Kristiane Laura Amalie kom til verden 1 januar 1818 og ble hjemmedøpt 25 den måneden. Denne dåpen[i] ble stadfestet i kirken 25 september 1818. Fadrene var Christiana Veidemann; Barnets Moder; Herr Christopher Veidemann; Capit:, og Sorenskriver over Toten; Vardal; og Biri Grøntvedt; [NN] [NN]; Herr Frantz Nielsen, Totens Præstegaard.
Foreldrene var Ditlefine Marie Qvist og Lauritz Weidemann, som på denne tiden var sorenskriver på Toten. De hadde giftet seg i slutten av 1790-årene. Som kausjonister hadde de Foged Weidemann og Hr Erlandsen fra Arendal. De hadde kongelig bevilling til ekteskap uten forutgående trolovelse og ble viet[ii] i Øyestad Kirke – 12-13 kilometer, på moderne veier, sydvest for Arendal – 16 desember 1797.
Da han giftet seg ble Weidemann betegnet Byfoged, for han hadde fått den stillingen i Risør, og det var der paret slo seg ned. Han var også Commissionaire for «det almindelige Brand-Assurance Compagnie paa Vare og Effecter» i Risør, men frasa[iii] seg denne rollen da han senere ble utnevnt til Ålesund.
Første barn var en gutt, Lars Ditlef, som kom til verden 19 mars 1799. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[iv] ble stadfestet i Søndeled Kirke, 16 kilometer fra Risør sentrum, 29 april samme år. Da var fadrene Mad: Hr. Claus Juells; Casserer Kindt; Mad: Herlofsen; Byfoged Tobiesen; Jomf: Qvist; og Claus H: Kindt.
I forbindelse med denne dåpen ble Ditlefines mann betegnet som Sorenskriver, så han hadde allerede utnevnelsen, som sådan, til Søndre Sunnmøre i lommen – og de må ha reist rimelig kort tid efter dette, for neste barn kom til verden der tidlig på høsten året efter.
Lars Ditlef fikk ikke leve opp: han døde, visstnok[v], bare et halvt år gammel 24 august 1799.
David Christopher ble født høsten 1800 og hjemmedøpt. Dåpen[vi] ble bekreftet i kirken 5 desember 1800. Fadrene var Herrene [NN] Lohmann; Hr: Ole Kildahal; og Stub; samt Frue Lohmann; og Jomfr. Johanne Fiels. David Christopher skulle som voksen bli lege, bosatt i Holmestrand og flere ganger valgt som stortingsrepresentant derifra[vii].
Det året, 1801[viii], finner man Amalias mor og familien som leieboere i hus nummer 58 i Aalesund i Borgund sogn. Foruten henne og mannen, sorenskriveren, finner man David Christopher som er ett år gammel – egentlig er han vel i sitt første år. Og, i tillegg, flere tyende. Der var to contorister – 22 år gamle Niels Astrup; og 20 år gamle Johan Daniel Stub. Stuepiken het Birgitte C. Mossin og var 30 år gammel. En «Indrolleret matros», Johannes Olesen (23) gjorde nytte som «Tjenestedreng». Ditlefine fikk hjelp av en amme, 32 år gamle Agathe Salmonsdatter. I større alminnelighet var det to tjenestepiker – Ragnille Olsdatter (23); og Anne Birthe Olesdatter (19). Og tilslutt, 20 år gamle Johan Einersen Birkevold, «Handelsgesell for ejeren», han «Fører handel for stædets ejer». I alt 11 mennesker i husstanden, og en gjennomsnittsalder på straks over tyve år.
Det er ikke kjent nøyaktig når familien flyttet til Toten, men da de kom dit bosatte de seg på gården Stenberg, nå et museum men holdt i stilen fra omkring 1814.
