Nicoline Lydia Hanna meldte sin ankomst 6 oktober 1828 og ble hjemmedøpt av Stiftsprovst Kaurin. Dåpen[i] ble stadfestet i Domkirken i Trondhjem 12 mai 1829, og da var fadrene Frue Collin; Frøken Adel Hornemann; Assessor Schnitler; Graverer [?] Wongaard [?] Konne; og Thoms Hornemann.
Foreldrene var Fredrikke Horneman og Christian Hersleb Hornemann – de hadde giftet[ii] seg I Garnisons Kirke i København 12 oktober 1810.
Christian Horneman var, på denne tiden, knyttet til 2det Jydske Infanteri-Regiment som «Auditeur» i København der han hadde oppholdt seg siden studiedagene. Han var den 29 år gamle sønnen av Justisråd, grosserer og godseier Henrik Horneman i Trondhjem. Kragerøs Bys Historie – han var byfogd der i noen år – forteller om ham:
«1810-1815. Christian Hersleb Hornemann. Søn af Justitsraad og Eier af Reinskloster Gods Henrik Hornemann og Abel Magrethe Hersleb, er født i Trondhjem 10de December 1781. Han blev Student fra Trondhjems Skole i 1798 og tog juridisk Embedsexamen i 1801. Efter i Krigsaarene at have været Auditør i Danmark, udnævntes han 19de Oktober 1810 til Byfoged og Byskriver samt Veier, Maalero g Vrager i Kragerø, hvilken Stilling han beklædte indtil 24de April 1815, da han, idet ha ikke ønskede at modtage en Plads i Norges nyoprettede Høiesteret, blev udnævnt til Assessor i Trondhjems Stiftsoverret, fra hvilket Embede han erholdt Afsked i 1855. Han repræsenterte Kragerø paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold og senere i en lang Rægge af Aar Trondhjem paa Stortinget. Præses i De Kongli. Norske Vidernskabers Selskab i Trodhjem. R. N. O. Han døde i Trondhjem 22de Juni 180. Gift 12 Oktober 1810 med Fredrikke Hornemann født 29de September 1787, død 28de November 1852».
Frederikke var hans kusine og 23 år gammel, datter av en offiser og bosatt i Trondhjem: hvorfor hun var i København er ikke kjent, men foreldrene hadde oppholdt seg der i byen så kanskje hun oppholdt seg hos venner av dem, eller slektninger.
Henrich Thomas, Frederikkes første barn, kom til verden 2 november 1811. Da han ble døpt[iii] i Kragerø Kirke – den ble revet for gi plass til dagens bygning -23 samme måned var fadrene Mad Rønved; Jfr Ane Cathrine Erboe; Kapt. v. Bouche [?]; Kjøbmand Johannes Johnsen; Procurator Lysøy; og Johan Christian Heuch.
Så fulgte Abel Margrethe, som så dagens lys 23 april 1813. Da hun ble døpt[iv] 12 juni fik hun fadrene Madame Bøckman Barth; Jomfrue Bjørnsen; Stadshauptmand Hendrik Georg Tønder; Toldinspecteur Bukholm; Kjøbmand Paul Bjørnsen; Apotheker Faye; Kjøbmand Abraham Rammene; og N. J: Ludoph.
Snart opprant 1814, og med det, Kielerfred, Notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik til det norske folk om å velge representanter til en forsamling som skulle begynne 10 april, og hvis oppgave var å gi Norge en ny forfatning.
De stemmeberettigede i Kragerø kjøpstad møttes til en «Festlighed» i kirken 8 mars 1814, og valgte da Auditeur Christian Hersleb Horneman, stedets byfogd, som sin representant. Dermed fikk han god tid til å forberede både deltagelsen og selve reisen til Eidsvold, som kan ha tatt et par-tre dager eller i overkant av det. Frederikke måtte nok være alene hjemme fra omkring 5 april, mellom Palmesøndag og Skjærtorsdag.
