Frederikke kom til verden 7 juli 1813, og ble døpt[i] i Domkirken i Oslo 21 samme måned. Da var fadrene Etatsraad Niels Treschow; Ludvig Stoud Platou, begge [NN] og Riddere af Dannebrog; Svend Borchmand Hersleb Larsen […]; Mad. Kirstine Hofgaard [?]; og Frøken Kirstine Treschow.
Foreldrene var Marie Petronelle Treschow, en kvinne av god embedsmannsfamilie i Danmark, og Georg Sverdrup, en nordmann som på den tiden de giftet seg var 34 år gammel og arbeidet som adjunkt i gresk ved universitetet i København. Marie Petronelle var 13 år yngre. De hadde kongelig bevilling og ble viet[ii] hjemme i huset av Hans Velærværdighed Hr Langhoff, 29 juni 1804.
Paret bosatte seg i København, der de fikk flere barn, først Elisabeth Hilleborg – eller Hellebor – kom til verden i København 14 juli 1805 og ble døpt[iii] i Vor Frue Kirke 3 august samme år. Fadrene var [Konferentz] raad og Amtmand Treschow; Etatsraad Callisen; Etatsraad Moldenhauer; Assesor Treschow; Professor Walker; Fru Konferentzraadinde Treskow C. B.; og Frøken Lise Treschow [NN].
Så var det Michael, som kom til verden 14 august 1806 og ble døpt[iv] – også denne gangen i Vor Frue – og fikk fadrene Madme Langhoff; Frøchen Sophie Treschow; Konferentzerd Treschow; Etatzrd Knudsen; Professor Treschow; Thorlauius [?] Engelstoft; Mejer Professoren; F. Treschow; Candidat Juris; Treschow Voluntair; og M: Mitten [?].
Efter Michael var det regine, og hun ble fulgt av Året efter ble det en gutt da William Frederik Peter Benedict meldte sin ankomst 7 oktober 1809. Sies[v] det: det er ikke lykkes å finne dåpen i kirkebøkene.
Elisabeths far var professor ved universitet, og hjalp til med å skaffe Norge sitt eget universitet. Da det var blitt til, fulgte det endringer for familien:
«Efter Oprettelsen af det norske Universitet ønskede S. at træde over i dettes Tjeneste. Han blev 16. Jan. 1813 udnævnt til Professor i græsk Filologi, med Forpligtelse til ogsaa indtil videre at foredrage latinsk Filologi, samt til Universitetets Bibliothekar. Inden Afrejsen fra Kjøbenhavn hædrede Studenterne ham og den ligeledes bortdragende Treschow med et Afskedsgilde og lode deres Portrætter stikke i Kobber. I Juni kom S. til Christiania, hvor Universitetet kort efter begyndte sin Virksomhed[vi]».
Å flytte fra København til Christiania – der de bodde i Dronningens Gate 11-13 – var sikkert en sterk overgang for Elisabeths mor, og ikke minst fordi mannen allerede neste vår var fullt opptatt av norsk rikspolitikk og utenrikspolitikk. Han var med på Notabelmøtet på Eidsvold i 1814, sterkt medvirkende til at Christian Fredrik ikke insisterte på arveretten med gikk med på å skrive ut valg til en riksforsamling med henblikk på å skape en ny Grunnlov, og så deltok Sverdrup der, og i forbindelse med Mosse-konvensjonen, før han nokså bestemt vendte tilbake til sine akademiske sysler, selv om han senere kom tilbake i Stortinget i to perioder.
I februar 1812 – før familien skal ha flyttet fra København – sies[vii] det at Regine Helene døde Christiania: noen annen begravelse er imidlertid ikke funnet. Men kanskje faren Georg hadde fått løfte om en rolle ved Det Kongelige Frederiks Universitet, og hadde skipet familien lenge i forveien.
Så kom altså Frederikke til verden. Året efter, mens faren Mens var på Eidsvold, mistet hun storesøsteren Elisabeth Hilleborg, som døde, bare 8 ¾ år gammel, og ble begravet[viii] fra Domkirken i Christiania 29 samme måned.
Hvordan Frederikke og familien levet de neste årene er lite kjent: faren var naturligvis opptatt av sin undervisning og andre akademiske plikter, moren brukte nok det mest av tiden sin på hjemmet, barna, og lignende, og forsøkte sikkert å utvide sin sosiale omgangskrets i det nye landet. Heldigvis fantes det medlemmer av slekten Treschow i Norge av andre grunner, og den norske eliten var sterkt knyttet til og beslektet med den danske så det var nok av «felles bekjente» i Christiania.
Frederikke burde blitt konfirmert i slutten av 1820-årene. og ble nok det for hun giftet seg noen år senere. Men, selve seremonien er ikke funnet i kirkebøkene.
Derimot kan man vise at Frederikke giftet seg da hun var omkring 23. Hennes tilkommende ble Carl Thorvald Schiøtt, en medisiner som akkurat da var korpslege, og som skulle tilbringe mye av livet i militære stillinger, og mange år senere bli stormester i frimurerlogen[ix] St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne.
Uansett: Disse to – han bosatt i Christiania, hun på Frydenlund i Bymarken – hadde forloverne Statsraad Krog og Professor Sverdrup. De ble viet[x] – efter kongelig bevilling – hjemme i huset 4 desember 1836.
Nøyaktig ett år senere var Frederikke Wilhelmine og Carl i Garnisonskirken der deres første barn, datteren Marie Elise ble døpt[xi] 4 desember 1837. Barnet fikk fadrene Statsraadinde Elise Krog; Frøken Sophie Treschow; Frøken Helene Krog; Professor Sverdrup; og Generalchirurg Thulstrup.
På nyåret året efter nedkom Frederikke med et barn til, men det er ikke kjent om dette barnet levet, eller vokste opp, og noen dåp er ikke funnet.
Frederikke Wilhelmine Regine Schjøtt, f Sverdrup og 25 ½ år gammel, bosatt i Møllergaden, døde «Efter Barselseng» 21 februar 1839 og ble begravet[xii] fra Garnisonskirken 27 samme måned.