Helene Lovise så dagens lys 31 mars 1806 og ble døpt[i] i Borre Kirke 3 april det året. For Helene valgte foreldrene som fadre Maria Hansdatter; Johanne Andrea Hansdatter; Ole Heljesen; Baltzer Andersen; og Albert Johannessen.
Foreldrene var Ellen Maria Hansdatter Breche og Ole Rasmussen Apeness, de giftet seg visstnok[ii] i 1794, i Sem: tidspunktet gir mening, for samme år var brudgommen, Ole Rasmussen Apeness, blitt utnevnt til lensmann i Borre. Vielsen er ikke funnet. Hun var datter av en løytnant, av bondeslekt, og hadde vært militær i 10 år – som soldat og som underoffiserer, og hadde deltatt i felttoget i Bohuslän i 1788. Han kom tidlig med i haugianerbevegelsen i sin del av landet[iii].
Ole Rasmussen er det fortalt litt om i et verk[iv] om Slekter i Vestfold
«18 år gammel, den 20. juni 1783, indtrådte han i krigstjenesten som soldat i Det østre jarlsbergske kompani under kaptein Oppen. Under dennes kommando var han med i felttoget ind i Bohuslän 1788, men kom ikke til at delta i det eneste slag, ved Qvistrum den 29. september 1788, da hans avdeling la i leir på Svarteborg kirkegard, et par mil fra Qvistrum. – I 1788 blev han underofficer – furersersiant – og tienestgjorde som sådan i 5 år. Avsked 1. oktober 1793. I 1794 beskikkedes Apeness til lensmand i Borre. Han hverken selv søkte eller ønsket denne stilling, men mottok den efter foged Flors anmodning og tilbud».
Og videre samme sted:
«I kropslig henseende var Apeness en sterk, velbygget mand, ”bredvoksen, 3 hamburger alen – 2 tommer høi, sterk av skuldre og ben” står der i hans avskedspas fra krigstjenesten. Han har gjennem sit lange liv hat den urokkeligste helse og har aldrig været syk. Selv fortalte han, at han kun et par dager hadde været sterkt forkjølet, og det var under krigen 1788, da han flere døgn itræk i september måned i råt og koldt veir måtte ligge i telt på Svarteborg kirkegård, blot med lidt granbar over den våte jord[v].
”Han blev tidlig grepet av den haugianske vækkelse, og han fik en førerstilling blandt bønderne i Jarlsberg,” siger prof. Halvdan Koht i ,Biografisk Leksikon[vi]”».
Paret bosatte seg på Apenes i Borre, og der kom første barn til verden året efter bryllupet. Johanna Mathea så dagens lys på Apildsnæs 9 september 1795 og ble døpt[vii] i Borre Kirke 9 oktober samme år. Da fikk hun fadrene Madame Ingebor M: Endresen; Maria Hansdatter Wold; Christen Olsen; jens Hansen; og Erik Christensen.
Tre år senere ble det en gutt da Rasmus ble født på Apildnæs. Da han ble døpt[viii] 5 august 1798 var fadrene Maren Hansdatter; Elen M: Olsdatter; Christopher Hansen; Augrim Halvorsen; og Jacob Larsen.
Så fulgte Else Maria, som kom til verden utpå året 1800 og ble døpt[ix] 12 november det året. For henne ble fadrene Karen Frisch; Elen Braarød; Jens Wold; Jens Brekke; og Christopher Gullie.
I 1801[x] finner man Ellen Maria og familien hjemme på Apildnæs i Borre. Folketellingen noterer seg at de begge var gift for første gang, og beskriver Ole som «Gaardebeboer og lehnsmand». Barna Johanne (6); Rasmus (3); og Else (1) var, som man kunne vente, hjemme. Sammen med dem bodde «Mandens søster», Karen Rasmusdatter – hun var 51, enke og «Haver ophold hos sin broder». Til å hjelpe seg på gården og i huset hadde de tjenestekarlen Gunner Christophersen (53); tjenestepigen Anne Olsdatter (18); og Barnepigen Anne Larsdatter (15).
