28 Marie Petronelle Treschow

Marie Petronelle sies[i] å være døpt i den Tyske Reformerte[ii] Menighed i København, 16 november 1781.

Foreldrene var Michael Treschow og Christina Elisabeth Wasserfall, de hadde giftet seg i Garnisons Kirkes Sogn tre år tidligere. Justice Raad Michael Treschow og Fru Elisabeth Christiane Wasserfall, Kancellie Raad Henningsens Enke, ble Huus Copuleret[iii] 8 april 1778.

Elisabeths første mann, Kancellie Raad Henningsen, annet enn navnet og tittelen – og at han antagelig[iv] døde i 1775.

Michael Treschow var sønn av Herman Treschow som var prest i Vågå 1737-1743, da han ble forflyttet til Carise på Sjelland[v], slik at Michael på tross av sin fødsel i Norge kom til å vokse opp i Danmark.

Dansk Biografisk Leksikon[vi] har en artikkel om Michael, som kan gi litt bakgrunn for Marie Petronelles oppvekst og sosiale posisjon:

        «Treschow, Michael, 1741-1816, Højesteretsassessor, Amtmand, ovennævnte Præst Herman T.s Broder, fødtes i Vaage i Norge 5. Marts 1741, blev 1755 privat dimitteret til Universitetet og tog 1764 latinsk-juridisk Embedsexamen. 1766 blev han Sekretær i danske Kancelli, gjorde sig i de følgende Aar fordelagtig bemærkeet ved sin Virksomhed som Sekretær ved forskjellige vigtige regeringskommissioner og udnævntes 1771 til Assessor i Højesteret. Efter at han 1775 havde foretaget en videnskabelig Udenlandsrejse, var han 1776-78 tillige Medlem af Direktionen for det kongl. Theater og 1784 Medem af den da nedsatte Kommission til at undersøge Theatrets Forfatning. 1800 opgav han sin Stilling i Højesteret for at overtage Embedet som Amtmand over Roskilde Amt; men allerede 1808 søgte og fik han paa Grund af nedbrudt Helbred sin Afsked herfra. 1811 blev han Medlem af Kommissionen angaaende Sundhedspolities Forbedring. Han døde 5. Juni 1816 i Kjøbenhavn. 1774 vaar han leven Justitsraad, 1779 Etatsraad, 1784 Konferensraad, 1812 Kommandør af Danebrog og optoges senere s. A. i den danske Adelstanden. Allerede 1781 blev han Medlem af det kongl, danske Selskab for Fædrenelandets Historie og Sprog, hvos forstander han blev 1798, og han leverede til det af selskabet udgivne «Nye danske Magasin» et ret betydeligt Antal Bidraf. – Han blev 8. April 1778 gift med Christina Elisabeth Wasserfall (døbt 26 Juli 1753, død 31. marts 1823) en Datter af Kjøbmand Peter W. og Enke efter Deputeret i tyske Kancelli Peter Henningsen».

Michaels og konens første barn var Anna Elisabeth, som sin yngre søster ble hun visstnok døpt i den Tyske Reformerte Kirke, og dermed er ikke denne dåpen, heller, tilgjengelig online. Og slik ser det ut til å ha vært med de yngre søsknene også. Det var flere av dem[vii]: Herman Gerhard (1780); Sofie Christine (1784); Willum Frederik (1786); Michael Henrich Johan Daniel (1791)

I 1801[viii] finner man, ikke uventet, 18 år gamle Petronelle Marie hos foreldrene i Palæet i Roskilde, sammen med søsknene Anna Elisabeth (20); Sophie Christine (16); Friderich W (14); Michael (; og Conradt (4). Familien hadde seks tjenestefolk – fire tjenestepiker, en Tiener, og en kusk. Og til slutt, to unge leieboere, begge «discipler» Christopher Gartner (12) og Benjamin Gartner (10).

Tre år senere giftet Petronelle seg. Hennes tilkommende var Georg Sverdrup, en 34 år gammel nordmann som på denne tiden arbeidet som adjunkt i gresk ved universitetet i København. Da de giftet seg ble han notert som «professor». De hadde kongelig bevilling og ble viet[ix] hjemme i huset av Hans Velærværdighed Hr Langhoff, 29 juni 1804.

Paret bosatte seg i København, der de fikk flere barn: hvilken kirke de er døpt er ikke kjent, og derfor er ikke dåpshandlingene funnet[x]. Datteren Elisabeth Hilleborg kom til verden omkring et år senere. Michael i 1806; Regine Helene i 1808; William i 1809; og Frederikke Wilhelmine Regine i 1813.

Mens Marie Petronelles mann var en alvorlig akademiker i København ønsket han seg visstnok tilbake til Norge, og da universitetet ble opprettet tok han imot et tilbud om et professorat i gresk der, og dermed reist familien til Christiania en gang i 1813[xi].

Så opprant 1814, Kielerfred og notabelmøte: der var Georg Sverdrup en av 21 deltagerne:

«Georg Sverdrup hadde på forhånd hatt samtaler med Christian Magnus Falsen da han som venn av stattholderen prins Christian Frederik ble innkalt til notabelmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814. Prinsen gav her uttrykk for at han ville innta Norges trone i kraft av sin arverett, men Sverdrup skal ha svart ham at han ikke hadde større rett til dette enn han selv, og at folket var stilt fritt. For sitt mot fikk Sverdrup heltestatus i Henrik Wergelands konstitusjonshistorie, sammen med den skysskaren som skal ha minnet ham om at «Gud er attåt». Episoden er omdiskutert, men av Christian Frederiks egen dagbok fremgår likevel at Sverdrups utspill påvirket ham til å skifte mening og innkalle en grunnlovgivende forsamling som skulle velge konge».

Den grunnlovgivende forsamlingen ble innkalt gjennom et åpent brev til det norske folk 19 februar 1814. I Christiania – eller, for å være nøyaktig, Vor Frelsers Menighed – møttes alle husfedrene 25 februar i kirken og valgte[xii] to menn som skulle representere byen: Professor Sverdrup og Told-Procureur Omsen.

På Eidsvold var Sverdrup en av de toneangivende, og hadde betydelig innflytelse på Grunnloven slik den tilslutt ble vedtatt.

Hvordan Marie Petronelle hadde det i denne tiden – en dansk pike, overført til en by hun måtte finne provinsiell, og – stort sett – overlatt til seg selv, barna, og tjenerskap det første året eller halvannet, og sikkert lenger – er noen kildene ikke vet noe om.

I det hele tatt: man finner ikke flere opplysninger om henne, resten av livet hennes.

Marie Petronelle Treschow døde, 65 år gammel, i Christiania 7 februar 1849. Dødsårsaken var «Lungeslag» – kanskje best forstått som emfysem. Hun ble begravet[xiii] i Aker 13 samme måned.

Georg, mannen, rykket inn to annonser[xiv] efter begravelsen:

«Fraværende Beslægtede og Venne bringer jeg herigjennem det Sørgebudskab, at min evig elskte Hustrue, Marie Petronelle, født Treschow, ende sin jordiske Vandring Thorsdagen den 8de i denne Maaned.

Sverdrup
«Dem, der ved at ledsage min evig uforglemmelige Hustru til hendes sidste jordiske Hvilested viste Deeltagelse i min Sorg, bringer jeg herigjennem min hjerteligste Tak.
Sverdrup».

[i] «Denmark Baptisms, 1618-1923,» database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:XYD2-LQ7: 10 February 2018), Maria Petronella Mikkelsen, 16 Nov 1781; citing DENTYSKE REFORMERTE MENIGHED, KOBENHAVN, KOBENHAVN, DENMARK; FHL microfilm 44,587.
Siden dette er en menighet utenfor den danske folkekirken er ikke kirkebøkene digitaliserte, men Familysearch har skrevet av efter en mikrofilm. Og erfaring viser at Familysearch er forbausende pålitelig.
[ii] «Reformert» betyr i denne sammenhengen kalvinistisk, ikke lutheransk. Se https://no.wikipedia.org/wiki/Den_reformerte_kirke
[v] Bastian Svendsen / Norsk Slektshistorisk Forening, Prestearkivet Mikrofilm 1-2, p 322/342, http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_2/index.html
[vi] Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon / XVII. Bind. Svend Tveskjæg – Tøxen, pp 504-505, http://runeberg.org/dbl/17/0506.html
[viii] Roskilde, Sømme, Roskilde Købstad, Palæet, No. 1, 82, FT-1801, A0691, http://www.ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp
[xii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1; Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814; p 92; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002
[xiii] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0025: Ministerialbok nr. 25, 1847-1867, s. 101-102