Marthe Margarethe Friderica ble født 12 september og døpt[i] i «Copang Anex» – en stavkirke som fremdeles i 2018 står – 20 oktober 1808. Fadrene var Hr Hans Christian Falch; Hr Friderich Bøhme; Jomfrue Karen Schmidt; og Jomfru Marthe Margrethe Schermann.
Foreldrene var Christiane Louise Smith fra Larvik og Lars Johannes Irgens fra Solør. De hadde giftet[ii] seg på Ringsaker 26 juli 1801. Som kausjonister hadde de Cancellie Raad og Sorenskriver Christen Stangebye og Bernt Ancher Steen.
Grunnen til at foreldrene oppholdt seg i København var faren – som var offiser – hadde bestemt seg for å bli jurist, og var for å lese og ta embedseksamen.
Fordi han var offiser, er han nevnt av Ovenstad[iii]:
«Irgens, Lars Johannes. – F. ca. 1775 I Norge. – Sønn av Sogneprest til Vang i Valders Hartvig Irgens. – Kom i tjenesten ca. 1789. – var kv.mest dan han 8/2 1793 blev kornett a la suite ved Opl. nasj. drag.regt. – Virk. sek.lnt. ved dette regt.s V. Hedemarkske kom. 4/4 1800, men forflyttet til S. Totenske komp. i 1802. – Avgikk 16/9 1803. – Blev det år beskikket til sorenskriver i Bergens stift. – Gift: Fikk i juli 1801 tillatelse til ekteskap med jfr. Christine Louise Smith (Smidt).
Lars Johannes fikk sin juridikum – med laud – året efter, og så en beskikkelse: han ble utnevnt til sorenskriver i Indre Sogn fra 27 mai 1803[iv]. Der bosatte Christiane og mannen seg først på Ambla, dernest på Loftesnes, for så å flytte til Solvorn[v]«.
Første barn var Christiane Luise Marie som blir sagt[vi] å være født 25 august 1802 –i København. Uten å vite hvilken kirke foreldrene tilhørte er det vanskelig å finne dåpen i de mange mulige menighetene.
Efter henne fulgte Hans Hartvig kom til verden senvinteren 1804 og ble døpt[vii] – gjetningsvis i Stedje stavkirke, den som ble revet i 1867 – i Sogndal 22 mars det året. Fadrene ble Hr Niels de Knagenhielm; Hartvig Irgens; Christopher Bjørnsgaard; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Jomfr: Mette Marie Falch.
Halvannet år senere fikk hun enda en gutt. Henrich Ancher så dagens lys utpå høsten og ble døpt[viii] 30 oktober 1805. Denne gangen var fadrene Hr Foged R: Carl Holck; Hr Harvig Irgens; saa Hr Candidatus Theol: Ove Christian Irgens’s Svoger; Frue Irgens; og Frøken Ane Elisabeth Irgens.
En tredje gutt meldte sin ankomst senvinteren 1807 og ble døpt[ix] i Stedje kirke 29 mars 1807. Da fikk han navnet Lauritz Johannes og fadrene Sorenskriver Irgens; Hr Hartvig Irgens; Hr Glad; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Frøken Martha Gidsken Brun.
Så var det Marthe Margarethe Fridericas tur, fulgt av fire barn: var tre piker og en gutt: først en pike. Maren Catharina kom til verden 15 februar 1810. Da hun ble døpt[x] i Stedje 5 mars valgte foreldrene som fadre Sorenskriver Irgens; Hr Søren Løche Smith; Hr Ludolph Johan Eide; Provstinde Sophie Dorthe Fleischer; og Jomfrue Mette Marie Falch.
Allerede året efter, 11 oktober 1811, nedkom Christiane med sin yngste sønn, Niels Christian. Da han ble døpt[xi] i Kaupanger kirke 3 november samme år, fikk han fadrene Hr Sorenskr. Irgens; Hr Schreuder; Hr Frederich Bøhme; Madame Fredericha Smith; og Jomfru Anne Catharine Smith.