To år efter folketellingen fikk Ellen Maria en sønn igjen: Hans kom til verden om høsten og ble døpt[xi] 3 oktober 1803. Denne gangen var fadrene Elen Olsdatter; Helene Olsdatter; Baltzer Sjøstad; Jens Olsen; og Jens Hansen.
Dernest fulgte Helene Lovise, og efter henne Elen Olea, som ble født et godt stykke ut på høsten 1808 og døpt[xii] 11 desember det året. Dette pikebarnet fikk fadrene Maria Hansdatter; Johanne Hansdatter; Ole Heljesen; Erik Christensen; og Hans Jacob Hansen.
Elen Olea fikk ikke leve opp: hun døde 10 måneder gammel og ble begravet[xiii] 5 oktober 1809.
Knapt et år senere, kom nok en pike til verden og hun fikk, som skikken ofte var, navn efter sin avdøde søster – Elen Olea – da hun ble døpt[xiv] 2 september 1810. Denne gangen ble fadrene Ingebor Olsdatter; Johanne Hansdatter; Jens Hansen; Erik Christensen; og Helje Olsen.
Tre år senere mistet foreldrene et barn til, det var annen gang. Eldstegutten Rasmus ble bare 15 år gammel Han ble begravet[xv] 3 september 1813.
På denne tiden begynte 1814 å nærme seg – året som skulle bety så mye for Norge. Det ble Kielerfred i januar, Danmark avstod Norge, kongen frasa seg arveretten, for seg og sine efterkommere, Christian Frederik begynte sitt forsøk på å få Norges trone, og ble overtalt av stormenn fra riket, på et møte i februar, til å søke en politisk vei heller enn å påberope seg arveretten – og som resultat av det, et åpent brev til folket med oppfordring om å utse representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny styreform.
På landet skulle man i hvert prestegjeld utpeke valgmenn som, derefter, skulle møtes amt for amt og velge representanter til riksforsamlingen – en ordning ikke ulik den som brukes ved amerikanske presidentvalg.
I Borre hovedkirke samlet seg de stemmeberettigede fra Borre og Nykirke sogn i hovedkirken i Borre allerede 4 mars, og kom frem til at de ønsket[xvi] Sognepræsten F. Wettergreen og Forligelses-Commissair Ole Apenæs som valgmenn.
Ti dager senere møttes valgmennene fra hel Grevskapet på Tinggården Rostad i Vaale Sogn, og efter diskusjon om de forhold som forelå, ble det holdt avstemning, som resulterte i valg[xvii] av Johan Caspar Herman, Greve av Wedel Jarlsberg; Gustav Peter Blom, Sorenskriver i Jarlsberg Grevskabs Nordre District; samt Ole Rasmussen Apenæs, Forligelses-Commissair og Gaardmand i Borre Præstegjeld.
Fra Våle til Borre er det ikke mer enn rundt halvannen mil, eller litt mer: Ole Apenæs var nok hjemme samme kvelden eller, senest, neste dag. Og fra Borre til Eidsvold er det kanskje femten mil – så selv om det var langsomt å reise på den tiden, var det ikke noe behov for å reise hjemmefra før – tidligst – et par dager før Riksforsamlingen skulle åpne. Så Ellen Marie og barna beholdt vel mannen hjemme til langfredag dette året, eller der omkring.
Under forhandlingene på Eidsvold ble ikke Ole Rasmussen Apenes noen fremtredende figur – han var vel som bønder flest, uvant med formen, og usikker på sin stand: når man hadde Wedel Jarlsberg som med-representant fra Jarlsberg Grevskap var det kanskje heller ikke helt enkelt å profilere seg. Han stemte med Wedel, om det var ut fra overbevisning eller av andre grunner er ikke kjent: men det var tross alt mange av alle stender som delte det synspunktet.
Den siste sesjonen på Eidsvold ble holdt 20 mai, og så var han fri til å reise hjem – så han var vel hjemme hos familien godt før juni måned begynte.
