Sara Hammond så dagens lys 6 november 1821. Hun ble døpt[i] i Domkirken Trondhjem 28 desember samme år. Fadrene var «Forældrene selv»; Jomfru Frederikke Collin; og Proprietær Hornemann.
Foreldrene var Fredrikke Horneman og Christian Hersleb Hornemann – de hadde giftet[ii] seg I Garnisons Kirke i København 12 oktober 1810.
Christian Horneman var, på denne tiden, knyttet til 2det Jydske Infanteri-Regiment som «Auditeur» i København der han hadde oppholdt seg siden studiedagene. Han var den 29 år gamle sønnen av Justisråd, grosserer og godseier Henrik Horneman i Trondhjem. Kragerøs Bys Historie – han var byfogd der i noen år – forteller om ham:
«1810-1815. Christian Hersleb Hornemann. Søn af Justitsraad og Eier af Reinskloster Gods Henrik Hornemann og Abel Magrethe Hersleb, er født i Trondhjem 10de December 1781. Han blev Student fra Trondhjems Skole i 1798 og tog juridisk Embedsexamen i 1801. Efter i Krigsaarene at have været Auditør i Danmark, udnævntes han 19de Oktober 1810 til Byfoged og Byskriver samt Veier, Maalero g Vrager i Kragerø, hvilken Stilling han beklædte indtil 24de April 1815, da han, idet ha ikke ønskede at modtage en Plads i Norges nyoprettede Høiesteret, blev udnævnt til Assessor i Trondhjems Stiftsoverret, fra hvilket Embede han erholdt Afsked i 1855. Han repræsenterte Kragerø paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold og senere i en lang Rægge af Aar Trondhjem paa Stortinget. Præses i De Kongli. Norske Vidernskabers Selskab i Trodhjem. R. N. O. Han døde i Trondhjem 22de Juni 180. Gift 12 Oktober 1810 med Fredrikke Hornemann født 29de September 1787, død 28de November 1852».
Frederikke var hans kusine og 23 år gammel, datter av en offiser og bosatt i Trondhjem: hvorfor hun var i København er ikke kjent, men foreldrene hadde oppholdt seg der i byen så kanskje hun oppholdt seg hos venner av dem, eller slektninger.
Henrich Thomas, Frederikkes første barn, kom til verden 2 november 1811. Da han ble døpt[iii] i Kragerø Kirke – den ble revet for gi plass til dagens bygning -23 samme måned var fadrene Mad Rønved; Jfr Ane Cathrine Erboe; Kapt. v. Bouche [?]; Kjøbmand Johannes Johnsen; Procurator Lysøy; og Johan Christian Heuch.
Så fulgte Abel Margrethe, som så dagens lys 23 april 1813. Da hun ble døpt[iv] 12 juni fik hun fadrene Madame Bøckman Barth; Jomfrue Bjørnsen; Stadshauptmand Hendrik Georg Tønder; Toldinspecteur Bukholm; Kjøbmand Paul Bjørnsen; Apotheker Faye; Kjøbmand Abraham Rammene; og N. J: Ludoph.
Snart opprant 1814, og med det, Kielerfred, Notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik til det norske folk om å velge representanter til en forsamling som skulle begynne 10 april, og hvis oppgave var å gi Norge en ny forfatning.
De stemmeberettigede i Kragerø kjøpstad møttes til en «Festlighed» i kirken 8 mars 1814, og valgte da Auditeur Christian Hersleb Horneman, stedets byfogd, som sin representant. Dermed fikk han god tid til å forberede både deltagelsen og selve reisen til Eidsvold, som kan ha tatt et par-tre dager eller i overkant av det. Frederikke måtte nok være alene hjemme fra omkring 5 april, mellom Palmesøndag og Skjærtorsdag.
