239 Else Maria Olsdatter Apeness

Else Maria kom til verden utpå året 1800 og ble døpt[i] 12 november det året. For henne ble fadrene Karen Frisch; Elen Braarød; Jens Wold; Jens Brekke; og Christopher Gullie.

Foreldrene var Ellen Maria Hansdatter Breche og  Ole Rasmussen Apeness, de giftet seg visstnok[ii] i 1794, i Sem: tidspunktet gir mening, for samme år var brudgommen, Ole Rasmussen Apeness, blitt utnevnt til lensmann i Borre. Vielsen er ikke funnet. Hun var datter av en løytnant, av bondeslekt, og hadde vært militær i 10 år – som soldat og som underoffiserer, og hadde deltatt i felttoget i Bohuslän i 1788. Han kom tidlig med i haugianerbevegelsen i sin del av landet[iii].

Ole Rasmussen er det fortalt litt om i et verk[iv] om Slekter i Vestfold

«18 år gammel, den 20. juni 1783, indtrådte han i krigstjenesten som soldat i Det østre jarlsbergske kompani under kaptein Oppen. Under dennes kommando var han med i felttoget ind i Bohuslän 1788, men kom ikke til at delta i det eneste slag, ved Qvistrum den 29. september 1788, da hans avdeling la i leir på Svarteborg kirkegard, et par mil fra Qvistrum. – I 1788 blev han underofficer – furersersiant – og tienestgjorde som sådan i 5 år. Avsked 1. oktober 1793. I 1794 beskikkedes Apeness til lensmand i Borre. Han hver­ken selv søkte eller ønsket denne stilling, men mottok den efter foged Flors anmodning og tilbud».

Og videre samme sted:

«I kropslig henseende var Apeness en sterk, velbygget mand, ”bredvoksen, 3 hamburger alen – 2 tommer høi, sterk av skuldre og ben” står der i hans avskedspas fra krigstjenesten. Han har gjennem sit lange liv hat den urokke­ligste helse og har aldrig været syk. Selv fortalte han, at han kun et par dager hadde været sterkt forkjølet, og det var under krigen 1788, da han flere døgn itræk i september måned i råt og koldt veir måtte ligge i telt på Svarteborg kirkegård, blot med lidt granbar over den våte jord[v].

”Han blev tidlig grepet av den haugianske vækkelse, og han fik en fører­stilling blandt bønderne i Jarlsberg,” siger prof. Halvdan Koht i ,Biografisk Leksikon[vi]”.»

Paret bosatte seg på Apenes i Borre, og der kom første barn til verden året efter bryllupet. Johanna Mathea så dagens lys på Apildsnæs 9 september 1795 og ble døpt[vii] i Borre Kirke 9 oktober samme år. Da fikk hun fadrene Madame Ingebor M: Endresen; Maria Hansdatter Wold; Christen Olsen; jens Hansen; og Erik Christensen.

Tre år senere ble det en gutt da Rasmus ble født på Apildnæs. Da han ble døpt[viii] 5 august 1798 var fadrene Maren Hansdatter; Elen M: Olsdatter; Christopher Hansen; Augrim Halvorsen; og Jacob Larsen.

Så var det Else Marias tur.

I 1801[ix] finner man Ellen Maria og familien hjemme på Apildnæs i Borre. Folketellingen noterer seg at de begge var gift for første gang, og beskriver Ole som «Gaardebeboer og lehnsmand». Barna Johanne (6); Rasmus (3); og Else (1) var, som man kunne vente, hjemme. Sammen med dem bodde «Mandens søster», Karen Rasmusdatter – hun var 51, enke og «Haver ophold hos sin broder». Til å hjelpe seg på gården og i huset hadde de tjenestekarlen Gunner Christophersen (53); tjenestepigen Anne Olsdatter (18); og Barnepigen Anne Larsdatter (15).

To år efter folketellingen fikk Ellen Maria en sønn igjen: Hans kom til verden om høsten og ble døpt[x] 3 oktober 1803. Denne gangen var fadrene Elen Olsdatter; Helene Olsdatter; Baltzer Sjøstad; Jens Olsen; og Jens Hansen.

Og, påny, en pike: det var regelmessighet i denne familien. Helene Lovise så dagens lys 31 mars 1806 og ble døpt[xi] 3 april det året. For Helene valgte foreldrene som fadre Maria Hansdatter; Johanne Andrea Hansdatter; Ole Heljesen; Baltzer Andersen; og Albert Johannessen.