Helene Lovise Olsdatter fra Apildnes ble konfirmert[xviii] i Borre Kirke 6 søndag efter trefoldighet – 9 juli[xix] – 1820. Hun er ført opp som den tredje av ni piker; sammen med de ti guttene var kullet på 19 ungdommer denne sommersøndagen.
Da hadde staten allerede kjøpt foreldrenes gård, til bruk for Marinen, og noen år senere kjøpte faren en gård i Sem dit de flyttet – om de ikke allerede hadde gjort det.
Uansett tidspunkt, det var i Sem Helene Lovise bodde da hun giftet seg fire år efter konfirmasjonen. Brudgommen var Anders Olsen Semb fra Borre, en 10 år eldre bonde. Som forlovere hadde de Jens Breke og Christian Larsen Egeberg. De ble viet[xx] hjemme i huset hos foreldrene 4 september 1824.
De slo seg ned på Anders’ del av farsgården, nordre Semb. Bygdeboken for Borre kan fortelle:
«Semb øvre, eller nordre, gnr. 22, bnr. 3. Det er fortalt at Helge Olsen 1812 overtok halve farsgården og bygde opp denne parten for seg. Den andre av Ole Helgesens sønner Anders var ennå ikke gammel nok til å ta over resten, og faren fortsatte derfor bruken av denne til i 1826 da Anders overtok med forpliktelse til å avgi husrum til foreldrene. Fra denne part gikk bnr. 5 idet det ble overtatt av Anders Olsens sønn Ole.
Etter at Anders Olsen var død, ble enken sittende i uskiftet bo til hun døde da gården gikk over til 4 av hennes ugifte barn».
Der, på nordre Semb, fikk haugianerdatteren, efter fire måneders ekteskap, sitt første barn. Ellen Marie kom til verden 1 januar 1825 – dåpsdatoen[xxi] er knapt leselig. Fadrene hennes var Kone Abelone Olsdatter Vegge; P. Ellen Olea Olsdatter Gullie; Smed [?] Erich Christensen Braarud; [NN] [NN] [NN]; og Lars Eriksen Eskebeim [?].
Neste barn var en gutt. Ole så dagens lys 31 august 1827 og ble døpt[xxii] 9 september samme år. Denne gangen var fadrene Johanne Mathea Olsdatter Sem; Maren Jensdatter Wegge; Lensmand Ole Apildnæs [?]; Ole Helgesen Sem; og Nils Olsen Sem.
Helene Lovise og mannen fikk enda en sønn da Andreas Samuel meldte sin ankomst 26 februar 1830. Da han ble døpt[xxiii] 11 mars fikk han fadrene K: Maren Hansdatter; P: Ellen Olia Olsdatter; Christopher Olsen; Jørgen Olsen; og Hans Mortensen.
Tre år senere ble det, påny, en pike. Helene Josefine ble født 25 januar 1833 og døpt[xxiv] 3 februar. Denne gangen ble fadrene K: Olia Lovise Juul; P: Johanne Andrea Eriksdatter Braarød; Hans Olsen Gule; Ole Jensen Wegge; og Ole Helgesen Sem.
Enda to år gikk, og en gutt kom til verden 4 desember 1835. Han ble rik av navn da han ble døpt[xxv] 13 desember samme år. Da fikk han navnene Hans Johan Bernhard og fadrene K: Ellen Maria Braarød; P: Ellen Maria Helgesdatter Sem; Lensmand Ole Rasmussen Apenæs; Nils Olsen Sem; og Hans Jensen Wegge.
Neste barn var var en datter. Johanne Mathilde så dagens lys 14 august 1838. Da hun ble døpt[xxvi] 26 samme måned var fadrene K: Else M. Olsdatter Huusvig; P: Helene Jensdatter Wegge; Hans Fadum; Ole Christenseb [?] Braarød; og Hans Ratus Helgesen Sem.
Det skulle ble fem barn til – to gutter og tre piker. Den første av guttene ble født 27 juni 1841. Da han ble døpt[xxvii] 11 juli fikk han navnet Anders Ludvig og fadrene K. Johanne Olsdatter Sem; Helene Marie Christophersdatter Sem; Christen Erichsen Braarød; Christian Brun fra Horten; og Niels Olsen Sem.
