Elen Olea kom til verden tidlig om høsten og ble døpt[i] i Borre Kirke 2 september 1810. Navnet fikk hun efter en søster som var død året før. Fadrene var Ingebor Olsdatter; Johanne Hansdatter; Jens Hansen; Erik Christensen; og Helje Olsen.
Foreldrene var Ellen Maria Hansdatter Breche og Ole Rasmussen Apeness, de giftet seg visstnok[ii] i 1794, i Sem: tidspunktet gir mening, for samme år var brudgommen, Ole Rasmussen Apeness, blitt utnevnt til lensmann i Borre. Vielsen er ikke funnet. Hun var datter av en løytnant, av bondeslekt, og hadde vært militær i 10 år – som soldat og som underoffiserer, og hadde deltatt i felttoget i Bohuslän i 1788. Han kom tidlig med i haugianerbevegelsen i sin del av landet[iii].
Ole Rasmussen er det fortalt litt om i et verk[iv] om Slekter i Vestfold
«18 år gammel, den 20. juni 1783, indtrådte han i krigstjenesten som soldat i Det østre jarlsbergske kompani under kaptein Oppen. Under dennes kommando var han med i felttoget ind i Bohuslän 1788, men kom ikke til at delta i det eneste slag, ved Qvistrum den 29. september 1788, da hans avdeling la i leir på Svarteborg kirkegard, et par mil fra Qvistrum. – I 1788 blev han underofficer – furersersiant – og tienestgjorde som sådan i 5 år. Avsked 1. oktober 1793. I 1794 beskikkedes Apeness til lensmand i Borre. Han hverken selv søkte eller ønsket denne stilling, men mottok den efter foged Flors anmodning og tilbud».
Og videre samme sted:
«I kropslig henseende var Apeness en sterk, velbygget mand, ”bredvoksen, 3 hamburger alen – 2 tommer høi, sterk av skuldre og ben” står der i hans avskedspas fra krigstjenesten. Han har gjennem sit lange liv hat den urokkeligste helse og har aldrig været syk. Selv fortalte han, at han kun et par dager hadde været sterkt forkjølet, og det var under krigen 1788, da han flere døgn itræk i september måned i råt og koldt veir måtte ligge i telt på Svarteborg kirkegård, blot med lidt granbar over den våte jord[v]».
”Han blev tidlig grepet av den haugianske vækkelse, og han fik en førerstilling blandt bønderne i Jarlsberg,” siger prof. Halvdan Koht i ,Biografisk Leksikon[vi]”».
Paret bosatte seg på Apenes i Borre, og der kom første barn til verden året efter bryllupet. Johanna Mathea så dagens lys på Apildsnæs 9 september 1795 og ble døpt[vii] i Borre Kirke 9 oktober samme år. Da fikk hun fadrene Madame Ingebor M: Endresen; Maria Hansdatter Wold; Christen Olsen; jens Hansen; og Erik Christensen.
Tre år senere ble det en gutt da Rasmus ble født på Apildnæs. Da han ble døpt[viii] 5 august 1798 var fadrene Maren Hansdatter; Elen M: Olsdatter; Christopher Hansen; Augrim Halvorsen; og Jacob Larsen.
Så fulgte Else Maria, som kom til verden utpå året 1800 og ble døpt[ix] 12 november det året. For henne ble fadrene Karen Frisch; Elen Braarød; Jens Wold; Jens Brekke; og Christopher Gullie.
I 1801[x] finner man Ellen Maria og familien hjemme på Apildnæs i Borre. Folketellingen noterer seg at de begge var gift for første gang, og beskriver Ole som «Gaardebeboer og lehnsmand». Barna Johanne (6); Rasmus (3); og Else (1) var, som man kunne vente, hjemme. Sammen med dem bodde «Mandens søster», Karen Rasmusdatter – hun var 51, enke og «Haver ophold hos sin broder». Til å hjelpe seg på gården og i huset hadde de tjenestekarlen Gunner Christophersen (53); tjenestepigen Anne Olsdatter (18); og Barnepigen Anne Larsdatter (15).
