[xxvi], er hun flyttet til Skien, der hun er bosatt som leieboer hos fogden Peder Carl William Blichfeldt i Taterbakgade, gård nummer 149. Der bor hun sammen med datteren Josephine som nå er «Lærerinde ved Sk. priv. Pigeskole». Noen tjenestepike har de ikke: et tegn på at de ikke var spesielt velstilt, rent økonomisk.
Så gikk det enda ti år, og Lucie er tilbake i Larvik. I 1885[xxvii] bor hun i Kongens Gate, gård nummer 304. Hun er leieboer hos Sadelmaker Gustav Lauritz Guliksen. Sammen med henne bor også nå Josephine, som er notert som lærerinne av yrke.
Lucie Sørvig, enke, døde 28 februar 1886, antagelig av et slag. Hun ble begravet[xxviii] fra Larvik Kirke 5 mars.