Tvillingene Olava Mathilde og Julie Emilie meldte sin ankomst 8 april 1844. Begge ble døpt[xxviii] 3 mai samme år.
For Olava Mathilde[xxix] valgte foreldrene fadrene K: Ellen Olia Apeness; Helene Sophie Helgesdatter; Hans Gulie [?]; Ole Eeriksen Brarød; og Has Helgesen Sem.
Julie Emilies[xxx] fadre var K. Anne Katrine Braarød; P: Anne Olia Jensdatter Wegge; Nils Rejersen [NN]; Nils Olsen; og Lars Jacobsen [NN].
Siste gutten var Jens Tideman. Han meldte sin ankomst 6 juni 1846. Ved dåpen[xxxi] 25 same måned hadde han fadrene Johanne M: Olsdatter Sem; Liv Andersen Sem; Anders Olsen; Nils Olsen; og Ole Andersen.
Olava Mathilde døde som liten, bare tre år gammel. Hun gikk bort 17 november 1847 og ble begravet[xxxii] 24 samme måned.
Og, helt til slutt, en liten pike. Olava Martine kom til verden 15 mars 1849 og ble hjemmedøpt av jordmor Sørensen. Da dåpen[xxxiii] ble stadfestet i kirken 15 april fikk hun fadrene Mad: Jacobsen; Gjertine Hansdatter; Christen Braarød; Ole Helgesen; og Niels Mathiesen.
Efter dette svinner Helene Lovise fra kildene – helt til folketellingen for 1865[xxxiv]. I den finner man Helene på Sæm øvre, sammen med mannen Anders som er «Selveier Gaardbr.» Sammen med dem finner man flere av barna: Andreas (35) som «Hjelper Faderen»; Jens (20) som er blitt baker; samt døtrene Mathilde (27); Julie (22); og Olava (17) – den siste litt mystisk beskrevet som «Datter af sidste Ægtefolk». Ved siden av familien har de én tjenestepike – 16 år gamle Maren Olsdatter fra Borre – og en leieboer. Denne siste var en 68 år gammel skredder, Niels Olsen, også han fra Borre.
Ti år senere, i 1875[xxxv], finner man Helene Lovise og mannen på samme gård, Semb øvre. Sammen med dem bor sønnen Andreas (45) som «Arbeider paa Gaarden hos sin Fader» og fremdeles er ugift; Olave datteren Olave Martine (26); og en pleiedatter, Helene Lovise Juul (17) fra Nykirke: hun «Forsørges af Anders Olsen Sem». Og den obligatoriske tjenestepiken – Anne Lene Andreasdatter, en 34 år gammel «Kokke og Budeie» fra Eds Sogn i Dahls Læhn i Sverige.
Helene Lovise ble enke da Anders døde, 84 år gammel, 29 mai 1880. Han ble begravet[xxxvi] 4 juni.
I 1891[xxxvii] har sønnen Ole overtatt gården, men Helene Lovise bor der fremdeles, tilsynelatende i en egen husstand. Der bor også sønnen Andreas Samuel, som nå er 61, og datteren Olava Morthine (42). Og, naturligvis, tjenestepiken Johanne Larsen en 32 år gammel svensk kvinner fra Dalsland.
Helene Lovise skulle bli en meget gammel dame. I 1900[xxxviii] finner man henne igjen på Sem, men nå under navnet Lovise Sem, og beskrevet som husmor og «Gaardeierske». Sønnen Andreas er gårdsbestyrer, mens Ole er «Gaardruger og Forpagter» med en separat husstand. Datteren Olava er nevnt som husbestyrerinne. De holder seg med to tjenestefolk: 26 år gamle Susana Hansen fra fra Vaaler sogn i Smålenene og Johan Christensen, 52, også han fra Våler.
Året efter døde hun. Helene Lovises liv var over 26 april 1801, da hun var 95 år gammel. Hun ble begravet[xxxix] 2 mai. Hun hadde legetilsyn på det siste – men i hennes alder og med datidens legevitenskap var det kanskje ikke så mye å gjøre.