På selve møtet sluttet Hornemann seg til selvstendighetspartiet, og stemte med Falsen. Han var ikke svært aktiv i forhandlingene – men kan ha hatt en innflytelse i de uformelle deler av møtet. Wergeland[v] karakteriserer ham slik:
«Stille Vand med dyb Grund. Kundskaber paa Bunden, men som tause Fisk»
Ett tema han faktisk snakket om, formelt, var opphevelse av adelskapet, der han stod sammen med Steenstrup, og der tankegangen kanskje var noe Frederikke var med på å forme[vi]:
«Da Rigsforsamlingen allerede har antaget den Grundsætning, «at personelle eller blandede arvelige Forretigheder ikke maae tilstaaes Nogen for Fremtiden,» eftersom den fant dette stridende imod Statens Vel: sa tør jeg haabe, at Pluraliteten ogsaa anseee det ønskeligt, om de nuværende adelige Familiers Forrettigheder engang kunde ophøre, naar Saadant kundet opnaaes uden nogens Fornærmelse.
Det er unegteligt, at Adelskab ei er et med en Stat i Almindelighed uadskillelig forbundet Begreb, eller med andre Ord, at en Stat jo uden Samme meget vel kan bestaae; hvoraf følger, at Adelskab ei kan finde Sted, uden naar Landets positive Love udtrykkelig fastsætte det. Men, ligesom nu Staten har havt Ret til at forunde en vis Stand arvelige Forrettigheder, saa maa ogsaa Staten, naar ved en større Oplysning Skadeligheden heraf indsees, være berettiget til at ophæve denne positive Lov saaledes, at slige Forretigheder ei forplantes paa disse paa Statens Bekostning begunstigede Familiers efter den Tid fødte Descendanter; thi disse betages ikke derved nogen dem, som Statens Borgere i Almindelighed, tilkommende Ret. Den Modsatte Meing vilde iblandt Andet lede til det Resultat, at, naar Samme aldig ophæves, fordi det skulde stride imod de adelige Godseieres ved Lovenes indrømmede Magt, at behandle dres Bønder som deres Slaver eller Eiendom, og at Frederik den 4de handlet urigtig imod Lehnsgrevene i Sjælland, da han ophævede det afskyelige Vornedskab; en Sætning, som dog vel neppe Nogen vil forsvare.
Paa Grund heraf vover jeg allerærbødigst at foreslaae følgende Tillæg til den 37te §: de Adelen hidtil tilstaaede arvelige blandede eller personelle Forrettigheder forplantes ikke paa de nuværende adelige Familiers Descendenter, der efter denne Tid fødes.
Forslagets Antagelse er efter min Overbeviisning af megen Vigtighed; thi Historien lærer os, at Adelen som oftest har en imod det almindelige Vel stridende privat Interesse, den de paa deres uadelige (eller i Adelens Sprog ufrie) Medborgeres Bekostning søge at befordre. Til Exempel anføres Danmark i Christian den 4des of Frederik den 3dies Tid; havde Adelen ei paa alle Maader lagt Hindringer for den Første, til hvilken høi Velstand og Lyksalighed havde da ei denne store Konge kunnet bringe Landet; og var vel ei Adelen i den Sidstes Tid Skyld i, at Staten var nær bleven opløst?
Den berygtede Jydske Ambassade er os endnu i frisk Minde; hvo veed, om det ikke var lykkets a smedde den Danske Bondestand pany i Lenge, ifald ikke Nordmanden Christian Colbiørnsen den Gang havde beklædet den Post han da havde.
Heiret i Eidsvold den 5te Mai 1814.
Hersleb Hornemann».
Hvordan det var eller ikke var på Eidsvold: Familien fikk mannen sin hjem igjen mot slutten av mai eller i begynnelsen av juni, da møtet var over.
Christian Hornemann var visst ikke blant de som deltok i det overordentlige Storting samme høst. Han ble visstnok tilbudt, av Christian Fredrik, en plass i en ny Høyesterett, men sa klokelig nei.
Dermed gikk Frederikkes – og mannens og barnas – liv tilbake til den ordinære, borgerlige tilværelsen de var vant med i Kragerø. Året efter 1814 nedkom hun med en gutt, Robert Nicolai, som kom til verden 17 mars 1815. Da gutten ble døpt[vii] 4 mai var fadrene Frue Boch; Jomfr: Petrea [NN]Holm; Styrm: Jørgen [NN]; Thomas Møller; Simen [NN]; og S: D. Ibsen.
