Elisabeth – eller Hellebor – kom til verden i København 14 juli 1805 og ble døpt[i] i Vor Frue Kirke 3 august samme år. Fadrene var [Konferentz] raad og Amtmand Treschow; Etatsraad Callisen; Etatsraad Moldenhauer; Assesor Treschow; Professor Walker; Fru Konferentzraadinde Treskow C. B.; og Frøken Lise Treschow [NN].
Foreldrene var Marie Petronelle Treschow, en kvinne av god embedsmannsfamilie i Danmark, og Georg Sverdrup, en nordmann som på den tiden de giftet seg var 34 år gammel og arbeidet som adjunkt i gresk ved universitetet i København. Marie Petronelle var 13 år yngre. De hadde kongelig bevilling og ble viet[ii] hjemme i huset av Hans Velærværdighed Hr Langhoff, 29 juni 1804.
Paret bosatte seg i København, der de fikk flere barn: Elisabeth var det første.
Året efter ble det en gutt. Michael kom til verden 14 august 1806 og ble døpt[iii] – også denne gangen i Vor Frue – og fikk fadrene Madme Langhoff; Frøchen Sophie Treschow; Konferentzerd Treschow; Etatzrd Knudsen; Professor Treschow; Thorlauius [?] Engelstoft; Mejer Professoren; F. Treschow; Candidat Juris; Treschow Voluntair; og M: Mitten [?].
Tredje barn var en pike. Dette var Regine Helene Elisabeth, som så dagens lys sommeren 1808. Hun ble døpt[iv] 21 juli dette året, og denne gangen valgte man fadrene Frue Hofjægermesterinde Svaneschiold; Fröchen Line Svanschiold; General Krigs Commisseure von Schmidten; Hof-Jægermester Svaneschiold; Oberst Lieutenant Krieger; Ober Auditeur Bergh; Kammerraad Kahrs; Candidatus Theologiae P: Hersleb; Studiosus Juris M: Treschow; og Kontorist N: Perch.
Året efter ble det en gutt da William Frederik Peter Benedict meldte sin ankomst 7 oktober 1809. Sies[v] det: det er ikke lykkes å finne dåpen i kirkebøkene.
Elisabeths far var professor ved universitet, og hjalp til med å skaffe Norge sitt eget universitet. Da det var blitt til, fulgte det endringer for familien:
«Efter Oprettelsen af det norske Universitet ønskede S. at træde over i dettes Tjeneste. Han blev 16. Jan. 1813 udnævnt til Professor i græsk Filologi, med Forpligtelse til ogsaa indtil videre at foredrage latinsk Filologi, samt til Universitetets Bibliothekar. Inden Afrejsen fra Kjøbenhavn hædrede Studenterne ham og den ligeledes bortdragende Treschow med et Afskedsgilde og lode deres Portrætter stikke i Kobber. I Juni kom S. til Christiania, hvor Universitetet kort efter begyndte sin Virksomhed[vi]».
Å flytte fra København til Christiania – der de bodde i Dronningens Gate 11-13 – var sikkert en sterk overgang for Elisbeths mor, og ikke minst fordi mannen allerede neste vår var fullt opptatt av norsk rikspolitikk og utenrikspolitikk. Han var med på Notabelmøtet på Eidsvold i 1814, sterkt medvirkende til at Christian Fredrik ikke insisterte på arveretten med gikk med på å skrive ut valg til en riksforsamling med henblikk på å skape en ny Grunnlov, og så deltok Sverdrup der, og i forbindelse med Mose-konvensjonen, før han nokså bestemt vendte tilbake til sine akademiske sysler, selv om han senere kom tilbake i Stortinget i to perioder.
Mens Sverdrup var på Eidsvold, mistet han og Marie eldstedatteren Elisabeth Hilleborg. Hun døde, bare 8 ¾ år gammel, og ble begravet[vii] fra Domkirken i Christiania 29 samme måned.