På selve møtet sluttet Hornemann seg til selvstendighetspartiet, og stemte med Falsen. Han var ikke svært aktiv i forhandlingene – men kan ha hatt en innflytelse i de uformelle deler av møtet. Wergeland[v] karakteriserer ham slik:
«Stille Vand med dyb Grund. Kundskaber paa Bunden, men som tause Fisk»
Ett tema han faktisk snakket om, formelt, var opphevelse av adelskapet, der han stod sammen med Steenstrup, og der tankegangen kanskje var noe Frederikke var med på å forme[vi]:
«Da Rigsforsamlingen allerede har antaget den Grundsætning, «at personelle eller blandede arvelige Forretigheder ikke maae tilstaaes Nogen for Fremtiden,» eftersom den fant dette stridende imod Statens Vel: sa tør jeg haabe, at Pluraliteten ogsaa anseee det ønskeligt, om de nuværende adelige Familiers Forrettigheder engang kunde ophøre, naar Saadant kundet opnaaes uden nogens Fornærmelse.
Det er unegteligt, at Adelskab ei er et med en Stat i Almindelighed uadskillelig forbundet Begreb, eller med andre Ord, at en Stat jo uden Samme meget vel kan bestaae; hvoraf følger, at Adelskab ei kan finde Sted, uden naar Landets positive Love udtrykkelig fastsætte det. Men, ligesom nu Staten har havt Ret til at forunde en vis Stand arvelige Forrettigheder, saa maa ogsaa Staten, naar ved en større Oplysning Skadeligheden heraf indsees, være berettiget til at ophæve denne positive Lov saaledes, at slige Forretigheder ei forplantes paa disse paa Statens Bekostning begunstigede Familiers efter den Tid fødte Descendanter; thi disse betages ikke derved nogen dem, som Statens Borgere i Almindelighed, tilkommende Ret. Den Modsatte Meing vilde iblandt Andet lede til det Resultat, at, naar Samme aldig ophæves, fordi det skulde stride imod de adelige Godseieres ved Lovenes indrømmede Magt, at behandle dres Bønder som deres Slaver eller Eiendom, og at Frederik den 4de handlet urigtig imod Lehnsgrevene i Sjælland, da han ophævede det afskyelige Vornedskab; en Sætning, som dog vel neppe Nogen vil forsvare.
Paa Grund heraf vover jeg allerærbødigst at foreslaae følgende Tillæg til den 37te §: de Adelen hidtil tilstaaede arvelige blandede eller personelle Forrettigheder forplantes ikke paa de nuværende adelige Familiers Descendenter, der efter denne Tid fødes.
Forslagets Antagelse er efter min Overbeviisning af megen Vigtighed; thi Historien lærer os, at Adelen som oftest har en imod det almindelige Vel stridende privat Interesse, den de paa deres uadelige (eller i Adelens Sprog ufrie) Medborgeres Bekostning søge at befordre. Til Exempel anføres Danmark i Christian den 4des of Frederik den 3dies Tid; havde Adelen ei paa alle Maader lagt Hindringer for den Første, til hvilken høi Velstand og Lyksalighed havde da ei denne store Konge kunnet bringe Landet; og var vel ei Adelen i den Sidstes Tid Skyld i, at Staten var nær bleven opløst?
Den berygtede Jydske Ambassade er os endnu i frisk Minde; hvo veed, om det ikke var lykkets a smedde den Danske Bondestand pany i Lenge, ifald ikke Nordmanden Christian Colbiørnsen den Gang havde beklædet den Post han da havde.
Heiret i Eidsvold den 5te Mai 1814.
Hersleb Hornemann».
Hvordan det var eller ikke var på Eidsvold: Familien fikk mannen sin hjem igjen mot slutten av mai elelr i begynnelsen av juni, da møtet var over.
Christian Hornemann var visst ikke blant de som deltok i det overordentlige Storting samme høst. Han ble visstnok tilbudt, av Christian Fredrik, en plass i en ny Høyesterett, men sa klokelig nei.
Dermed gikk Frederikkes – og mannens og barnas – liv tilbake til den ordinære, borgerlige tilværelsen de var vant med i Kragerø. Året efter 1814 nedkom hun med en gutt, Robert Nicolai, som kom til verden 17 mars 1815. Da gutten ble døpt[vii] 4 mai var fadrene Frue Boch; Jomfr: Petrea [NN]Holm; Styrm: Jørgen [NN]; Thomas Møller; Simen [NN]; og S: D. Ibsen.
