Lovise Fridrike ble født 15 april 1810. Hun ble døpt[i] i Ottestad kirke 14 juni samme år og da var fadrene Madame Steen; Jomfruerne Widerbo, Juliane Pihl, og Brøcker; Oberst Lieutenant Falck; Oberst Rasmussen; Hr Haug; og Thomas Pihl.
Foreldrene var Magdalene Katrine Pihl og Claus Bendeke: hun var prestedatter fra Rogaland; han sønn av en sorenskriver i Vang. De ble trolovet 21 april 1807, og vielsen[ii], som ikke er datert separat, «… blev holdet i en stue i Præstegaarden formedelst den afbrændte Kirke, og altsaa uden Kongel Bevilgning». Hun var 20 år gammel, han i midten av firti-årene.
De slo seg ned på Kjonerud i Stange, altså nesten i nabolaget til Ridabu slik at Magdalene Cathrine sikkert holdt kontakten med foreldre og søsken.
Første barn var Amalia Cathrina som kom til verden 22 desember 1807. Hun ble hjemmedøpt, og fikk dåpen[iii] stadfestet i kirken 16 juni 1808. Fadrene var fadrene Hr Prowst Leganger; Doctor Linstrup; Anders Steen; Jacob Pihl; Madame Neuman; Jomfru Pihl; og Jomfru Grüner.
Neste barn fulgte knapt et år efter denne dåpen: Abraham Andreas så dagens lys 13 april 1809. Han ble døpt[iv] 31 mai samme år, og da var fadrene Sorenskriver Juell; Hr Prowst Pihl; Hr Pastor Kiønig; Hr J: Shultz; Obristinde Todderud; Frue Linstrup; Frøken Boreder [?]; og Jomfrue Windelboe.
Så fulgte Lovise Fridrike og efter henne Antonette Augusta som meldte sin ankomst 22 september 1811. Hun ble døpt[v] 22 desember samme år, og denne gangen ble fadrene Provstinde Leganger; Madme Neuman; Jomfrue Broch; Hr Provst Brinch; Andreas Pihl; Hr Procurator Timermann; og Hr Jens Gjestvang.
På denne tiden tikket klokken mot 1814, og da skulle det bli Kielerfred, Norge skulle avståes, Christian Frederik ville redde stumpene, det ble notabelmøte, der han ble overtalt til å søke en politisk vei til tronen, og ikke bygge på arveretten – som faren hadde sagt fra seg og sin efterkommere. Og dermed gikk det ut brev til folket om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april 1814.
I amtene foregikk valgene i to omganger, den første der de stemmeberettigede kom sammen i hvert sogn og utså valgmenn, i annen omgang var det valgmennene som kom sammen og kåret utsendinger.
I Stange møttes man i sognets hovedkirke, og i den skrivelsen som er datert 25 februar innberettes det til Christian Fredrik at man ved flertallsvalg[vi] hadde komme frem til Amtmand Bendeke og Gaardmand Christen Ringnæs som sine menn til amtsmøtet.
Disse to møttes, sammen med sine kolleger fra de andre prestegjeldene på Hedemarken, på Gaarder i Elverum 15 mars. Sammen kom til frem til, igjen ved flertallsvalg[vii], de tre de ønsket å sende til Eidsvold: Amtmand Bendeke; Secretair og Sorenskriver Kiønig; og Lensmand Ole Evenstad.
Avstanden fra Stange til Eidsvold er omkring 7-8 mil, og det skulle man vel kunne tilbakelegge på en dag eller så, med hest og vogn. Dermed var det ikke nødvendig for Bendeke å reise hjemmefra før påskeaften, om han skulle være fremme til gudstjenesten neste dag. Med andre ord, så var Magdalene Cathrine «alene hjemme» fra omkring da.
På Eidsvold var Bendeke moderat aktiv, og moderat med på selvstendighetspartiets side. «Under behandlingen av Grunnlovens stemmerettsbetingelser var det Bendeke som formulerte de prinsippene for stemmeretten som skulle bli gjeldende frem til 1884[viii]». Og selv Wergeland fant ikke noe hos ham å legge merke til, han som ellers hadde et skarpt øye for individets karakter.
Og så tok møtene slutt, den siste samlingen fant sted 20 mai, og så var representantene fri til å reise hjem. Og det gjorde vel Bendeke og, om han ikke gjorde seg noe ærend underveis, var hjemme hos familien siste uken av mai 1814.
