Anne kom til verden sankthansdagen 1820 og ble døpt[i] 30 juli. Fadrene ble Margit Dalen; Rannij Høyland [?]; Aslak Dalen; Knud Tveten; og Asmund Refleloven [?].
Foreldrene var Giertrud Rasmusdatter Mandt og Talleiv Olavsson Huvestad. Det ble lyst[ii] til ekteskap for disse to i Moe Kirke – en stavkirke som ble revet i 1839 – 29 oktober 1797. Vielsen[iii] fant sted 7 november samme år: «Copuleret ved Laurdahl Tallev Olsen Huvestad og Giertrud Rasmusdt: Nedrebø før trolovede i Moe Præstgield efter Sænde fra Hr Aschenberg».
Første barn av dette ekteskapet var sønnen Olav. Ole så dagens lys 16 januar 1801 og ble døpt[iv],[v] i Schafse Kirke – den gamle – 3 søndag efter Hellige Tre Kongers – 25 januar[vi] – samme år. Hvorfor dette barnet ikke ble folketalt er ikke kjent – men også folketellere gjør feil.
Likevel: i 1801[vii] finner man Gunilds foreldre på Huvestad i Lårdal i Telemark. Sammen med dem bor Tallevs mor, Torbjør Giermundatter som var 67 og gift annen gang med hans stefar, Wetle Tallefsen som var 69 og som nå nøt «ophold af gaarden». De hadde to tjenestefolk – 19 år gamle Asbjørn Bjorgufsen og sekstenåringen Asbjør Ougunsdatter. Så ble det en pike igjen. Torbjørg ble døpt[viii] i kirken på Eidsberg 5 mars 1809. Da var fadrene Ane Olsdatter Raimedahl; Signe Windløv; Knud Osmundsen Raimdahl; Knud Olsen Windløv; og Knud Noremberg. Giertrud ble introdusert samme dag.
Annet barn var Gunild, som kom til verden en gang i slutten av februar 1803 – moren ble introdusert samme dag som pikebarnet ble holdt til dåpen – og ble døpt[ix] 5 søndag i faste – 27 mars[x] – det året. Fadrene hennes var Else Dahlen; Ane Nedrebøe; Ole Berge; Ole Lofthus; og Knud Dahlen.
Tre år senere var det Wetle som meldte sin ankomst. Det gjorde han 16 august 1806. Da han ble døpt[xi] 31 samme måned var fadrene Frue karen Brun; Else Dahlen; Dreng Aaseland; Halvor Vindløv; og Askjer Olsdatter Dahlen.
Wetle levet ikke opp – han døde 3 ½ måned gammel og ble begavet[xii] 30 november 1806.
Så var det Torbjørg som ble døpt[xiii] i kirken på Eidsberg 5 mars 1809. Da var fadrene Ane Olsdatter Raimedahl; Signe Windløv; Knud Osmundsen Raimdahl; Knud Olsen Windløv; og Knud Noremberg. Giertrud ble introdusert samme dag.
To år efter henne ble det en gutt igjen. Han ble døpt[xiv] i Eidsberg kirke 13 september 1812, og fikk da navnet Wetle efter sin avdøde bror. Fadrene var Kari Omdal; Hege Hadestad; Jarand Reselbrek; og Lars Dalen.
I disse årene drev Torbjørgs far gården, mens moren nok så efter efter barn og dyr og slekt og annet – som kvinner flest.
Efter at Wetle, den andre, var født begynte man å nærme seg 1814 og Kielerfreden. Christian Frederik holdt møte med mange av rikets stormenn, han lot seg overtale å søke en annen vei til tronen enn gjennom arveretten, som hans far hadde frasagt seg – og efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket 19 februar med bud om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814 og gi Norge en ny styreform.
I Laurdal Sogn møttes de stemmeberettigede i kirken 20 mars og utpekte to valgmenn som skulle delta i et senere møte for hele Bratsberg amt, der det skulle velges representanter som skulle reise til Eidsvold. Valgmennene[xv] i Laurdal ble Herman Aasmundsen og Tallef Olsen Huvelstad.
Tre dager senere møttes valgmennene fra alle sognene på Fossum Jernverk, Severin Løvenskiolds sete, og valgte[xvi] representantene fra Bratsberg Amt: Kammerherre, Amtmand Løvenskiold; Justits-Raad og Ridder Cloumann; og Bonden Tellef Huvestad.