Denne gården, som dannet rammen om Amalias oppvekst og hele liv, er beskrevet[ix] slik:
«Gården Stenberg har 12 fredete hus fra 17-og 1800-tallet, og de fleste er bygget i laftet tømmer. Anlegget ble i hovedsak bygd opp av Lauritz Weidemann over en periode fra 1802 til 1836 og består av hovedbygning, drengestue, driftsbygning, bryggerhus, stabbur, vedskåle, vognskjul med klokketårn, rullebu, smie og gravkapell. Vognskjul, drengestue, stabbur og skåle står på geledd i rett vinkel på hovedbygningen, og driftsbygningen rett ovenfor bolighuset avslutter tunets stramme oppbygning. Bryggerhus, gravkapell, rullebu og smie er plassert utenfor tunet. De fredete bygningene er omgitt av en park i engelsk, romantisk landskapsstil anlagt i perioden 1801-26. Parken er omgitt av store velbygde steingjerder. Som en del av landskapsparken er det også to lysthus som kalles amtmanninnens og amtmannens lysthus. Parken inneholder også familien Weidemanns gravsted».
Der er mange tegn på Amalias fars embedsførsel de neste årene – ett skifte efter den neste auksjonen, og det var ikke alltid enkelt å holde styr på forretningene: 23 august 1803 finner man ham på en list over uavhentede[x] brev i Trondhjem, der en forsendelse fra Christiansund venter på ham – av en eller annen grunn.
To måneder senere er han i virksomhet som sorenskriver på Toten, i forbindelse med boet[xi] efter den avdøde Vilkaarskonen Ragnhild Hansdatter Bjørnsveen.
I mellomtiden, høsten 1803, nedkom Amalias mor med Frederich Sommerfeldt. Han ble hjemmedøpt[xii], med fire fadre: Provstinde Heuch; Jomfrue Wølner; Faderen; og Provs Borchgrevink. Noe i forbindelse med dettevar anderledes, for efter notisen om hjemmedåpen er det tilføyet: «Ved Kongel. Reskript af 6te Jan. 1804 er bemeldte Sorenskriver Weideman fritaget for at lade denne hans hiemmedøbte Søns Daab confirmere i Kirken».
To år senere var det Ingebor Marias tur. Også hun ble hjemmedøpt[xiii], det skjedde 3 november 1805. Fadrene var Mad: Weideman; Jomfrue Wølner; Hr Ritmester Darre; og Hr Procurator Meidell. I kirkeboken er det gjort en tilføyelse: «Ved Kongel. Reskript af 11te Octbr. er bemeldte Hr. Sorenskriver Weideman fritaget for at lade ovenmeldte sin Datters Hiemmedaab confirmere i Kirken[xiv]».
Og, altså, Nahyda Nathalia: hun fikk sitt første fornavn fra en bok, Der Naturmensch, utgitt av den tyske forfatteren August Heinrich Julius Lafontaine i Halle i 1792, da Nahydas far begynte å nærme seg slutten av studietiden i København.
Ingeborg Andrea Lystgaard så dagens lys tidlig i 1810, men levet ikke opp. Hun er kjent kun gjennom begravelsen[xv] 19 mai det året. Her går det frem at hun, som sine eldre søsken, var hjemmedøpt.
Neste barn ble også en pike, Sophie – hun sies[xvi] å ha kommet til i desember 1811, men hverken dåp eller eventuell begravelse er funnet. En kilde[xvii] forteller at hun døde samme dag som hun kom til verden, men oppgir ikke datoen.
Enda to år senere ble det en gutt da Ole Hanibal August ble født 16 juni 1813. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xviii] ble ikke stadfestet i kirken før det var gått mer enn et år, det skjedde 29 juni 1814, altså efter at Riksforsamlingen på Eidsvold var avsluttet. Som fadre fikk Ole Hanibal Capit. og Vejmester a la Suite, Borchgrevink; Regimentsq. og Auditeur Schmidt; Exam. Jurist Fuldm. ved Totens Sskr. Cont., Jens-Xstian Meinich; Barnets Moder; og Frøken Dorothea Bendicte Sommerf. Sukkestad.
