Amalia Cathrina kom til verden 22 desember 1807. Hun ble hjemmedøpt, og fikk dåpen[i] stadfestet i kirken 16 juni 1808. Fadrene var fadrene Hr Prowst Leganger; Doctor Linstrup; Anders Steen; Jacob Pihl; Madame Neuman; Jomfru Pihl; og Jomfru Grüner.
Foreldrene var Magdalene Katrine Pihl og Claus Bendeke: hun var prestedatter fra Rogaland; han sønn av en sorenskriver i Vang. De ble trolovet 21 april 1807, og vielsen[ii], som ikke er datert separat, «… blev holdet i en stue i Præstegaarden formedelst den afbrændte Kirke, og altsaa uden Kongel Bevilgning». Hun var 20 år gammel, han i midten av firti-årene.
De slo seg ned på Kjonerud i Stange, altså nesten i nabolaget til Ridabu slik at Magdalene Cathrine sikkert holdt kontakten med foreldre og søsken. Og der fikk de altså sitt første barn, Amalia Cathrina.
Neste barn fulgte knapt et år efter denne dåpen: Abraham Andreas så dagens lys 13 april 1809. Han ble døpt[iii] 31 mai samme år, og da var fadrene Sorenskriver Juell; Hr Prowst Pihl; Hr Pastor Kiønig; Hr J: Shultz; Obristinde Todderud; Frue Linstrup; Frøken Boreder [?]; og Jomfrue Windelboe.
De neste to årene brakte Amalia Cathrine to lillesøstre. Først Lovise Fridrike, som ble født 15 april 1810. Hun ble døpt[iv] i Ottestad kirke 14 juni samme år og da var fadrene Madame Steen; Jomfruerne Widerbo, Juliane Pihl, og Brøcker; Oberst Lieutenant Falck; Oberst Rasmussen; Hr Haug; og Thomas Pihl.
Antonette Augusta meldte sin ankomst 22 september 1811. Hun ble døpt[v] 22 desember samme år, og denne gangen ble fadrene Provstinde Leganger; Madme Neuman; Jomfrue Broch; Hr Provst Brinch; Andreas Pihl; Hr Procurator Timermann; og Hr Jens Gjestvang.
På denne tiden tikket klokken mot 1814, og da skulle det bli Kielerfred, Norge skulle avståes, Christian Frederik ville redde stumpene, det ble notabelmøte, der han ble overtalt til å søke en politisk vei til tronen, og ikke bygge på arveretten – som faren hadde sagt fra seg og sin efterkommere. Og dermed gikk det ut brev til folket om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april 1814.
I amtene foregikk valgene i to omganger, den første der de stemmeberettigede kom sammen i hvert sogn og utså valgmenn, i annen omgang var det valgmennene som kom sammen og kåret utsendinger.
I Stange møttes man i sognets hovedkirke, og i den skrivelsen som er datert 25 februar innberettes det til Christian Fredrik at man ved flertallsvalg[vi] hadde komme frem til Amtmand Bendeke og Gaardmand Christen Ringnæs som sine menn til amtsmøtet.
Disse to møttes, sammen med sine kolleger fra de andre prestegjeldene på Hedemarken, på Gaarder i Elverum 15 mars. Sammen kom til frem til, igjen ved flertallsvalg[vii], de tre de ønsket å sende til Eidsvold: Amtmand Bendeke; Secretair og Sorenskriver Kiønig; og Lensmand Ole Evenstad.
Avstanden fra Stange til Eidsvold er omkring 7-8 mil, og det skulle man vel kunne tilbakelegge på en dag eller så, med hest og vogn. Dermed var det ikke nødvendig for Bendeke å reise hjemmefra før påskeaften, om han skulle være fremme til gudstjenesten neste dag. Med andre ord, så var Magdalene Cathrine «alene hjemme» fra omkring da.
På Eidsvold var Bendeke moderat aktiv, og moderat med på selvstendighetspartiets side. «Under behandlingen av Grunnlovens stemmerettsbetingelser var det Bendeke som formulerte de prinsippene for stemmeretten som skulle bli gjeldende frem til 1884[viii]». Og selv Wergeland fant ikke noe hos ham å legge merke til, han som ellers hadde et skarpt øye for individets karakter.
Og så tok møtene slutt, den siste samlingen fant sted 20 mai, og så var representantene fri til å reise hjem. Og det gjorde vel Bendeke og, om han ikke gjorde seg noe ærend underveis, var hjemme hos Magdalene siste uken av mai 1814.