Fra Laurdal til Eidsvold, på moderne veier, er det omkring 280 kilometer – det tok nok en hel del dager å tilbakelegge denne strekningen, så Tallef hadde ikke mye tid til å områ seg på hjemme hos Giertrud før han måtte legge i vei.
Under forhandlingene spilte ikke Huvestad noen fremtredende rolle, og sluttet seg – kanskje litt overraskende – til unionspartiet: Kanskje han, simpelthen, fulgte Løvenskiold[xvii]:
«I spørsmålet om forholdet til Sverige følgde Huvestad sine amtskollegaer og stod heile tida saman med Herman Wedel Jarlsberg og “unionspartiet”. I dette skilde han seg frå fleirtalet av bonderepresentantane. Derimot stod han saman med dei i dei typiske bondesakene, der han var den mest aktive av dei alle, og den som sterkast kom til å prege grunnlova. To av framlegga han var med på, om fri sagbruksdrift og om sal av det benefiserte godset til fordel for eit grunnfond for ein statsbank, førte ikkje fram. Framlegget om å grunnlovsfeste og styrke odelsretten, eit framlegg som visstnok Huvestad sjølv skreiv, møtte derimot utbreidd sympati».
Og efter hvert tok møtet slutt, den siste sesjonen var 20 mai og med det var representantene fri til å reise hjem igjen. det er ikke kjent når Talleiv var tilbake hos Giertrud, men han kan vel ha vært der helt i slutten av mai eller tidlig i juni.
Wergeland[xviii] har en vennlig karakteristikk av Tallev Huvestad:
«Bonden T. O. Huvestad. Et udmærket Exemplar af disse, især i Historie, belæste norske Fjeldbønder, som stundom overraske den reisende. Kunde ikke «sættes» (som det hedder) i Snorre, og besad derhos, i dybet af den elsværdigste Beskedenhed, under sin Thelekofte, flere Kundskaber i Udenverdenes Historie og Geografi. Disse fremtraadte engang saa overraskende under en Diskurs Prindsen førte i Anledning af et af de sidste napoleonske Feldtslag, at Denne udraabte: «hvilke Bønder der dog er i Norge!». Han udtrykte sig – hvad den gang var sjeldent mellem de norske Bønder – ogsaa skrivtligen korrekt og klart».
Et drøyt år senere ble det barn igjen, da Halvor ble født 28 oktober 1815. Han ble døpt[xix] to dager senere, 30 oktober. Fadrene er ikke notert.
Storesøsteren Else så dagens lys 2 desember 1816. Hun ble døpt[xx] 1 januar 1817. Fadrene ble Andj Berge; Alkier Gundersdatter; Aslak Dal; Gunder Omdal; og Halvor Huvestad.
Og så, helt til sist, var det altså Annes tur.
Anne Tallefsdatter Huvestad ble konfirmert[xxi] 13 søndag efter trefoldighet – 28 august[xxii] – i 1836. Hun er ført opp først av to piker: det må ha vært spesielt avtalt for disse to og de fire guttene som utgjorde kullet på bare seks ungdommer den sensommerdagen.
Ti år senere, da hun var midt i tyveårene, giftet Anne seg. Brudgommen var Olav Aslakson Nordigard Dalen – han var tre år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Even Larsen Gjære og [NN] [NN]. Vielsen[xxiii] fant sted i Eidsborg Kirke 5 juli 1846.
Første barn var en pike. Margith ble født 13 desember 1846 – naturen var gått over opptuktelsen for Anne og Olav – og døpt[xxiv] 24 januar 1847. Da var fadrene Asgjerd [NN] [NN]; Aslaug Evensdatter Gjære; Ole Knudsen [NN]; [NN] Olsen [NN]; og Wetle Tallefsen Huvestad.
Neste barn var også en pike. Dette var Gjertrud og hun så dagens lys 31 august 1848 og ble døpt[xxv] 17 september dette året. Denne gangen var fadrene Asgjær Aslaksdatter [NN]; Johanna Larsdatter Dalen; Ole Tallefsen Huvestad; Wetle Tallefsdatter Huvestad; og [NN] Knudsen Vendloe.