To år efter folketellingen fikk Ellen Maria en sønn igjen: Hans kom til verden om høsten og ble døpt[xi] 3 oktober 1803. Denne gangen var fadrene Elen Olsdatter; Helene Olsdatter; Baltzer Sjøstad; Jens Olsen; og Jens Hansen.
Dernest fulgte Helene Lovise, som så dagens lys 31 mars 1806 og ble døpt[xii] i Borre Kirke 3 april det året. For Helene valgte foreldrene som fadre Maria Hansdatter; Johanne Andrea Hansdatter; Ole Heljesen; Baltzer Andersen; og Albert Johannessen.
Elen Olea fulgte, hun ble født et godt stykke ut på høsten 1808 og døpt[xiii] 11 desember det året. Dette pikebarnet fikk fadrene Maria Hansdatter; Johanne Hansdatter; Ole Heljesen; Erik Christensen; og Hans Jacob Hansen.
Elen Olea fikk ikke leve opp: hun døde 10 måneder gammel og ble begravet[xiv] 5 oktober 1809.
Og året efter var det altså Elen Olea den annens tur.
Tre år senere mistet foreldrene et barn til, det var annen gang. Eldstegutten Rasmus ble bare 15 år gammel Han ble begravet[xv] 3 september 1813.
På denne tiden begynte 1814 å nærme seg – året som skulle bety så mye for Norge. Det ble Kielerfred i januar, Danmark avstod Norge, kongen frasa seg arveretten, for seg og sine efterkommere, Christian Frederik begynte sitt forsøk på å få Norges trone, og ble overtalt av stormenn fra riket, på et møte i februar, til å søke en politisk vei heller enn å påberope seg arveretten – og som resultat av det, et åpent brev til folket med oppfordring om å utse representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny styreform.
På landet skulle man i hvert prestegjeld utpeke valgmenn som, derefter, skulle møtes amt for amt og velge representanter til riksforsamlingen – en ordning ikke ulik den som brukes ved amerikanske presidentvalg.
I Borre hovedkirke samlet seg de stemmeberettigede fra Borre og Nykirke sogn i hovedkirken i Borre allerede 4 mars, og kom frem til at de ønsket[xvi] Sognepræsten F. Wettergreen og Forligelses-Commissair Ole Apenæs som valgmenn.
Ti dager senere møttes valgmennene fra hel Grevskapet på Tinggården Rostad i Vaale Sogn, og efter diskusjon om de forhold som forelå, ble det holdt avstemning, som resulterte i valg[xvii] av Johan Caspar Herman, Greve av Wedel Jarlsberg; Gustav Peter Blom, Sorenskriver i Jarlsberg Grevskabs Nordre District; samt Ole Rasmussen Apenæs, Forligelses-Commissair og Gaardmand i Borre Præstegjeld.
Fra Våle til Borre er det ikke mer enn rundt halvannen mil, eller litt mer: Ole Apenæs var nok hjemme samme kvelden eller, senest, neste dag. Og fra Borre til Eidsvold er det kanskje femten mil – så selv om det var langsomt å reise på den tiden, var det ikke noe behov for å reise hjemmefra før – tidligst – et par dager før Riksforsamlingen skulle åpne. Så Ellen Marie og barna beholdt vel mannen hjemme til langfredag dette året, eller der omkring.
Under forhandlingene på Eidsvold ble ikke Ole Rasmussen Apenes noen fremtredende figur – han var vel som bønder flest, uvant med formen, og usikker på sin stand: når man hadde Wedel Jarlsberg som med-representant fra Jarlsberg Grevskap var det kanskje heller ikke helt enkelt å profilere seg. Han stemte med Wedel, om det var ut fra overbevisning eller av andre grunner er ikke kjent: men det var tross alt mange av alle stender som delte det synspunktet.
Den siste sesjonen på Eidsvold ble holdt 20 mai, og så var han fri til å reise hjem – så han var vel hjemme hos familien godt før juni måned begynte.
Efterhvert kjøpt marinen Elen Olias fars gård, det skulle bli marinebase der, og derefter flyttet familien til Gulli i Sem.