En drøy uke efter denne dåpen ble det offentliggjort[viii] at Frederikkes mann var utnevnt til annen assessor ved Trondhjems Stifts-Overret – til første-assessor hadde man valgt «Regiments-Qvarteermester og Auditeur ved det Aggerhusiske ridende Jæger-Corps» J. Roll.
Dermed ble familien å flytte fra Kragerø til Trondhjem: en reise på rundt 70 mil, og ikke noe man gjorde for sin fornøyelse i 1815. Eller nå.
Akkurat når de flyttet er ikke kjent, men 26 november fikk Frederikke en sønn, Henrik Carsten, som ble døpt[ix] i Domkirken 10 januar 1817. Fadrene var Frue Elster; Frøken Collin; Jfr Wenfeldt; [NN] Rogert; [NN] Lode [?]; og Proprietær Horneman.
Når gutten fikk navnet Henrik, er det lett å tenke seg at Henrich Thomas – født i 1811 – var død, men det er ikke funnet noen begravelse. Men man kan tenke seg at familien flyttet inn hos Frederikkes svigerfamilie, det var sikkert plass nok i Hornemannsgården, i dagens Konges gate 7 i Trondhjem.
To år senere ble Jacob født 17 juni 1818. Han ble døpt[x] i domkirken 1 september. Fadrene var Frue Hirsch; Madme Witrup; Jfru Støren; Kjøbmand Peter Hansen; Cand. Juris. E. Hornemann; og Hr Ole W. Finne.
Jacob levet ikke opp, men døde knapt et år gammel 20 mai 1819. Han ble begravet[xi] fra Domkirken 25 samme måned.
Knappe fire måneder senere fikk Fredrikke enda en gutt, han ble født 4 september 1819. Da han ble døpt[xii] – det kan ha vært stadfestelse av en hjemmedåp – 11 november samme måned fikk han nav efter sin avdøde bror Jacob. Bare to fadre er notert: Madme M. O Frich og Proprietær Hornemann.
Så fulgte Sara Hammond og, derefter lillesøsteren Frideriche Christiane som kom til verden 5 juli 1825. Da hun ble døpt[xiii] 16 september var fadrene «Forældrene selv»; Hofraad Hans Collin; og Madame Vinstling [?] fød Collin.
Helt til slutt var det også en pike: yngstesøsteren Nicoline Lydia Hanna meldte sin ankomst 6 oktober 1828 og ble hjemmedøpt av Stiftsprovst Kaurin. Dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 12 mai 1829, og da var fadrene Frue Collin; Frøken Adel Hornemann; Assessor Schnitler; Graverer [?] Wongaard [?] Konne; og Thoms Hornemann.
Det lange oppholdet mellom fødsel og dåp for det siste barnet var vel forårsaket av at Saras far var valgt som Stortingsmann fra Trondhjem – som han også ble i 1824, 1827, 1830, 1836–37 og 1839.
Ved siden av dette var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og var preses der 1833–38. Han var medlem og snart formann i representantskapet i Norges Bank fra grunnleggelsen 1816 til 1822, deretter medlem av direksjonen til 1848, og han var direktør i byens sparebank fra opprettelsen 1823. Han satt, også, i mange år i Trondheims formannskap[xv].
Storesøsteren Abel Margrethe ble forlovet med Eiler Hagerup Nannestad fra Østeraat og, fortelles[xvi] det, «Ved en Ulykkeshændelse faldt hun 13 ned i Taarnet paa Østeraat og døde efter 24 Timers Lidelse». Hagerup Nannestad giftet seg, mange år senere, med Abel Margrethes yngre søster Frederikke Christiane.
Frøken Abel Margrethe Horneman døde 14 august 1833 og ble begravet[xvii] fra Ørland Kirke 19 samme måned. Kirkeboken bekrefter at hun var falt ned i tårnet.
Foreldrene rykket inn en dødsannonse i Trondhjems Adresseavis[xviii]:
Men livet gikk naturligvis videre, og Sara Hammond burde blitt konfirmert omkring midten av 1830-årene, men noe slikt er ikke funnet i kirkebøkene: siden hun senere giftet seg er det svært sannsynlig at hun ble konfirmert.
