Helle Karine 3 mars 1802. Barnet ble hjemmedøpt og fikk dåpen[i] bekreftet i Våle kirke 24 april samme år. Som fadre fikk hun Madame Anne Karine Høibye; Jomf: Anne Catrine Skielderup; Jomf: Methe Jørgine Teilman; Herr Capitaine og Told Inspecteur Heyerdahl; Herr Sorenskriver Johan Collet; [NN] Ole Karre [?]; Herr Procurator Ole Thorn; og Jacob Nysom.
Foreldrene var Elisabeth Sophie Neumann – opprinnelig fra Larvik – og presten Hans Hein Nysom; akkurat når de hadde giftet seg er ikke bevart, men boken «Familien Neumann» oppgir[ii], uten kilde, at de to ble viet i Eiker 12 august 1799, men vielsen er ikke funnet i kirkeboken.
Disse to fikk sine første barn – tvillingene Jens og Magdalene Cathrine – i slutten av juni 1800.
Begge døde nokså snart: Jens efter bare seks timer, Magdalene efter 48. Begge ble hjemmedøpt av faren. De ble begravet[iii] i Eiker 28 juni 1800.
Det året var Hans Nysom blitt utnevnt til kapellan i Våle, men ikke ennå tiltrådt.
Med løfte om kapellaniet var Hans Nysom sikret en selvstendig inntekt: det var vel det som gjorde det mulig for ham å inngå ekteskap, selv om han ikke fikk den formelle utnevnelsen før 21 mars 1800[iv].
Drøyt et halvt år efter at de mistet tvillingene var Elisabeth Sophie og mannen etablert i Våle. Ved folketellingen i 1801[v] finner man dem på gården Sanden. De har ennå ikke noen barn – og det er naturligvis ikke overraskende. Elisa – det er slik hun er skrevet inn – hadde de nok rimelig godt, rent materielt: hun hadde fem tjenestefolk til å hjelpe seg. De var 48 år gamle Bodil Sophia Tyrholm; Ole Jensen (21); Claus Jensen (11); Johanne Maria Pedersdatter (27); og Anne Mari Christiansdotter (19).
Der, i Våle kom altså Helle Karine til verden.
Farens utnevnelse til sogneprest i Botne – det vil si Holmestrand – må ha kommet nokså snart efter, for neste barn er født der.
Magdalene Catrine så dagens lys 22 mars 1803. Hun ble hjemmedøpt av sin far og «Til Bekræftelse i Daaben[vi] fremstillet» i Holmestrand Kirke 16 mai samme år. Da var fadrene Madame Anniken Neuman; Jomfru Trine Møller; Jomfru Boel Bakker; Herr Alsing; Herr Neumann; Hr Udbye; Hr W. Thurmann; Hr Nelle; og Hr Blom.
Et års tid sener ble det enda en pike, Anne Cathrine Dorothea. Hun ble født 18 april 1804 og hjemmedøpt fire dager senere. Dåpen[vii] ble stadfestet i kirken 21 juni samme år, og da var fadrene Madame Nielsen; Jomfru Agata Christensen; Jomfru Marte Kirstine Bihl; Hr Justits Raad Blom; Hr Christen [NN]; Hr Capitain Gregers Gad; Hr Peter [NN]; og Hr Ole Backer.
Neste gang ble det også en pike da Maren Elisabeth Sophie så dagens lys 14 mai 1806, to år efter storesøsteren. Som sine eldre søsken ble hun hjemmedøpt. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken 21 juli. og for Maren var fadrene Madame Neuman fra Hassel Jern-Werk; Frøken Høyum fra Hassel Jern-Werk; Jomfru Talette Backer; Herr Hans Backer Senior; Hans Backer Junior; Herr Capitain Heierdal; Hr Frans Holst; Hr Hans Holst; og Hr Capitain Gad.