Elen Olea ble født et godt stykke ut på høsten 1808 og døpt[xii] 11 desember det året. Dette pikebarnet fikk fadrene Maria Hansdatter; Johanne Hansdatter; Ole Heljesen; Erik Christensen; og Hans Jacob Hansen.

Elen Olea fikk ikke leve opp: hun døde 10 måneder gammel og ble begravet[xiii] 5 oktober 1809.

Knapt et år senere, kom nok en pike til verden og hun fikk, som skikken ofte var, navn efter sin avdøde søster – Elen Olea – da hun ble døpt[xiv] 2 september 1810. Denne gangen ble fadrene Ingebor Olsdatter; Johanne Hansdatter; Jens Hansen; Erik Christensen; og Helje Olsen.

Omtrent på denne tiden burde Johanna Maria blitt konfirmert, men det er ikke funnet noen kirkebokinnførsel om dette.

Tre år senere mistet Ellen Maria og Ole et barn til, det var annen gang. Eldstegutten Rasmus ble bare 15 år gammel Han ble begravet[xv] 3 september 1813.

På denne tiden begynte 1814 å nærme seg – året som skulle bety så mye for Norge. Det ble Kielerfred i januar, Danmark avstod Norge, kongen frasa seg arveretten, for seg og sine efterkommere, Christian Frederik begynte sitt forsøk på å få Norges trone, og ble overtalt av stormenn fra riket, på et møte i februar, til å søke en politisk vei heller enn å påberope seg arveretten – og som resultat av det, et åpent brev til folket med oppfordring om å utse representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny styreform.

På landet skulle man i hvert prestegjeld utpeke valgmenn som, derefter, skulle møtes amt for amt og velge representanter til riksforsamlingen – en ordning ikke ulik den som brukes ved amerikanske presidentvalg.

I Borre hovedkirke samlet seg de stemmeberettigede fra Borre og Nykirke sogn i hovedkirken i Borre allerede 4 mars, og kom frem til at de ønsket[xvi] Sognepræsten F. Wettergreen og Forligelses-Commissair Ole Apenæs som valgmenn.

Ti dager senere møttes valgmennene fra hel Grevskapet på Tinggården Rostad i Vaale Sogn, og efter diskusjon om de forhold som forelå, ble det holdt avstemning, som resulterte i valg[xvii] av Johan Caspar Herman, Greve av Wedel Jarlsberg; Gustav Peter Blom, Sorenskriver i Jarlsberg Grevskabs Nordre District; samt Ole Rasmussen Apenæs, Forligelses-Commissair og Gaardmand i Borre Præstegjeld.

Fra Våle til Borre er det ikke mer enn rundt halvannen mil, eller litt mer: Ole Apenæs var nok hjemme samme kvelden eller, senest, neste dag. Og fra Borre til Eidsvold er det kanskje femten mil – så selv om det var langsomt å reise på den tiden, var det ikke noe behov for å reise hjemmefra før – tidligst – et par dager før Riksforsamlingen skulle åpne. Så Ellen Marie og barna beholdt vel mannen hjemme til langfredag dette året, eller der omkring.

Under forhandlingene på Eidsvold ble ikke Ole Rasmussen Apenes noen fremtredende figur – han var vel som bønder flest, uvant med formen, og usikker på sin stand: når man hadde Wedel Jarlsberg som med-representant fra Jarlsberg Grevskap var det kanskje heller ikke helt enkelt å profilere seg. Han stemte med Wedel, om det var ut fra overbevisning eller av andre grunner er ikke kjent: men det var tross alt mange av alle stender som delte det synspunktet.

Den siste sesjonen på Eidsvold ble holdt 20 mai, og så var han fri til å reise hjem – så han var vel hjemme hos familien godt før juni måned begynte.

Else Marie Apenes ble konfirmert[xviii] i Borre Kirke 4 søndag efter trefoldighet – 18 juni[xix] – 1815. Hun er ført opp som den fjerde av de 29 pikene som, sammen med 25 gutter, utgjorde kullet på 54 ungdommer for presten denne sommersøndagen.

