225 Magdalene Catrine Nysom

Magdalene Catrine så dagens lys 22 mars 1803. Hun ble hjemmedøpt av sin far og «Til Bekræftelse i Daaben[i] fremstillet» i Holmestrand Kirke 16 mai samme år. Da var fadrene Madame Anniken Neuman; Jomfru Trine Møller; Jomfru Boel Bakker; Herr Alsing; Herr Neumann; Hr Udbye; Hr W. Thurmann; Hr Nelle; og Hr Blom.

Foreldrene var Elisabeth Sophie Neumann – opprinnelig fra Larvik – og presten Hans Hein Nysom; akkurat når de hadde giftet seg er ikke bevart, men boken «Familien Neumann» oppgir[ii], uten kilde, at de to ble viet i Eiker 12 august 1799, men vielsen er ikke funnet i kirkeboken.

Disse to fikk sine første barn – tvillingene Jens og Magdalene Cathrine – i slutten av juni 1800.

Begge døde nokså snart: Jens efter bare seks timer, Magdalene efter 48. Begge ble hjemmedøpt av faren. De ble begravet[iii] i Eiker 28 juni 1800.

Det året var Hans Nysom blitt utnevnt til kapellan i Våle, men ikke ennå tiltrådt.

Med løfte om kapellaniet var Hans Nysom sikret en selvstendig inntekt: det var vel det som gjorde det mulig for ham å inngå ekteskap, selv om han ikke fikk den formelle utnevnelsen før 21 mars 1800[iv].

Drøyt et halvt år efter at de mistet tvillingene var Elisabeth Sophie og mannen etablert i Våle. Ved folketellingen i 1801[v] finner man dem på gården Sanden. De har ennå ikke noen barn – og det er naturligvis ikke overraskende. Elisa – det er slik hun er skrevet inn – hadde de nok rimelig godt, rent materielt: hun hadde fem tjenestefolk til å hjelpe seg. De var 48 år gamle Bodil Sophia Tyrholm; Ole Jensen (21); Claus Jensen (11); Johanne Maria Pedersdatter (27); og  Anne Mari Christiansdotter (19).

Der, i Våle, kom Helle Karine til verden 3 mars 1802. Barnet ble hjemmedøpt og fikk dåpen[vi] bekreftet i Våle kirke 24 april samme år. Som fadre fikk hun Madame Anne Karine Høibye; Jomf: Anne Catrine Skielderup; Jomf: Methe Jørgine Teilman; Herr Capitaine og Told Inspecteur Heyerdahl; Herr Sorenskriver Johan Collet; [NN] Ole Karre [?]; Herr Procurator Ole Thorn; og Jacob Nysom.

Så flyttet altså familien til Bothne der der Magdalene meldte sin ankomst.

Et års tid sener ble det enda en pike, Anne Cathrine Dorothea. Hun ble født 18 april 1804 og hjemmedøpt fire dager senere. Dåpen[vii] ble stadfestet i kirken 21 juni samme år, og da var fadrene Madame Nielsen; Jomfru Agata Christensen; Jomfru Marte Kirstine Bihl; Hr Justits Raad Blom; Hr Christen [NN]; Hr Capitain Gregers Gad; Hr Peter [NN]; og Hr Ole Backer.

Neste gang ble det også en pike da Maren Elisabeth Sophie så dagens lys 14 mai 1806, to år efter storesøsteren. Som sine eldre søsken ble hun hjemmedøpt. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken 21 juli. og for Maren var fadrene Madame Neuman fra Hassel Jern-Werk; Frøken Høyum fra Hassel Jern-Werk; Jomfru Talette Backer; Herr Hans Backer Senior; Hans Backer Junior; Herr Capitain Heierdal; Hr Frans Holst; Hr Hans Holst; og Hr Capitain Gad.

Av de fire siste barna var to gutter og to piker. først ute var Jens Jacob som ble født 7 november 1807 og hjemmedøpt. Denne dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 5 januar 1808. Jens Jacobs fadre ble Frue Hejerdahl; Jfr Marthe Christensen; Jfr Møller; Jfr Elliger; Procurator Reich; Hr Jens Gram Nysom fra Drammen; Hr Christen Bacher; Hr Gregers Gad; Hr Jens J: Holst; Hr Johannes Møller; og Hr Adolphe Francois Jean de Clozier[x] fra Christiania.

Hans meldte sin ankomst 17 mai 1809 og hjemmedøpt. Dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 29 juni samme år. Fadrene var Madame Alsing; Frøken Blom; Hr Capitain Hejerdahl; Hr Krigs Raad Nelle; Hr Kiøbmand Poulsen; Hr Borlje fra Drammen; Hr Deinbolt; og Hr Uldrich Neumann.

Så fikk Elisa en pike igjen, to år efter Hans. Jørgine Fransiska kom til verden 3 mars og ble hjemmedøpt. Dåpen[xii] hennes ble bekreftet i kirken 17 juni 1811. Fadrene var Madme Jørgine Nysom; Jmfr Fridr. Møller; Hr Niels Udbye fra Drammen; Hr Poulsen; Krigs Raad Nelle; Major Hejerdahl; Hr Hans Backer Junior; Gregers Gad; og Hr Lorentz Friderichsen.

