Frideriche Christiane kom til verden 5 juli 1825. Da hun ble døpt[i] Nidaros Domkirke 16 september samme år var fadrene «Forældrene selv»; Hofraad Hans Collin; og Madame Vinstling [?] fød Collin.
Foreldrene var Fredrikke Horneman og Christian Hersleb Hornemann – de hadde giftet[ii] seg I Garnisons Kirke i København 12 oktober 1810.
Christian Horneman var, på denne tiden, knyttet til 2det Jydske Infanteri-Regiment som «Auditeur» i København der han hadde oppholdt seg siden studiedagene. Han var den 29 år gamle sønnen av Justisråd, grosserer og godseier Henrik Horneman i Trondhjem. Kragerøs Bys Historie – han var byfogd der i noen år – forteller om ham:
«1810-1815. Christian Hersleb Hornemann. Søn af Justitsraad og Eier af Reinskloster Gods Henrik Hornemann og Abel Magrethe Hersleb, er født i Trondhjem 10de December 1781. Han blev Student fra Trondhjems Skole i 1798 og tog juridisk Embedsexamen i 1801. Efter i Krigsaarene at have været Auditør i Danmark, udnævntes han 19de Oktober 1810 til Byfoged og Byskriver samt Veier, Maalero g Vrager i Kragerø, hvilken Stilling han beklædte indtil 24de April 1815, da han, idet ha ikke ønskede at modtage en Plads i Norges nyoprettede Høiesteret, blev udnævnt til Assessor i Trondhjems Stiftsoverret, fra hvilket Embede han erholdt Afsked i 1855. Han repræsenterte Kragerø paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold og senere i en lang Rægge af Aar Trondhjem paa Stortinget. Præses i De Kongli. Norske Vidernskabers Selskab i Trodhjem. R. N. O. Han døde i Trondhjem 22de Juni 180. Gift 12 Oktober 1810 med Fredrikke Hornemann født 29de September 1787, død 28de November 1852».
Frederikke var hans kusine og 23 år gammel, datter av en offiser og bosatt i Trondhjem: hvorfor hun var i København er ikke kjent, men foreldrene hadde oppholdt seg der i byen så kanskje hun oppholdt seg hos venner av dem, eller slektninger.
Henrich Thomas, Frederikkes første barn, kom til verden 2 november 1811. Da han ble døpt[iii] i Kragerø Kirke – den ble revet for gi plass til dagens bygning -23 samme måned var fadrene Mad Rønved; Jfr Ane Cathrine Erboe; Kapt. v. Bouche [?]; Kjøbmand Johannes Johnsen; Procurator Lysøy; og Johan Christian Heuch.
Så fulgte Abel Margrethe, som så dagens lys 23 april 1813. Da hun ble døpt[iv] 12 juni fik hun fadrene Madame Bøckman Barth; Jomfrue Bjørnsen; Stadshauptmand Hendrik Georg Tønder; Toldinspecteur Bukholm; Kjøbmand Paul Bjørnsen; Apotheker Faye; Kjøbmand Abraham Rammene; og N. J: Ludoph.
Snart opprant 1814, og med det, Kielerfred, Notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik til det norske folk om å velge representanter til en forsamling som skulle begynne 10 april, og hvis oppgave var å gi Norge en ny forfatning.
De stemmeberettigede i Kragerø kjøpstad møttes til en «Festlighed» i kirken 8 mars 1814, og valgte da Auditeur Christian Hersleb Horneman, stedets byfogd, som sin representant. Dermed fikk han god tid til å forberede både deltagelsen og selve reisen til Eidsvold, som kan ha tatt et par-tre dager eller i overkant av det. Frederikke måtte nok være alene hjemme fra omkring 5 april, mellom Palmesøndag og Skjærtorsdag.
På selve møtet sluttet Hornemann seg til selvstendighetspartiet, og stemte med Falsen. Han var ikke svært aktiv i forhandlingene – men kan ha hatt en innflytelse i de uformelle deler av møtet. Wergeland[v] karakteriserer ham slik:
«Stille Vand med dyb Grund. Kundskaber paa Bunden, men som tause Fisk»
Ett tema han faktisk snakket om, formelt, var opphevelse av adelskapet, der han stod sammen med Steenstrup, og der tankegangen kanskje var noe Frederikke var med på å forme[vi]:
«Da Rigsforsamlingen allerede har antaget den Grundsætning, «at personelle eller blandede arvelige Forretigheder ikke maae tilstaaes Nogen for Fremtiden,» eftersom den fant dette stridende imod Statens Vel: sa tør jeg haabe, at Pluraliteten ogsaa anseee det ønskeligt, om de nuværende adelige Familiers Forrettigheder engang kunde ophøre, naar Saadant kundet opnaaes uden nogens Fornærmelse.