Elen Olia Olsdatter Gullie ble konfirmert[xviii] ble konfirmert i Sem Kirke 24 oktober 1824. Hun er ført opp som nummer 2 av de 21 pikene som sammen med 22 gutter utgjorde kullet på 43 ungdommer som kom for presten denne høsten.
Seks år senere giftet Elen Olia seg. Brudgommen var Hans Mortensen fra Horgen i Øvre Eiker, han var et år eldre enn henne, men bosatt på Fadum i Sem. Som forlovere hadde de Jens Hansen Brekke og Lensmand Apeness. Det ble lyst for dem fra 9 mai og fremover. Vielsen[xix] fant sted i Sem Kirke 6 juli 1830.
Efter bryllupet slo paret seg ned på Fadum. Om denne gården, og de som bodde der, har bygdeboken[xx] for Sem og Slagen litt å fortelle:
«Bruk 2.
Oprinnelig 1/2 part av gården.
Hans Mortensen Fadum, 1830-1841. F. 1809 på Horgen, Øvre Eiker, se foran, d. 1884 på Eiker (på reise).
Gift: 1. 1830 m. Elen Olea Olsdatter Apeness, Gulli, f. 1810 på Apenes i Borre, d. 1862 på Strøm i Skoger.
2.1865 m. enken Elen Olava Christoffersdatter Semb, f. 1826 på Husvik, d. 1893 i Kristiania (enke efter gårdbruker Rasmus Mathiassen Holm, Vestre Elgestad på Nøtterøy).
Elleve barn (9 og 2): 4. Maren Olava, f. 1838, ektet 1865 bakermester Jacob Christoffersen i Tønsberg, bodde senere på Frydenlund av Narverød. 5. Henrikke (Rikka) Julie, f, 1841, gift: 1. 1866 i Drammen m. bøkkermester Kristian Emil Torgersen. 2. 1876 i Kristiania m. malermester Adolf Marentius Hauer. 6. Morten Edvard, f. 1843, d. 1903 i Kristiania, garvermester, senere disponent for Vestheim vaskeri; gift 1. 1866 i Drammen m. Thora Andrine Torgersen. 2. 1884 i Kristiania m. Julie Lovise Marie Sætre fra Elverum. 7. Ole August, f. 1845, d. 1883 i Drammen, skibskaptein; ektet 1876 Hella Andrea Hanndatter Apeness, Gulli. 8. Hans Ratus, f. 1848, d. 1920 i Kristiania, (bakermester; ektet 1875 Anne Mathea (Thea) Bleken fra Fåberg. 9. Jensine Gondelle, f. 1851, d. 1891 i Tønsberg; ektet 1877 løitnant, senere oberstløytnant Helge Sem Jacobsen, f. 1853 i Horten. 10. Elise Marie, f, 1866 i Drammen, ug. 11. Hans Christoffer, f. 1869 i Drammen, d. 1895 i Kristiania, bakermester; ektet 1894 Linda Hansen, f. 1872 på Narverød.
I 1841 makeskiftet Hans Fadum bruket med Anund M. Anderssen på Fyllpå og fikk igjen denne gård. Samtidig kjøpte han halvparten av Søndre Fadum. Hans Fadum solgte disse eiendommer i 1859 og kjøpte Strøm ved Drammen, hvor han bodde til sin død. I 1870-årene eide han også Ulven i Aker.
På Strøm drev han lysestøperi. Der bygget han også garveri for sin eldste sønn. Han var religiøst interessert og hadde arvet foreldrenes kjærlighet til haugianerne».
Første barn kom til verden på Fadum 7 september 1831. Dette var Morten Edvard, og han ble døpt[xxi] i Sem Kirke 18 samme måned. Da var fadrene Maren Hansdatter Gulli; Olea Lovise Jensdatter Tufte av Borre Sogn; Knud Fyldpaa; Anders Olsen Sem av Borre; og Hans Jensen Brekke.
Morten Edvard skulle ikke få leve opp, han døde allerede 13 april 1832, bare et halvt år gammel, av «Bryst Svaghed». Han ble begravet[xxii] 19 samme måned.