Jørgine Fransiska skulle ikke få leve opp. Hun døde knapt et år gammel og ble begravet[xiii] – under navnet Georgine Fransiska – 25 februar 1812.

Og, til slutt i denne lange rekken av barn, Anette Petrea. Hun ble født 9 desember 1812 og hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 23 februar 1813. For Anette Petrea valgte foreldene som fadre Madm Petter Neumanns; Frøken Blom; Jfr Mejer; Hr Major Hejerdahl; Krigs Raad Nelle; Hr Casserer Neuman; Hr N: Udbye; Hr Poulsen; Hr Tax; Hr Pastor Tejlman; og Hr Morten Stranger.

Mindre enn et år efter denne dåpen var det underskrevet en fredstraktat i Kiel, Norge var avstått, og en stabil og forutsigelig verden – Danmark-Norge – opphørte å finnes til. Christian Frederik besluttet å søke den norske trone for seg selv, en del av rikets ledende menn overtalte ham, på et møte på Eidsvold i februar, om å søke en politisk vei til det målet heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et brev til folket, der det ble bedt om at det måtte utsees representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.

I Holmestrand møttes «Borgere og Almuesmænd» fra byen og fra Botne i kirken 25 februar, og da valgte[xv] de som utsending fra byen Pastor Hans Hein Nysom, og ga ham alle fullmakter han trengte i den forbindelse.

Møtet skulle begynne med en gudstjeneste i kirken i Eidsvold påskedagen. Fra Holmestrand til Eidsvold er det rundt 15 mil på moderne veier – en strekning Hans Nysom sikkert kunne tilbakelegge i løpet av omkring et par-tre dager, slik at han ikke har måttet reise hjemmefra før 7 april eller så, og altså reiste skjærtorsdag eller langfredag og lot familie igjen i Holmestrand.

Under forhandlingene på Eidsvold kom ikke Hans Nysom til å spille noen fremtredende rolle, men viste sin uavhengighet ved å støtte Falsen heller enn sin egen velgjører, Wedel, i det sentrale spørsmålet om selvstendighet eller union[xvi]. Wergeland har ikke funnet grunn til å gi ham noen karakteristikk.

Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise – hjem eller hvor de måtte ønske. Med mindre Hans Nysom gjorde seg noen ærend underveis, så fikk vel Helle Karine moren og søsknene ham hjem godt før utløpet av måneden, en fin tid i denne delen av landet.

Efter riksforsamlingen var Elias mann ferdig med politikken og viet seg til sin gjerning som prest. Det var særlig undervisning og fattigvesen han interesserte seg for, ved siden av det rent kirkelige[xvii]:

«Å klare den vanskelige balansen mellom byprest og bygdeprest ble en utfordring for Nysom, som særlig interesserte seg for skolestellet på landet. November 1807 hadde han ferdig en ny og detaljert plan til “en hensigtsmæssigere og forbedret Indretning til Skole- og Fattigvæsenet i Bothne og Hillestads Sogner”. Her gikk han inn for å dele elevene i to klasser, én for dem som måtte stave og ikke kunne lese rent i en bok, og én for de øvrige. Han ønsket også å avholde en årlig eksamen i kirken for andre klasses elever. Planen ble midlertidig approbert av stiftsamtmannen, og ved en visitas noen år senere fant prosten skolevesenet i bygda i den beste orden.

Også fattigvesenet fant Nysom modent for reform, og i en egen plan tok han opp de usle forholdene i Holmestrands forsteder, “de saakalte Klever”. Her bodde jordløse som arbeidet i byen, men som hørte inn under landdistriktet når de ble arbeidsuføre. Nysom foreslo derfor at bøndene i Botne og borgerne i Holmestrand sammen skulle dele på utgiftene til fattigforsørgelsen i Kleivene. Også dette ble godkjent av stiftet».

Økonomisk hadde familien det jevnt godt: da sølvskatten[xviii] skulle betales i 1816 ble han ilignet et bidrag på 20 spesiedaler: et uttrykk for økonomisk trygghet, men ikke rikdom. En mulig slektning av moren, og en som var fadder for søsken av henne – Toldkasserer Neuman – betalte[xix] 100 spesiedaler.

Magdalene Cathrine ble konfirmert[xx] i Holmestrand Kirke samme dag som sin eldre søster, Helle Carine, 3 søndag efter påske – 27 april[xxi] – 1817. Hun er ført opp som nummer 9 – efter søsteren som var nummer åtte – av de 18 pikene; medregnet de 13 guttene var kullet på 31 ungdommer denne vårsøndagen.

Med det forsvinner Magdalene av syne i mange år: som ugift kvinne, uten barn, satte hun få spor efter seg i de kildene som er tilgengelige. Det kan ikke vises direkte, men alt taler for at hun – sammen med moren og søsteren Anne Cathrine Dorthea hadde flyttet til Helle Carine og mannen: når er ikke kjent, men gjerne noe efter Hans Nysoms død 29 januar 1831, 64 år gammel. Han ble begravet[xxii] fra Botne Kirke 14 februar.