Så ble det en pike igjen, da Henriche meldte sin ankomst om våren og ble døpt[xii] i Kaupanger kirke 15 april 1813. Henriches fadre var Hr Cancellieraad Irgens; Hr Lieutenant Melchjor von Falch. Hr Hansen; Madamee Karen Pernille Eide; og Jomfrue Catharine G: Fleischer.
I midten av juli samme år var det en tildragelse i Sogndal, som ikke angikk Christiane direkte, men som hun sikkert hørte om og snakket med mannen om: Anders Simonsen, en omkring 56 år gammel bonde på Biørk, ble funnet død. I 1801[xiii] var han gift med Synneve Nielsdatter, som var seks år yngre, og sammen hadde de fem barn i alderen tre til fjorten år, med samt en tjenestepike, Randei Olsdatter. Han «skal have hængt sig selv – og i følge et af Hr. Cancellieraad og Sorenskriver Irgens optaget forhør i anledning af dette sørgerlige Dødsfald blev nedsat i Stilhed uden Jordpaakastelse», 17 juli 1813[xiv]».
Følgende vinter var det året 1814 – med Kielertraktat, notabelmøte, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges trone gjennom politiske skritt, heller enn å påkalle arveretten, og av det fulgte et åpent brev til hele befolkningen om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
Valgene foregikk i litt ulike former i kjøpstedene, i de militære enhetene, og på landet – i det siste tilfelle var systemet svært likt det man bruker i amerikanske presidentvalg: lokalt, i sognene, utså man valgmenn, og disse valgmennen møttes amt for amt for faktisk å velge dem som skulle delta på Eidsvold.
I Sogndal møttes de stemmeberettigede engang i Mars, og ble enige[xv] om å sende Cancellie-Raad og Sorenskriver Irgens og Lensmand for Sogndals Præstegjeld Lars J. Westrem, til det møtet som var berammet Vigs-Øren 30 samme måned, og der det skulle velges representanter til Riksforsamlingen.
Valgmennene fra hele Nordre Bergenhus Amt møttes på Vange i Vig 30 mars 1814. Gjennom avstemning og flertallsvalg[xvi] kom de frem til tre menn: Cancellie-Raad og Sorenskriver Lars Johannes Irgens; Sognepræst til Ytre Holmedals Præstegjeld, Nicolai Nielsen; og Gaardbruger Peter Hjermand.
Fra Vikøyri til Eidsvoll er det rundt 40 mil eller så, så dersom disse tre skulle rekke frem i tide hadde de nok bare tiden av veien – det var tross alt fremdeles tidlig på våren, og de skulle krysse fjellet under veis. Med andre ord, Christiane var nok overlatt til seg selv på Sorenskrivergården fra slutten av mars en gang.
Irgens var sikkert en utmerket embedsmann, men han ble ikke noen ledende figur på Eidsvold, der han sluttet seg til selvstendighetspartiet i de store sakene. «Ved handsaminga av grunnlovsparagrafen om røysterett, tok han til orde for at næringsdrivande på landsbygda skulle ha røysterett sjøl om dei ikkje åtte jord[xvii]». Selv ikke Wergeland synes å ha lagt merke til ham – han ga ikke noen karakteristikk av denne Sorenskriveren, men ser ut til å ha gruppert ham med de andre «nuller».
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de måtte ønske – og, med mindre Lars Johannes gjorde seg ærend underveis fikk vel Christiane ham hjem igjen rundt månedsskiftet mai juni 1814.
I det store og det hele betød vel det at livet gikk tilbake til sin vanlige rytme: han skjøttet sitt embede, dømte folk og behandlet skifter, administrerte sine folk – og drev eiendommen der de bodde, forretningsmessig. Hun – uten at man har direkte dokumentasjon for det – levet vel som kvinner flest – med barn, familie, hus, menighet, dyr og avling, håndverk og mat som de viktigste elementene.
I 1816 foretok familien en planlagt og forberedt flytting til Solvorn[xviii], der Lars Irgens kalte opp eiendommen efter konen, og kalte den Christiannelyst:
«Ved stranda i Solvorn ligg eitt av dei største herskapshusa i Sogn. Det har halvvalma tak, og er på 2 1/2 etasje. Dette er den gamle sorenskrivargarden i indre Sogn.
Sorenskrivaren i indre Sogn heldt til i Solvorn i over 150 år. Det var sorenskrivar og Eidsvolls-mann Lars Johannes Irgens som bygde det store herskapshuset frå 1814 til 1819. Han hadde då vore sorenskrivar sidan 1802, og budde i leigd hus på Loftesnes i Sogndal fram til han bygde i Solvorn»
Ikke for det, det var slekten som overtok på Loftesnes – kanskje med blandet hell hvis man skal dømme efter hva som er blitt fortalt[xix]:
«Broren til sorenskrivar Irgens, Hartvig Irgens (1786-1871), flytta no inn på Loftnesnes. Han vart gift med dotter til «gamleskrivaren» Fleischer, og dei fekk skøyta på garden i 1812. Han vart også postopnar i Sogndal, og forlikskomissær.
Men han førte også eit raust selskapsliv i den vakre bygningen på Loftnesnes. Det vart fortalt at han ikkje skydde å slakte krøter i den beste beitetida på fjellet for å kunne by gjestane sine ferskt kalvekjøt. I den vakre festsalen kunne Sogndals-sosieteten ture og feste i dagevis. Men dette vart etter kvart ein livsførsel oven evne. Det gjekk som det måtte gå: Hartvig Irgens mista vervet som forlikskomissær, og postkontoret vart teke frå han og flytta over til Sogndalsfjøra».
Hvordan det var eller ikke med svogeren, så fikk Christiane barn for siste gang i 1817, nettopp på Christiannelyst. Yngstedatteren Christiane kom til verden 29 november 1817, da Christiane var 42 år gammel. Med flyttingen flyttet familien også til et annet sogn, og i kirken der ble Christiane døpt[xx] 4 februar 1818. Fadrene[xxi] hennes ble Procurator Schreuder; Propretair Eyde; Hartvig Irgens; Joachim Matzau; Johan de Barchelai; Frue Irgens; og Jomfrue Irgens.
Marthe ble konfirmert[xxii] 26 september 1824, da hun var 16 år gammel. Det gjorde også den ett år yngre søsteren Maren Catharine, og de to var de eneste konfirmantene denne dagen. Hvorfor det ble gjort på denne måten er ikke kjent.
De neste 11 årene er Marthes liv skyggelagt: man ser henne ikke i kildene før hun gifter seg i 27 års alder. Hennes tilkommende var Johan Frederik Boyesen, opprinnelig fra Trondhjem og et år eldre enn henne. Han var blitt jurist i 1829 og arbeidet som sorenskriverfullmektig hos hennes far: han hadde kanskje overtatt efter Henrik Andreas Hielm, som hadde giftet[xxiii] seg med hennes eldste søster, Christiane, i 1822 og flyttet til Kristiansand rundt 1826/27. Vielsen[xxiv] fant sted 24 juli 1835.
Det ser ikke ut til at disse to fikk noen barn, og dermed er det lite som er kjent om Marthes liv. Visstnok flyttet de til Førde i 1841, der han arbeidet som underrettssakfører en periode før de flyttet til Christiania, der han fortsatte, men efter hvert ble kasserer ved gassverket[xxv].
Det sies[xxvi] at Marthe døde 22 september 1858, i Oslo, altså rundt 50 år gammel. Dessverre er det ikke lykkes å finne begravelsen. Dødsårsaken skal ha vært mavekreft[xxvii]. Billedet nedenfor er fra samme kilde:
Efter Maleri av Knud Baade