Det gikk bedre med neste barn, datteren Elen Maria. Hun så dagens lys 5 februar 1833 og ble døpt[xxiii] 17 samme måned. Denne gangen var fadrene Johanne Hansdatter Fyldpaa; Ingebor Maria Jensdatter Brekke; Peder Mortensen Fadum; Cstopher Olsen Huusvig; og Ole Sem i Borre.
Så ble det en gutt igjen da Ole meldte sin ankomst 1 juli 1835. Ved dåpen[xxiv] 12 den måneden ble fadrene Johanne Olsdatter Sem; Ingebor Brække; Anders Sem; Hans Gullie; og Nils Sem.
Ole fikk ikke vokse opp, men døde – knappe to år gammel – 19 mai 1837. Dødsårsaken er oppgitt å være «Slag» – en heller sjelden diagnose i såpass unge barn. Begravelsen[xxv] fant sted 28 mai.
Efter Ole fulgte Maren Olava, det skjedde 5 juli 1838. Dette pikebarnet ble døpt[xxvi] 15 samme måned, og fikk da fadrene Else Maria Huusvig; Elen Maria Sem; Hans Andersen Fadum; Amund Andersen Fyldpaa; og Christoffer Christensen Nauen.
To år senere døde, sies[xxvii] det, den eldste datteren, Elen Maria, 10 oktober 1840. Begravelsen er ikke funnet i kirkebøkene.
Året efter, 27 mars 1841, meldte Henrikke Julie sin ankomst. Da hun ble døpt[xxviii] 11 april valgte foreldrene, som fadre, Trine Johanne Jonsdatter Fadum; Helene Jacobsdatter Garben [?]; Abraham Jørgensen Tveved; og Anders Auensen Tveved; og Hans Halvorsen [NN].
Det skulle bli fire barn til, tre gutter og én pike. Den første av guttene var Morten Edvard – navnet fikk han efter sin avdøde storebror – som ble født 3 juni 1843. Han ble døpt[xxix] 2 juli og fikk fadrene Kone Lovise Olsdatter Sem i Borre; Pike Ellen Maria Hansdatter Gullie; Peder Mortensen Fadum; Amund Andersen Fadum; og Ole Helgesen Sem i Borre.
Ved denne dåpen går det frem at Hans, Elen Oleas mann, ved siden av gårdsbruket drev som «Gjestgiver» – noe som sikkert ga Elen Olea mer enn nok å gjøre.
To år efter dette kom Ole August til verden – det skjedde 12 august 1845 og ble hjemmedøpt av klokker Mørch. Da dåpen[xxx] ble stadfestet i kirken 26 oktober var fadrene Kone Elen Maria Helgesdatter fra Horten; Pig. Helene Marie Helgesdatter Sem i Borre; Godberg Poulsen av Præsterød [?]; Anders Olsen Sem i Borre; og Nils Olsen ibid.
Av guttene var Hans Ratus den siste: han meldte sin ankomst 28 mars 1848. Han ble døpt[xxxi] 9 april i nærvær av fadrene Kone Maren Hansdatter Gulli; Pige Elen Marie Andersdatter Sem; Smed Ole Olsen Nauen; Ole Helgesen; og Hans Helgesen Sem.
Og, helt til slutt i denne flokken, Jensine Gondelle, som kom til verden 27 mars 1851. Hun ble døpt[xxxii] 18 april og fikk fadrene Kone Johanne Mathea Sem; Pige Anne Henrikke Hansdatter Gulli; August Christophersen Sem; Ole Helgesen Sem; og Herman Sem.
I og med at Jensine var siste barn svinner Elen Olea fra kildene: hun var sikkert opptatt med barn, hus, gjestgiveri, dyrene på gården, slekten, venninner, menighet og sekt – men ingen ting av dette satte spor i de kildene som er tilgjengelig.
I 1859 flyttet familien til Skoger: hva som utløste denne beslutningen er ikke kjent. De bodde altså på Strøm, og det var der Elen Olea døde tre år senere, 11 september 1862. «Elen Olea født Apeness, Gaardbruger Hans Mortensen Fadums Kone», døde11 september 1862 og ble begravet[xxxiii] fra Skoger Kirke 17 samme måned.