Også tredje barn var en datter som kom til verden 18 juli 1851. Da hun ble døpt[xxvi] 31 august fikk hun navnet Hæge og fadrene Asgjærd Aslaksdatter Huvestad; Johanne Larsdatter Dalen; Leiv Anundsen Dalen; Even Gjermundsen Bjoner; og [NN] Olsen [NN].
Både fjerde og femte barn ble også døtre. Else meldte sin ankomst 7 mai 1854 og ble døpt[xxvii] 25 samme måned. Else fikk fadrene Gunild Olsdatter; Johanne Larsdatter Dalen; Jacob Osmundsen Dalen; Ole Larsen Dalen; og Torjus Gjermundsen Tvedten.
Siste datter i denne rekken var Gunhild. Hun ble født 14 mars 1857 og ble døpt 17 mai samme år. Anne og Olav valgte fadrene Else Levorsdatter Dalen; Gjertrud Levordsdatter Dalen; Østen Jacobsen Dalen; Svennung Knudsen Veieløs [?]; og Tallev Larsen Dalen.
To år senere, sikkert til Annes lettelse og Olavs tilfresstillelse, ble det en gutt da Aslak så dagens lys. Det skjedde 29 november 1859. Gutten ble døpt[xxviii] 8 januar 1860, og fikk da fadrene Gyri [?] Aasmundsdatter Berge; Hæge Tallefsdatter Hadsteen [?]; Gertrud Lavordsdatter Dalen; og Vete Tallefsen Huvestad.
Og helt til slutt i denne flokken, Talleiv. Han meldt sin ankomst 2 februar 1864. Da han ble døpt[xxix] 24 mars var fadrene Else T. Groven; Margit H. [NN]; Asgerd Halvorsdatter Dalen Nedre; evigin Gjermundsen paa [NN]; og Jarand O. Reflebakke [?].
I 1865[xxx] finner man Anne på Dalen nørdre i Eidsborg sogn, der hun bor sammen med mannen, «Gaardbruger og Selveier» Ole Aslaksen. Sammen med dem bor barna Margit (20); Hjertrud (18); Hege (15); Else (12); Gunnild (9); Aslak (7); og Talef (2). Det er nesten bemerkelsesverdig i seg selv at de ikke har noen tjenestefolk.
Ti år senere, i 1875[xxxi], Finner man Anne og mannen samme sted. Tre av barna er flyttet ut; de fire som er igjen er Hjertrud, «Skrædder og hjelper Forældrene med Gbr»; Gonild, «hjelper Faderen med Grb»; Aslak, «hjelper Faderen med Grb»; og Tallef. Siden ti år tidligere er Annes bror, Vetle flyttet inn hos dem og bor på gprden som «inderst».
Det går seksten år frem til man får et glimt av Anne enda en gang, ved folketellingen for 1891[xxxii]. Gården er nok den samme, Dalen Nordre. Mannen er «Gaardbruger og Selveier. Talmand ved Dalens Tømmerlense», mens Anne har «Pensjon som datter af Eidsvoldsmand T. O. Huvestad». Antallet hjemmeboende barn er tre: Gjertrud driver med «Skræddersøm og husstel»; Aslak er «Smed og Vognmager (til forhandling for faderen) Landbrugsarbeider»; og yngstamenn, torleiv, det samme. De har tatt inn en tjestepike, Margit Tovsdatter Brattestaa (17) som driver med «Kreaturstel og Landbrugsarbeide». Annes bror, Vetle, beskrives som «familie-losjerende» som «Forsørges helt af Fattigvæsenet».
Anne ble enke da Olav fikk et slag og døde av det 14 september 18097, tydeligvis ikke umiddelbart, for han hadde legetilsyn på det siste. Begravelsen[xxxiii] fant sted 21 samme måned, mens jordpåkastelsen skjedde 3 oktober.
I år 1900[xxxiv] ser det ut til at sønnen Aslak har overtatt gården, men man ser ikke Anne der. Det er heller ikke lykkes å finne Anne noe annet sted i denne folketellingen.
Pensionist Anne Tallefsdatter Dalen, enke, døde 26 desember 1907 og ble begravet[xxxv] 4 januar 1908. Jordpåkastelsen fant sted 12 samme måned.