Året efter fikk Lovise en lillebror, Christian Frederik – man aner vel en viss politisk sympati hos foreldrene i dette valget av navn. Gutten kom til verden 3 september 1815 og ble hjemmedøpt. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken 11 desember samme år. Fadrene ble, denne gangen, Linstrup; Jomfrue Juliana Pettersen; Jomfrue Karine Pettersen; Hr Ritmester Næser; Hr Pastor Thop; og Hr Pastor Jordan.
Lovises foreldre var fremdeles i Stange i september 1816, da var begge to fadder for Peter, en sønn av Pastor Kiønig som ble døpt[x] 13 september det året.
Dagen efter ble «Amtmand over Hedemarkens Amt, C. Bendeke udnævnt til Assessor i Christiansands Stiftsoverret[xi]» – antagelig kom ikke det som noen overraskelse.
Når familien reiste til Kristiansand er ikke kjent, men datteren Johanne Margrete Linstrup som kom til verden 16 juni 1817, og ble hjemmedøpt av stiftsprosten, fikk dåpen[xii] stadfestet 9 juli 1818, over et år senere. Men at stiftsprosten var involvert viser at de var i nærheten av en domkirke allerede sommeren 1817, så da var de nok på plass i sørlandsbyen. Johanne Margrethe fikk fadrene Mad. Christiane Nyrop; Jfr. Betty Nyrop; Major Just Eeg; Candidat Christopher Nyrop; og “Faderen”.
Vel fremme i Christiansand er det lite som kan fortelles om Lovises liv der – eller morens og søsknenes. Som for kvinner flest den gangen dreiet vel dagene seg mye om barn, familie, kirke, selskapsliv og slikt: det må ha vært rart for henne, som hadde levet sine 30 år og vel så det i landlige omgivelser, om aldri så mye del av eliten der, å komme til en by som Christiansand, med sin urbane kultur, og urbane plager.
Lovise Frederikke ble konfirmert[xiii] – av residerende kapellan Schelven i Domkirken i Christiansand – da hun var 16 ½ år gammel, 1 oktober 1826 og er ført opp som den første av pikene i dette kullet, som bestod av tre gutter og to piker: en av guttene var hennes eldre bror, Abraham Andreas, den andre piken var lillesøsteren Antoinette Augusta.
Barna skulle ellers ha skolegang, og når de først var i byen, fikk både Abraham Andreas og Christian Friderich plass på Katedralskolen, den en begynte i første klasse i juli 1820 og den andre i 1825. Mens Abraham Andreas ble dimittert til universitetet i 1828, ble Christian Frederik samme høst meldt ut av skolen, fordi moren nå var blitt enke og skulle flytte fra byen[xiv]. Hvor og om pikene fikk skolegang er ikke kjent, men ganske trolig.
Justitiarius i stiftsamtsretten, Claus Bendeke, en gift mann, døde nemlig 29 mai 1828. Han ble begravet[xv] 2 juni samme år. Claus Bendeke ble 63 år gammel.
Og noen måneder senere besluttet altså Lovises mor seg for å forlate Christiansand. Det finnes ikke noe umiddelbare kilder til hvor hun skulle, men det finnes tegn til at hun satte kursen til Christiania.
Tidlig i januar 1829 dukker det opp en annonse i Christiania Intelligenssedler[xvi], som det er fristende å anta at det var henne som stod bak:
«Af Fru Bendeke kan endnu modtages nogle faa Elever til Information i Broderie med Guld, Cheniller, Perler og Uldgarm tyk Søm,Bobinets-Broderie, Blomster- og Frugtarbeide, Liinsøm og Navning, samt forskjellige Sorter Haararbeide. Tillige informeres i Retskrvning, Tegning, Regning, Historie og Geographie. Prisen for hver Elev er 16 Spd. Aarlig. Det nøiagtigste Tilsyn med Børnene forsikres. Ligeledes gives fra 16de Februar d. A. Timeinformation of Eftermiddagene i Blomsterarbeide og forskjellige Retheder, efter Elevernes eget Forlangende. Om Prisen, der vil blive meget billig, kan nærmere Aftale træffes.
M. C. sal. Bendeke
I Mad. Thurmanns Gaard i Raadstuegaden».