Det første glimtet man får av Magdalene er i forbindelse med folketellingen for 1865[xxiii], der hun bor hos svogeren Bent Wettergreen, prost i Øvre Telemark og gift med søsteren Thea – Anne Cathrine Dorthea – som han hadde giftet seg med efter at hans første kone, søsteren Helle Carine, døde i 1861. De bor alle sammen på Solum Præstegaard, 150 meters spasertur fra Solum Kirke. Ved siden av Magdalene Nysum finner man at paret har tre fosterdøtre. En er 22 år gamle Else Aslaksen fra Laurdal, som sikkert har bodd hos Wettergreen i gange mange år, for hun er opprinnelig fra Laurdal.  Gunnild Brynjulfsdatter er 9 og fra Solum, mens Inger Olsdatter, 14, kommer fra Holden. Dessuten var der en fostersønn, 18-åringen Axel Hein, som var fra Laurdal. Ikke å undres at der var seks tjenestefolk!

Året efter ble Magdalene Cathrine Nysom – sammen med søsteren Annette Petrea – innvilget[xxiv] pensjon av Stortinget som datter av en Eidsvoldsmann.

I løpet av de neste årene tak Bent Wettergreen avskjed, fikk pensjon og flyttet til Borg vestre i Gjerpen. Og Magdalene flyttet med: man finner henne igjen i 1875[xxv]-tellingen. Der er, naturligvis, også søsteren som er gift med Wettergreen. Ved siden av disse er de Andrea Elisabeth Bakke, en niese av ham, og to fosterdøtre: Gunhild Maria Brynjulfsen (18) og Hella R. Wittergreen (12), begge fra Solum. Og, til slutt, to tjenestepiker og en dreng – Anne Kirstine Kristensdatter (26) fra Solum; Anne Holvig Jonsdatter (17) fra Gjerpen; og Ole Johannesen (23) fra Lundeherred.

Pensjonert Prost Bent Wettergreen døde, 79 år gammel, på Borge 18 februar 1883. Han ble begravet[xxvi] 24 samme måned.

Magdalena Nysom, prests datter, knappe 84 år gammel, døde i Gjerpen 6 desember 1886 og ble begravet[xxvii] der 11 samme måned.

Søsteren Thea rykket inn dødsannonsen i Nedenæs Amtstidende, en Risør-avis, lørdag 11 desember:

        «Min kjære Søster Magdalene Nysom døde i Eftermiddag henved 84 Aar gammel.

Borge pr. Porsgrund 6te Decbr. 1886.

Paa Sødskendes og egne Vegne

Thea Wettergreen

født Nysom

       Dødsfaldet meddeles kun paa denne Maade».


[i] SAKO, Botne kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3 /1, 1792-1844, s. 58-59
[ii] Neumann, H. H., Familien Neumann, Kristiania:Aschehoug, 1903, p 33, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907059
[iii] SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s. 293-294
[iv] Bastian Svendsen / Norsk Slektshistorisk Forening, Prestearkivet, mikrofilm 1-2. p 324/342, http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_2/index.html
[v] Folketelling 1801 for 0716P Våle prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058289001301
[vi] SAKO, Våle kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1773-1808, s. 160-161
[vii] SAKO, Botne kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3 /1, 1792-1844, s. 66-67
[viii] SAKO, Botne kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3 /1, 1792-1844, s. 74-75
[ix] SAKO, Botne kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3 /1, 1792-1844, s. 82-83
[x] Han nevnes i forbindele med den lærde skole i Roskilde: «Nogle Aar senere kom der ogsaa en fransk Emigrant som Timelærer: Chevalier de Clochier [de Clozier]. Han var udmærket i sit Sprog og skrev den dejligste Haand, forresten en Nar, gift med en rig norsk Enke, hvis Penge han ødte». https://archive.org/stream/memoirerogbreve10clauuoft/memoirerogbreve10clauuoft_djvu.txt
[xi] SAKO, Botne kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3 /1, 1792-1844, s. 92-93
[xii] SAKO, Botne kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3 /1, 1792-1844, s. 104-105
[xiii] SAKO, Botne kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3 /1, 1792-1844, s. 110-111
[xiv] SAKO, Botne kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3 /1, 1792-1844, s. 118-119
[xv] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 18, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xviii] Sølvskatten 1816, nr. 23: Jarlsberg og Larvik amt, Jarlsberg fogderi, 1816-1824, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000202832
[xix] Sølvskatten 1816, nr. 22: Jarlsberg og Larvik amt, Tønsberg og Holmestrand by, 1816, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000222861
[xx] SAKO, Holmestrand kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1848, s. 480-481
[xxii] SAKO, Botne kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1814-1836, s. 236-237
[xxiii] Folketelling 1865 for 0818P Solum prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038136000003
[xxv] Folketelling 1875 for 0812P Gjerpen prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052165003723
[xxvi] SAKO, Gjerpen kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1872-1885, s. 296
[xxvii] SAKO, Gjerpen kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1886-1895, s. 231