Antonette Augusta meldte sin ankomst 22 september 1811. Hun ble døpt[i] 22 desember samme år, og denne gangen ble fadrene Provstinde Leganger; Madme Neuman; Jomfrue Broch; Hr Provst Brinch; Andreas Pihl; Hr Procurator Timermann; og Hr Jens Gjestvang.
Foreldrene var Magdalene Katrine Pihl og Claus Bendeke: hun var prestedatter fra Rogaland; han sønn av en sorenskriver i Vang. De ble trolovet 21 april 1807, og vielsen[ii], som ikke er datert separat, «… blev holdet i en stue i Præstegaarden formedelst den afbrændte Kirke, og altsaa uden Kongel Bevilgning». Hun var 20 år gammel, han i midten av firti-årene.
De slo seg ned på Kjonerud i Stange, altså nesten i nabolaget til Ridabu slik at Magdalene Cathrine sikkert holdt kontakten med foreldre og søsken.
Første barn var Amalia Cathrina som kom til verden 22 desember 1807. Hun ble hjemmedøpt, og fikk dåpen[iii] stadfestet i kirken 16 juni 1808. Fadrene var fadrene Hr Prowst Leganger; Doctor Linstrup; Anders Steen; Jacob Pihl; Madame Neuman; Jomfru Pihl; og Jomfru Grüner.
Neste barn fulgte knapt et år efter denne dåpen: Abraham Andreas så dagens lys 13 april 1809. Han ble døpt[iv] 31 mai samme år, og da var fadrene Sorenskriver Juell; Hr Prowst Pihl; Hr Pastor Kiønig; Hr J: Shultz; Obristinde Todderud; Frue Linstrup; Frøken Boreder [?]; og Jomfrue Windelboe.
Så fulgte Lovise Fridrike som ble født 15 april 1810. Hun ble døpt[v] i Ottestad kirke 14 juni samme år og da var fadrene Madame Steen; Jomfruerne Widerbo, Juliane Pihl, og Brøcker; Oberst Lieutenant Falck; Oberst Rasmussen; Hr Haug; og Thomas Pihl.
Året efter kom altså Antonette Augusta til verden. På denne tiden tikket klokken mot 1814, og da skulle det bli Kielerfred, Norge skulle avståes, Christian Frederik ville redde stumpene, det ble notabelmøte, der han ble overtalt til å søke en politisk vei til tronen, og ikke bygge på arveretten – som faren hadde sagt fra seg og sin efterkommere. Og dermed gikk det ut brev til folket om å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april 1814.
I amtene foregikk valgene i to omganger, den første der de stemmeberettigede kom sammen i hvert sogn og utså valgmenn, i annen omgang var det valgmennene som kom sammen og kåret utsendinger.
I Stange møttes man i sognets hovedkirke, og i den skrivelsen som er datert 25 februar innberettes det til Christian Fredrik at man ved flertallsvalg[vi] hadde komme frem til Amtmand Bendeke og Gaardmand Christen Ringnæs som sine menn til amtsmøtet.
Disse to møttes, sammen med sine kolleger fra de andre prestegjeldene på Hedemarken, på Gaarder i Elverum 15 mars. Sammen kom til frem til, igjen ved flertallsvalg[vii], de tre de ønsket å sende til Eidsvold: Amtmand Bendeke; Secretair og Sorenskriver Kiønig; og Lensmand Ole Evenstad.
Avstanden fra Stange til Eidsvold er omkring 7-8 mil, og det skulle man vel kunne tilbakelegge på en dag eller så, med hest og vogn. Dermed var det ikke nødvendig for Bendeke å reise hjemmefra før påskeaften, om han skulle være fremme til gudstjenesten neste dag. Med andre ord, så var Magdalene Cathrine «alene hjemme» fra omkring da.
På Eidsvold var Bendeke moderat aktiv, og moderat med på selvstendighetspartiets side. «Under behandlingen av Grunnlovens stemmerettsbetingelser var det Bendeke som formulerte de prinsippene for stemmeretten som skulle bli gjeldende frem til 1884[viii]». Og selv Wergeland fant ikke noe hos ham å legge merke til, han som ellers hadde et skarpt øye for individets karakter.
Og så tok møtene slutt, den siste samlingen fant sted 20 mai, og så var representantene fri til å reise hjem. Og det gjorde vel Bendeke og, om han ikke gjorde seg noe ærend underveis, var hjemme hos familien siste uken av mai 1814.