Året efter fikk Amalia en lillebror, Christian Frederik – man aner vel en viss politisk sympati hos foreldrene i dette valget av navn. Gutten kom til verden 3 september 1815 og ble hjemmedøpt. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken 11 desember samme år. Fadrene ble, denne gangen, Linstrup; Jomfrue Juliana Pettersen; Jomfrue Karine Pettersen; Hr Ritmester Næser; Hr Pastor Thop; og Hr Pastor Jordan.
Amalias foreldre var fremdeles i Stange i september 1816, da var begge to fadder for Peter, en sønn av Pastor Kiønig som ble døpt[x] 13 september det året.
Dagen efter ble «Amtmand over Hedemarkens Amt, C. Bendeke udnævnt til Assessor i Christiansands Stiftsoverret[xi]» – antagelig kom ikke det som noen overraskelse.
Når familien reiste til Kristiansand er ikke kjent, men datteren Johanne Margrete Linstrup som kom til verden 16 juni 1817, og ble hjemmedøpt av stiftsprosten, fikk dåpen[xii] stadfestet 9 juli 1818, over et år senere. Men at stiftsprosten var involvert viser at de var i nærheten av en domkirke allerede sommeren 1817, så da var de nok på plass i sørlandsbyen. Johanne Margrethe fikk fadrene Mad. Christiane Nyrop; Jfr. Betty Nyrop; Major Just Eeg; Candidat Christopher Nyrop; og “Faderen”.
Vel fremme i Christiansand er det lite som kan fortelles om Amalias liv der – eller morens. Som for kvinner flest den gangen dreiet vel dagene seg mye om barn, familie, kirke, selskapsliv og slikt: det må ha vært rart for henne, som hadde levet sine 30 år og vel så det i landlige omgivelser, om aldri så mye del av eliten der, å komme til en by som Christiansand, med sin urbane kultur, og urbane plager.
Et lite høydepunkt i Amalia Cathrines unge liv var det vel å bli konfirmert[xiii]. Det skjedde i Domkirken i Christiansand 5 oktober 1823. Hun fikk karakteren God og er ført opp som den første av 39 piker: sammen med de 29 guttene var kullet på 68 ungdommer denne høstdagen.
Barna skulle ellers ha skolegang, og når de først var i byen, fikk både Abraham Andreas og Christian Friderich plass på Katedralskolen, den en begynte i første klasse i juli 1820 og den andre i 1825. Mens Abraham Andreas ble dimittert til universitetet i 1828, ble Christian Frederik samme høst meldt ut av skolen, fordi moren nå var blitt enke og skulle flytte fra byen[xiv]. Hvor og om pikene fikk skolegang er ikke kjent, men ganske trolig.
Justitiarius i stiftsamtsretten, Claus Bendeke, en gift mann, døde nemlig 29 mai 1828. Han ble begravet[xv] 2 juni samme år. Claus Bendeke ble 63 år gammel.
Og noen måneder senere besluttet altså Amalias mor seg for å forlate Christiansand. Det finnes ikke noe umiddelbare kilder til hvor hun skulle, men det finnes tegn til at hun satte kursen til Christiania.
Tidlig i januar 1829 dukker det opp en annonse i Christiania Intelligenssedler[xvi], som det er fristende å anta at det var henne som stod bak:
«Af Fru Bendeke kan endnu modtages nogle faa Elever til Information i Broderie med Guld, Cheniller, Perler og Uldgarm tyk Søm,Bobinets-Broderie, Blomster- og Frugtarbeide, Liinsøm og Navning, samt forskjellige Sorter Haararbeide. Tillige informeres i Retskrvning, Tegning, Regning, Historie og Geographie. Prisen for hver Elev er 16 Spd. Aarlig. Det nøiagtigste Tilsyn med Børnene forsikres. Ligeledes gives fra 16de Februar d. A. Timeinformation of Eftermiddagene i Blomsterarbeide og forskjellige Retheder, efter Elevernes eget Forlangende. Om Prisen, der vil blive meget billig, kan nærmere Aftale træffes.
M. C. sal. Bendeke
I Mad. Thurmanns Gaard i Raadstuegaden».
Moren var, med andre ord i en trengt økonomisk situasjon, men forsøkte å gjøre noe med det – men det kan vel ikke ha vært så enkelt for Amalia, heller.
Utpå høsten 1831 giftet Antonette Augusta, den nå tyve år gamle lillesøsteren, seg med Grosserer Christian Wilhelm Røsner[xvii].
I løpet av de neste seks årene flyttet Amalia – antagelig sammen med moren – til Fredrikshald, for det var der hun skulle komme til å gifte seg. Hennes tilkommende var bergenseren Johan Conrad Müller, 11 år eldre enn henne og utdannet teolog med grad – til laud – fra 31 oktober 1836. Da de giftet seg var han sogneprest til Tranøe på Senja, men ble i det kallet bare omkring to år[xviii], og efter det ble han prest i «Throndenæs og Sand» fra 1839[xix].