Fem år senere, da hun var omkring 20, giftet Else Maria seg. Den utvalgte – forhåpentligvis med hennes godkjennelse – var Christopher Olsen Semb, en tre år eldre nabogutt og Gaardbruger. De to ble viet[xx] i Borre Kirke 8 juni 1820.

Paret bosatte seg, nokså snart, på Bytangen utenfor Tønsberg og der fikk de sitt første barn, datteren Helene Marie som så dagens lys 1 august 1821. Hun ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxi] stadfestet i kirken 30 september. Da var fadrene Johanne Mathea Sem; Maren Jensdatter; Hr Skipper Niels Hansen; Anders Olsen Sanna; og Hans Olsen fra Baare Præstegjeld.

Tre år senere er Else Maria og familien flyttet til Husvik, ikke så langt borte – men nå er de ved Vallø-bukten, ikke Presterødkilen. Der kom sønnen Ole – navnet er vel efter morfaren- til verden 1 oktober 1824. Ole ble sikkert døpt – men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet.

Ole Christophersen døde bare to år gammel 17 desember 1824 og ble begravet[xxii] i Tønsberg Lille Julaften.

Dernest fulgte datteren Elen Olava. Hun ble født 20 mai 1826. Ved dåpen[xxiii] i Tønsberg 28 mai bodde foreldrene igjen på Bytangen. Fadrene var, ved denne anledning, Maren Hansdatter Apenæs fra Gulli i Sems Sogn; Pigen [NN] Jacobsen; Lensmann Apenæs, Sem; og Niels Olsen.

Nok en gutt meldte sin ankomst på Bytangen 30 august 1829 og og fikk navnet Christian Edvard da han ble døpt[xxiv] i Tønsberg 6 september samme år. Fadrene hans ble Madame Berte Mørk; Jomfru Elen Olsen Gulli; Anders Olsen Sem; Hans Olsen Gulli; og Niels Olsen Sem.

Christian Edvard skulle ikke få leve opp, men døde i Husvik på Bytangen 24 mai 1830. Han ble begravet[xxv] i Tønsberg 29 samme måned.

De følgende fire barna var alle gutter. Det begynte med Ole som ble født 12 oktober 1831. Da han ble døpt[xxvi] 23 samme måned var fadrene Konen Johanne Olsdatter Sem; Pigen Andrea Amundsdatter Huusvig; Anders Olsen Sem; Hans Olsen Apenæs; og Hans Mortensen Fadum.

Så fortsatte det med Jacob Anton som kom til verden 12 mai 1833. Han ble hjemmedøpt av Madme Evensen. Dåpen[xxvii] ble stadfestet i kirken i Tønsberg 14 juli samme år. Foreldrene valgte da fadrene Madme Johanne Marie Bjerche; Jomfrue Fridericha Schander; [NN] Bendi Arnesen; Anders Johannesen Næs; og Hans Mortensen Fadum.

Anders Herman kom til verden 1 november 1835 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Da dåpen[xxviii] ble bekreftet i Sem Kirke 3 januar 1836 var fadrene Johanne Martine Semb; Louise Hugen; Anders Lorentzen Bjerke; og Nils Olsen Semb. Familien hadde antagelig ikke flyttet – endringen i tilhørighet skyldtes nok endringer i den administrative inndelingen av regionen.

Det skulle altså bli én gutt til. Carl Immanuel ble født 10 juli 1837. Da han ble døpt[xxix] 16 samme måned var fadrene Helene Lovise Sem; Elen Marie Sem; Hans Apenes på Gulli; Peder Fadum; og Nils Sem.

Sist i denne flokken ble det en pike. Sofie Julie kom til verden 29 oktober 1839 og døpt[xxx] 17 november samme år. Fadrene hennes Elen Olea Olsdatter [NN]; Elene Marie Hansdatter Gulli; Anders Olsen Semb; Mathias Andresen Semb; og Ole Heljesen Semb. Denne gangen referer kirkeboken til barnets far som skipper – for første og siste gang.

Året efter ble Else Marie enke, da mannen Christopher visstnok[xxxi] «druknet i november 1840 på Hortens indre havn, efter et fall fra en båt i november 1840». Noen begravelse er ikke funnet.

Dermed var Else Marie i en vanskelig situasjon, med mange barn, ingen mann, et gårdsbruk og – sikkert – svikt i inntekten. Det var vel derfor yngstedatteren Sofie Julie endte opp som pleiedatter hos Else Maries søster, Johanna Mathea, hos hvem Sofie Julie bor, fremdeles, i 1865[xxxii].