Én kilde[xix] nevner en ellers ukjent sønn, Ferdinand Harald, som skal ha kommet inn i og forlatt livet samme dag i et år som ikke er angitt.
Da Ole Hanibal kom til verden begynte 1814 å nærme seg, og med det året, Kielerfred, notabelmøte, og påfølgende brev til det norske folk om valg av representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Hva familien tenkt om det, eller hvordan de hadde det i årene som ledet opp til disse begivenhetene er ikke kjent: det som er sikkert er at hennes manns økende engasjement i politikken ville gi henne flere og lenger perioder hjemme på Stenberg uten at han var der.
På Toten møttes de stemmeberettigede i Hovedkirken 4 mars 1814. Der utpekte[xx] de, som valgmenn, Laurits Weidemann, Stedets Sorenskriver, og Christian Hilstad, Eier og Bruger af Gudderud, som skulle delta i et møte med alle slike i Christians Amt.
Alle valgmennene møttes på Gjestgivergaarden Hund i Vardal 14 mars, og der valgte[xxi] de tre representanter som skulle reise til Eidsvold måneden efter. De tre var Sognepresten i søndre Ourdal, Hans Jacob Stabel; Sorenskriveren for Toten, Bardal og Biri, Lauritz Weidemann; og Bonden, Proprietair og Dannebrigsmand, Anders Lysgaard av Svenes i Biri.
Norsk Biografisk Leksikon[xxii] sier dette om Nahydas far under Riksforsamlingen:
«Der var han en kompromissløs talsmann for selvstendighetspolitikken, men i grunnlovsarbeidet gikk han sine egne veier. Han var heller demokratisk i sosiale saker, men sterkt konservativ i konstitusjonelle spørsmål. I et grunnlovsutkast han hadde med seg til Eidsvoll, holdt han stort sett på eneveldet med bare noen få garantier mot kongelig despoti. På den annen side var han sterkt nasjonal i striden om innfødsretten; han ville ikke at Stortinget skulle ha rett til å naturalisere utlendinger. Blant bøndene var han regnet som bondevennlig, og han talte for å grunnlovsfeste odelsretten. Sammen med Georg Sverdrup og Diriks ble Weidemann valgt til redaksjonskomité for den vedtatte grunnloven. De gjorde noen rettelser i konservativ retning»
Riksforsamlingen tok slutt 20 mai, da det siste møtet ble holdt – og siden det ikke er mer enn 60-70 kilometer mellom Eidsvold og Stenberg var han nok hjemme samme kvelden, eller neste dag – med mindre han gjorde seg noen ærend underveis.
Men han var altså på plass for sønnen Ole Hanibals dåp, og efter det fikk han noen forholdsvis rimelige uker inntil han ble valgt som representant til det overordentlige Stortinget samme høst[xxiii]. Og karrieren utviklet seg positivt: i 1817 ble han amtmann i Hedemarkens amt og 1821 amtmann i Kristians amt (nåværende Oppland)[xxiv].
Så var det altså Kristine Laura Amalies tur: hun ble antagelig kalt Amalia i det daglige, om man dømmer ut fra senere folketellinger.
Christiana Laura Amalia ble konfirmert[xxv] 19 søndag efter trefoldighet, 5 oktober, 1834. Hun fikk karakteren udmærket godt og er ført opp som den første av de 46 pikene som, sammen med 72 gutter, utgjorde kullet på 118 ungdommer for presten denne høstdagen.
Som sine eldre søster, Ingeborg eller – som hun ble kalt, Bolly – og Nahyda, forble Amalia ugift hele livet, og ble også boende på gården der hun var født og vokst opp. Dermed er det mest gjennom folketellingene man ser glimt av henne i årene som fulgte.