Av de fire siste barna var to gutter og to piker. først ute var Jens Jacob som ble født 7 november 1807 og hjemmedøpt. Denne dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 5 januar 1808. Jens Jacobs fadre ble Frue Hejerdahl; Jfr Marthe Christensen; Jfr Møller; Jfr Elliger; Procurator Reich; Hr Jens Gram Nysom fra Drammen; Hr Christen Bacher; Hr Gregers Gad; Hr Jens J: Holst; Hr Johannes Møller; og Hr Adolphe Francois Jean de Clozier[x] fra Christiania.
Hans meldte sin ankomst 17 mai 1809 og hjemmedøpt. Dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 29 juni samme år. Fadrene var Madame Alsing; Frøken Blom; Hr Capitain Hejerdahl; Hr Krigs Raad Nelle; Hr Kiøbmand Poulsen; Hr Borlje fra Drammen; Hr Deinbolt; og Hr Uldrich Neumann.
Så fikk Elisa en pike igjen, to år efter Hans. Jørgine Fransiska kom til verden 3 mars og ble hjemmedøpt. Dåpen[xii] hennes ble bekreftet i kirken 17 juni 1811. Fadrene var Madme Jørgine Nysom; Jmfr Fridr. Møller; Hr Niels Udbye fra Drammen; Hr Poulsen; Krigs Raad Nelle; Major Hejerdahl; Hr Hans Backer Junior; Gregers Gad; og Hr Lorentz Friderichsen.
Jørgine Fransiska skulle ikke få leve opp. Hun døde knapt et år gammel og ble begravet[xiii] – under navnet Georgine Fransiska – 25 februar 1812.
Og, til slutt i denne lange rekken av barn, Anette Petrea. Hun ble født 9 desember 1812 og hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 23 februar 1813. For Anette Petrea valgte foreldene som fadre Madm Petter Neumanns; Frøken Blom; Jfr Mejer; Hr Major Hejerdahl; Krigs Raad Nelle; Hr Casserer Neuman; Hr N: Udbye; Hr Poulsen; Hr Tax; Hr Pastor Tejlman; og Hr Morten Stranger.
Mindre enn et år efter denne dåpen var det underskrevet en fredstraktat i Kiel, Norge var avstått, og en stabil og forutsigelig verden – Danmark-Norge – opphørte å finnes til. Christian Frederik besluttet å søke den norske trone for seg selv, en del av rikets ledende menn overtalte ham, på et møte på Eidsvold i februar, om å søke en politisk vei til det målet heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et brev til folket, der det ble bedt om at det måtte utsees representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
I Holmestrand møttes «Borgere og Almuesmænd» fra byen og fra Botne i kirken 25 februar, og da valgte[xv] de som utsending fra byen Pastor Hans Hein Nysom, og ga ham alle fullmakter han trengte i den forbindelse.
Møtet skulle begynne med en gudstjeneste i kirken i Eidvold påskedagen. Fra Holmestrand til Eidsvold er det rundt 15 mil på moderne veier – en strekning Hans Nysom sikkert kunne tilbakelegge i løpet av omkring et par-tre dager, slik at han ikke har måttet reise hjemmefra før 7 april eller så, og altså reiste skjærtorsdag eller langfredag og lot familie igjen i Holmestrand.
Under forhandlingene på Eidsvold kom ikke Hans Nysom til å spille noen fremtredende rolle, men viste sin uavhengighet ved å støtte Falsen heller enn sin egen velgjører, Wedel, i det sentrale spørsmålet om selvstendighet eller union[xvi]. Wergeland har ikke funnet grunn til å gi ham noen karakteristikk.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise – hjem eller hvor de måtte ønske. Med mindre Hans Nysom gjorde seg noen ærend underveis, så fikk vel Helle Karine moren og søsknene ham hjem godt før utløpet av måneden, en fin tid i denne delen av landet.