En drøy uke efter denne dåpen ble det offentliggjort[viii] at Frederikkes mann var utnevnt til annen assessor ved Trondhjems Stifts-Overret – til første-assessor hadde man valgt «Regiments-Qvarteermester og Auditeur ved det Aggerhusiske ridende Jæger-Corps» J. Roll.
Dermed ble familien å flytte fra Kragerø til Trondhjem: en reise på rundt 70 mil, og ikke noe man gjorde for sin fornøyelse i 1815. Eller nå.
Akkurat når de flyttet er ikke kjent, men 26 november fikk Frederikke en sønn, Henrik Carsten, som ble døpt[ix] i Domkirken 10 januar 1817. Fadrene var Frue Elster; Frøken Collin; Jfr Wenfeldt; [NN] Rogert; [NN] Lode [?]; og Proprietær Horneman.
Når gutten fikk navnet Henrik, er det lett å tenke seg at Henrich Thomas – født i 1811 – var død, men det er ikke funnet noen begravelse. Men man kan tenke seg at familien flyttet inn hos Frederikkes svigerfamilie, det var sikkert plass nok i Hornemannsgården, i dagens Konges gate 7 i Trondhjem.
To år senere ble Jacob født 17 juni 1818. Han ble døpt[x] i domkirken 1 september. Fadrene var Frue Hirsch; Madme Witrup; Jfru Støren; Kjøbmand Peter Hansen; Cand. Juris. E. Hornemann; og Hr Ole W. Finne.
Jacob levet ikke opp, men døde knapt et år gammel 20 mai 1819. Han ble begravet[xi] fra Domkirken 25 samme måned.
Knappe fire måneder senere fikk Fredrikke enda en gutt, han ble født 4 september 1819. Da han ble døpt[xii] – det kan ha vært stadfestelse av en hjemmedåp – 11 november samme måned fikk han nav efter sin avdøde bror Jacob. Bare to fadre er notert: Madme M. O Frich og Proprietær Hornemann.
Så fulgte Sara Hammond – hun dagens lys 6 november 1821. Hun ble døpt[xiii] i Domkirken Trondhjem 28 desember samme år. Fadrene var «Forældrene selv»; Jomfru Frederikke Collin; og Proprietær Hornemann.
Dernest var det Frideriche Christiane som kom til verden 5 juli 1825. Da hun ble døpt[xiv] Nidaros Domkirke 16 september samme år var fadrene «Forældrene selv»; Hofraad Hans Collin; og Madame Vinstling [?] fød Collin.
Og helt til slutt i denne flokken, Nicoline selv.
Det lange oppholdet mellom fødsel og dåp for det siste barnet var vel forårsaket av at Saras far var valgt som Stortingsmann fra Trondhjem – som han også ble i 1824, 1827, 1830, 1836–37 og 1839.
Ved siden av dette var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og var preses der 1833–38. Han var medlem og snart formann i representantskapet i Norges Bank fra grunnleggelsen 1816 til 1822, deretter medlem av direksjonen til 1848, og han var direktør i byens sparebank fra opprettelsen 1823. Han satt, også, i mange år i Trondheims formannskap[xv].
Storesøsteren Abel Margrethe ble forlovet med Eiler Hagerup Nannestad fra Østeraat og, fortelles[xvi] det, «Ved en Ulykkeshændelse faldt hun 13 ned i Taarnet paa Østeraat og døde efter 24 Timers Lidelse». Hagerup Nannestad giftet seg, mange år senere, med Abel Margrethes yngre søster Frederikke Christiane.
Frøken Abel Margrethe Horneman døde 14 august 1833 og ble begravet[xvii] fra Ørland Kirke 19 samme måned. Kirkeboken bekrefter at hun var falt ned i tårnet.
Foreldrene rykket inn en dødsannonse i Trondhjems Adresseavis[xviii]:
«Dødsfald.
At det har behaget Gud at bortkalde fra denne Verden vor ældste Datter Abel Margrethe Horneman, 20 ¼ Aar gammel, den 14de Dennes under et Besøg paa Østerodd hos hendes Forlovedes Familie, bekjendtgjøres sørgeligst for fraværende Beslægtede og Venner.
Trondhjem, den 19de August 1833.