Det er unegteligt, at Adelskab ei er et med en Stat i Almindelighed uadskillelig forbundet Begreb, eller med andre Ord, at en Stat jo uden Samme meget vel kan bestaae; hvoraf følger, at Adelskab ei kan finde Sted, uden naar Landets positive Love udtrykkelig fastsætte det. Men, ligesom nu Staten har havt Ret til at forunde en vis Stand arvelige Forrettigheder, saa maa ogsaa Staten, naar ved en større Oplysning Skadeligheden heraf indsees, være berettiget til at ophæve denne positive Lov saaledes, at slige Forretigheder ei forplantes paa disse paa Statens Bekostning begunstigede Familiers efter den Tid fødte Descendanter; thi disse betages ikke derved nogen dem, som Statens Borgere i Almindelighed, tilkommende Ret. Den Modsatte Meing vilde iblandt Andet lede til det Resultat, at, naar Samme aldig ophæves, fordi det skulde stride imod de adelige Godseieres ved Lovenes indrømmede Magt, at behandle dres Bønder som deres Slaver eller Eiendom, og at Frederik den 4de handlet urigtig imod Lehnsgrevene i Sjælland, da han ophævede det afskyelige Vornedskab; en Sætning, som dog vel neppe Nogen vil forsvare.
Paa Grund heraf vover jeg allerærbødigst at foreslaae følgende Tillæg til den 37te §: de Adelen hidtil tilstaaede arvelige blandede eller personelle Forrettigheder forplantes ikke paa de nuværende adelige Familiers Descendenter, der efter denne Tid fødes.
Forslagets Antagelse er efter min Overbeviisning af megen Vigtighed; thi Historien lærer os, at Adelen som oftest har en imod det almindelige Vel stridende privat Interesse, den de paa deres uadelige (eller i Adelens Sprog ufrie) Medborgeres Bekostning søge at befordre. Til Exempel anføres Danmark i Christian den 4des of Frederik den 3dies Tid; havde Adelen ei paa alle Maader lagt Hindringer for den Første, til hvilken høi Velstand og Lyksalighed havde da ei denne store Konge kunnet bringe Landet; og var vel ei Adelen i den Sidstes Tid Skyld i, at Staten var nær bleven opløst?
Den berygtede Jydske Ambassade er os endnu i frisk Minde; hvo veed, om det ikke var lykkets a smedde den Danske Bondestand pany i Lenge, ifald ikke Nordmanden Christian Colbiørnsen den Gang havde beklædet den Post han da havde.
Heiret i Eidsvold den 5te Mai 1814.
Hersleb Hornemann».
Hvordan det var eller ikke var på Eidsvold: Familien fikk mannen sin hjem igjen mot slutten av mai eller i begynnelsen av juni, da møtet var over.
Christian Hornemann var visst ikke blant de som deltok i det overordentlige Storting samme høst. Han ble visstnok tilbudt, av Christian Fredrik, en plass i en ny Høyesterett, men sa klokelig nei.
Dermed gikk Frederikkes – og mannens og barnas – liv tilbake til den ordinære, borgerlige tilværelsen de var vant med i Kragerø. Året efter 1814 nedkom hun med en gutt, Robert Nicolai, som kom til verden 17 mars 1815. Da gutten ble døpt[vii] 4 mai var fadrene Frue Boch; Jomfr: Petrea [NN]Holm; Styrm: Jørgen [NN]; Thomas Møller; Simen [NN]; og S: D. Ibsen.
En drøy uke efter denne dåpen ble det offentliggjort[viii] at Frederikkes mann var utnevnt til annen assessor ved Trondhjems Stifts-Overret – til første-assessor hadde man valgt «Regiments-Qvarteermester og Auditeur ved det Aggerhusiske ridende Jæger-Corps» J. Roll.