Året efter fikk Antonette en lillebror, Christian Frederik – man aner vel en viss politisk sympati hos foreldrene i dette valget av navn. Gutten kom til verden 3 september 1815 og ble hjemmedøpt. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken 11 desember samme år. Fadrene ble, denne gangen, Linstrup; Jomfrue Juliana Pettersen; Jomfrue Karine Pettersen; Hr Ritmester Næser; Hr Pastor Thop; og Hr Pastor Jordan.
Lovises foreldre var fremdeles i Stange i september 1816, da var begge to fadder for Peter, en sønn av Pastor Kiønig som ble døpt[x] 13 september det året.
Dagen efter ble «Amtmand over Hedemarkens Amt, C. Bendeke udnævnt til Assessor i Christiansands Stiftsoverret[xi]» – antagelig kom ikke det som noen overraskelse.
Når familien reiste til Kristiansand er ikke kjent, men datteren Johanne Margrete Linstrup som kom til verden 16 juni 1817, og ble hjemmedøpt av stiftsprosten, fikk dåpen[xii] stadfestet 9 juli 1818, over et år senere. Men at stiftsprosten var involvert viser at de var i nærheten av en domkirke allerede sommeren 1817, så da var de nok på plass i sørlandsbyen. Johanne Margrethe fikk fadrene Mad. Christiane Nyrop; Jfr. Betty Nyrop; Major Just Eeg; Candidat Christopher Nyrop; og “Faderen”.
Vel fremme i Christiansand er det lite som kan fortelles om Augusta Antonettes liv der – eller morens og søsknenes. Som for kvinner flest den gangen dreiet vel dagene seg mye om barn, familie, kirke, selskapsliv og slikt: det må ha vært rart for moren, som hadde levet sine 30 år og vel så det i landlige omgivelser, om aldri så mye del av eliten der, å komme til en by som Christiansand, med sin urbane kultur, og urbane plager.
Antoinette Augusta ble konfirmert[xiii] – av residerende kapellan Schelven i Domkirken i Christiansand – da hun var 16 ½ år gammel, 1 oktober 1826 og er ført opp som den andre av pikene i dette kullet, som bestod av tre gutter og to piker: en av guttene var hennes eldre bror, Abraham Andreas, den andre piken var storesøsteren Lovise Frederikke.
Barna skulle ellers ha skolegang, og når de først var i byen, fikk både Abraham Andreas og Christian Friderich plass på Katedralskolen, den en begynte i første klasse i juli 1820 og den andre i 1825. Mens Abraham Andreas ble dimittert til universitetet i 1828, ble Christian Frederik samme høst meldt ut av skolen, fordi moren nå var blitt enke og skulle flytte fra byen[xiv]. Hvor og om pikene fikk skolegang er ikke kjent, men ganske trolig.
Justitiarius i stiftsamtsretten, Claus Bendeke, en gift mann, døde nemlig 29 mai 1828. Han ble begravet[xv] 2 juni samme år. Claus Bendeke ble 63 år gammel.
Og noen måneder senere besluttet altså Antonettes mor seg for å forlate Christiansand. Det finnes ikke noe umiddelbare kilder til hvor hun skulle, men det finnes tegn til at hun satte kursen til Christiania.
Tidlig i januar 1829 dukker det opp en annonse i Christiania Intelligenssedler[xvi], som det er fristende å anta at det var henne som stod bak:
«Af Fru Bendeke kan endnu modtages nogle faa Elever til Information i Broderie med Guld, Cheniller, Perler og Uldgarm tyk Søm,Bobinets-Broderie, Blomster- og Frugtarbeide, Liinsøm og Navning, samt forskjellige Sorter Haararbeide. Tillige informeres i Retskrvning, Tegning, Regning, Historie og Geographie. Prisen for hver Elev er 16 Spd. Aarlig. Det nøiagtigste Tilsyn med Børnene forsikres. Ligeledes gives fra 16de Februar d. A. Timeinformation of Eftermiddagene i Blomsterarbeide og forskjellige Retheder, efter Elevernes eget Forlangende. Om Prisen, der vil blive meget billig, kan nærmere Aftale træffes.
M. C. sal. Bendeke
I Mad. Thurmanns Gaard i Raadstuegaden».
Moren var, med andre ord, i en trengt økonomisk situasjon, og forsøkte å gjøre noe med det – men det kan vel ikke ha vært så enkelt for barna, heller.
Likevel: utpå høsten 1831 giftet Antonette Augusta seg, nå tyve år gammel, seg med Grosserer Christian Wilhelm Røsner[xvii]. Han skal[xviii] ha vært en tysktalende innvandrer fra Windau i Kurland – i dagens Latvia. Vielsen[xix] fant sted i Vor Frelsers Kirke i Christiania 30 september 1831.
Hvor klokt dét valget av ektefelle kan diskuteres: man aner vel at både den unge damen og hennes mor kanskje er blitt blendet av en forholdsvis ung, litt eksotisk og verdensvant, forretningsmann med høy stjerne i den tidens jappe-verden. En bok[xx] utgitt i forbindelse med Christiania Sparebanks 100-års jubileum forteller om ham:
«I Christiania var det bare en eneste stor fallit, men den fremkaldte ogsaa heftig bølgegang, som endog slog op mot Stockholms slot. Det var Christian Wilhelm Røsner som indstillet sine betalinger like efter onkelen Ernst Rohdes død. Hvor han skrev seg fra, vet man ikke, men antagelig var han en tysk probenreuter som det fleste andre opkomlinger. Meltzer fortæller ialfald 3dje juni 1828: «Hos Røsners var meget elengant omtrent som hans oncle consul Rohde, som kalder ham «min Schwestersohn», under hvilket navn han ogsaa gik iblandt sine bekjendte. Han havde især smukke heste. Senere gift med en datter af amtmand Beneke, men maatte fallere. Dereeter kom han flere aar efter hinanden som reisende comis for flere hus. Her kjøbte han den unge Hambros engelske hest, som han vilde sende til England, mend man sagde, at den døde underveis».
Det var nu, Carl Johan selv blev rammet direkte av krisen. Røsner hadde nemlig efterfulgt Rohde som kongens privatbankier og han hadde bl. a. høsten 1831 solgt en Christianiagaard som tilhørte kongen for kongens egen regning, men i eget navn. Carl ohan forlangte derfor at faa hele summen betalt, hvad Røsner var enig i, men skifteretten avviste hans paastand, kongen tapte saken 1834 for høiesteret og fikk kun utlæg som regningskreditor.
Det er visstnok om Røsner eller kanske det var Rohde, der fortælles følgende historie, som bedre end noget andet viser Carl Johans vekslende sind, snart brusende som «et oprørt hav med storm, torden og lynild» snart duvende kælent og silkeblødt sim Middelhavet i magsveir.
Eller som Jacob Aal uttrykte det: «Han er i samtale den besynderligste blanding af den ubændigste hæftighed og den venligste blidhed og den sidste er prædominerende». Den fallerte bankier kom altsaa til Carl Johan for at gjøre rede for at det var gaat galt og blev mottatt av kongen med de voldsomste bebreidelser og det gik saa vidt at kongen tilslut næsten kastet ham ut, saa han føk som en kanonkule gjennem døren ut i adjutantens forværelse. Men Carl Johan angret sig straks, og lot nu sin naades sol straale over den arme synder. Næste dag lot han bankieren tilkalde, lot som intet var hændt, talte om ganske andre ting, utfoldet hele sin besnærende kongelige charme og overrakte ham til afsked en snustobaksdaase. Da bankieren straalende glad igjen traadte ut i forværelset, var det en av adjutantene som sa til ham: « Naa, saa herren har faat daasen idag, for snuset fik han vist igaar».
Antonette og Christian Wilhelm skulle visst[xxi] ikke få flere enn ett barn, og det var en gutt som kom til verden efter at de hadde vært gift i åtte år. Claus Christian Rodes dåp er ikke funnet, og det sies[xxii] av andre at paret ikke hadde noen barn, så det er ikke umulig at barnet ble født, gikk bort før han var døpt i kirken, og derefter begravet.
Efter dette er det ikke funnet spor efter Antonette før hun blir enke. Christian Wilhelm Røsner døde 3 november 1846 og ble begravet[xxiii] fra Domkirken 10 samme måned. Han var kun 46 år gammel og bosatt i Benthins gård i Tomtegaden på Vaterland, som ble innlemmet i byen i 1839.
Igjen forsvinner Antonette inn i skyggene, og neste gang man får et glimt av henne er i folketellingen for 1865[xxiv]. På den tiden er hun 44 år gammel, og bosatt i Universitetsgaten, gård nummer 5, som leieboer. Det er ikke funnet noen forklaring på den, men det er oppgitt at hun på tellingstidspunktet oppholdt seg i Düsseldorf.
Men, hun kom hjem igjen. Men hun ble ikke mer en femti år gammel. Hun døde 27 august 1871 og ble begravet[xxv] fra Trefoldighets Kirke, på Frelserens Gravlund, 5 september samme år. Dødsårsaken var slag.