Amalia og Johan Conrad hadde forloverne Johan Georg Müller og Claus Bendeke. Paret ble viet[xx] i Fredrikshald 23 april 1837.
Så flyttet da Amalia Cathrina til Senja – landeveien er det over 1700 kilometer, så en del av strekning brukte det vel sjøtransport. Likevel, det må ha tatt et par-tre uker eller mer, avhengig av hvor mange pauser de tok underveis.
Ingenting er kjent om Amalias liv i Tranøe, men efter at de flyttet til Trondenes fikk hun parets to barn. Men det var der hun bodde da mannen fikk utnevnelsen til sitt neste kall i august 1839. Morgenbladet[xxi] forteller, under «Befordringer og Afganger» om beslutninger i statsrådet av 9 august dette året:
«Sognepræst til Tranø Præstegjeld under Senjens Provsti i Finmarkens Amt, Johan Conrad Müller, til Sognepræst til Trondenæs Præstegjeld under samme Provsti, med Forpligtelse til, overeenstemmende med Resolutionerne af 2den Juni 1824 og 30te Marts 1836, at være Bestyrer og Lærer ved det paa Trondenæs Præstegaard anlagte Skolelærerseminarium;»
Det første av disse var Claus Christian Johan. Han ble født 23 mai 1841. Da han ble døpt[xxii] i Trondenes Kirke 18 juli samme år var fadrene R. Christensen; A. Quale; J. Normann; Frøken Bendeke; og Jomfr. B & A Christensen.
To år senere ble det på nytt en gutt. Han kom til verden 21 april 1843 og ble døpt[xxiii] 9 juli. Da fikk han det forbløffende navnet Magdalenus Conrad – Amalia ville vel minnes sin mor som døde 56 år gammel i Frederikshald, 14 juni 1843. Hun ble begravet[xxiv] 17 samme måned. Som fadre fikk han Fru Alsing; Jfru Maren Normann; H. H. Alsing; N. Normann; og Lensmand R. Walberg.
Morens dødsfall ble annonsert i avisen[xxv]:
«Dødsfald.
Paa Søstres og egne Vegne opfylde vi med inderlig Vemod en tung Pligt, idet vi underrette Famile og Venner om, at vor elskede ømme Moder Amtmandinde M. C. Bendeke født Pihl, 56 Aar gammel efter mange Aars Sygelighed og de sidste 17 Ugers smertelige Sygeleie, den 14de dennes paa vor alvise Guds Bud omskiftede Tiden med Evigheden. Tungest begrædes hendes Død af hendes 6 Børn og af hendes 80aarige Moder, som i de sidste Aar har boet i hendes Huus og nydt hendes barnlig kjærlige Omgang og Pleie; men mange Andre ville vist i hende begræde Tabet af en øm og trofast Veninde.
Christiania, den 20de Juni 1843.
Abr. Bendeke. Fr. Bendeke».
Efter dette ser man, igjen, lite til Amalia – man må vel tro at hun levet som prestekoner flest fokuserte på barna, hjemmet, mannen og, kanskje, haven og dyrene. Hun hadde sikkert en rolle i kontakten med kvinnene og pikene i menigheten, og – kan man håper – litt plass for litteratur, musikk og annen kultur.
I 1850 fikk Johan Conrad sin siste forfremmelse, denne gangen til prost i prestegjeldet der han allerede virket. Christiania-Posten[xxvi] meddelte i oktober det året:
«Befordinger m.m.
I Statsraad den 8de dennes er Sognepræst til Throndenæs Præstegjeld Johan Conrad Müller meddeelt Bestalling som valgt Provst i Senjens Provsti, Tromsø Stift».
Rytmen i livet var nok preget av årstider og vær, men også av kirkeårets inndeling og høytidsdager, og sikkert noe privat selskapelighet: studenten ved lærerseminaret var vel også en kilde til sosialt samkvem.
Likevel, i slutten av 1850-årene ble familien rammet av en tragedie: eldstesønnen Claus Christian Johan døde, visstnok[xxvii], 1 juli 1859. Begravelsen er ikke funnet.
Noen få år senere tok Johan Conrad avskjed, det ble fortalt i Dagbladet[xxviii] Sankthansaften 1863:
« – Under s. D. ere Efternævnte ifølge Ansøgninger meddelte Afsked i Naade, nemlig: Sognepræst til Throndenæs Præstegjeld og Provst i Throndenæs Provsti i Tromsø Stift Johan Conrad Müller med aarlig Pension 500 Spd.;»
Med det forlot nok Amalia Cathrina og Johan Conrad Trondenes, og slik det ser ut, efter hvert tok seg til Christiania.