Syv år senere, i 1865[xxvi], finner man Amalia hjemme hos moren på Stenberg. Ved siden av moren, den 91 år gamle «Amtmandinde og Husmoder», samt «Gaardbruger finner man Ingeborg Maria og Nahyda der begge ugifte. Og – for å bryte kvinedominansen på denne gården – den yngre broren Hannibal, som er 52 år gammel og vei-inspektør. De har fem tjenestefolk – fire kvinner og én mann: så hadde Hannibal litt selskap. Tjenestepikene var Marti Tollefsdatter (24) fra Søndre Ousdal i Valdres; Dorte Tollefsdatter (77 -!) fra Vang i Valdres; Maria Hansdatter (23) fra Østre Toten; og Olave Fredriksdatter (22), også fra Østre Toten. Drengen var Jens Henriksen (29) – fra Østre Toten.
Ti år senere, i 1875[xxvii], er moren borte, og gården er gått over til broren Ole Hannibal som beskrives som husfader, gårdbruker og selveier. Storesøster Bolly er nå 70 år gammel, og beskrives som logerende – og en som «spiser ved fam.bord». Det samme er tilfelle med Nahyda (68), mens Amalia (57) «styrer huset for broderen». De har tre tjenestefolk – en mann og to piker – samt en «tilreisende». Denne, siste er 75 år gamle Nicoline Amundsen fra Kragerøe, og hun «lever af egne midler». Gårdsgutten er Jens Henriksen (38) fra Hoff på Østre Toten; kvinnene er budeien Karen Larsdatter, en 55 år gammel dame fra Faaberg i Sakumsdal, samt Deoline Johannesdatter (18) fra Aas på Vestre Toten.
I 1890 døde søsteren Nahyda, hun ble begravet[xxviii] 11 september det året.
Året efter var det igjen folketelling. I 1891[xxix] finner man Amalias storesøster Ingeborg Marie og hun selv på Stenberg – som alltid før. Ingeborg Marie beskrives som «Gaardbrug, Selveier og Kapitalist, pensioneret Eidsvoldsmandsdatter», mens Amalia har en litt bredere stillingsbeskrivelse: «Husgjerningen Gaardsbrug, Selveier, Kapitalist, pensioneret Eidsvoldsmandsdatter». De har fått selskap av en annen «kapitalist», den 63 år gamle Elisabet Jensine Emilie Berg fra Eidsberg i Smaalenene. Disse tre kapitalist-damene har hjelp av tre tjenestepiker: 73 år gamle Mari Arnesdatter fra Nordre Aurdal: hun to seg av «Kreaturstellet»; I huset har de Helline Christiansdatter (41) fra Østre Toten og Syverine Olsdatter fra samme sogn, hun var 25 på denne tiden.
Storesøsteren Fröken Ingeborg Maria Weidemann – Bolly – ble en gammel dame, 88 år. Hun døde 12 august 1893 og ble begravet[xxx] 24 samme måned.
På ett eller annet tidspunkt efter at Bolly døde ble gården solgt ut av familien, og i 1900[xxxi] finner man Amalia som en 82 år gammel «Kapitalist, Pensjonist, Inderst» på Steinberg, som nå eies og drives av Jens Henriksen. Hun hadde det vel rimelig godt, rent økonomisk: hun holder seg med to tjenestepiker – 33 år gamle Elie Anstensdatter Doblau, og 26 år gamle Dorte Jensdatter – begge i «husgjerningen».
Frøken Kristiane Laura Amalia Weidemann, født 1818, gikk bort – som følge av alderdomssvakhet – 7 desember 1901, og ble begravet[xxxii] 17 samme måned.
Det ble rykket inn en dødsannonse i Morgenbladet[xxxiii] 11 desember:
«Vor kjære Tante Frøken Amalie Weidemann døde stille og rolig paa Stenberg, Toten, Lørdag 7de Decebr. nær 84 aar gammel.
Afdødes Broderbørn»