Gjennom de følgende årene er det ikke funnet noen opplysninger som kaster lys over Sara Hammonds liv: man kan bare anta at det dreiet seg mye om huslige sysler, sikkert venninner, antagelig noe selskapelig hjemme hos foreldrene og hos andre – og gjerne litt musikk og litteratur, spesielt poesi.
Da hun var 31 år gammel gifte Sara Hammond seg. Hennes tilkommende var fetteren Thomas Ebbesen Horneman fra Holmestrand, and var et par år eldre enn henne og skulle komme til å overta Reins Kloster. Disse to ble viet[xix] i Domkirken i Trondhjem 5 juli 1852
Når de slo seg ned hvor er ikke kjent, men våren efter bryllupet var de i Rissa, på den andre siden av Trondhjemsfjorden i den kommunen der Reins Kloster ligger: de fikk sitt første barn der.
Men før de kom så langt miste Sara sin mor. Frederikke Horneman døde 28 november 1852. Hun ble begravet[xx] 4 desember. Dødsårsaken ble oppgitt å være alderdom – men hun var bare 65 år gammel.
Uansett, Saras og Thomas’ sønn Fredrik Nicolay så dagens lys 21 mai 1853 og ble døpt[xxi] 21 juli samme år. Fadrene hans var Cand Jur Hendrik Horneman; Lieutenant Xtopher Horneman; Cand Jur Thomas Chr. Holterman; Jfr Margrete Horneman; Jfr Mathilde Horneman; og Frøken Fredrike Horneman.
To år senere fikk de nok en sønn, Christian Hersleb. Han meldte sin ankomst 2 juni 1855: hvor er litt uklart, men han ble hjemmedøpt. Dåpen[xxii] ble stadfestet i Domkirken i Trondhjem 17 september samme år. Da var fadrene Madme Sara Horneman; og Frøken Worsøe [?]; Frøken Elise [NN]; Assessor Hersleb Horneman; Kjøbmand Wilhelm [NN]; of Inspecteur Lars [NN].
Om Sara og mannen holdt til i Trondhjem sommeren 1855, flyttet de ikke tilbake til Rissa: neste gang de kommer til syne holder de til i Stadsbygd, helt syd på Fosen-halvøyen.
Året efter ble det, igjen, en gutt. Ebbe Carsten kom til verden 29 oktober 1856 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i Stadsbygd Kirke 13 april 1857. Denne gangen var fadrene Procurator h. Horneman; [NN] Seehus; Lensmand Meldahl; Fru Agathe Steen; Madame Hanna Horneman; og Jfr Cathinka Krafft.
Sara Hammonds far, Assessor Christian Hersleb Hornemann, døde av alderdom 22 juni 1860. Han ble begravet[xxiv] fra Domkirken 27 samme måned.
Hornemans døde ble fulgt av et arveoppgjør som fordelte mer av farfarens store jordegods[xxv]:
«Sara Hammond fikk i 1860 Kråknes og Stoan. Stoan ble solgt til oppsitterne på 1890-tallet. Som nevnt var Sara gift med sitt søskenbarn Thomas Horneman (sønn av Ebbe Carsten Horneman på Baustad), som hadde arvet Sund efter sin far i 1852. Enda rikere på fast eiendom ble dette paret da det i 1865 overtok det aller meste av Robert Nicolai Hornemans faste eiendommer i Rissa, nemlig Reins kloster, Esvika og Grova. Grova ble solgt etter et par år, mens Reins kloster, Esvika, Kråknes og Sund var eiendommer det var all grunn til å holde på».
Ebbe Carsten døde, visstnok[xxvi], som liten allerede 2 oktober 1860, knappe fire år gammel. Han skal være begravet på Rein 9 oktober – men noen slik begravelse er ikke funnet: men noen har sett den for den er med i Slekt og Datas Gravminnebase.
På denne tiden var Sara gravid, og 30 desember nedkom hun med en pike. Ved dåpen[xxvii] 28 april 1861 fikk hun navn efter gutten de mistet, og ble hetende Ebba Carsten. Ved denne anledningen var fadrene Sorenskriver Fredrik Weydemann; Proprietær Jacob Horneman; Madam Hanna Horneman; og Frøken Fredrikke Horneman.