Moren var, med andre ord i en trengt økonomisk situasjon, og forsøkte å gjøre noe med det – men det kan vel ikke ha vært så enkelt for lovise, heller.
Utpå høsten 1831 giftet Antonette Augusta, den nå tyve år gamle lillesøsteren, seg med Grosserer Christian Wilhelm Røsner[xvii].
Selv ventet Lovise en god del lenger før hun trådte inn i ektestanden. Det skjedde da hun var omkring 32 år gammel. Mannen i hennes liv ble den fire år eldre Lars Otto Grundt fra Eidsberg. Han var sønn av fogden i Rakkestad og ble selv procurator i Smaalenene, og hadde praktiserte noen år efter eksamen i 1834[xviii]. I oktober 1841 ble han, forteller Den norske Rigstidende[xix], utnevnt til «Sagfører ved Undrerretterne i Bratsberg Amt samt i Østerrisøer og Østre Nedeæs Sorenskriverie af Nedeæs og Raabygdelaugets Amt, med Forpligtelse til tage Bopæl i eller ved Kragerøe».
Ungkarl, Procurator Lars Otto Grundt, født i Edsberg og sønn av Foged L. O. Grundt, bosatt i Kragerøe, og Frøken Lovise Frederikke Bendeke som var født i Stange som datter av Amtmand, Justitiarius Bendeke og som på denne tiden oppholdt seg på prestegården i Drangedal, giftet seg på forsommeren i 1842. Som forlovere hadde de Pastor Berg og Skipper M. Stray fra Kragerøe. Man er lettet over å se at Grundt har innbetalt det han skulle til enkekassen, fire dager før vielsen[xx] 24 mai 1842.
Lovise Fredrikkes opphold i Kragerø ble ikke langt: allerede 12 mai 1843 meldte Christiania Aftenblad[xxi] at Lars Otto Grundt var utnevnt til «Procurator ved Underretterne i Smaalenenes Amt med Forpligtelse til at tage Bopæl i eller ved Moss».
Dermed flyttet ekteparet og bosatte seg i «Storgaden væstre Side 36 c» i Moss, med sønnen Lars Otto og to tjenestepiker Gunild Marie Nielsdatter (30) og Andrine Engelbretsen (18) [xxii].
De må ha ankommet Moss fra Kragerø – gjetningvis sjøveien, for med god vind kunne man kanskje klare det på en dags reise, mens landeveien til Horten – på moderne veier – nok ville tatt lengre tid og være mindre behagelig – for første barn kom til verden på det nye stedet.
Lars Otto Roll ble født 15 april 1843 og døpt i Moss Kirke – den brant i 1858 – 22 august samme år. Da fik han fadrene Enkefrue Helene D., sal Grundts; Frøken Johanne M. Bendeke; Frøk. Juell; Kjøbmand Bassøe; og [NN] H. Gram.
Allerede året efter nedkom Lovise med datteren Claudia Magdalene Dorothea. Hun så dagens lys 30 november 1844 og ble hjemmedøpt av Frøken Bendeke. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken 6 august 1845, og denne gangen var fadrene Madam Bassøe; Frøken Emilie Wulfsberg; Jfr Frederikke Holst; Pastor A. A. Bendeke; og Cand. juris Hageman.
Tredje – og siste – barn var også en pike, som kom til verden 21 juni 1846. Da hun ble døpt[xxiv] 29 juli samme år var fadrene Madame Holm; Frue Jasine Dunker; Jfr Lena Holst; [NN]; og Fuldm. H. Grundt.
På denne tiden, eller ikke så lenge efter, ble Lars Otto syk, og søkte legehjelp. Detaljene kjennes ikke, men det ser ut til at han døde på en psykiatrisk institusjon i Nord-Tyskland, slik dødsannonsen[xxv] i Morgenbladet er formulert:
«Dødsfald
Med dyb Vemod bekjedtgjöres herved for fraværende Familie og Bekjendte, at min inderlig elskede Mand, Prokurator Lars Otto Grundt, efter 3 Fjerdingaars Ophold i Helbredelsesasylet paa Hornheim ved Kiel, stille hensov der den 25de Januar sidstleden, 44 Aar gammel, efterladende mig me 3 smaa Börn, der endnu ikke ere istand til at indse, hvor stort og smerteligt Tab de og jeg have lidt.