Efter riksforsamlingen var Elias mann ferdig med politikken og viet seg til sin gjerning som prest. Det var særlig undervisning og fattigvesen han interesserte seg for, ved siden av det rent kirkelige[xvii]:
Å klare den vanskelige balansen mellom byprest og bygdeprest ble en utfordring for Nysom, som særlig interesserte seg for skolestellet på landet. November 1807 hadde han ferdig en ny og detaljert plan til “en hensigtsmæssigere og forbedret Indretning til Skole- og Fattigvæsenet i Bothne og Hillestads Sogner”. Her gikk han inn for å dele elevene i to klasser, én for dem som måtte stave og ikke kunne lese rent i en bok, og én for de øvrige. Han ønsket også å avholde en årlig eksamen i kirken for andre klasses elever. Planen ble midlertidig approbert av stiftsamtmannen, og ved en visitas noen år senere fant prosten skolevesenet i bygda i den beste orden.
Også fattigvesenet fant Nysom modent for reform, og i en egen plan tok han opp de usle forholdene i Holmestrands forsteder, “de saakalte Klever”. Her bodde jordløse som arbeidet i byen, men som hørte inn under landdistriktet når de ble arbeidsuføre. Nysom foreslo derfor at bøndene i Botne og borgerne i Holmestrand sammen skulle dele på utgiftene til fattigforsørgelsen i Kleivene. Også dette ble godkjent av stiftet».
Økonomisk hadde familien det jevnt godt: da sølvskatten[xviii] skulle betales i 1816 ble han ilignet et bidrag på 20 spesiedaler: et uttrykk for økonomisk trygghet, men ikke rikdom. En mulig slektning av moren, og en som var fadder for søsken av henne – Toldkasserer Neuman – betalte[xix] 100 spesiedaler.
Helle Carine Nysom ble konfirmert[xx] i Holmestrand Kirke 3 søndag efter påske – 27 april[xxi] – 1817. Litt uvanlig er det å notere at hun er ført opp som nummer åtte, ikke nummer én, av de 18 pikene; medregnet de 13 guttene var kullet på 31 ungdommer denne vårsøndagen.
De neste årene ser man ikke noe til Helle Karine før hun gifter seg. Hennes tilkommende var kapellanen Bent Wettergreen. Som forlovere hadde de Sogneprest H. H. Nysom og Grosserer Neumann. Paret ble viet[xxii] i Botne Kirke 2 januar 1828.
Helle Karine fikk ikke barn, og derfor er det vanskelig å følge hennes ferd gjennom livet direkte: man må tenke seg at hun delte opplevelser med mannen og andre.
Bent Wettergreens liv og karriere er kort oppsummert i bygdeboken[xxiii] for Solum:
«Han var født i 1804 og vokste opp i et religiøst hjem hos sine foreldre, kjøpmann Jacob Wettergreen o. h. Else, f. Bøyson. Hans embetskarriere er denne: Personellkapellan i Bothe 1827-29, sogneprest i Nissedal 1829-34, i Lårdal 1834-43, og så, i godt og vel tretti år sogneprest i Solum til han søkte avskjed i 1874, da han også i 26 år hadde vært prost i Nedre Telemark, for så i de siste ni år av sitt liv å nyte sitt otium i Gjerpen, der han døde i 1883. Som så mange av sine kallsbrødre ble han g. m. datter til sin første overordnede, sogneprest Hans Hein Nysom. Has første hustru var Hella Karine som døde 1861. Åreet etter ble ha g. m. hennes søster Dorothea Nysom. Begge ekteskaper var barnløse, men i årenes løp tok W. til seg flere barn».
Tre år senere døde Helles far. Sogneprest til Bothne, Hans Hein Nysom, døde 29 januar 1831, 64 år gammel. Han ble begravet[xxiv] fra Botne Kirke 14 februar: han skulle senere bli sogneprest til Solum i Telemark.
