Borgine eller Børgina – begge stavemåtene brukes – kom til verden 22 januar 1796 og ble døpt[i] Sexagesima – 31 januar[ii] dette året. Børgina fikk fadrene Else Børgersdatter Horne; Guro Andersdatter; Tron Erich Børgesen; Simon Bøgersen Wolstad; og Christoper Tronsen Stensæth.
Foreldrene var Anne Tronsdatter Stensæth og Christopher Børgersen Hoen: de hadde giftet seg da hun var omkring 23 år gammel. Vielsen[iii] fant sted 11 søndag efter trefoldighet – 15 august[iv] – 1790 og Borgine var deres tredje barn.
Det første barnet var Anne Kirstine som kom til verden tidlig i 1792 og ble døpt[v] 22 januar det året. Fadrene hennes var Anne Børgersdatter; Else Børgersdatter Lund; Simon Hansen Aas; Niels Olsen Bryn; og Svend Tønnes [?].
Efter henne fulgte Ingeborg Maria: hun så dagens lys 13 august 1793 og ble døpt[vi] 13 søndag efter trefoldighet – 25 august[vii] – samme år. Fadrene hennes var Madame Fougner; Else Börgersdatter Wolstad; Hans lsen Wolstad; Haagen Hald; og Christopher Tronsen Stensæth.
Så var det altså Borgines tur, fulgt av Trine ble født 30 september 1797 og ble døpt[viii] 8 oktober det året. Fadrene hennes var Ingeborg Johnsdatter Steenseth; Karie Tronsdatter Stenseth; Saug-Foged Sr. Berthelsen [?]; Niels Tronsen Steenseth; og Simon Børgersen Wolstad.
Året efter kom familien inn i Haugianer-bevegelsen, Hauge kom til Drammen og Eiker, og en berømt episode[ix] fant sted, med to senere Eidsvoldsmenn involvert – og kanskje hustruene, og, det ble nok en del snakk i bygden:
«I Drammen knyttet han forbindelse med endel av en friere religiøs retning som hadde sluttet seg til Herrnhutene, som også hadde endel tilslutning på Eiker. Professor og doktor i teologi Hans Strøms virksomhet (han var sokneprest på Eiker 1778-97)[x] hadde vel ikke vært uten frukt, men tjente til å forberede jordbunnen for en kristelig vekkelse. Han var jo ikke bare en stor vitenskapsmann med europeisk ry, men en ualmindelig nidkjær og varmhjertet prest og sjelesørger, som sto pietistene nær.
I Drammen holdt Hauge sin første oppbyggelse hos kjøpmann Mads Møller på Bragernes, som var en begavet mann og en varm kristen.
Senere på året 1798 besøkte han Kongsberg, og både på opp- og nedturen har han sikkert stanset på Eiker og knyttet forbindelser der. Vi vet at det etter Hauges besøk var blitt endel åndelig bevegelse på Eiker, som siden ble en av arnestedene for den haugianske vekkelse, så da Hauge kom hit i slutten av året 1798, kom han til venner. Nyttårsaften 1798 var det bestemt oppbyggelse hos den rike og mektige bonden Kristoffer Hoen, den seinere Eidsvollsmann. Dr. theol. Fredrik Schmidt, som også ble Eidsvollsmann, var da sokneprest på Eiker. Dette møte fikk et meget dramatisk forløp. Noen av de ”sindigste og fornuftigste almuesmænd” hadde bedt sokneprest Schmidt om å være tilstede ved oppbygelsen. Han innfandt seg også sammen med lensmann Gram, og ”i det håb at kunne ved fornuftige forestillinger bringe dem tilbage fra deres vildfarelse” hadde presten tatt med seg forordningen av 13.jan. 1741 (Konventikelplakaten) som satte streng kontroll med lekmenns forkynnelse.
[s.8]
Han leste den opp, idet han «formodede at de hidtil af uvidenhed havde forseet sig mod lov og god orden». Hauge svarte at han vel kjente denne forordning, men han ville gjøre presten oppmerksom på en annen forordning som bød å adlyde Gud mere enn mennesker. Schmidt ble nå sint og krevde i lovens navn lydighet mot øvrigheten. Men da ble almuen forbitret og «fordrede med enstemmig skrig at jeg vilde høre Hauge tale»
Schmidt våget da ikke å sette seg imot det. Hauge talte over noen vers av Johannes’ åpenbaring. Etter talen reiste presten seg og sa at Hauges forhold var lovstridig, og at hans tale var usammenhengende og upassende anvendt. Særlig var han forarget over at Hauge hadde innlatt seg å tale over Åpenbaringen. Hans far som var en lærd mann, hadde aldri dristet seg til det, for Åpenbaringen var en lukket bok. Men Hauge klappet rolig presten på skulderen og sa: «Nei, det er ingen lukket bok, for i så fall hadde den ikke fått navn av Åpenbaringen». Det ble til det at Hauge skulle arresteres og transporteres ut av soknet. Forsamlingen begynte nå å bli temmelig tumultuarisk, forteller Schmidt, men Hauge fant seg rolig i det. Det var nå at Kristoffer Hoen ba om å få skysse Hauge til arresten. Han tok sin raskeste traver og kjørte forbi lensmannen og stanset ikke før han var utenfor prestegjeldets grenser, hvor lensmannens myndighet opphørte. Dette var nok ikke etter Hauges sinn, for han pleiet ikke å flykte, men ingen våget å mukke mot Kristoffer Hoen.
