Maren Catharina kom til verden 15 februar 1810. Da hun ble døpt[i] i Stedje 5 mars valgte foreldrene som fadre Sorenskriver Irgens; Hr Søren Løche Smith; Hr Ludolph Johan Eide; Provstinde Sophie Dorthe Fleischer; og Jomfrue Mette Marie Falch.
Foreldrene var Christiane Louise Smith fra Larvik og Lars Johannes Irgens fra Solør. De hadde giftet[ii] seg på Ringsaker 26 juli 1801. Som kausjonister hadde de Cancellie Raad og Sorenskriver Christen Stangebye og Bernt Ancher Steen.
Grunnen til at foreldrene oppholdt seg i København var faren – som var offiser – hadde bestemt seg for å bli jurist, og var for å lese og ta embedseksamen.
Fordi han var offiser, er han nevnt av Ovenstad[iii]:
«Irgens, Lars Johannes. – F. ca. 1775 I Norge. – Sønn av Sogneprest til Vang i Valders Hartvig Irgens. – Kom i tjenesten ca. 1789. – var kv.mest dan han 8/2 1793 blev kornett a la suite ved Opl. nasj. drag.regt. – Virk. sek.lnt. ved dette regt.s V. Hedemarkske kom. 4/4 1800, men forflyttet til S. Totenske komp. i 1802. – Avgikk 16/9 1803. – Blev det år beskikket til sorenskriver i Bergens stift. – Gift: Fikk i juli 1801 tillatelse til ekteskap med jfr. Christine Louise Smith (Smidt).
Lars Johannes fikk sin juridikum – med laud – året efter, og så en beskikkelse: han ble utnevnt til sorenskriver i Indre Sogn fra 27 mai 1803[iv]. Der bosatte Christiane og mannen seg først på Ambla, dernest på Loftesnes, for så å flytte til Solvorn[v]».
Første barn var Christiane Luise Marie som blir sagt[vi] å være født 25 august 1802 –i København. Uten å vite hvilken kirke foreldrene tilhørte er det vanskelig å finne dåpen i de mange mulige menighetene.
Efter henne fulgte Hans Hartvig kom til verden senvinteren 1804 og ble døpt[vii] – gjetningsvis i Stedje stavkirke, den som ble revet i 1867 – i Sogndal 22 mars det året. Fadrene ble Hr Niels de Knagenhielm; Hartvig Irgens; Christopher Bjørnsgaard; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Jomfr: Mette Marie Falch.
Halvannet år senere fikk hun enda en gutt. Henrich Ancher så dagens lys utpå høsten og ble døpt[viii] 30 oktober 1805. Denne gangen var fadrene Hr Foged R: Carl Holck; Hr Harvig Irgens; saa Hr Candidatus Theol: Ove Christian Irgens’s Svoger; Frue Irgens; og Frøken Ane Elisabeth Irgens.
En tredje gutt meldte sin ankomst senvinteren 1807 og ble døpt[ix] i Stedje kirke 29 mars 1807. Da fikk han navnet Lauritz Johannes og fadrene Sorenskriver Irgens; Hr Hartvig Irgens; Hr Glad; Frue Charlotta Amalia Knagenhielm; og Frøken Martha Gidsken Brun.
Så fulgte Marthe Margarethe Friderica som ble født 12 september og døpt[x] i «Copang Anex» – en stavkirke som fremdeles i 2018 står – 20 oktober 1808. Fadrene var Hr Hans Christian Falch; Hr Friderich Bøhme; Jomfrue Karen Schmidt; og Jomfru Marthe Margrethe Schermann.
Så var det Maren Catharina, fulgt av Niels Christian. Da han ble døpt[xi] i Kaupanger kirke 3 november samme år, fikk han fadrene Hr Sorenskr. Irgens; Hr Schreuder; Hr Frederich Bøhme; Madame Fredericha Smith; og Jomfru Anne Catharine Smith.
Så ble det en pike igjen, da Henriche meldte sin ankomst om våren og ble døpt[xii] i Kaupanger kirke 15 april 1813. Henriches fadre var Hr Cancellieraad Irgens; Hr Lieutenant Melchjor von Falch. Hr Hansen; Madamee Karen Pernille Eide; og Jomfrue Catharine G: Fleischer.
Så opprant året 1814 – med Kielertraktat, notabelmøte, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges trone gjennom politiske skritt, heller enn å påkalle arveretten, og av det fulgte et åpent brev til hele befolkningen om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på eidsvold 10 april samme år.
Valgene foregikk i litt ulike former i kjøpstedene, i de militære enhetene, og på landet – i det siste tilfelle var systemet svært likt det man bruker i amerikanske presidentvalg: lokalt, i sognene, utså man valgmenn, og disse valgmennen møttes amt for amt for faktisk å velge dem som skulle delta på Eidsvold.
I Sogndal møttes de stemmeberettigede engang i Mars, og ble enige[xiii] om å sende Cancellie-Raad og Sorenskriver Irgens og Lensmand for Sogndals Præstegjeld Lars J. Westrem, til det møtet som var berammet Vigs-Øren 30 samme måned, og der det skulle velges representanter til Riksforsamlingen.
Valgmennene fra hele Nordre Bergenhus Amt møttes på Vange i Vig 30 mars 1814. Gjennom avstemning og flertallsvalg[xiv] kom de frem til tre menn: Cancellie-Raad og Sorenskriver Lars Johannes Irgens; Sognepræst til Ytre Holmedals Præstegjeld, Nicolai Nielsen; og Gaardbruger Peter Hjermand.
Fra Vikøyri til Eidsvoll er det rundt 40 mil eller så, så dersom disse tre skulle rekke frem i tide hadde de nok bare tiden av veien – det var tross alt fremdeles tidlig på våren, og de skulle krysse fjellet under veis. Med andre ord, Christiane var nok overlatt til seg selv på Sorenskrivergården fra slutten av mars en gang.
Irgens var sikkert en utmerket embedsmann, men han ble ikke noen ledende figur på Eidsvold, der han sluttet seg til selvstendighetspartiet i de store sakene. «Ved handsaminga av grunnlovsparagrafen om røysterett, tok han til orde for at næringsdrivande på landsbygda skulle ha røysterett sjøl om dei ikkje åtte jord[xv]». Selv ikke Wergeland synes å ha lagt merke til ham – han ga ikke noen karakteristikk av denne Sorenskriveren, men ser ut til å ha gruppert ham med de andre «nuller».
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de måtte ønske – og, med mindre Lars Johannes gjorde seg ærend underveis fikk vel familien ham hjem igjen rundt månedsskiftet mai juni 1814.
I det store og det hele betød vel det at livet gikk tilbake til sin vanlige rytme: han skjøttet sitt embede, dømte folk og behandlet skifter, administrerte sine folk – og drev eiendommen der de bodde, forretningsmessig. Hun – uten at man har direkte dokumentasjon for det – levet vel som kvinner flest – med barn, familie, hus, menighet, dyr og avling, håndverk og mat som de viktigste elementene.
I 1816 foretok familien en planlagt og forberedt flytting til Solvorn[xvi], der Lars Irgens kalte opp eiendommen efter konen, og kalte den Christiannelyst:
«Ved stranda i Solvorn ligg eitt av dei største herskapshusa i Sogn. Det har halvvalma tak, og er på 2 1/2 etasje. Dette er den gamle sorenskrivargarden i indre Sogn.
Sorenskrivaren i indre Sogn heldt til i Solvorn i over 150 år. Det var sorenskrivar og Eidsvolls-mann Lars Johannes Irgens som bygde det store herskapshuset frå 1814 til 1819. Han hadde då vore sorenskrivar sidan 1802, og budde i leigd hus på Loftesnes i Sogndal fram til han bygde i Solvorn»
Ikke for det, det var slekten som overtok på Loftesnes – kanskje med blandet hell hvis man skal dømme efter hva som er blitt fortalt[xvii]:
«Broren til sorenskrivar Irgens, Hartvig Irgens (1786-1871), flytta no inn på Loftnesnes. Han vart gift med dotter til «gamleskrivaren» Fleischer, og dei fekk skøyta på garden i 1812. Han vart også postopnar i Sogndal, og forlikskomissær»
Men han førte også eit raust selskapsliv i den vakre bygningen på Loftnesnes. Det vart fortalt at han ikkje skydde å slakte krøter i den beste beitetida på fjellet for å kunne by gjestane sine ferskt kalvekjøt. I den vakre festsalen kunne Sogndals-sosieteten ture og feste i dagevis. Men dette vart etter kvart ein livsførsel oven evne. Det gjekk som det måtte gå: Hartvig Irgens mista vervet som forlikskomissær, og postkontoret vart teke frå han og flytta over til Sogndalsfjøra».
Hvordan det var eller ikke med svogeren, så fikk Marens mor barn for siste gang i 1817, nettopp på Christiannelyst. Yngstedatteren Christiane kom til verden 29 november 1817, da Christiane var 42 år gammel. Med flyttingen flyttet familien også til et annet sogn, og i kirken der ble Christiane døpt[xviii] 4 februar 1818. Fadrene[xix] hennes ble Procurator Schreuder; Proprietair Eyde; Hartvig Irgens; Joachim Matzau; Johan de Barchelai; Frue Irgens; og Jomfrue Irgens.
Maren Catharine ble konfirmert[xx] 26 september 1824, da hun var knappe 15 år gammel. Det gjorde også den ett år eldre søsteren Marthe Margarethe Friderica, og de to var de eneste konfirmantene denne dagen. Hvorfor det ble gjort på denne måten er ikke kjent.
Hun giftet seg aldri, Maren Catharina, og dermed er det svært lite å fortelle om livet hennes. Hun viser seg i et lite glimt i folketellingen i 1865[xxi]: da bodde hun som «logerende» og «pensionist» hos sin bror, sognepresten H. Hartvig Irgens til Kinn. Han hadde familie: konen Anne J., født Baade; og tre døtre – Laura C. (26); Andrea (17); og Olga (10). I tillegg var det en annen leieboer, Adamina M. Magnus, og de obligatoriske tjenestepikene. De to var Elisabeth Abrahamsdatter (27) fra Lyngdal; og Stina Jurine Seland (21) fra Stavanger.
Ti år senere, i 1875[xxii], finner man henne samme sted. Man får opplyst at Maren «har en liden pension», antagelig slik mange andre døtre av Eidsvoldsmenn var bevilget av Stortinget[xxiii]. Man får også vite at Adamina M Magnus er en tante av sogneprestens kone. En av sogneprestens døtre, Laura er der ikke lenger, og det er kommet til flere leieboere: en 33 år gammel personel kapellan som het Johannes O. Budtz Kristie; Ragnhild Magdalena With (24) fra Tromsø og «Datter af Dampskibsfører Hans With»; og åtte-åringen Julius Thaulow Aubert fra Kristiania, han var «Søn af Brandassurance Skjeff Aubert». Og to nye tjenestepiker: Begga Jakobsdatter (17) fra Odde; og Guro Jørgensdatter (23) fra Ullensvang.
Fire år senere, 3 juni 1879, døde Maren Catharina Irgens, 69 år gammel. Hun ble begravet[xxiv] fra Ullensvang Kirke 7 samme måned.
[i] SAB, Sogndal Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 9, 1809-1821, s. 6