Fredrikke Horneman Hersleb Horneman»
Nicoline Lydia Hanna ble konfirmert[xix] i Domkirken i Trondhjem 6 oktober 1844. Hun er ført som nummer to av de 27 pikene som, sammen med 21 gutter, utgjorde kullet på 48 ungdommer som stod for presten denne høstsøndagen.
Da hun var 24 år gammel mistet Nicoline sin mor. Frederikke Horneman døde 28 november 1852. Hun ble begravet[xx] 4 desember. Dødsårsaken ble oppgitt å være alderdom – men hun var bare 65 år gammel.
Tre år senere giftet hun seg. Hennes tilkommende var Kjøbmand Wilhelm Adolf Worsøe, han var nesten fire år eldre enn henne. Vielsen fant sted i Domkirken[xxi] 18 juni 1855.
Disse to fikk ikke noen barn, og dermed er det vanskelig å følge Nicoline gjennom livet, annet enn gjennom folketellinger og indirekte glimt.
Fem år senere mistet Nicoline sin far, Assessor Christian Hersleb Hornemann. Han døde av alderdom 22 juni 1860. Han ble begravet[xxii] fra Domkirken 27 samme måned.
Dette dødsfallet uløste et arveskifte, der farfarens store jordeiendommer ble fordelt[xxiii]:
«Nicoline arvet Fissa, men da denne familien hadde liten tilknytning til Rissa, ble brukene her solgt til oppsitterne i 1866 og 1876. Slipra, som ble avhendet i 1869, var også Nicolines eiendom».
I 1865 finner man Nicoline i en leilighet i gård nummer 7, Rode 4, i Kongens Gate i Trondhjem – kanskje den gården som er kjent som Hornemans-gården og som ligger ut mot torvet i byen. Det er bare hun og Wilhelm som bor der.
Ti år senere, i 1875[xxiv], finner man Nicoline og mannen – han beskrives nå som «Mægler og Huseier» – samme sted, i Kongens Gate 7. Denne gangen har de en tjenestepike; hun heter Sofie Løkke, er 29 år gammel og fra Oppdal.
I tiåret frem til 1885[xxv] var det ingen forandringer: de bor fremdeles i Kongens Gate 7. Det vil si: de har skiftet tjenestepike, denne er Pauline Mortensdatter Grønvold, 33 år gammel og fra Mosvigen.
Fem år senere ble Nicoline enke da Mægler Wilhelm Adolf Worsøe døde, 65 år gammel, 18 mars 1890. Han ble begravet Han ble begravet[xxvi] fra Domkirken 24 samme måned.
Nicoline rykket in en dødsannonse i avisene:
«U
At min kjære Ægtefælle, Wilhelm Adolf Worsøe stille hensov igaaraftes, 65 ½ Aar gammel, meddeles herved Slægt og venner og kun paa denne Maade. Trondhjem 19de Marts 1890.
Nicoline ble boende i Kongens Gate 7, der man finner henne som enke med enkepensjon i 1891[xxvii]. Sammen med henne finner man Adele Margrethe Nannestad – antagelig niesen Abel Margrethe, søsteren Fredrikkes datter som var blitt massøse. Og en tjenestepike, Jonetta Olsdatter Nøst som var 38 år gammel og fra Rissa.
I 1900[xxviii] er Nicoline flyttet, men ikke mer enn noen hundre meter. Nå bor hun i leilighet nummer 4, i annen etasje, i St. Olafs gate, og beskrives som «Pencioneret». Sammen med henne bor Roberta Horneman – sikkert en slektning – som er 30 år gammel og sanglærerinne. Tjenestepiken heter Bergithe Dybdahl (21) og er fra Rissa.
Enkefru Nicoline Lydia Hanna Worse, bosatt i St Olafs Gate 9, ble omkring 75 år gammel. Hun døde 2 september 1903 og ble begravet fra Domkirken 10 samme måned. Dødsårsagen var «Mortus Brighti» – antagelig Brights sykdom.
Søstrene sørget for en dødsannonse[xxix]:
«Dødsfald.
døde stille og rolig idag.
Trondhjem 2den September 1903.
Begravelsen foregaar fra Ligkapellet paa Domkirkegaarden Onsdag 9de September Kl. 1».