Neste – og siste – barn var en gutt som ble født 27 januar 1865 og ble hjemme. Også han ble oppkalt og fikk navnet Ebbe Carsten. Ved dåpen[xxviii] 5 mai var fadrene Thomas Horneman; Student Frich; Kjøbmand Nissen; Fru J. Schmidt; og Frøken Fredrikke Horneman.
I slutten av samme år, 1865[xxix], var det folketelling. I den finner man Sara Horneman på Sund i Stadsbygd, der hun bor sammen med mannen, Proprietair Tomas Horneman og barna Ebba (5); og Ebbe Carsten (1). De ar seks tjenestefolk og to inderster. Tjenestefolkene var Haagen Johannesen (27); Anne Knudsdatter (27); Bergitha Christiansdatter (17); Christian Petersen (29); Anne Olsdatter (45); og Paulina Haagensdatter (24) – alle fra Stadsbygd.
Inderstene var Christoffer (Cffr.) Einersen (63), en enkemann som driver «driver Jordarbeide (Grøftegravning); og antagelig har tatt til seg Anna Christine Cffrsdatter, en åtter år gammel fosterdatter. Kan hende den andre indersten, Ellen Johnsdatter – en 40 år gammel ugift kvinne – er denne pikens mor.
De har en skokk tjenestefolk – for mange til å nevne – som er Gaardsdrenger; Kokkepige; Fjøskarl; Gjætergutt; Qvægrøgter; Meierske; og fire meierielever foruten en legdslem.
Folketellingen for 1885 dekker ikke Reins Kloster, men dette året døde yngstesønnen, Ebbe, bare 20 år gammel. Han gikk bort 20 mars 1885 og ble begravet[xxxii] 26 samme måned. Det var antagelig sykdom heller enn ulykke som tok livet av ham, for han hadde legetilsyn.
Foreldrene rykket inn en dødsannonse både i ovedstadspressen og i Trondhjemsavisen med det knappe navnet «Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger»
Sara Hornemann hadde en kunstnerisk åre, og var en kompetent malerinne; da hun var omkring 68 år gammel tok hun seg til å skape dette miniatyrmaleriet[xxxiii] fra et sted som kalles Strømmen:
Seks år senere, i 1891, var det igjen folketelling. Denne gangen er det ikke angitt hvor Sara og familien bodde, annet enn et bruksnummer 142, men det er ikke sett noe tegn til at de har flyttet. Thomas beskrives som «Eier av jord», og gårdsdriften foreståes av sønnen Frederik Nicolay, nå 38 år og ugift, som beskrives som «Landbruk, forpakter». Den 31 år gamle datteren Ebba er også ugift og bor hjemme. Sønnen Christian Hersleb (36) er på besøk, han er litt «Ingenienur, constructør» men hvor er ikke oppgitt. I tillegg har de besøk av Augusta Charlotte Horneman, en 30 år gammel ugift kvinne, som ellers er «lærerinne, for tiden uten beskjæftigelse, egne midler». Samt åtte tjenestefolk og to «logerende» – en meierske og en meierielev, begge beskrives som «tilhørende familien».
Sara ble enke da mannen Thomas døde 16 september 1899. Godsejer Thomas Horneman ble begravet[xxxiv] 22 samme måned. Han ble 80 år gammel. Sara rykket inn dødsannonse[xxxv]:
Ved folketellingen for 1900[xxxvi] er Sara nesten 80 år gammel, og beskrives som «Enkefru (eier Eiendomme)» og bosatt i hovedbygningen på Reinskloster. Sammen med henne bor sønnen Fredrik som efterhvert er blitt 47 og nå har fått somlet seg til å gifte seg. Konen heter Maria og er 33. De har seks barn: Fredrikke (7); Thomas (5); Eiler (4); Sara (3); Ebbe (1); og et udøpt pikebarn født samme år. Fredrik beskrives som «Gaardbruger». Heldigvis er en av de syv tjenestefolkene ansatt som barnepike!
Sara skulle bli en meget gammel dame, og gikk bort da hun var omkring 86 år gammel. Hun døde 2 juli 1907. Enkefru Sara Hammond Horneman ble begravet[xxxvii] 6 juli.
Barna rykket inn dødsannonsen[xxxviii]: