Christiane kom til verden 29 november 1817, da moren var 42 år gammel, og var siste barn i den flokken. Med flyttingen flyttet familien også til et annet sogn, og i kirken der ble Christiane døpt[i] 4 februar 1818. Fadrene[ii] hennes ble Procurator Schreuder; Proprietair Eyde; Hartvig Irgens; Joachim Matzau; Johan de Barchelai; Frue Irgens; og Jomfrue Irgens.
Foreldrene var Christiane Louise Smith fra Larvik og Lars Johannes Irgens fra Solør. De hadde giftet[iii] seg på Ringsaker 26 juli 1801. Som kausjonister hadde de Cancellie Raad og Sorenskriver Christen Stangebye og Bernt Ancher Steen.
Grunnen til at foreldrene oppholdt seg i København var faren – som var offiser – hadde bestemt seg for å bli jurist, og var for å lese og ta embedseksamen.
Fordi han var offiser, er han nevnt av Ovenstad[iv]:
«Irgens, Lars Johannes. – F. ca. 1775 I Norge. – Sønn av Sogneprest til Vang i Valders Hartvig Irgens. – Kom i tjenesten ca. 1789. – var kv.mest dan han 8/2 1793 blev kornett a la suite ved Opl. nasj. drag.regt. – Virk. sek.lnt. ved dette regt.s V. Hedemarkske kom. 4/4 1800, men forflyttet til S. Totenske komp. i 1802. – Avgikk 16/9 1803. – Blev det år beskikket til sorenskriver i Bergens stift. – Gift: Fikk i juli 1801 tillatelse til ekteskap med jfr. Christine Louise Smith (Smidt).
Lars Johannes fikk sin juridikum – med laud – året efter, og så en beskikkelse: han ble utnevnt til sorenskriver i Indre Sogn fra 27 mai 1803[v]. Der bosatte Christiane og mannen seg først på Ambla, dernest på Loftesnes, for så å flytte til Solvorn[vi]».
Christiane Luise Marie var parets første barn, hun blir sagt[vii] å være født 25 august 1802 – i København. Uten å vite hvilken kirke foreldrene tilhørte er det vanskelig å finne dåpen i de mange mulige menighetene.
Efter henne fulgte Hans Hartvig kom til verden senvinteren 1804 og ble døpt[viii] – gjetningsvis i Stedje stavkirke, den som ble revet i 1867 – i Sogndal 22 mars det året. Fadrene ble Hr Niels de Knagenhielm; Hartvig Irgens; Christopher Bjørnsgaard; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Jomfr: Mette Marie Falch.
Halvannet år senere fikk hun enda en gutt. Henrich Ancher så dagens lys utpå høsten og ble døpt[ix] 30 oktober 1805. Denne gangen var fadrene Hr Foged R: Carl Holck; Hr Harvig Irgens; saa Hr Candidatus Theol: Ove Christian Irgens’s Svoger; Frue Irgens; og Frøken Ane Elisabeth Irgens.
En tredje gutt meldte sin ankomst senvinteren 1807 og ble døpt[x] i Stedje kirke 29 mars 1807. Da fikk han navnet Lauritz Johannes og fadrene Sorenskriver Irgens; Hr Hartvig Irgens; Hr Glad; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Frøken Martha Gidsken Brun.
Efter denne maskuline trioen fulgte en pike, Marthe Margarethe Friderica, som som ble født 12 september og døpt[xi] i «Copang Anex» – en stavkirke som fremdeles i 2018 står – 20 oktober 1808. Fadrene, denne gangen, var Hr Hans Christian Falch; Hr Friderich Bøhme; Jomfrue Karen Schmidt; og Jomfru Marthe Margrethe Schermann.
Av de følgende fire barna var tre piker og en gutt: først en pike. Maren Catharina kom til verden 15 februar 1810. Da hun ble døpt[xii] i Stedje 5 mars valgte foreldrene som fadre Sorenskriver Irgens; Hr Søren Løche Smith; Hr Ludolph Johan Eide; Provstinde Sophie Dorthe Fleischer; og Jomfrue Mette Marie Falch.
Allerede året efter, 11 oktober 1811, nedkom Christiane med sin yngste sønn, Niels Christian. Da han ble døpt[xiii] i Kaupanger kirke 3 november samme år, fikk han fadrene Hr Sorenskr. Irgens; Hr Schreuder; Hr Frederich Bøhme; Madame Fredericha Smith; og Jomfru Anne Catharine Smith.
Så ble det en pike igjen, da Henriche meldte sin ankomst om våren og ble døpt[xiv] i Kaupanger kirke 15 april 1813. Henriches fadre var Hr Cancellieraad Irgens; Hr Lieutenant Melchjor von Falch. Hr Hansen; Madamee Karen Pernille Eide; og Jomfrue Catharine G: Fleischer.
I midten av juli samme år var det en tildragelse i Sogndal, som ikke angikk Christiane direkte, men som hun sikkert hørte om og snakket med mannen om: Anders Simonsen, en omkring 56 år gammel bonde på Biørk, ble funnet død. I 1801[xv] var han gift med Synneve Nielsdatter, som var seks år yngre, og sammen hadde de fem barn i alderen tre til fjorten år, med samt en tjenestepike, Randei Olsdatter. Han «skal have hængt sig selv – og i følge et af Hr. Cancellieraad og Sorenskriver Irgens optaget forhør i anledning af dette sørgerlige Dødsfald blev nedsat i Stilhed uden Jordpaakastelse», 17 juli 1813[xvi]».
Følgende vinter var det året 1814 – med Kielertraktat, notabelmøte, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges trone gjennom politiske skritt, heller enn å påkalle arveretten, og av det fulgte et åpent brev til hele befolkningen om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
Valgene foregikk i litt ulike former i kjøpstedene, i de militære enhetene, og på landet – i det siste tilfelle var systemet svært likt det man bruker i amerikanske presidentvalg: lokalt, i sognene, utså man valgmenn, og disse valgmennen møttes amt for amt for faktisk å velge dem som skulle delta på Eidsvold.
I Sogndal møttes de stemmeberettigede engang i mars, og ble enige[xvii] om å sende Cancellie-Raad og Sorenskriver Irgens og Lensmand for Sogndals Præstegjeld Lars J. Westrem, til det møtet som var berammet Vigs-Øren 30 samme måned, og der det skulle velges representanter til Riksforsamlingen.
Valgmennene fra hele Nordre Bergenhus Amt møttes på Vange i Vig 30 mars 1814. Gjennom avstemning og flertallsvalg[xviii] kom de frem til tre menn: Cancellie-Raad og Sorenskriver Lars Johannes Irgens; Sognepræst til Ytre Holmedals Præstegjeld, Nicolai Nielsen; og Gaardbruger Peter Hjermand.
Fra Vikøyri til Eidsvoll er det rundt 40 mil eller så, så dersom disse tre skulle rekke frem i tide hadde de nok bare tiden av veien – det var tross alt fremdeles tidlig på våren, og de skulle krysse fjellet under veis. Med andre ord, Christiane var nok overlatt til seg selv på Sorenskrivergården fra slutten av mars en gang.
Irgens var sikkert en utmerket embedsmann, men han ble ikke noen ledende figur på Eidsvold, der han sluttet seg til selvstendighetspartiet i de store sakene. «Ved handsaminga av grunnlovsparagrafen om røysterett, tok han til orde for at næringsdrivande på landsbygda skulle ha røysterett sjøl om dei ikkje åtte jord[xix]». Selv ikke Wergeland synes å ha lagt merke til ham – han ga ikke noen karakteristikk av denne Sorenskriveren, men ser ut til å ha gruppert ham med de andre «nuller».
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de måtte ønske – og, med mindre Lars Johannes gjorde seg ærend underveis fikk vel Christiane ham hjem igjen rundt månedsskiftet mai juni 1814.
I det store og det hele betød vel det at livet gikk tilbake til sin vanlige rytme: han skjøttet sitt embede, dømte folk og behandlet skifter, administrerte sine folk – og drev eiendommen der de bodde, forretningsmessig. Hun – uten at man har direkte dokumentasjon for det – levet vel som kvinner flest – med barn, familie, hus, menighet, dyr og avling, håndverk og mat som de viktigste elementene.
I 1816 foretok familien en planlagt og forberedt flytting til Solvorn[xx], der Lars Irgens kalte opp eiendommen efter konen, og kalte den Christiannelyst:
«Ved stranda i Solvorn ligg eitt av dei største herskapshusa i Sogn. Det har halvvalma tak, og er på 2 1/2 etasje. Dette er den gamle sorenskrivargarden i indre Sogn.
Sorenskrivaren i indre Sogn heldt til i Solvorn i over 150 år. Det var sorenskrivar og Eidsvolls-mann Lars Johannes Irgens som bygde det store herskapshuset frå 1814 til 1819. Han hadde då vore sorenskrivar sidan 1802, og budde i leigd hus på Loftesnes i Sogndal fram til han bygde i Solvorn».
Ikke for det, det var slekten som overtok på Loftesnes – kanskje med blandet hell hvis man skal dømme efter hva som er blitt fortalt[xxi]:
«Broren til sorenskrivar Irgens, Hartvig Irgens (1786-1871), flytta no inn på Loftnesnes. Han vart gift med dotter til «gamleskrivaren» Fleischer, og dei fekk skøyta på garden i 1812. Han vart også postopnar i Sogndal, og forlikskomissær.
Men han førte også eit raust selskapsliv i den vakre bygningen på Loftnesnes. Det vart fortalt at han ikkje skydde å slakte krøter i den beste beitetida på fjellet for å kunne by gjestane sine ferskt kalvekjøt. I den vakre festsalen kunne Sogndals-sosieteten ture og feste i dagevis. Men dette vart etter kvart ein livsførsel oven evne. Det gjekk som det måtte gå: Hartvig Irgens mista vervet som forlikskomissær, og postkontoret vart teke frå han og flytta over til Sogndalsfjøra».
Så kom altså Christiane til verden i 1817.
Christiane mistet, som ung tenåring, sin far. Han gikk bort 22 april 1830 og ble begravet[xxii] 28 samme måned.
Moren annonserte dødsfallet i avisen[xxiii]:
«Dødsfald.
Herved opfylder jeg den sørgelig Pligt at tilkjendegive fraværende Familie og Venner, at det behagede den Algode, den 22de dennes, efter faa Dages Sygeleie, men flere Aars Svagelighed, til sig at henkalde min evigelskede og dyrebare Mand, Cancellieraad Lars J. Irgens, Sorenskriver over Indre-Sogn, in en alder af 54 Aar og 6 Maaneder. Dette for mig og 9 igjenlevende Børn – hvoraf 8 ere uforsørgede – uerstattelige Tab, kan ene lindres ved Tanken om en salig Gjenforening med den Hedenfarne, og er jeg forvisset om, at Enhver der kjendte den Afdødes Værd, deeltager med mig og mine i vor billige Sorg.
Christiane giftet seg aldri, og dermed er det litt vanskelig å følge livet hennes i kildene.
Man finner henne hos broren Niels Christian Irgens i Oskars Gate i folketellingen for 1865[xxiv]. Han er generalmajor og gift med Laura Fredrikke, født Linaae, fra Larvik. De har tre barn – Niels Christian (17) er blitt sjømann; Agnes (15) og Fanny (13) bor hjemme. To leieboere: Kadet Peder Nielsen (20) fra Arendal og Student Peder Pedersen (24) fra Arendal. Og én enkelt tjenestepike. Hun var Birthe Oline Gulbrandsdatter (28) fra Aker.
I 1868 vedtok – eller bekreftet – Stortinget en pensjon på 40 speciedaler i året for Christiane, fordi hun var datter av en Eidsvoldsmann[xxv].
Ti år senere, i 1875[xxvi], finner man Christiane fremdeles hos broren Niels Christian – men nå har de flyttet til Parkveien 25. Bare ett av barna bor hjemme – sønnen Niels som nå er omkring 26 år gammel og Skibskaptein. De har fremdeles bare én tjenestepike, 23 år gamle Caroline Christoffersen fra Tønsberg. Og en leieboer: 15-åringen Thorvald Prebensen fra Risør. Han beskrives som «Skolediscippel, forsørget af faderen skibsreder Prebensen i Risør».
Tre år senere døde hennes bror, og det gjorde kanskje livet mer komplisert for Christiane[xxvii].
Enda ti år passerte, og i 1885 var det folketelling igjen – men her har det ikke lykkes å finne Christiane.
Hun kommer ikke til syne i 1891 eller 1900-tellingene heller. Men, i 1905 dukker hun opp igjen, noen måneder efter at unionen med Sverige var oppløst: Stortinget bekreftet pensjonen hennes. Dette ble rapportert i Morgenbladet[xxviii], og siteres her i sin helhet:
«Eidsvoldsmænds Døtre.
Af Propositionen angaaende Pensioner og Vartpenge sees Antallet af pensjonerede Eidsvoldsmænds-Døtre nu synes at være svundet ind til 8, nemlig:
1. Anne Tollefssdatter Dalen, Datter af Gaardbruger Tollef Olsen Huvestad af Laardal født 1761, død 1847, 3die Deputerede for Bratsberg Amt paa Rigsforsamlingen.
2. Valentine Due, Datter af Oberstløitnant Henrik Frederik Arild Sibbern født 1785, død 1865, Deputeret for Ingeniørbrigaden som Kaptein i denne Brigade.
3. Anne Marie Eidtland, Datter af Teis Jacob Torkildsen Lundegaard, Gaardbruker, Handelsmand og Skibsreder i Lyngdal, Sektionschef for Kystværnet født 1774, død 1856, 3die Deputerede for Lister og Mandals Amt. Hun er Teis Lundegaards yngste Datter og har først fra 1903-1904 hævet Pension.
4. Christiane Irgens, Datter af Sorenskriver i Indre Sogn Lars Johanne Irgens født 1775, død 1830, 1ste Deputerede for Nordre Bergenhus Amt.
5. Lovise Lund, Datter af Provst Nicolay Nielsen, født 1777, død 1854, 2de Deputerede for Nordre Bergenhus Amt som Sognerest i Ytre Holmedal.
6. Sigrid Olsdatter Rige og 7. Anlaug Stigamellem, Døtre af Ole Knudsen Tvedten, født 1757, død 1837, 3die Deputerede for Robygdelagets Amt, Medlem af Deputation til den nyvalgte Konge 17de Mai.
8. Christine Petronelle Røed, Datter af Gullik Madsen Røed, Gaardbruger paa Bøe i Sande (Jarlsberg). Han var i 1814 Komandersergeant i det telemarkiske Regiment, for hvilket han mødte som 2den Deputeret til Rigsforsamlingen, Medlem af Deputationen til Kongen 17de Mai».
Ganske tidlig på året neste år døde Christiane Irgens. Hun gikk bort i Uppsala, og i avisen lød annonsen:
«At min kjære Tante, Frk. Christiane Irgens døde den 26de Februar, bekjendtgjøres herved.
Stokholm 27de Februar.