Allerede 19 desember 1837 ble Helle Karines mann prost, det ble offentligjort i Den Norske Rigstidende[xxv] 28 desember:
«Sognepræst til Laurdals Præstegjeld i Christiansands Stift Bent Wettergreen meddelt Bestalling som valgt Provst i øvre Tellemarkens vestfjeldske Provsti»
Sensommeren 1844 var Helles mor på prestegården i Solum – om hun bodde der eller bare besøkte er ikke kjent – da hun døde, 72 år gammel, om kvelden 8 august. Hun ble begravet[xxvi] fra Solum kirke 15 samme måned.
Helle og Bent sørget for en dødsannonse i Morgenbladet[xxvii]:
«Dødsfald.
At vor kjære Moder og Svigermoder, Præsteenken Elisabeth Sophie Nysom, født Neumann, igaar Aftes hensov i Herren, 72 Aar gammel, tilkjendegives sørgeligst fraværende Slægt og Venner.
Solum Præstegaard, den 9de August 1844.
Helle Karine Wettergreen Bent Wettergreen
født Nysom».
Solum var nær Skien og Porsgrunn, og var vel et sted der mange krysset underveis fra ett sted i landet til et annet. Én følge av dette var «fantefølger», omreisende – kanskje bostedsløse, kanskje arbeidssøkende, alltid sett på med tvil. Helle Karine må ha opplevet noe av dette, eftersom man kan lese en skrivelse fra mannens side i 1856 i bygdeboken[xxviii], og som også kaster et lys over tiden:
«I 1856 innberetter prost Wettergreen til Kirkedep.:
«Marja Lena Keisa Aaman eller Meldahl. Denne i flere henseender mærkelige Qvinde, listig og forslagen har dessværre ført et uchristeligt Levnet, hengiven til Vellyst og Drukkenskab, har hun neppe nogensinde været gift, men har havt Børn med forskjellige Personer: Andreas Raas og Meldahl og Jahn Barlin. Hun er første Gang seet i Solum 1825, da hun blev paagreben i et Fantefølge, hensad i Solum Arrest 1 a 2 Aar, blev tildømt og udstod Tugthusstraff og har senere i større og mindre Følge vandret om. I de sidste Aar har hun for det meste kun vandret om i Solum og Gjerpen Præstegjelde med sin nedennævnte Datter, for hvem hun, som sin øvrige talrige Slægt, viser megen omhu baade i timelig henseende, og med Hensyn til deres Oplæren i Christendom, saa hun i det Stykke kan være til Exempel for mange andre …… Hun opgiver at være født i svensk Finland, hvor man paa hendes Opfordring har skrevet efter hendes Attest, men aldrig kommet paa Spor efter hendes rette Fødested …… Hun kan læse og er ikke blottet for Religionskundskab. Sluttelig skal jeg tilføie at denne Qvinde har givet Løfte om at slaae sig til Roe naar hun fik et eget Huus at være i …… taget som et Forsøg under Forsørgelse af Solum Fattigvæsen og boer nu i et lidet Huus i Nærheden af Præstegaarden ……» Ording har tatt dette med i sin «Beskrivelse over Solum Præstegjæld» og tilføyer for egen regning: «Eilert Sundt besøgte hende oftere. Da han engang havde spist Middag paa Præstegaarden, og man bød ham Kaffe, svarede Sundt: «Nei, Tak, den faar jeg hos Marja». Han lod sig ogsaa Kaffen smage godt i Marjas Hytte, opppe i et helt Mylder af Fanter, med hvem han udvexlede meget gemyttelige Samtaler».
For øvrig gikk antagelig livet videre i daglige rytmer for Helle Karine – hus, dyr, have, fosterbarn, menighet og alt det andre som fylte en prestekones dagligliv.
Hun hadde antagelig hatt sin mor boende hos seg, og også søstrene Anne Cathrine Dorthea – Thea – og Magdalene Catrine, skal man dømme ut fra folketellingen i 1865[xxix].
Da var Helle Karina borte. Hun døde 10 mai 1861 og ble begravet[xxx] 16 samme måned. Hun ble 59 år gammel.