Moss, den 11te Februar 1850.
Louise Grundt,
födt Bendeke».
Lars Otto Grundt ble antagelig begraveet der i Kiel, for det er ikke funnet noen passende begravelse Moss.
Louise kom antagelig, dermed, i en vanskelig økonomisk situasjon: ikke bar stanset inntekten, men hun hadde kanskje embedsbolig, som hun måtte flytte fra. Det er kanskje derfor man finner henne i Christiania følgende høst, ifølge Morgenbladet[xxvi]:
«Undertegnede, boende i Bygmester Malthes Gaard Theatergaden, ønsker at modtage 2de Pigebørn eller Skoledrenge i Huset.
Louise Grundt
født Bendeke»
Hvordan det gikk med Louise i årene som fulgte er det ikke mye lys over.
I 1852 opprettet en G. Kjølstad et ortopedisk institutt i Christiania, og i 1856 flyttet dette til Bygmester Malthes 3-Etages gård i teatergaten – om Louise fremdeles bodde der er ikke kjent. I den forbindelse var det visst kommet frem en del kritikk og mistanker mot G. Kjølstad, og det forsøkte han å overvinne ved å rekruttere kvinnelige «elever» og å danne en «Forening» av damer som i 1856 omfattet 26 ugifte kvinner og enker; Louise er med på denne listen[xxvii].
I 1865, ved folketellingen, finner man Lovise Frederikke grundt som leieboer hos Madam Maren Moe i Universitetsgaten, gård nummer 3, en dame fra Nord-Norge som «udleier Værelser til Logerende». Ingen av barna er sammen med henne.
Ved samme folketelling[xxviii] finner man yngstedatteren, «Emilie Josine» som lærerinne på Eidsberg, altså der hennes far vokste opp, og bosatt hos «Cand.jur. Gaardbruger og Selveier» Morten Dahl på gården Høiefjerdingen.
Men, sommeren 1866 var hun på besøk hos moren – og kanskje sammen med søsteren som var kommet fra Holmestrand[xxix], der hun arbeidet som telegrafistinne og ved folketellingen hadde oppholdt seg i Ruseløkkveien – da hun tydeligvis ble syk: det kan ha vært noe med hjertet, men det er ikke tydet.
Emilie Jasine døde da hun var litt over 20 år gammel. Frøken Jasine Emilie Margrethe Grundt gikk bort 30 juni og ble begravet[xxx] fra Trefoldighets Kirke 3 juli.
Dødsannonsen – og takken til de deltagende – kom i Morgenbladet[xxxi] 6 juli 1866:
«BEKJENDTGJØRELSER
Dødsfald.
At min inderlig elskede Datter Jasine Emilie Margrethe Grundt, blev mig berøvet ved en pludselig Død Lørdag den 30te Juni, 20 aar gammel, meddeles fraværende Slægt og Venner.
Christiania, den 4de Juli 1866.
Louise Grundt
født Bendeke.
For den venlige Deltagelse, der er vist ved hendes Begravelse, aflægges min og Mines hjertelige Tak.
Louise Grundt».
Året efter gikk Lovise Fredrikke Grundt, født Bendeke, bort 57 år gammel. Hun døde 26 juli 1867 og ble begravet[xxxii] fra Trefoldighets Kirke 29 samme måned. Dødsårsaken var slag.
Dagen efter stod dødsannonsen i Morgenbladet[xxxiii]:
«At vor kjære Moder, Enkefru Louise Grundt, født Bendeke, afgik ved Døden den 26de dennes, meddeles Slægt og Venner.
For al udvist Deltagelse aflægges vor hjerteligste Tak.
Christiania, den 30te Juli 1867.
Den Afdødes Børn».
Menneskene glemmes fort. I Morgenbladet[xxxiv] 13 juli 1887 står det en annonse:
«FAMILIEGRAVSTEDER
paa
Vor Frelsers Gravlund.
Herved vaarsles Fæsterne af følgende Gravsteder paa Vor Frelsers Gravlund , eler forsaavidt Fæsterne maatte være Døde, da deres Slægtning, om inden 3 – tre – Maaneder fra Dato at fornye Gravstederne, der ellers som hjemfaldne ville blive bortfæstet de til Andre».
Enkefru Louise Grundt, født Bendeke, er nevnt som en av disse. Og det er det siste man ser til henne.