Hauge fortsatte sin virksomhet i Drammens omegn. Våren 1799 var han atter her. Han fikk pass hos borgermester Strøm på Bragernes (en bror av sokneprest Hans Strøm) og fortsatte til Eiker. Men han kom atter ut for den utrettelige lensmann Gram som arresterte ham og førte ham ”under streng bevoktning” til Kongsberg. Futen Collett slapp ham imidlertid fri, da han hadde lovlig pass. Hauge fortsatte nå videre til Numedal».
To år senere ble det en gutt, og han fikk navnet Børger da han ble døpt[xi] 9 juni 1799. Denne gangen var fadrene Else Olsdatter Rørren; Pige Marie Tronsdatter Steenseth; Lars Steenseth; Christopher Steenseth; og Ole Børgersen Wolstad.
I 1801[xii] finner man Anne Kirstine, foreldrene, og søsknene på Nedre Hoen i Eiker i Buskerud. Foreldrene er 34 år gamle, og de har barna, utenom Anne Kirstine, Ingeborg Maria (8); Borgine (6); Trine (4); og Børger (2) hos seg. Sammen med dem bodde Annes yngre søster, Mari – hun var nå 18 år gammel. Og flerfoldige tjenestefolk: den 52 år gamle enkemannen Cornelius Pedersen; 26 år gamle Ingeborg Hansdatter; Mari Christophersdatter (16); Kirsti Olsdatter (15); og Anne Hennigsdatter (55).
Det skulle bli tre søsken til, efter folketellingen. Først var det Simon, som ble født 28 januar 1802. Han ble døpt[xiii] 7 februar og ved den anledning var fadrene Else Olsdatter Røren; Kirsti Olsdatter Hoen; Xstopher Thronsen Steenseth; Simon Børgersen Wolstad; og Ole Børgersen Wolseth.
Hun fikk enda en lillebror, Ole, som ble født 1 mai 1807. Han ble døpt[xiv] 7 juni i nærvær av fadrene Mari Tronsdatter [NN]; Anne Sophie Larsdatter Steenseth; Saugfoged Erik Bertehoug [?]; Simon Borgersen Wolstad; og Borger Hansen Ulveland.
Borgine burde vært konfirmert omkring 1810-1812, men – akkurat som for hennes eldre søstre – dette er ikke funnet i kirkeboken[xv].
Konfirmert må hun ha vært, likevel, for ellers kunne hun ikke ha giftet seg, og det gjorde hun da hun var i midten av tyve-årene.
Hennes tilkommende var Christen Nielsen Bryn. Presten skrev i kirkeboken at «den 30te Maii anmeldte jeg til Ægteskab Ung Karl Christen Nielssen Bryn, 26 Aar gl.» med «Pigen Borgine Christophers Dr. Hoen, omtrent 24 Aar gl». Som forlovere hadde de Niels Bryn og Simen Wolstad. Vielsen[xvi] fant sted i Hougs Kirke 2 juli 1822.
Christen Nielsen var antagelig forholdsvis godt stilt, rent økonomisk: i det minste hadde han nok til at han måtte betale «sølvskatt» – eller faren hadde betalt – og hadde i 1821 et inskudd i Norges bank på 4 speciedaler og 18 skilling[xvii].
Borgine og Christen skulle få to barn, begge piker. Den første var Mariane. Hun ble født 13 april 1823 og døpt[xviii] 11 mai. Fadrene hennes var Ane K. Olsdatter Voldstad; Marte Andersdatter Stenshorne; Hans Andersen Fjeld [?]; John [NN]; samt Simen, Nils og Ole Christophersen Hoen.
Marianne skulle senere komme til å gifte seg – i 1848, altså da hun var midt i tyve-årene – med en Jacob Torkildsen som dukker opp igjen i 1865.
Den andre datteren var Christiana. Hun kom til verden 28 august 1825. Ved dåpen[xix] 25 september samme år var fadrene Live Maria Jonsdatter Petraborg; Marte Anderstdatter Stenshorne; Hans Anderssen Stenshorne; Christofer Grav; Ole Christofersøn Hoen; og Nils Christofersøn Hoen.
Borgines liv de neste årene er udokumenterte: som bondekoner fleste dreiet det seg nok mest om huset, hjemmet, barna, dyrene, haven, slekten og kanskje menigheten, og foråpentligvis, noen venninner. Det var dager da det var fest, og andre dager da det ble sorg – som det sikkert ble da datteren Marianne døde, en gang før folketellingen i 1865. Begravelsen hennes er ikke funnet.
I den folketellingen, fra1865[xx], finner man Borgine som føderådskone på Bryn. Gården er overtatt av svigersønnen Jakob Torkildsen, nå en 45 år gammel enkemann med med to sønner og en datter, samt to tjenestepiker og en karl.
Borgine Chrisoffersdatter Bryn døde, 78 ¾ år gammel, 21 september 1874. Hun ble begravet[xxi] 30 samme måned. Dødsårsaken er vanskelig å lese, men kan tenkes å være «Skrøbelighed».