Dermed ble familien å flytte fra Kragerø til Trondhjem: en reise på rundt 70 mil, og ikke noe man gjorde for sin fornøyelse i 1815. Eller nå.
Akkurat når de flyttet er ikke kjent, men 26 november fikk Frederikke en sønn, Henrik Carsten, som ble døpt[ix] i Domkirken 10 januar 1817. Fadrene var Frue Elster; Frøken Collin; Jfr Wenfeldt; [NN] Rogert; [NN] Lode [?]; og Proprietær Horneman.
Når gutten fikk navnet Henrik, er det lett å tenke seg at Henrich Thomas – født i 1811 – var død, men det er ikke funnet noen begravelse. Men man kan tenke seg at familien flyttet inn hos Frederikkes svigerfamilie, det var sikkert plass nok i Hornemannsgården, i dagens Konges gate 7 i Trondhjem.
To år senere ble Jacob født 17 juni 1818. Han ble døpt[x] i domkirken 1 september. Fadrene var Frue Hirsch; Madme Witrup; Jfru Støren; Kjøbmand Peter Hansen; Cand. Juris. E. Hornemann; og Hr Ole W. Finne.
Jacob levet ikke opp, men døde knapt et år gammel 20 mai 1819. Han ble begravet[xi] fra Domkirken 25 samme måned.
Knappe fire måneder senere fikk Fredrikke enda en gutt, han ble født 4 september 1819. Da han ble døpt[xii] – det kan ha vært stadfestelse av en hjemmedåp – 11 november samme måned fikk han nav efter sin avdøde bror Jacob. Bare to fadre er notert: Madme M. O Frich og Proprietær Hornemann.
Så fulgte Sara Hammond – hun dagens lys 6 november 1821. Hun ble døpt[xiii] i Domkirken Trondhjem 28 desember samme år. Fadrene var «Forældrene selv»; Jomfru Frederikke Collin; og Proprietær Hornemann.
Så var det altså Frideriche Christianes tur, og efter henne, yngstesøsteren Nicoline Lydia Hanna som meldte sin ankomst 6 oktober 1828 og ble hjemmedøpt av Stiftsprovst Kaurin. Dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 12 mai 1829, og da var fadrene Frue Collin; Frøken Adel Hornemann; Assessor Schnitler; Graverer [?] Wongaard [?] Konne; og Thoms Hornemann.
Det lange oppholdet mellom fødsel og dåp for det siste barnet var vel forårsaket av at Saras far var valgt som Stortingsmann fra Trondhjem – som han også ble i 1824, 1827, 1830, 1836–37 og 1839.
Ved siden av dette var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og var preses der 1833–38. Han var medlem og snart formann i representantskapet i Norges Bank fra grunnleggelsen 1816 til 1822, deretter medlem av direksjonen til 1848, og han var direktør i byens sparebank fra opprettelsen 1823. Han satt, også, i mange år i Trondheims formannskap[xv].
Storesøsteren Abel Margrethe ble forlovet med Eiler Hagerup Nannestad fra Østeraat og, fortelles[xvi] det, «Ved en Ulykkeshændelse faldt hun 13 ned i Taarnet paa Østeraat og døde efter 24 Timers Lidelse». Hagerup Nannestad giftet seg, mange år senere, med Abel Margrethes yngre søster Frederikke Christiane.
Frøken Abel Margrethe Horneman døde 14 august 1833 og ble begravet[xvii] fra Ørland Kirke 19 samme måned. Kirkeboken bekrefter at hun var falt ned i tårnet.
Foreldrene rykket inn en dødsannonse i Trondhjems Adresseavis[xviii]:
«Dødsfald.
At det har behaget Gud at bortkalde fra denne Verden vor ældste Datter Abel Margrethe Horneman, 20 ¼ Aar gammel, den 14de Dennes under et Besøg paa Østerodd hos hendes Forlovedes Familie, bekjendtgjøres sørgeligst for fraværende Beslægtede og Venner.
Trondhjem, den 19de August 1833.
Fredrikke Horneman Hersleb Horneman»
Frederikke Kristiane ble konfirmert[xix] 4 oktober 1840 i Domkirken i Trondhjem; hun er ført opp først av 33 piker – sammen med 31 gutter var kullet på 64 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
Da hun var 27 år gammel mistet Fredrikke sin mor. Frederikke Horneman døde 28 november 1852. Hun ble begravet[xx] 4 desember. Dødsårsaken ble oppgitt å være alderdom – men hun var bare 65 år gammel.