Verket «En slegtsbok: gamle slekter i Vestfold[xxxiii]» forteller om Else Maries liv videre:

        «Ved skiftet efter Christoffer, sluttet 1. juni 1842, utlagdes enken Else Marie gården Husvig for 900 spd. Ved skjøte av 15. november 1844 solgte hun gården til skibskaptein Nils August Walløe for 1750 spd., og kjøpte så ved skjøre av 2. december 1845 gården Fykås på Nøtterø, nyt nr. 37, av gml. skyld 1 butt smør, ny 1 daler 2 ort og 7 sk. og flyttet dit. Senere solgte hun også denne gård og flyttet til Skjolden i Slagen. Sine sidste leveår tilbragte hun hos sin søn Jacob».

Utover det er det lite å se til Else Maria i årene som fulgte. Hun dukker opp igjen først i forbindelse med folketellingen for 1865[xxxiv]. Der opptrer hun under navnet Else Marie Semb, er 66 år gammel og omtales som «Bestemoder». Hun bor hos sønnen Jacob Anthon, som har blitt bakermester av yrke og er bosatt i Skolegaden 73 – senere døpt om[xxxv] til Anders Madsens gate – i Tønsberg, like ved den nåværende domkirken. Jacob er gift med Mare Olava Hansen, og har en hjemmeboende sønn, fem år gamle Christopher Semb Christophersen. De holder seg med tre tjenestefolk. I huset har de Jensine Gørgine Jensdatter, en 18 år gammel pike fra byen; og til bakeriet Bagerlærling Anders Olsen (20) fra Børre; samt gårdsdrengen Otto Eduard Olsen (1) fra Sverige.

Efter dette svinner Else Maria fra kildene igjen, helt til hun svinner fra livet.

«Enken Else Marie Semb, Bager Kristoffersens (Seksti) Morr» døde 1 september 1873, og ble begravet[xxxvi] 17 samme måned. Hun var 73 år gammel.


[i] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1752-1806, s. 103
[iii] Jacobsen, Helge Sem; En slegtsbok : gamle slegter i Vestfold; Oslo:Fabritius, 1930; pp 130-133; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110148045
[iv] Jacobsen, Helge Sem, En slegtsbok : gamle slegter i Vestfold, p 131, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110148045
[v] Jacobsen, Helge Sem, En slegtsbok : gamle slegter i Vestfold, p 131, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110148045
[vi] Jacobsen, Helge Sem, En slegtsbok : gamle slegter i Vestfold, p 131, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110148045
[vii] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1752-1806, s. 88
[viii] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1752-1806, s. 96
[ix] Folketelling 1801 for 0717P Borre prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058290000686
[x] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1752-1806, s. 114
[xi] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1752-1806, s. 124
[xii] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1807-1814, s. 13-14
[xiii] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1807-1814, s. 403-404
[xiv] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1807-1814, s. 21-22
[xv] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1807-1814, s. 407-408
[xvi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 20, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xvii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, pp 18-19, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xviii] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1815-1845, s. 3-4
[xx] SAKO, Borre kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1815-1845, s. 12-13
[xxi] SAKO, Tønsberg kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1813-1826, s. 84-85
[xxii] SAKO, Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1813-1826, s. 268-269
[xxiii] SAKO, Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1813-1826, s. 204-205
[xxiv] SAKO, Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1827-1836, s. 44-45
[xxv] SAKO, Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1827-1836, s. 440-441
[xxvi] SAKO, Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1827-1836, s. 88-89
[xxvii] SAKO, Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1827-1836, s. 116-117
[xxviii] SAKO, Sem kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1825-1842, s. 135-136
[xxix] SAKO, Sem kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1825-1842, s. 161-162
[xxx] SAKO, Sem kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1825-1842, s. 202-203
[xxxii] Folketelling 1865 for 0717P Borre prestegjeld, Borre sokn og Nykirke sokn; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038114002005
[xxxiii] Jacobsen, Helge Sem; En slegtsbok : gamle slegter i Vestfold; Oslo:Fabritius, 1930; p 60; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110148045
[xxxiv] Folketelling 1865 for 0705P Tønsberg prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038105001412
[xxxvi] SAKO, Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1865-1873, s. 270