Faren mistet hun også: Assessor Christian Hersleb Hornemann, døde av alderdom 22 juni 1860. Han ble begravet[xxi] fra Domkirken 27 samme måned.
Dette dødsfallet uløste et arveskifte, der farfarens store jordeiendommer ble fordelt[xxii]:
«Ved det nyssnevnte skiftet falt Årnset, Staurset og Einbaken på Frederikkes part. Ekteparet Nannestedet tok bopel på Årnset. de forrige oppsitterne fikk kår på 1850-tallet og de to brukene ble slått sammen. Stauret og Einbakken ble solgt til oppsitterne i 1868».
Fredrikke ventet ganske lenge før hun giftet seg – hun var 36, og det var året efter at faren døde. Brudgommen var Eiler Hagerup Holterman Nannestad, en 16 år eldre jurist fra Ørlandet, nord for Trondhjem der han praktiserte. Som forlovere hadde de Assessor Robert Horneman og Jacob Horneman. Vielsen[xxiii] fant sted i Rein Kirke – den ble senere revet – 15 september 1861.
Paret slo seg visst først ned i Rissa, der de fikk sitt første barn, en datter – den første av fire – som kom til verden der i byen 13 juli 1862. Louise Fredrikke ble døpt[xxiv] 10 august samme år og fikk da fadrene Assessor Robert Horneman; Hr. Thomas Horneman; Hr. Meldahl; Frue Marie [NN]; Fru Augusta Horneman; og Fru Sara Horneman.
Neste barn meldte seg 9 september 1863. Hun fikk navnet Christiane Hersleb da hun ble døpt[xxv] 21 oktober samme måned. Fadrene hennes ble Kapitain Busch Schmitt; Provst Wilhelm Steen; Student Søren Steen; Fru Hanna Horneman; og Frøken Nicoline Hirsch.
Den tredje datteren meldte sin ankomst 11 juni 1865. Da hun ble døpt[xxvi] 20 august fikk hun navnet Abel Margrethe og fadrene Barnets Fader; Proprietair Thomas Horneman; [NN] Busch Shmitt; Fru Sara Horneman; og Frøken Charlotte Hofgaard.
Mot slutten av 1865[xxvii] eller, kanskje helst, helt i begynnelsen av 1866 ble det tatt opp folketelling. I den finner man Fredrikke Kristiane på gården Aarnseth, hun er firti år gammel og sammen med henne finner man, nær sagt naturligvis, mannen «Prokurator Gaardm. Selveier», som er blitt 56 og som her sies å være født «paa Storfosen N Steen». De tre døtrene Lovise (4); Christiane (3); og Abel Margrethe (1) er selvfølgelig alle hjemme de også.
De hadde fem tjenestefolk: Johan Cffrsen (32) og hans kone, Helena Nielsdatter (36); Serina Cffrsdatter (25); og Martha Knudsdatter (2) – alle fra Stadsbygd. I tillegg bodde der en kårkone, den 67 år gamle enken Marith Andersdatter.
Et års tid senere ble den siste datteren, Sara Marie Nicoline, født. Det skjedde 2 januar 1867. Hun ble hjemmedøpt av Pastor H. Heyerdahl. Dåpen[xxviii] ble bekreftet i kirken 16 april samme år. Da var fadrene Faderen; Jacob Horneman; Fru Nicoline Worsøe; og Frøken Marie Hagen.
Så, i 1875[xxix], var det på ny folketelling. Denne gangen finner man, som man kunne vente, Frederikke Kristiane på gården Aarnes i Rissa, samme med mannen «Prokurator, Grdbrgr. S» Eilert H. Nannestad. Alle fire døtrene bodde hjemme: Lovise Fredrikke (13); Kristiane Hersleb (12); Abel Margrethe (10); og Sara Marie Nicoline (8).
De hadde et tjenerskap på fem personer: Gårdsdreng Ole Mortensen (26); Gårdsgutt Andreas Jensen (18); Budeie Bereth Pedersdatter (44); Stuepike Anna Martha Gjertsdatter (21); og kokkepike Ingeborg Anna Paulsdatter (24). Alle var fra Rissa. I tillegg bodde der et legdslem, Jens Haldorsen Hassel, en 45 år gammel ugift mann av ukjent opphav.
Dessuten, men i separate husstander, to føderådskoner, den enes tjener og den andres sykelige mann.
I 1865 hadde Frederikkes mann, prokuratoren, overtatt rollen som kasserer i den lokale sparebanken. efter som han ble eldre – og kanskje i moderne sprogbruk utviklet begynnede demens – gikk ikke dette så godt og ledet til at det ble nedsatt en komite for å undersøke regnskapene. Dette er beskrevet i bygdeboken[xxx] for Rissa:
«Denne komiteen, som fremla sine resultater i november 1879, kom til at det var en underbalanse i kassen på kr. 4.858,27. Da man antok at Nannestad selv var så svekket av alderdom at han lit kunne gjøre, kunne han la seg representere ved e fullmektig. Svarfristen ble satt il 4 uker. April 1880 kom regnskapene til endelig desisjon i det kombinerte herredsstyre. Man kom nå til at det var en manko i kassen på kr. 2323.74.
Lensmann Jakob Lindgaard hadde fungert som formann i direksjonen fra 1870. I likhet med direksjonen for øvrig stilte ha sin plass til disposisjon. Fanejunker O. E. Sve ble ny formann. Direktørene ble også skiftet ut med unntak av John Hassel. Herredsstyret fant også å måtte ta selvkritikk på saken, og opplyste til departementet:
… hvorvidt den Hr. Nannestad til Ansvar deciderede Underballanse er at tilskrive mangelfuldt Tilsyn af Dirction og Herredsstyre maa man indrømme, at der i denne Henseende ikke har været som det burde.
Vi må tro at denne saken ble flittig kommentert på folkemunne. Et gode var det likevel at enkefru Nannestad hadde de nødvendige midler til å gjøre opp for mannens misere».
Da saken ble tatt opp i komiteen sa visst Fredrikkes mann fra seg stillingen som kasserer, og da den ble avgjort var han gått bort.
Prokurator Eilert Holtermann Nannestad, 70 år gammel og bosatt på Aarnset, døde 6 februar 1880 og ble begravet[xxxi] fra Rissa Kirke 16 samme måned. Noen dødsannonse er ikke funnet.
11 år senere, i 1891[xxxii], sitter Fredrikke fremdeles med gården, selv om den ikke er nevnt, og selv om den nå er bortforpaktet. Alle fire døtrene, alle ugifte, bor hjemme: Lovise Fredrikke (29) er nå «Portabner»; Kristiane Herselb er 28 og har ikke noe yrke; Abel Margrete (26) er «Masseuese- masserske»; og Sara Marie Nikoline (24) er bare hjemmeværende. Man aner at de to som har yrke kanskje bare er hjemme på besøk. «Besøkende» er også to kvinner utenfor familien – «Lærinde av privat, bestyret av F.R Nansen» Hanna Kaurin (26) fra Stordøyen; og Regina Gustava Klem (29) fra Trondhjem, hun «Forsørges av fabrikeier, garveri og læderfabrik». Alle disse syv kvinnene blir oppvarte av to tjenestepiker: 17 år gamle Kristiane Elise Olsdatter Vangen og 13-åringen Ellen Andreadatter Aune, begge fra Rissa.
Ved neste folketelling, den i 1900[xxxiii], er hun 75 år gammel, men bor fremdeles i hovedbygningen på Aarnseth. Der er også to av døtrene – Louise Fredrikke og, for anledningen, Margrethe Abel. Begge beskrives som «Frøken datter – deltager i husstellet». Hos dem bor også en ugift lærerinne, den 36 år gamle Anne Christine Falck fra Namsos. Det er to tjenestepiker – en som bor i huset og en som er dagarbeider. Den første av disse er 23 år gamle Thea Augusta Olsdatter Barseth fra Agdenæs; den andre er Ellen Andreasdatter Auneth, også 23 men fra Rissa.
Enkefru Fredrikke Kristiane Nannestad, født Horneman, døde knapt 85 år gammel 3 april 1909. Hun ble begravet[xxxiv] 13 samme måned. Dødsårsaken var «Lungbetændelse med Hjertelammelse», noe legen som så til henne hadde få midler mot.
Det ble rykket inn en dødsannonse i Adresseavisen[xxxv]:
døde imorges kl. 6 efter kort tids sygdom, henved 84 aar.
Arnset i Rissen 3die april 1909.